Begge ganger fra unge journalistkolleger. De har rett og slett ikke f\u00e5tt med seg hvem disse gigantene i den n\u00e6re fortid var.<\/p>\n
Dette var Lillebj\u00f8rn Nilsen<\/p>\n
Lillebj\u00f8rn Falk Nilsen var en norsk sanger, l\u00e5tskriver og folkemusiker. Han var sentral i norsk visesang og musikkliv fra 1960-\u00e5rene, s\u00e6rlig knyttet til den norske \u00abviseb\u00f8lgen\u00bb fra rundt 1970. Viseb\u00f8lgen omfattet blant andre Nilsen, \u00d8ystein Sunde, Finn Kalvik og Ole Paus. Kilde:Wikipedia<\/p>\n
At det er slik ser vi ogs\u00e5 i v\u00e5re interne tall. Alt om Arntzens d\u00f8d blir nilest av eldre lesere, ikke s\u00e5 mye av yngre. I leserinteresse er det en voldsom generasjonskl\u00f8ft.<\/p>\n
I utgangspunktet faller det \u00e5 ha kunnskap om disse to sentrale personene som har i s\u00e5 stor grad har formet landets identitet og v\u00e5r felles kulturarv, under min definisjon av allmenndannelse.<\/p>\n
Med min bakgrunn – puggeskole og massivt konsum av line\u00e6rt tv – fremst\u00e5r det som et C-moment i kunnskapsl\u00f8shet \u00e5 ikke vite hvem disse ekstremt folkekj\u00e6re og viktige personene var.<\/p>\n
Sp\u00f8rsm\u00e5let \u00abN\u00e5r falt Muren\u00bb i en intern quiz i en redaksjon jeg var i, falt ikke bare p\u00e5 stengrunn fordi det unge laget ikke visste \u00e5rstallet. <\/b><\/p>\n
De skj\u00f8nte ikke sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n
Da vi forklarte dem bakteppet, ble attityden til oss eldre i redaksjonen om at kunnskap om Muren er \u00e5 betrakte som helt n\u00f8dvendig allmennkunnskap, blankt avvist med at \u00abdette skjedde jo i forrige \u00e5rhundre\u00bb.<\/p>\n
Dette er Berlinmuren<\/p>\n
Berlinmuren var en mur som fra 1961 til 1990 gikk tvers gjennom Berlin, og omringet den vestlige delen. Tyskland var fra 1949 delt i Vest-Tyskland og \u00d8st-Tyskland (DDR), og Berlin, som l\u00e5 i \u00f8st, var delt p\u00e5 samme m\u00e5te. Berlinmuren ble et symbol p\u00e5 delingen av Europa, det s\u00e5kalte jernteppet, under den kalde krigen etter andre verdenskrig. Kilde: Store norske leksikon<\/p>\n
Jeg vokste opp i en tid hvor karakterer ble gitt ut fra hvor mye jeg kunne reprodusere av kunnskap. P\u00e5 NRK doserte historieprofessorer – min favoritt var Francis Bull – i timevis om den n\u00e6re historien. Fordi vi ikke hadde noe alternativ, s\u00e5 vi p\u00e5 de professorale doseringene.<\/p>\n
Men verden har forandret seg dramatisk.<\/p>\n
Skolen er prosessorientert. Det \u00e5 evne \u00e5 forst\u00e5, er viktigere enn \u00e5 vite. V\u00e5rt digitale leksikon har vi jo i baklomma. \u00c5 vite, er en valuta som l\u00f8pende devalueres.<\/p>\n
Da jeg var midt i 20-\u00e5rene, midt p\u00e5 80-tallet, s\u00e5 jeg Harald Tusbergs enorme tv-sukseses \u00abHer er ditt liv\u00bb. Der rullet han opp livene til aldrende kjendiser som Hjallis, Jens Evensen, Alfred N\u00e6ss, Ingrid Bjoner, Albert Nordengen, Greta Molander, Sigbj\u00f8rn Berhoft Osa – for \u00e5 nevne noen – i beste sendetid p\u00e5 l\u00f8rdagskvelden.<\/p>\n
Hele Norge s\u00e5 disse programmene. \u00c5 samle hele Norge gjennom denne typen historiefortelling, er i dag utenkelig. \u00c5rsaken er ikke bare manglende interesse for kjendiser, line\u00e6r-TV er d\u00f8ende.<\/b><\/p>\n
Heldigvis har disse programkonseptene i noen grad gjenoppst\u00e5tt i podcaster, men da konsumert av en mye mindre lytterskare.<\/p>\n
Dagens motsvarighet er \u00abMaskorama\u00bb. N\u00e5 er det min tur til \u00e5 v\u00e6re helt blank. N\u00e5r kjendisen tar av seg masken, \u00e5penbares ofte for meg bare ny maske. Jeg aner ofte ikke hvem kjendisen som \u00e5penbares, er. Jeg har slett ikke oversikt over alle influensere og YouTubere.<\/p>\n
