{"id":120228,"date":"2025-12-23T09:51:08","date_gmt":"2025-12-23T09:51:08","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/120228\/"},"modified":"2025-12-23T09:51:08","modified_gmt":"2025-12-23T09:51:08","slug":"over-200-har-tatt-blodprove-som-sjekker-alzheimers-nrk-norge-oversikt-over-nyheter-fra-ulike-deler-av-landet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/120228\/","title":{"rendered":"Over 200 har tatt blodpr\u00f8ve som sjekker Alzheimers \u2013 NRK Norge \u2013 Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet"},"content":{"rendered":"<p>En liten beholder med blod fra en pasient unders\u00f8kes.<\/p>\n<p>Blodet i beholderen har svaret p\u00e5 om en pasient har forandringer i hjernen som kan utvikle seg til Alzheimers eller demens.<\/p>\n<p>Det er f\u00f8rste gang det er tatt i bruk <a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/trondelag\/ny-blodprove-kan-pavise-alzheimers-sykdom-1.17653022\" ec-id=\"pp:article:1.17653022\" ec-name=\"blodpr\u00f8ver for \u00e5 sjekke dette i Norge.\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">blodpr\u00f8ver for \u00e5 sjekke dette i Norge.<\/a><\/p>\n<p><img decoding=\"async\"   src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" loading=\"eager\" alt=\"En kvinne if\u00f8rt hvit labfrakk st\u00e5r ved et laboratoriebord og bruker en pipette. P\u00e5 bordet er det flere reagensr\u00f8r og laboratorieutstyr, samt en datamaskin. Omgivelsene er ryddige og godt opplyste med skap i bakgrunnen. Kvinnen er fokusert p\u00e5 arbeidet sitt med pr\u00f8vene. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)\" title=\"Foto: Marianne Ytre-Eide \/ NRK\"\/><\/p>\n<p class=\"\">Det tar cirka to timer \u00e5 f\u00e5 et svar p\u00e5 blodpr\u00f8vene.<\/p>\n<p>Foto: Marianne Ytre-Eide \/ NRK<\/p>\n<p>\u2013 <strong>Jeg tror det er et kjempeframskritt, fordi det vil bli flere personer som f\u00e5r tilgang til den. <\/strong><\/p>\n<p>Det sier professor og demensforsker Geir Selb\u00e6k.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\"   src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" loading=\"eager\" alt=\"En person if\u00f8rt hvit frakk sitter ved et skrivebord og leser fra et papir. Det er flere dokumenter og en notatbok p\u00e5 bordet. I bakgrunnen er det malerier og en sofa. Utenfor vinduet er det synlig dagslys og tr\u00e6r. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)\" title=\"Foto: Marianne Ytre-Eide \/ NRK\"\/><\/p>\n<p class=\"\">Professor og demensforsker Geir Selb\u00e6k sier blodpr\u00f8vene er et stort fremskritt i arbeidet med Alzheimer og demens.<\/p>\n<p>Foto: Marianne Ytre-Eide \/ NRK<\/p>\n<p>Blodpr\u00f8ven m\u00e5ler mengden av et protein i blodet som har sammenheng med Alzheimers sykdom.<\/p>\n<p><strong>Hvis blodpr\u00f8ven viser h\u00f8yt niv\u00e5 av dette proteinet, er det et tegn p\u00e5 Alzheimers-forandringer i hjernen, sier Selb\u00e6k.<\/strong><\/p>\n<p>Det er likevel ikke sikkert at pasienten f\u00e5r demens, selv om det er registrert forandringer i hjernen.<\/p>\n<p>Norge startet \u00e5 unders\u00f8ke blodpr\u00f8ver i november. Og allerede er over 200 pr\u00f8ver blitt sjekket.<\/p>\n<p><strong>Pr\u00f8ven kan kun tas ved landets sykehus og forel\u00f8pig er de det som har symptomer p\u00e5 kognitiv svikt og har tatt en test p\u00e5 dette som f\u00e5r ta den, sier Selb\u00e6k.<\/strong><\/p>\n<p>\u2013 Dette er ikke noe screening. Det er en m\u00e5te \u00e5 finne en diagnose p\u00e5 noen som har symptomer.