![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/10123140.webp\" "\\"Asle")
<\/p>\n\n Donald Trump foran sitt forbilde Theodore Roosevelt i Det hvite hus. Med Trumps framferd er det nesten s\u00e5 en \u00f8nsker at Roosevelt skal gjenoppst\u00e5, skriver Asle Sveen.
\n Foto: Evan Vucci, AP\/NTB\n <\/p>\n
Debatt<\/p>\n
Vi kan trygt si at Donald Trump st\u00e5r langt fra Theodore Roosevelt. Han har g\u00e5tt et langt steg videre fra den opprinnelige defensive Monroe-doktrinen.<\/p>\n
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no. <\/p>\n
<\/p>\n
\n Asle Sveen.
\n Foto: Terje Pedersen\/NTB\n <\/p>\n
Donald Trump skal
\nha fortalt at n\u00e5r han g\u00e5r nedover den lange korridoren med portretter av
\ntidligere presidenter i Det hvite hus, passerer han sitt hatobjekt,
\nfredsprisvinneren fra 2009, Barack Obama, f\u00f8r han kommer til sitt store
\nforbilde, Theodore Roosevelt, fredsprisvinner i 1906.<\/p>\n
Hva er det ved Roosevelt
\nsom begeistrer Trump?<\/p>\n
Theodore Roosevelt
\nhadde en fortid som cowboy og politimester i New York. Han meldte seg inn i det
\nrepublikanske partiet og kom med i president McKinleys regjering rett f\u00f8r
\nutbruddet av den spansk-amerikanske krigen i 1898.<\/p>\n
I Monroe-doktrinen fra 1823<\/a> hadde USA erkl\u00e6rt USA var blitt en <\/p>\n Verden vi kjente kan bli borte<\/p>\n <\/a><\/p>\n Teddy Roosevelt En krigsvennlig Som president ville Cuba fikk i navnet Det vakte voldsom oppsikt da Nobelkomiteen tildelte fredsprisen til Theodore Roosevelt i 1906.<\/p>\n For Roosevelt var Med dette som Tildelingen var Konsulentrapporten Theodore Roosevelt var en imperialist, men han gikk ogs\u00e5 inn for en internasjonal orden.<\/p>\n Der konkluderte han <\/p>\n Krig i demokratiets navn?<\/p>\n <\/a><\/p>\n Forklaringen p\u00e5 at Theodore Roosevelt Roosevelt hadde en Vi kan trygt si at Statene p\u00e5 det Dette er Monroe-doktrinen Trump har g\u00e5tt til Under normale omstendigheter vil dette v\u00e6re grov korrupsjon, for en president skal tjene landets interesser og ikke sine egne.<\/p>\n Han dr\u00f8mmer om en
\nat landet ikke ville godta at europeiske stormakter skulle dominere det
\namerikanske kontinentet. Den spansk-amerikanske krigen viste at USA hadde en ny
\ntolkning av doktrinen.<\/p>\n
\nstormakt som ville konkurrere med andre stormakter om makt og innflytelse, ikke
\nbare i Latin-Amerika, men ogs\u00e5 i Asia. USA gikk til angrep p\u00e5 det spanske
\nkolonistyret p\u00e5 Cuba og Filippinene og begrunnet dette med at det var for \u00e5
\nfrigj\u00f8re befolkningene fra spansk styre.<\/p>\n
\n\u00f8nsket ikke \u00e5 betrakte krigen p\u00e5 avstand. McKinley lot ham opprette og lede et
\neget rytterregiment p\u00e5 Cuba, \u00abThe Rough Riders\u00bb<\/a>, slik
\nat Roosevelt kunne delta i kamp for \u00e5 sikre USAs kontroll over \u00f8ya.<\/p>\n
\npresse s\u00f8rget for at Roosevelt ble en folkehelt, noe som f\u00f8rte til at McKinley
\nvalgte ham til visepresident i 1900. \u00c5ret etter ble McKinley
\ndrept i et attentat<\/a>, og plutselig var Theodore Roosevelt USAs president.<\/p>\n
\nRoosevelt sikre USAs \u00f8konomiske og politiske interesser i Latin-Amerika og
\nAsia. Han s\u00f8rget for \u00e5 sl\u00e5 ned filippinernes motstand mot \u00e5 bli en amerikansk
\nkoloni etter at USA hadde beseiret det spanske styret. USAs krig mot det
\nfilippinske oppr\u00f8ret<\/a> ble sv\u00e6rt brutal med tusenvis av falne og opptil 200.000
\nsivile filippinere som d\u00f8de av sult og sykdommer i amerikanske
\ninterneringsleire. <\/p>\n
\nselvstendighet, men USA fikk anlegge Guant\u00e1namo-basen<\/a>, som de
\nfremdeles har, og i realiteten ble st\u00f8rstedelen av kubansk politikk styrt fra
\nWashington.<\/p>\n
\ndet viktig \u00e5 sikre en raskest mulig sj\u00f8vei fra USAs \u00f8stkyst til Stillehavet og Filippinene.
