{"id":120932,"date":"2025-12-24T09:34:11","date_gmt":"2025-12-24T09:34:11","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/120932\/"},"modified":"2025-12-24T09:34:11","modified_gmt":"2025-12-24T09:34:11","slug":"nytt-utkast-apner-for-nato-medlemskap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/120932\/","title":{"rendered":"– Nytt utkast \u00e5pner for Nato-medlemskap"},"content":{"rendered":"

– Han ville alltid lengst fra folk og m\u00f8te det ekte …<\/p>\n

Gry Skj\u00f8ttelvik stopper og tenker.\u00a0<\/p>\n

Utenfor vinduet kan hun skimte treet s\u00f8nnen \u00abm\u00e5tte\u00bb klatre i hver dag etter skolen. Like ved st\u00e5r ektemannen hennes Atle Lauritzen og griller p\u00f8lser – midt blant hester, unger og en eim av pinnebr\u00f8d.<\/p>\n

Det er julemarked p\u00e5 Steinerskolen i Klokkarstua – skolen hvor Gry jobber og Steffen Skj\u00f8ttelvik tilbrakte 14 \u00e5r av livet sitt.\u00a0<\/p>\n

Knapt fire m\u00e5neder har g\u00e5tt siden foreldrene mistet s\u00f8nnen sin. Han ville jakte, fiske og leve tett p\u00e5 urbefolkningen i den r\u00e5, kanadiske villmarka.\u00a0<\/p>\n

Gry tar ordet igjen.\u00a0<\/p>\n

– Han ville m\u00f8te p\u00e5 seg selv.<\/p>\n

– Fant det han lette etter <\/p>\n

\u00abDu kan vel starte med \u00e5 g\u00e5 Norge p\u00e5 tvers?\u00bb, tenkte Gry da s\u00f8nnen begynte \u00e5 snakke om Canada.<\/p>\n

Men Steffen var bestemt. Hvis han f\u00f8rst skulle gj\u00f8re noe stort, skulle han gj\u00f8re noe ordentlig stort, sa han.\u00a0<\/p>\n

– Og det var det\u00a0\u00f2g!<\/p>\n

I april 2023 startet Steffen og hundene hans eventyret i Moosonee like ved James Bay i Canada etter seks \u00e5rs m\u00e5lrettet trening og planlegging i Norge.<\/p>\n

Planen var \u00e5 krysse nesten hele Canada og Alaska og ende opp i Nome, ved\u00a0Beringstredet, som skiller det amerikanske kontinentet fra Asia, og Russland. Han hadde satt av fem \u00e5r til reisen.\u00a0<\/p>\n

–\u00a0 Motivasjonen for \u00e5 gj\u00f8re en s\u00e5pass lang tur er tre ting: Oppleve den fantastiske store villmarka og det nydelige folket her oppe. Og bygge opp et robust lag med hunder som kan sette nye rekorder, skrev han p\u00e5 bloggen sin.\u00a0<\/p>\n

Paradoksalt nok omtaler han seg selv som \u00absm\u00e5lat og storglemsk\u00bb i samme blogginnlegg. Likevel fant den unge eventyreren seg fort til rette.<\/p>\n

\u00abDet er helt vilt her borte. Folk kommer og gir meg mat hver dag. De kommer med scooteren, f\u00f8lger etter meg og vil bli kjent med meg\u00bb, fortalte han til moren over telefon.\u00a0<\/p>\n

–\u00a0 Han kalte det en ekte kommunikasjon. Og jeg tror nok det er den der hjertevarmen som han kjente p\u00e5.\u00a0Han fant det som … Det han leita etter, kanskje. Det \u00e5 leve enkelt, forteller Gry.\u00a0<\/p>\n

