{"id":120723,"date":"2025-12-23T22:29:16","date_gmt":"2025-12-23T22:29:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/120723\/"},"modified":"2025-12-23T22:29:16","modified_gmt":"2025-12-23T22:29:16","slug":"arets-beste-album-musikk-bare-slik-at-du-skal-slippe-her-har-du-fasiten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/120723\/","title":{"rendered":"\u00c5rets beste album, Musikk | Bare slik at du skal slippe \u2013 her har du fasiten"},"content":{"rendered":"\n

For deg som fortsatt bryr seg om s\u00e5nt, har 2025 v\u00e6rt et forrykende \u00e5r for albumutgivelser.<\/p>\n

Hvis man skulle snakke om en trendtendens, vil symfoniske elementer v\u00e6re noe som g\u00e5r igjen hos de fleste av dem som i min oppfatning lyktes best.<\/p>\n

Her er min fasit, etter \u00e5 ha tr\u00e5let meg igjennom over 200 av platene \u00e5ret ga oss.<\/p>\n

1. Rosalia \u2013 Lux<\/p>\n

En sjelden gang dukker det opp artister som p\u00e5 forunderlig vis evner \u00e5 v\u00e6re halsbrekkende ambisi\u00f8se og komplekse, men samtidig kommersielle p\u00e5 samme tid. \u00abLux\u00bb knuste rekorden for flest str\u00f8mminger p\u00e5 ett d\u00f8gn for et album av en kvinnelig, spanskspr\u00e5klig artist, med 42 millioner avspillinger de f\u00f8rste 24 timene, og tar s\u00e5nn sett over batongen etter pionerene Kate Bush og Bj\u00f8rk. Betegnende nok har hun f\u00e5tt med sistnevnte med p\u00e5 eksepsjonelle \u00abBerghain\u00bb, hvor London Symphony Orchestra og et massivt kor bidrar p\u00e5 noe som m\u00e5 betegnes som en opera-arie, som avsluttes med Yves Tumor br\u00f8lende p\u00e5 det kjente Mike Tyson-sitatet: \u00ab I\u2019ll fuck you till you love me\u00bb, fra pressekonferansen f\u00f8r Lennox Lewis-kampen. \u00c5rets beste album med god margin.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

2. De La Soul \u2013 Cabin in the Sky<\/p>\n

De revolusjonerte hip hop\u2019en s\u00e5 langt tilbake som 1989 med \u00ab3 Feet High and Rising\u00bb. At de fortsetter \u00e5 v\u00e6re nyskapende for sjangeren 36 \u00e5r senere, er sm\u00e5tt utrolig. Dette er gruppens f\u00f8rste album siden grunnleggeren, David \u00abTrugoy the Dove\u00bb Jolicoeur, d\u00f8de i 2023. Ni \u00e5r har passert siden forrige utgivelse, og tida er brukt s\u00e6rs godt. Et mer gjennomarbeidet og helst\u00f8pt album er det nemlig sjelden man opplever. Oppfinnsomt, behagelig og lite selvh\u00f8ytidelig, er stikkordene, hele tiden ispedd masse humor. At de starter med et opprop, for \u00e5 sjekke om alle p\u00e5 platen er til stede f\u00f8r de g\u00e5r i gang, er en slik pussighet som gir albumet s\u00e6rpreget som skiller det fra alt annet i hip hop-verden. Og blant de oppropte finner man Nas, Q-Tip, Common, Black Thought, Slick Rick og Killer Mike, bare s\u00e5 det er sagt. Start med magiske \u00abYuhDon\u2019tStop\u00bb, og jeg garanterer umiddelbar avhengighet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

3. Blood Orange \u2013 Essex Honey<\/p>\n

Blood Orange er soloprosjektet til det britiske multitalentet Dev Hynes. Han f\u00e5r imidlertid hjelp fra blant andre Lorde, Durutti Column, Caroline Polachek og Daniel Caesar til sitt melankolske, selvransakende album om sorg og oppvekst i Essex. Magisk, lyrisk og r\u00f8rende har det blitt, med sv\u00e6rt f\u00e5 \u00f8yeblikk som vitner om at han opprinnelig ble verdenskjent som l\u00e5tskriver og produsent for Mariah Carey, Solange og Carly Rae Jepsen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

4. Waterboys \u2013 Life, Death and Dennis Hopper<\/p>\n

Jeg m\u00e5 si at jeg ikke akkurat hadde et perlealbum fra Waterboys p\u00e5 bingokortet for i \u00e5r, men som med Trump, slutter verden aldri med \u00e5 overraske. Noe av suksessen tilskrives gjesteartistene Bruce Springsteen, Fiona Apple, Steve Earle og Sugarfoot (fra Trondheim), men selv om disse er med og gir forfriskende variasjon, er det nok bandets fenomenale eksperimenteringsvilje som gj\u00f8r dette til slik et storverk. Fra crooner-\u00f8yeblikk og svingjazz til psychedelia og garasjerock. En episk forunderlighet jeg p\u00e5 ingen m\u00e5te forventet fra et band jeg for lengst trodde hadde mistet piffen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