\nI 1903 s\u00f8rget han for et oppr\u00f8r i en nordlig del av Colombia. Oppr\u00f8rene opprettet staten Panama<\/a>, der
\nUSA overtok et omr\u00e5de og startet byggingen av Panamakanalen mellom Det
\nkaribiske hav og Stillehavet.<\/p>\n
\nbakgrunn vakte det voldsom oppsikt da Nobelkomiteen tildelte fredsprisen
\ntil Roosevelt i 1906<\/a>. The New York Times skrev at prisen ble gitt til \u00abden
\nmest krigerske borger i USA\u00bb. Nobelkomiteen begrunnet prisen til Roosevelt med
\nat han hadde meglet fred mellom Japan og Russland etter krigen mellom dem i 1904\u20131905.<\/p>\n
\nspesiell av to grunner. Den unge Halvdan
\nKoht<\/a> var konsulent for Nobelkomiteen. I konsulentuttalelsen skrev han at
\nRoosevelt n\u00e6rmest hadde et religi\u00f8st forhold til USAs rett til ekspansjon i
\nLatin-Amerika, og n\u00e5r det gjaldt opprettelsen av staten Panama, br\u00f8t Roosevelt folkeretten.<\/p>\n
\nvar intern i Nobelkomiteen, men f\u00f8r annonseringen av fredsprisen skrev
\nNobelkomiteens sekret\u00e6r, Christian
\nLous Lange<\/a>, en drepende analyse av Roosevelt i tidsskriftet Samtiden.<\/p>\n
\nmed at Roosevelt alltid hadde st\u00e5tt for \u00abdr\u00f8mmen om Nord-Amerikas
\nherskerstilling, den amerikanske imperialisme\u00bb.<\/p>\n
\nRoosevelt fikk fredsprisen til tross for Kohts og Langes kritikk, m\u00e5 ses i
\nlyset av norsk interessepolitikk. Nobelkomiteens leder, J\u00f8rgen L\u00f8vland<\/a>, var ogs\u00e5 Norges
\nf\u00f8rste utenriksminister etter unionsoppl\u00f8sningen i 1905. For L\u00f8vland gjaldt det
\n\u00e5 skaffe sterke internasjonale st\u00f8ttespillere for det nye, selvstendige Norge.<\/p>\n
\nvar en imperialist, men han gikk ogs\u00e5 inn for en internasjonal orden. Han var
\nden f\u00f8rste statslederen som tok i bruk voldgiftsdomstolen
\ni Haag<\/a> i en konflikt med Mexico, og han oppfordret den interparlamentariske
\nunion til \u00e5 videreutvikle Haag-domstolen til en fast internasjonal domstol.<\/p>\n
\ngrad fra Harvard, og han skrev flere b\u00f8ker om amerikansk historie. Da han var
\npolitimester i New York, bekjempet han korrupsjon, og han fors\u00f8kte \u00e5 begrense
\nde store dollarfyrstenes \u00f8konomiske og politiske makt.<\/p>\n
\nDonald Trump st\u00e5r langt fra dette. Han har g\u00e5tt et langt steg videre fra den
\nopprinnelige defensive Monroe-doktrinen.<\/p>\n
\namerikanske kontinentet skal gj\u00f8re som Trump vil. Trumps ambisjon er at USA
\nskal dominere hele det amerikanske kontinentet fra Gr\u00f8nland til Argentina og
\nChile. Canada b\u00f8r bli USAs 51. stat og Gr\u00f8nland b\u00f8r kj\u00f8pes eller erobres fra
\nDanmark. Senest mandag utnevnte Trump Louisiana-guvern\u00f8r Jeff Landry til
\nUSAs spesialutsending til Gr\u00f8nland<\/a>.<\/p>\n
\np\u00e5 speed.<\/p>\n
\nangrep p\u00e5 dommerne i den internasjonale straffedomstolen i Haag og den
\ninternasjonale orden som Roosevelt var tilhenger av.<\/p>\n
\nfredspris, men gir blaffen i Gen\u00e8vekonvensjonene og folkeretten og godtar drap
\np\u00e5 folk i sm\u00e5b\u00e5ter utenfor Venezuela uten bevis for at de utgj\u00f8r en trussel mot
\nUSA.<\/p>\n