Han var jo absolutt en dr\u00f8mmer. En skikkelig dagdr\u00f8mmer.<\/p>\n

Gry Skj\u00f8ttelvik<\/p>\n

Omfavnet av urbefolkningen<\/p>\n

Et dr\u00f8yt halv\u00e5r f\u00f8r Steffen reiste til Canada opps\u00f8kte han kenneleier Jakob Betker i det s\u00f8rlige Quebec. Han ville ha hjelp til \u00e5 komme seg i gang.\u00a0<\/p>\n

Kanaderen sa ja ut av rein nysgjerrighet. Han ville m\u00f8te denne ambisi\u00f8se unge karen.\u00a0<\/p>\n

– Det er f\u00e5 folk igjen i verden jeg oppriktig vil kalle eventyrere. Steffen var en av dem, sier han til Dagbladet.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HER STARTET REISEN: Etter tr\u00f8bbel med slede og uv\u00e6r i starten, sendte Jakob Betker Steffen avg\u00e5rde med et tog. Foto: Jakob Betker\n <\/p>\n

Da Betker til slutt sendte Steffen av g\u00e5rde laget han en gruppe p\u00e5 Facebook for \u00e5 kunne f\u00f8lge reisen hans videre.\u00a0\u00abSteffen’s Great Canadian Journey\u00bb har n\u00e5 f\u00e5tt over 6000 medlemmer.\u00a0<\/p>\n

Mange av dem er fra urbefolkningen Cree, som tok Steffen til sitt bryst.\u00a0<\/p>\n

I m\u00e5nedsvis har siden flommet over av folk som savner Steffen. De deler dikt, bilder, malerier og synger sanger til \u00e6re for ham. Det er videoer av voksne menn som gr\u00e5ter og norske flagg som vaier p\u00e5 sn\u00f8scootere.\u00a0<\/p>\n

Veldig mange m\u00f8tte aldri Steffen engang.\u00a0<\/p>\n

\u00abNaturen er v\u00e5rt folks fristed. Steffen ga oss det tilbake\u00bb, skriver en.\u00a0<\/p>\n

\u00abTakk for at du viste omtanke, kj\u00e6rlighet og dedikasjon i jakten p\u00e5 dr\u00f8mmen din. Du har brakt s\u00e5 mange av oss sammen\u00bb, skriver en annen.<\/p>\n

– Jeg tror alle som m\u00f8tte Steffen merket at det var noe spesielt ved ham. Han var en legende, sa Betker i en Tiktok-video etter d\u00f8dsfallet.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Slik reiste Steffen rundt i den kanadiske villmarka.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Plutselig ble flokken utvidet med en liten valp.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Han ble omfavnet av lokalsamfunnene.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Slik reiste Steffen gjennom landet som Cree-folket har jaktet og fisket i gjennom tusenvis av \u00e5r, f\u00f8r han omsider slo seg ned i landsbyen Peawanuck, 500 kilometer unna startposisjonen.\u00a0<\/p>\n

Der fant han noe han kanskje ikke hadde lett etter. Han fant kj\u00e6rligheten.\u00a0<\/p>\n

Steffen fant ogs\u00e5 en isbj\u00f8rn vandrende rundt i landsbyen han bodde i. Se den elleville videoen her:<\/p>\n

JAKT: Her har Steffen Skj\u00f8ttelvik nettopp sporet opp en isbj\u00f8rn i n\u00e6rheten av den lille landsbyen Peawanuck. S\u00e5 starter den dramatiske jakten p\u00e5 dyret. Video: Privat. Reporter: Jostein Sletten \/ Dagbladet<\/p>\n

Fant kj\u00e6rligheten<\/p>\n

\u00abOida! Kommer han seg videre til Alaska n\u00e5, da?\u00bb, tenkte Gry da hun fikk nyheten om at s\u00f8nnen hadde f\u00e5tt kj\u00e6reste. <\/p>\n

Egentlig skulle hun ha en bod p\u00e5 julemarkedet p\u00e5 Klokkarstua med produkter fra Canada, men de kom ikke fram i posten i tide. Et av produktene henger riktignok i \u00f8reflippene hennes:<\/p>\n