<\/p>\n<p>Blodpr\u00f8vene avsl\u00f8rer mange tilfeller<\/p>\n<p>Denne m\u00e5ten \u00e5 sjekke hjernen p\u00e5 har gitt oppsiktsvekkende resultater i en ny studie.<\/p>\n<p>Forskere og leger ved Stavanger Universitetssjukehus har unders\u00f8kt over 11.000 blodpr\u00f8ver fra personer eldre enn 57 \u00e5r. <\/p>\n<p>Alle personer 70 \u00e5r eller eldre er blitt vurdert for demens, i tillegg til en rekke andre relevante forhold som er blitt tatt inn i analysene. <\/p>\n<p><strong>Dette er den st\u00f8rste unders\u00f8kelsen av Alzheimers hjerneforandringer som noensinne er utf\u00f8rt.<\/strong>\u2003<\/p>\n<p>Den har derfor vakt stor oppsikt internasjonalt og er publisert i <a href=\"https:\/\/www.nature.com\/articles\/d41586-025-04133-x\" ec-id=\"https:\/\/www.nature.com\/articles\/d41586-025-04133-x\" ec-name=\"verdens ledende vitenskapelige tidsskrift Nature.\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">verdens ledende vitenskapelige tidsskrift Nature.<\/a><\/p>\n<p>Resultatene er nylig publisert:<\/p>\n<ul>\n<li><strong>En av tre over 70 \u00e5r viste seg \u00e5 ha slike forandringer.<\/strong><\/li>\n<li><strong>Mer enn seks av ti over 90 \u00e5r har Alzheimer-forandringer.<\/strong><\/li>\n<li><strong>En av ti kan ha nytta av bremsemedisiner n\u00e5r de er tilgjengelige.<\/strong><\/li>\n<\/ul>\n<p><img decoding=\"async\"   src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" loading=\"eager\" alt=\" Professor Dag \u00c5rsland p\u00e5 SUS og SESAM \" title=\"Foto: NRK ROGALAND RYKKE2\"\/><\/p>\n<p class=\"\">Professor Dag \u00c5rsland ved Stavanger universitetssjukehus har ledet studien som har vakt oppsikt internasjonalt.<\/p>\n<p>Foto: NRK ROGALAND RYKKE2<\/p>\n<p>Det er professor Dag \u00c5rsland ved Stavanger universitetssjukehus som har ledet studien, som blant annet er omtalt i <a href=\"https:\/\/www.theguardian.com\/society\/2025\/dec\/17\/10-per-cent-over-70s-uk-alzheimers-changes-brain-study\" ec-id=\"https:\/\/www.theguardian.com\/society\/2025\/dec\/17\/10-per-cent-over-70s-uk-alzheimers-changes-brain-study\" ec-name=\"The Guardian\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">The Guardian<\/a>.<\/p>\n<p>\u2013 Den kunnskapen vi har i dag viser en klar sammenheng mellom slike forandringer og \u00f8kt risiko for demens. Det er imidlertid variasjon, noen personer kan ha disse forandringene uten \u00e5 utvikle demens selv etter mange \u00e5r.<\/p>\n<p>Han sier de ikke vet dette helt sikkert.<\/p>\n<p>\u2013 Dette er noe som vi n\u00e5 bruker det fantastiske materialet til \u00e5 unders\u00f8ke, vi regner med at disse resultatene blir klare tidlig p\u00e5 ny\u00e5ret og vil deretter bli sendt inn for publisering.<\/p>\n<p>Dette er resultatene av studien:<\/p>\n<ul>\n<li>Forekomsten av Alzheimers forandringer i hjernen \u00f8ker med alderen, fra 2,5% hos personer i aldersgruppen 60-64 \u00e5r, til 65% hos personer som er 90 \u00e5r eller eldre.<\/li>\n<li>\u00d8kt forekomst av Alzheimers forandringer i hjernen hos personer med lav utdanning sammenlignet med dem med h\u00f8y utdanning.<\/li>\n<li>\u00d8kt forekomst av Alzheimers forandringer i hjernen hos personer med spesielle genvarianter (APOE \u03b54).<\/li>\n<li>I gruppen 70 \u00e5r og eldre har omtrent 1 av 3 personer Alzheimers forandringer i hjernen. Disse deler seg opp i:<\/li>\n<\/ul>\n<ol>\n<li>Preklinisk Alzheimers: P\u00e5viste forandringer i hjernen, men normal kognitiv funksjon (10 % av alle 70+ \u00e5r).<\/li>\n<li>Prodromal Alzheimers: Forandringer i hjernen kombinert med svekket kognisjon, men uten utviklet demens (10,4 % av alle 70+ \u00e5r).