Fra 2006 til 2024 har kirken mistet rundt 420.000 medlemmer. Samtidig har andre tros- og livssynssamfunn vokst. Dette brukes ofte som bevis for at folk forlater folkekirken til fordel for frikirkelig eller konservativ kristendom. Men en slik tolkning overser de viktigste forklaringene.<\/p>\n
For det f\u00f8rste skyldes mye av nedgangen i Den norske kirke tekniske og administrative forhold. Opprydding i medlemsregisteret og avviklingen av ordningen med \u00abtilh\u00f8rige\u00bb barn har alene f\u00f8rt til at over 250.000 navn er fjernet fra medlemslistene. Dette er ikke uttrykk for en plutselig troskrise, men for at medlemsregister og -statistikk er blitt mer presise.<\/p>\n
For det andre handler medlemsnedgangen i stor grad om demografi. Den norske kirke er overrepresentert blant eldre. Hvert \u00e5r d\u00f8r rundt 35.000 kirkemedlemmer. Selv i et hypotetisk \u00e5r uten \u00e9n eneste utmelding ville medlemstallet fortsatt synke. Medlemsutvikling er derfor en d\u00e5rlig m\u00e5lestokk for religi\u00f8s vitalitet.<\/p>\n
Samtidig er det Den norske kirke som f\u00e5r flest nye medlemmer hvert \u00e5r, med om lag 27.000 nyd\u00f8pte og 4000 innmeldinger. Antallet innmeldinger har attp\u00e5til \u00f8kt de siste \u00e5rene. P\u00e5 den m\u00e5ten kan vi si at Den norske kirke b\u00e5de opplever nedgang i medlemstall og \u00f8kt oppslutning. Flere tidligere utmeldte kirkemedlemmer vil tilbake til folkekirken, og en del medlemmer fra andre kirkesamfunn melder overgang til majoritetskirken. Det skyldes neppe en konservativ dragning.<\/p>\n
Hva s\u00e5 med veksten utenfor folkekirken? Ogs\u00e5 her er forklaringen mindre dramatisk enn overskriftene tilsier. Det er hovedsakelig Den katolske kirken og ortodokse kirker som opplever netto medlemsvekst i Norge. Den katolske veksten skyldes i hovedsak arbeidsinnvandring \u2013 s\u00e6rlig fra Polen og Litauen, og den ortodokse skyldes i stor grad flyktninger\/asyls\u00f8kere fra Eritrea, og etter hvert ogs\u00e5 fra Ukraina, samt noe arbeidsinnvandring fra \u00f8steuropeiske land. Alts\u00e5 ikke religi\u00f8s vekkelse blant unge nordmenn.<\/p>\n
Komplekse utviklingstrekk m\u00e5 ikke reduseres til enkle fortellinger om \u00abkirkeflukt\u00bb, \u00abvekkelse\u00bb eller \u00abnykonservativ b\u00f8lge\u00bb<\/p><\/blockquote>\n
De klassiske frikirkene og Pinsebevegelsen har hatt liten medlemsvekst de siste 20 \u00e5rene. P\u00e5 den m\u00e5ten skiller Norge seg markant fra mange andre land i verden, hvor karismatisk kristendom er blant de raskest voksende religi\u00f8se bevegelsene. Det finnes riktignok et \u00f8kende antall sm\u00e5 karismatiske migrantmenigheter, og enkelte pinsemenigheter opplever sikkert \u00f8kt deltagelse, s\u00e6rlig i byene, men dette gir samlet sett likevel lite utslag i nasjonal statistikk. Lokal vitalitet m\u00e5 ikke forveksles med strukturell vekst.<\/p>\n
Sekularisering dominerer <\/p>\n
Hvis vi f\u00f8rst skal snakke om en \u00abvekkelse\u00bb, er det snarere den ikke-religi\u00f8se som fortjener betegnelsen. Human-Etisk Forbund har hatt en kraftig medlemsvekst de siste \u00e5rene. <\/p>\n
Livssynssamfunnet har \u00f8kt med over 40 prosent siden 2019. Det har v\u00e6rt en god investering for organisasjonen \u00e5 slutte med medlemskontingent. Likevel er det de som ikke er medlemmer av noe tros- eller livssynssamfunn, som \u00f8ker mest. Denne gruppen, som trolig best\u00e5r av mange ikke-religi\u00f8se (men ikke bare), utgj\u00f8r n\u00e5 en fjerdedel av befolkningen. Sekularisering er med andre ord fortsatt den dominerende hovedtrenden i Norge.<\/p>\n
I regnestykket mitt er det flere usikkerheter, blant annet fordi jeg baserer meg p\u00e5 medlemsstatistikk. Medlemskap sier ikke alt om religi\u00f8sitet. <\/p>\n
Poenget mitt er like fullt at det er viktig \u00e5 skille mellom hovedtrender og mikrotrender. De store tallene viser at Norge stadig sekulariseres: F\u00e6rre sier at de tror p\u00e5 Gud, f\u00e6rre g\u00e5r til gudstjeneste, og f\u00e6rre er medlemmer av et trossamfunn. <\/p>\n
Sammensatt <\/p>\n
Likevel ser vi massevis av mikrotrender, med \u00f8kt religi\u00f8s pluralisme og \u00f8kende oppslutning, b\u00e5de i frimenigheter og i Den norske kirke. Mange s\u00f8ker mening, fellesskap og ritualer i en urolig tid. <\/p>\n
Noen er innvandrere p\u00e5 leting etter sosiale, kulturelle og religi\u00f8se fellesskap. Noen er sikkert (ny) konservative, mens flere er mer opptatt av tradisjon og kulturarv.<\/p>\n
Komplekse utviklingstrekk m\u00e5 ikke reduseres til enkle fortellinger om \u00abkirkeflukt\u00bb, \u00abvekkelse\u00bb eller \u00abnykonservativ b\u00f8lge\u00bb. <\/p>\n
Tallene fortjener \u00e5 bli lest med st\u00f8rre n\u00f8kternhet. De peker ikke mot en religi\u00f8s renessanse, men mer mot et tros- og livssynslandskap i langsom, strukturell endring. Det er drevet av sekularisering, demografi, migrasjon, individualisering og pluralisering, snarere enn av plutselige \u00e5ndelige gjennombrudd.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Trefoldighetskirken i Oslo. Foto: Urdahl Olav Hvis vi f\u00f8rst skal snakke om en \u00abvekkelse\u00bb, er det snarere den…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":120040,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-120039","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-main-news","17":"tag-mainnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115766144890000325","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/120039","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=120039"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/120039\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/120040"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=120039"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=120039"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=120039"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}