\u00d8redobber laget av kj\u00e6resten til Steffen.<\/p>\n

– Det var veldig s\u00e5rt. Hun hadde pakket dem inn og sa:\u00a0\u00abDet var julegaven vi skulle gi til deg i \u00e5r\u00bb, forteller Gry.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

– Hvordan var det \u00e5 m\u00f8te henne?<\/p>\n

– Det var spesielt. Jeg skj\u00f8nte med en gang hvorfor Steffen ble s\u00e5 glad i henne, sier Gry.\u00a0<\/p>\n

– Hun er s\u00e5 s\u00f8t, sart og ydmyk, samtidig som hun er s\u00e5 t\u00f8ff. Hun fanger caribou og slakter selv, legger hun til.\u00a0<\/p>\n

– Var du redd for at han ikke kom til \u00e5 flytte hjem?\u00a0<\/p>\n

– Jeg tror vel at han hadde kommet til \u00e5 bosette seg der. Vi var gode venner og hadde ikke noe usnakka. Men han traff noe der. Det enkle livet.\u00a0<\/p>\n

Som far, s\u00e5 s\u00f8nn<\/p>\n

Julemarkedet pakkes ned, Gry henter Atle ved p\u00f8lsestasjonen og setter seg i bilen for den kvarter lange turen hjem.<\/p>\n

Skj\u00f8ttelvik g\u00e5rd ligger idyllisk til, omkranset av skog, et spydkast unna Oslofjorden. Plassen oser av ro. Fram til man \u00e5pner bild\u00f8ra.\u00a0<\/p>\n

\u00abKykeliky!\u00bb<\/p>\n

– Det er ikke morra` n\u00e5, sier Atle til hanen, som fortsetter \u00e5 hyle sporadisk. <\/p>\n

Ogs\u00e5 elghundene\u00a0\u00abYnwa\u00bb og \u00abKarma\u00bb bjeffer hemningsl\u00f8st n\u00e5r de plutselig f\u00e5r bes\u00f8k av ukjente journalister. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HER VOKSTE HAN OPP: H\u00f8ner, hunder, katter og r\u00e5dyr var aldri langt unna i oppveksten. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Atle har nylig v\u00e6rt p\u00e5 elgjakt med de to hundene. \u00c5 komme seg ut og v\u00e6re helt aleine i naturen hjelper mot sorgen, forteller faren.\u00a0<\/p>\n

Som far, s\u00e5 s\u00f8nn.\u00a0<\/p>\n

Fisketurer, s\u00f8ndagsturer og jaktturer var en naturlig del av Steffens barndom. Men de spektakul\u00e6re dr\u00f8mmene har han ikke f\u00e5tt hjemmefra.\u00a0<\/p>\n

De spektakul\u00e6re dr\u00f8mmene kommer fra de norske pionerene og eventyrerne. I podkasten \u00abVillmarksliv\u00bb, som Steffen gjestet h\u00f8sten 2024, ramser han opp forbildene:\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n OBS!: – Dette bildet hadde v\u00e6rt veldig fint, hvis ikke det var for spritflaska mellom beina til lillebror, sier Atle og ler. Bildet er tatt p\u00e5 fisketur i Gudbrandsdalen i 2023. Foto: Atle Lauritzen\n <\/p>\n

Jens Kvernmo. Helge Ingstad. B\u00f8rge Ousland. Lars Monsen.\u00a0<\/p>\n

Sistnevnte var en st\u00f8tte for familien mens redningsoperasjonen p\u00e5gikk. Han har ogs\u00e5 tatt plass som styremedlem i stiftelsen\u00a0\u00abSteffen of Norway\u00bb, som foreldrene har laget i s\u00f8nnens navn.\u00a0<\/p>\n