5. David Byrne \u2013 Who Is the Sky?<\/p>\n

Den gamle Talking Heads-frontmannen slutter aldri \u00e5 overraske. Denne gangen har han f\u00e5tt med det tolv-mann-sterke Ghost Train Orchestra, som bringer en forbausende friskhet inn, med strykere, bl\u00e5sere, lekeinstrumenter og tidvis latinamerikanske rytmer. Det er imidlertid popartisten Byrne vi f\u00e5r m\u00f8te denne gang, ikke den eksperimentelle skikkelsen han noen ganger viser frem. \u00abEverybody Laughs\u00bb og \u00abShe Explains Things to Me\u00bb er p\u00e5 h\u00f8yde med hans mest fengende \u00f8yeblikk med moderskipet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

6. Curtis Harding \u2013 Departures & Arrivals: Adventures of Captain Curt<\/p>\n

Curtis Harding bryter med senere \u00e5rs R&B-tradisjoner, og velger heller \u00e5 forbli p\u00e5 70-tallet. P\u00e5 mange m\u00e5ter kan man hevde at han med dette har lagd ett av 70-tallets beste soulalbum, bare at det kom i \u00e5r. Det er nemlig fullt p\u00e5 h\u00f8yde med The Commodores, Isley Brothers og Sly & The Family Stones beste \u00f8yeblikk \u2013 og det sier en hel del.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

7. Tame Impala \u2013 Deadbeat<\/p>\n

Enda en soloartist maskert med bandnavn. Kevin Parker har denne gangen konsentrert seg om elektronisk, dansbar musikk, men som alltid med originale varianter. P\u00e5 \u00abDeadbeat\u00bb foretar han ved flere anledninger reisen fra hvordan l\u00e5ten var p\u00e5 den f\u00f8rste demoen til det ferdige produktet, noe som bidrar til \u00e5 gi totalen et langt mer organisk preg. Han lykkes ikke med alt p\u00e5 skiva, men n\u00e5r han f\u00f8rst gj\u00f8r det, blir det majestetisk.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

8. Pulp \u2013 More<\/p>\n

Jarvis Cocker viste at han fortsatt har noe unikt \u00e5 komme med, under fjor\u00e5rets \u00d8ya-festival. \u00c5rets album sementerer p\u00e5 mange m\u00e5ter det inntrykket. Hans fantastiske observasjoner og sm\u00e5 historier, de episke arrangementene og de fengende popmelodiene er fortsatt grunnelementer i denne kjemiske reaksjonen som skaper voldsomme, emosjonelle eksplosjoner hos folk som meg.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

9. Smerz \u2013 Big City Life<\/p>\n

En kvinnelig, norsk duo har skapt furore nedover Europa, med sin innsmigrende, melankolske elektronikapop. Det er en n\u00e6rmest tidl\u00f8s utgivelse, som like gjerne kunne kommet ut p\u00e5 80-tallet \u2013 tidvis eksperimentelt og s\u00e6rt, tidvis vanvittig fengende, men aldri uinteressant. Henriette Motzfeldt og Catharina Stoltenberg (jepp, dattera til Jens) er begge 33 \u00e5r, og vil forh\u00e5pentligvis berike verden med sin arty popkunst i mange \u00e5r fremover.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

10. Divine Comedy \u2013 Rainy Sunday Afternoon<\/p>\n

Enda en gammel pophelt som holder koken forbausende godt. Faktisk er han her tidvis enda bedre enn i det som betraktes som storhetstiden \u2013 fortsatt bitende satirisk og med et fabelaktig \u00f8re for den perfekte melodi. \u00abThe Last Time I Saw the Old Man\u00bb vil gi deg klump i halsen, \u00abThe Man Who Turned Into a Chair\u00bb vil f\u00e5 deg til \u00e5 le. Det meste av f\u00f8lelsesregisteret settes i sving p\u00e5 \u00abRainy Sunday Afternoon\u00bb. Selv om Nord-Irland vil betegnes som lett match for Norge i et fotballoppgj\u00f8r, skulle vi f\u00e5tt kj\u00f8rt oss godt i en popkamp \u2013 mye takket v\u00e6re Neil Hannon.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"For deg som fortsatt bryr seg om s\u00e5nt, har 2025 v\u00e6rt et forrykende \u00e5r for albumutgivelser. Hvis man…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":120724,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[14369,36,71,410,221,30,28,29,1510,72],"class_list":{"0":"post-120723","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-arets-beste-album","9":"tag-art","10":"tag-entertainment","11":"tag-kultur","12":"tag-musikk","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway","16":"tag-story","17":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115771249424611305","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/120723","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=120723"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/120723\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/120724"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=120723"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=120723"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=120723"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}