<\/li>\n<li>Alzheimers demens: Demens som skyldes Alzheimers sykdom (9,8 % av alle 70+ \u00e5r).<\/li>\n<\/ol>\n<ul>\n<li>11 prosent av personer over 70 \u00e5r oppfyller kriteriene for nye antistoffmedisiner som n\u00e5 vurderes i Nye Metoder.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Kilde: Lege Anita Sunde ved Stavanger Universitetssjukehus<\/p>\n<p>Han sier at blodpr\u00f8vene som n\u00e5 er innf\u00f8rt er sv\u00e6rt presise og at langt flere enn i dag kan unders\u00f8kes p\u00e5 en billig og effektiv m\u00e5te.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\"   src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" loading=\"eager\" alt=\"En mann sitter ved et bord i et rom med vinduer og lys. Det er planter og gjenstander rundt ham, som bidrar til omgivelsene. Han er kledd i en m\u00f8rk skjorte og hvit T-skjorte. Bakgrunnen er delvis uskarp, men viser elementer av en moderne innredning. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)\" title=\"Foto: Marianne Ytre-Eide \/ NRK\"\/><\/p>\n<p class=\"\">Nevrolog Tormod Fladby leder avdeling p\u00e5 A-hus, han tror dette kommer til \u00e5 f\u00f8re til mer effektiv behandling av mange pasienter.<\/p>\n<p>Foto: Marianne Ytre-Eide \/ NRK<\/p>\n<p>\u2013 <strong>Vi t<\/strong><strong>enker at dette er veldig viktig for mange pasienter.<\/strong><\/p>\n<p>Det sier nevrolog ved Ahus, Tormod Fladby.<\/p>\n<p>Etiske utfordringer<\/p>\n<p>A-hus er det eneste stedet i landet hvor blodpr\u00f8vene kan analyseres. Men blodet kommer fra pasienter over hele landet.<\/p>\n<p>\u2013 Forh\u00e5pentligvis kommer det til \u00e5 tilgjengeliggj\u00f8re en mer effektiv behandling og forebygging for veldig mange pasienter, f\u00f8r demens. I dag diagnostiseres og behandles de fleste av disse pasientene f\u00f8rst etter at de har f\u00e5tt demens og ikke greier seg selv lenger.<\/p>\n<p>F\u00f8r blodpr\u00f8ven ble innf\u00f8rt var det komplisert \u00e5 sjekke om personer er i ferd med \u00e5 utvikle Alzheimers eller annen type demens.<\/p>\n<p>Etter at ulike kognitive tester er utf\u00f8rt m\u00e5 en sjekke hvordan hjernen ser ut.<\/p>\n<p>F\u00f8r blodpr\u00f8ven m\u00e5tte en ta en pr\u00f8ve fra nederst i ryggen, sier Fladby. Denne kan v\u00e6re ubehagelig og krever time p\u00e5 sykehus som ofte har presset kapasitet.<\/p>\n<p>\u2013 <strong>Dette er en ganske stor forbedring i forhold til pasientforl\u00f8pet. Fortsatt trengs god kognitiv testing og MR- bilder. Dette b\u00f8r kunne gj\u00f8res uten sykehusbes\u00f8k, noen pasienter m\u00e5 videre henvises, men for de fleste b\u00f8r tiltak kunne iverksettes hos fastlegen.<\/strong><\/p>\n<p><img decoding=\"async\"   src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" loading=\"eager\" alt=\"Bilde av en hjerne med Alzheimers\/demens\" title=\"Faksimile: NRK\"\/><\/p>\n<p class=\"\">De gr\u00e5 feltene er hjernemasse. Her ser man hvordan sykdommen, som er det svarte, spiser opp hjernemassen.<\/p>\n<p>Faksimile: NRK<\/p>\n<p>Selb\u00e6k sier blodpr\u00f8ven kan gi etiske utfordringer hvis hvem som helst p\u00e5 et tidspunkt skal kunne ta den.<\/p>\n<p>Grunnen er at det ikke er sikkert at pasienter som har forandringer i hjernen utvikler eller f\u00e5r sykdommen.<\/p>\n<p>\u2013 <strong>Det man er redd for, at man begynner \u00e5 bruke blodpr\u00f8ven ukritisk og bruke den p\u00e5 personer som er tidlig i forl\u00f8pet eller som ikke har symptomer i det hele tatt bare fordi det er kjekt \u00e5 vite om jeg kan ha det her i hjernen. Da er det fare for at blodpr\u00f8ven gir d\u00e5rligere helse enn bedre helse.