Da Monsen talte i begravelsen omtalte han Steffen som en\u00a0\u00abekte villmarking\u00bb som Nansen og Ingstad ville klappet for.\u00a0<\/p>\n

– Jeg kjente ikke Steffen. Vi rakk aldri \u00e5 snakke sammen. Men jeg kjenner p\u00e5 at jeg har mistet en god venn, sa eventyreren i Holmsbu kirke.\u00a0<\/p>\n

Det siste m\u00f8tet<\/p>\n

Det var her p\u00e5 g\u00e5rden i Holmsbu Gry sitt siste bilde av Steffen ble tatt.\u00a0<\/p>\n

Det var 17. mai 2024. Steffen var hjemme i seks uker for \u00e5 s\u00f8ke om nytt visum og tjene litt penger.\u00a0<\/p>\n

– Han var s\u00e5 glad. Og han hadde en veldig fin ro over seg, minnes Gry.\u00a0<\/p>\n

Familien spiste frokost sammen og Gry m\u00e5tte – som mange foreldre med barn som ikke liker \u00e5 bli tatt bilde av – ta et snikbilde av denne fine stunden.\u00a0<\/p>\n

Resten av familien kledde seg opp og dro opp til skolen for \u00e5 feire nasjonaldagen.\u00a0<\/p>\n

Det gjorde ikke Steffen. Han pakket sekken og gikk seg en tur i skogen.<\/p>\n

Det var i disse skogene rundt g\u00e5rden han\u00a0\u00abbodde\u00bb som barn, f\u00f8r fotballen tok ham etter hvert.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SISTE BILDE: Steffen spiser 17. mai-frokost sammen med pappa (t.h.), onkel (t.v.) og lillebror. Foto: Gry Skj\u00f8ttelvik\n <\/p>\n

P\u00e5 videreg\u00e5ende ble Steffen skolelei og droppet ut. Han m\u00e5tte finne ut av utfordringene alle ungdommer m\u00f8ter: Hvem er jeg? Hva skal jeg gj\u00f8re med livet mitt?<\/p>\n

– Jeg tenker han var sterk som sto imot presset fra b\u00e5de mor og samfunnet. Og kjente at dette er feil for meg, forteller Gry.\u00a0<\/p>\n

– Var du bekymra?\u00a0<\/p>\n

– Jeg var jo bekymra. Fordi jeg var redd for at han ikke skulle finne noe annet \u00e5 gj\u00f8re. Men det gjorde han jo.<\/p>\n

De neste ti \u00e5ra var Steffen blant annet forskalingssnekker, feier og brannmann. Kj\u00e6rligheten for naturen var tilbake og han tok lange turer aleine med hundene sine p\u00e5 fritida.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n UNGE LOVENDE: Steffens far, Atle Lauritzen med en liten Steffen i vogna. Foto: Privat\n <\/p>\n

– Helt forferdelig<\/p>\n

Innerst i et hj\u00f8rne i spisestua har familien laget et alter med forskjellige bilder og effekter fra Steffens liv. De har blant annet f\u00e5tt klokka, lommeboka og notatboka hans.\u00a0<\/p>\n

Det var her de holdt seg i dagesvis under den dramatiske leiteaksjonen.\u00a0<\/p>\n

– Hvordan var den tida?<\/p>\n

– Det var helt forferdelig de dagene det s\u00f8ket foregikk. \u00c5 v\u00e6re her og v\u00e6re s\u00e5 hjelpesl\u00f8s. Det var veldig tungt, sier Atle.\u00a0<\/p>\n

P\u00e5 grunn av de enorme distansene i villmarka var det lite hjelp \u00e5 f\u00e5 fra politiet og andre offentlige etater i Canada. Hovedsakelig var det den lokale lederen Angus Miles og andre fra Cree-samfunnet som bidro i den krevende leiteaksjonen.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FORFERDELIG: Atle Lauritzen forteller om de dramatiske dagene i august. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Atle vurderte \u00e5 reise, men etter samtaler med Lars Monsen konkluderte han med at det var mer nyttig \u00e5 bli hjemme.<\/p>\n