Er min kunnskapsl\u00f8shet jevngod med kunnskapsl\u00f8sheten til mange unge?<\/p>\n
I hovedsak er det jo sant at om 100 \u00e5r er allting glemt, men noe er for stort til \u00e5 synke ned i den kollektive glemmeboken. For eksempel alt hva Muren representerte.<\/p>\n
Og ikke minst representerer. <\/b><\/p>\n
Med det innabords tror jeg det er mye lettere \u00e5 gjenkjenne dagens fascistiske str\u00f8mninger. En dimensjon som s\u00e6rlig unge menn som dyrker Donald Trump og Elon Musk, ikke ser ut \u00e5 ha f\u00e5tt med seg.<\/p>\n
Den umiskjennelige brunfargen ser ikke ut til \u00e5 v\u00e6re synlig for dem.<\/p>\n
Det er og blir ugjendrivelig sant at det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 sin samtid uten \u00e5 kjenne til fortiden.<\/p>\n
N\u00e5r man ikke vet hvem Arthur Arntzen var, vet man sannsynligvis heller ikke hva som ligger i begrepet \u00abJ\u00e6vla nordlending\u00bb. <\/b><\/p>\n
Diskriminering av nordlendinger er et m\u00f8rkt, men viktig kapittel i nyere norsk historie. Det handlet om systematiske fordommer som preget s\u00e6rlig hovedstaden fra slutten av 1800-tallet og helt frem til 1970- og 80-tallet.<\/p>\n
I denne perioden var det helt legitimt \u00e5 rykke inn annonser a la \u00abLedig hybel for ordensmenneske. Nordlendinger u\u00f8nsket\u00bb i Aftenposten.<\/p>\n
For Arntzen var s\u00e5 mye mer enn en stor humorist. I 1998 ga idehistorikeren Rune Slagstad ut boken \u00abNasjonale strateger\u00bb. Hadde boken blitt oppdatert i dag, ville Arntzen etter mitt syn s\u00e5 absolutt fortjent et kapittel. <\/b><\/p>\n
Han ga sm\u00e5korsfolk en anledning til \u00e5 skoggerle av seg selv samtidig som han bidro til tr\u00f8st og styrket selvtillit for en hel landsdel.<\/p>\n
S\u00e5 stor var han.<\/p>\n
For \u00e5 spole frem til i dag:<\/p>\n
Har vi et ledig sekund, er mobilen i h\u00e5nda. Vi kjeder oss aldri nok til at boka eller dokumentaren blir et reelt alternativ. I den digitale verden s\u00f8ker vi alle \u00f8yeblikkelig behovstilfredsstillelse.<\/p>\n
Resultatet er at v\u00e5r felles forst\u00e5else av samtid skrumper inn. I historien ligger en bardunering mot \u00e5 gj\u00f8re de samme feilene igjen.<\/p>\n
N\u00e5r den ikke automatisk mates inn, blir alt blir mer fragmentert, mer utsatt for br\u00e5 kast. <\/b><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Begge ganger fra unge journalistkolleger. De har rett og slett ikke f\u00e5tt med seg hvem disse gigantene i…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":120528,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[36,14133,71,2442,266,30,28,29,1533,72],"class_list":{"0":"post-120527","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-art","9":"tag-arthur-arntzen","10":"tag-entertainment","11":"tag-historie","12":"tag-kommentar","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway","16":"tag-opinion","17":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115769915716837830","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/120527","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=120527"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/120527\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/120528"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=120527"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=120527"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=120527"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}