<\/strong><\/p>\n<p>Kan bli aktuelt hos fastleger<\/p>\n<p>Nasjonalt senter for aldring og helse, og Ahus i samarbeid med kommunene p\u00e5 \u00d8vre Romerike ser n\u00e5 p\u00e5 hvordan blodpr\u00f8vene ogs\u00e5 skal tilbys ute i kommunene gjennom fastlegene.<\/p>\n<p>I dag er det kun enkle kognitive tester som er i bruk ved legekontorene. Det sier ergoterapeut ved Aldring og Helse Mona Michelet.<\/p>\n<p>\u2013 De har i dag liten mulighet til \u00e5 f\u00e5 noe informasjon om prosessene som p\u00e5g\u00e5r i hjernen. Men hvis de f\u00e5r tilgang til denne blodpr\u00f8ven, s\u00e5 kan det si noe om Alzheimer-prosesser i hjernen ogs\u00e5 for fastlegene. S\u00e5 det er jo helt nytt.<\/p>\n<p>Bremsemedisiner skal snart vurderes<\/p>\n<p>I dag finnes det bremsemedisiner mot sykdommen. NRK fortalte i april i \u00e5r at disse er godkjent b\u00e5de i Europa og Norge.<\/p>\n<p>BioArctic AB som er produsenten av den ene medisinen, Leqembi (lecanemab) sier til NRK at de h\u00e5per \u00e5 kunne lansere medisinen i Norge i slutten av neste \u00e5r.<\/p>\n<p>Direktoratet for medisinske produkter sier dette er kostbare medisiner.<\/p>\n<p><img decoding=\"async\"   src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhAQABAIAAAAAAAP\/\/\/yH5BAEAAAAALAAAAAABAAEAAAIBRAA7\" loading=\"eager\" alt=\"Overlege Sara Viksmoen Watle\" title=\"Foto: Caroline Roka \/ Direktoratet for medisinske produkter\"\/><\/p>\n<p class=\"\">Overlege Sara Viksmoen Watle sier det blir opptil Beslutningsforum \u00e5 hvem som eventuelt f\u00e5r tilgang til medisinene.<\/p>\n<p>Foto: Caroline Roka \/ Direktoratet for medisinske produkter<\/p>\n<p><strong>\u2013 Disse medisinene er kostbare og ressurskrevende behandlinger som m\u00e5 gj\u00f8res p\u00e5 sykehus, sier overlege Sara Viksmoen Watle.<\/strong><\/p>\n<p>Til syvende og sist er helseforetakene, gjennom organet Beslutningsforum, som bestemmer om medisinene skal kj\u00f8pes inn og hvem som eventuelt skal f\u00e5 tilgang.<\/p>\n<p>Watle sier det er medisinene Leqembi (lecanemab) og Kisunla (donanemab) som er de aktuelle.<\/p>\n<p>Fladby ved Ahus sier en ny medikamentell behandling blir bra.<\/p>\n<p>\u2013 Men behandling av andre tilstander som vi vil oppdage ved hjelp av blodpr\u00f8ven, og tiltak for bedre hjernehelse hos pre-demens Alzheimers pasienter som hittil har v\u00e6rt udiagnostiserte blir sannsynligvis minst like viktig for \u00e5 bremse \u00f8kningen av pasienter med demens.<\/p>\n<p>Publisert<\/p>\n<p>23.12.2025, kl. 10.05<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"En liten beholder med blod fra en pasient unders\u00f8kes. Blodet i beholderen har svaret p\u00e5 om en pasient&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":120229,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-120228","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-main-news","17":"tag-mainnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115768268066580948","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/120228","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=120228"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/120228\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/120229"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=120228"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=120228"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=120228"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}