Familien fikk etter hvert opprettet en spleis, hvor inntektene gikk til bensin for helikopterne Angus Miles organiserte. Over 1,5 millioner ble samlet inn fra den norske spleisen. I tillegg var det flere innsamlingsaksjoner i lokalsamfunnene langs Hudson Bay.\u00a0<\/p>\n

Redningsaksjonen var en dugnad.\u00a0<\/p>\n

Ti dager etter at Steffen ble meldt savnet fant de sekken hans. S\u00e5 fant de gev\u00e6ret og jakken.\u00a0<\/p>\n

Dagen etterp\u00e5 fant Angus Miles og de andre frivillige Steffen d\u00f8d p\u00e5 en sandbanke.<\/p>\n

Han hadde druknet i fors\u00f8ket p\u00e5 \u00e5 komme seg over Hayes-elva, bare\u00a0\u00e9n kilometer unna York Factory, som var m\u00e5let for reisen.\u00a0<\/p>\n

Da telefonen kom fra politiet hadde familien hatt et par dager p\u00e5 \u00e5 forberede seg.<\/p>\n

– Vi hadde h\u00e5p. Men da de begynte \u00e5 finne tingene hans skj\u00f8nte vi at sjansene var mindre, sier Gry.\u00a0<\/p>\n

\u00abHvem var det vi var foreldrene til?\u00bb<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Klokkarstua 20251129. Gry Skj\u00f8ttelvik, moren til Steffen Skj\u00f8ttelvik (Som d\u00f8de p\u00e5 vei gjennom Canada) P\u00e5 Steinerskolen og hjemme p\u00e5 g\u00e5rden. Steffens far, Atle Lauritzen er ogs\u00e5 med p\u00e5 mange bilder. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Kort tid etter fulgte foreldrene og Steffens to s\u00f8sken i hans fotspor i Canada.\u00a0<\/p>\n

De m\u00f8tte redningsmannskapene som fant ham, det lokale urfolket som hadde tatt ham i mot som en av sine egne og kj\u00e6resten Lilyann. De deltok i en av de mange minneseremoniene lokalsamfunnet arrangerte for s\u00f8nnen.<\/p>\n

Et helikopter tok dem etter hvert ned til sandbanken Steffen ble funnet p\u00e5.\u00a0<\/p>\n

– Det er fint \u00e5 ha sett hva det handler om. \u00c5 se den elva med egne \u00f8yne og hvor sv\u00e6r den var og kontrastene med tidevannet var helt vanvittig, sier Atle.<\/p>\n

– Det var veldig vondt, men jeg er veldig glad for at vi fikk landa nede p\u00e5 bredden der, fortsetter han.\u00a0<\/p>\n

– Hvem var det vi var foreldrene til, tenkte vi. Det var veldig overveldende, supplerer Gry.\u00a0<\/p>\n

Steffen sine hunder Togo og Bay ble igjen, mens han selv ble med hjem til Norge.\u00a0<\/p>\n

\u00abDere m\u00e5 g\u00e5 videre\u00bb<\/p>\n

En annen ting som har hjulpet er Steffen sine egne ord.<\/p>\n

\u00abJeg skj\u00f8nner om dere blir lei dere hvis noe skulle skje, men dere m\u00e5 g\u00e5 videre\u00bb, fortalte Steffen til dem, da han var hjemme i 2024.\u00a0<\/p>\n

– Hans holdning til det hjelper. For jeg vet hva han ville sagt n\u00e5, sier Gry.\u00a0<\/p>\n

– Hva da?<\/p>\n

– Jeg er glad for \u00e5 se at dere st\u00e5r p\u00e5 og tar tak i det som er bra med turen jeg har v\u00e6rt p\u00e5. At dere har sett at jeg hadde det bra, sier hun.\u00a0<\/p>\n

