En tragisk hendelse, som ryster oss alle. Et liv ble brutalt tatt. To barn m\u00e5 fremover vokse opp uten sin mor.<\/p>\n
Et lokalsamfunn st\u00e5r igjen i sorg, fortvilelse og sjokk. Lokalsamfunnet mitt.<\/p>\n
Som kvinne kjenner jeg p\u00e5 frykt.<\/p>\n
Som sambygding kjenner jeg p\u00e5 sorg.
\nSom politiker kjenner jeg p\u00e5 frustrasjon.<\/p>\n
Gj\u00f8r vi nok?<\/p>\n
Utviklingen peker mot<\/strong> mer vold og overgrep, og kvinner er overrepresentert blant ofrene. M\u00f8rketallene er store.<\/p>\n Bak hvert tall finnes en historie om frykt, redsel og liv som har blitt \u00f8delagt. Dette handler om et samfunn som fortsatt ikke klarer \u00e5 gripe inn tidlig nok, kraftfullt nok \u2013 eller helhetlig nok.<\/p>\n Denne utviklingen kan ikke fortsette. Retten til \u00e5 leve et liv uten vold er en grunnleggende menneskerettighet.<\/p>\n Saker om vold<\/strong> mot kvinner blir ofte omtalt som tragiske, isolerte hendelser. Det er forst\u00e5elig i m\u00f8te med sorg. Men det er ogs\u00e5 farlig. For n\u00e5r vi omtaler slike saker som isolerte hendelser, slipper vi \u00e5 ta tak i de strukturelle \u00e5rsakene.<\/p>\n For vold mot<\/strong> kvinner er aldri kun enkelttilfeller, det er alltid en del av et langt st\u00f8rre bilde.<\/p>\n Som politiker, og en av Norges fremste folkevalgte, er jeg hver dag bevisst p\u00e5 hvor v\u00e5rt ansvar begynner og slutter. V\u00e5rt ansvar er \u00e5 ta tak i de strukturelle \u00e5rsakene til at vold mot kvinner skjer.<\/p>\n Enda sterkere kjenner jeg p\u00e5 ansvaret n\u00e5r vi gang p\u00e5 gang ser vi at voldsofre faller mellom systemene. Vi er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re noe \u2013 og det raskt. Politiet ser \u00e9n del av bildet. Barnevernet en annen. Helsevesenet en tredje. Kommunen en fjerde. Lokalsamfunnet en femte. Men ingen av disse vil klare \u00e5 gj\u00f8re nok, om vi ikke alle sammen tar delen i det.<\/p>\n Og en gang for alle m\u00e5 vi gj\u00f8re det trygt \u00e5 si ifra. Mange kvinner lever i frykt. Frykt for hva som skjer hvis de melder ifra, og frykt for \u00e5 ikke bli trodd hvis de gj\u00f8r det.<\/p>\n Dette er ikke<\/strong> et individuelt problem. Det er et samfunnsproblem. Og vi er n\u00f8dt til \u00e5 ta et st\u00f8rre ansvar. Dette handler om hva slags samfunn vi \u00f8nsker \u00e5 leve i.<\/p>\n Vi kan ikke m\u00f8te nye saker kun med nye minutters stillhet. Stillhet redder ingen liv. Vi m\u00e5 st\u00e5 sammen, og si klart og tydelig ifra om at denne utviklingen ikke kan fortsette.<\/p>\n Vi m\u00e5:<\/strong><\/p>\n Styrke tidlig innsats og risikovurdering, slik at kjente voldsut\u00f8vere f\u00f8lges enda tettere og farlige situasjoner avverges f\u00f8r det er for sent.<\/p>\n<\/li>\n S\u00f8rge for at politi, helse, barnevern og kommunale tjenester jobber mer helhetlig, med tydelig ansvar og informasjonsdeling der liv og sikkerhet st\u00e5r p\u00e5 spill.<\/p>\n<\/li>\n Satse mer p\u00e5 forebygging og behandling av voldsut\u00f8vere, fordi vold ikke oppst\u00e5r i et vakuum \u2013 men heller ikke forsvinner av seg selv.<\/p>\n<\/li>\n Utvikle sterkere beskyttelsestiltak for voldsutsatte, inkludert raskere tilgang til voldsalarm, bes\u00f8ksforbud og trygge boligl\u00f8sninger.<\/p>\n<\/li>\n Lytte mer til dem som lever med vold, og ta varsler p\u00e5 alvor \u2013 hver gang. Vi som samfunn er n\u00f8dt til \u00e5 gj\u00f8re mer.<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n Vi skylder kvinner<\/strong> mer enn medf\u00f8lelse. Vi skylder dem handling.<\/p>\n Hver gang vold mot kvinner omtales som en enkeltsak, gj\u00f8r vi det enklere \u00e5 overse den neste. Og neste. Og neste igjen.<\/p>\n Det kan vi ikke leve med.<\/p>\n
\n Et liv ble brutalt tatt. Som kvinne kjenner jeg p\u00e5 frykt. Som sambygding kjenner jeg p\u00e5 sorg, skriver Kristine L. Solli.
\n Foto:<\/strong> Titt Melhuus<\/p>\n Vi menn er n\u00f8dt til \u00e5 se oss i speilet <\/a>
Vi klarte ikke \u00e5 beskytte oss <\/a> <\/p>\n
\n