Gry g\u00e5r tur og leser for \u00e5 takle sorgen. Hun er ogs\u00e5 tilbake i jobb 50 prosent. Atle f\u00e5r mye ut av rydde skogen. N\u00e5r man st\u00e5r der med en motorsag m\u00e5 du nesten tenke p\u00e5 noe annet, forteller han.<\/p>\n

– Det har v\u00e6rt vondt hele tida. Men man m\u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 leve med den vondheten. Det gnager hele tida, sier Atle.\u00a0<\/p>\n

– Det er fint \u00e5 v\u00e6re litt tilbake p\u00e5 jobb. Men jeg har ogs\u00e5 et behov for \u00e5 stoppe opp, s\u00f8rge og ford\u00f8ye alt dette. Jeg har nok et behov for at sorgen er der litt, men det skifter hvor intenst det er, sier Gry.\u00a0<\/p>\n

Lever videre<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n CHECK!: Foreldrene har f\u00e5tt gj\u00f8rem\u00e5lslista Steffen hadde med seg p\u00e5 den siste turen sin. Her var det meste gjort. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Siden de dramatiske dagene i august har det g\u00e5tt \u00abslag i slag\u00bb, forteller foreldrene. Steffens holdning, planlegging av reisen til Canada og begravelsen har hjulpet dem begge i sorgen. Det samme har arbeidet i den nye stiftelsen, \u00abSteffen of Norway\u00bb.\u00a0<\/p>\n

H\u00e5pet er \u00e5 kunne f\u00f8re arven etter Steffen videre og gi flere muligheten til \u00e5 finne det Steffen fant i naturen, forteller Gry.\u00a0<\/p>\n

I styret sitter begge foreldrene, s\u00f8steren Henriette, Lars Monsen, Angus Miles og Johanne Refseth, ogs\u00e5 kjent som \u00abPsykolog med sovepose\u00bb.\u00a0<\/p>\n

De har s\u00f8kt penger fra forskjellige stiftelser og dr\u00f8mmer om \u00e5 arrangere en camp hvor Cree-ungdom og norsk ungdom kan m\u00f8tes. Hun ser for seg en kulturutveksling med historiefortelling, musikk, h\u00e5ndarbeid, b\u00e5l, prat og en felles kj\u00e6rlighet for naturen.\u00a0<\/p>\n

Alt er ikke spikret enn\u00e5, men noe blir det.\u00a0<\/p>\n

Gry g\u00e5r selv foran som et godt eksempel. Hun finner styrke i s\u00f8nnens mot. \u00abMan m\u00e5 leve mens man lever, mamma\u00bb, pleide Steffen \u00e5 si til henne.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n VIL GI TILBAKE: Foreldrene h\u00e5per \u00e5 f\u00f8re arven til Steffen videre. Foto Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

– Jeg er livredd for \u00e5 g\u00e5 tur i m\u00f8rket. Men det gj\u00f8r jeg n\u00e5, fordi jeg har lyst til \u00e5 utfordre meg litt, sier hun.\u00a0<\/p>\n

– Jeg f\u00f8ler at sansene \u00e5pner seg litt. \u00c5 g\u00e5 tur er ikke som f\u00f8r. Jeg ser alt mye klarere. Det gj\u00f8r meg godt, fortsetter hun.<\/p>\n

– Du ser verden som Steffen?<\/p>\n

– Jeg ser verden litt med hans \u00f8yne.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"– Han ville alltid lengst fra folk og m\u00f8te det ekte … Gry Skj\u00f8ttelvik stopper og tenker.\u00a0 Utenfor…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":120933,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,412,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-120932","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-utenriks","24":"tag-verden","25":"tag-world","26":"tag-world-news","27":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115773864520885598","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/120932","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=120932"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/120932\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/120933"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=120932"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=120932"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=120932"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}