<\/p>\n
Fellesskapet forvitrer under beina v\u00e5re.<\/p>\n
Publisert:
\n 24. desember 2025 kl. 13:08
\n Oppdatert:
\n 24. desember 2025 kl. 13:08\n <\/p>\n
Du leser n\u00e5 en kommentarartikkel. Den uttrykker skribentens mening.<\/p>\n
\u2013 Slutt \u00e5 tenk <\/strong>p\u00e5 alle andre f\u00f8r deg selv, sa ei dame i femti\u00e5rene som s\u00e5 rett p\u00e5 meg fra instagramfeeden min.<\/p>\n Jeg ble umiddelbart rasende. Matt. Lei. Trenger verden det? At flere av oss tenker mer p\u00e5 oss selv?<\/p>\n Nei.<\/p>\n Talen var tydelig myntet p\u00e5 folk som meg. Alle oss som \u00abikke kan v\u00e6re en god mor for barna v\u00e5re om vi ikke har det bra med oss selv\u00bb. Vi som sliter med \u00e5 f\u00e5 endene til \u00e5 m\u00f8tes i denne velkjente tidsklemma med for lite s\u00f8vn, jobb, uendelige berg med klesvask og kjenner at vi n\u00e6rmer oss den ber\u00f8mte veggen.<\/p>\n Vi er mange. B\u00e5de med og uten barn. Stress og psykiske helseplager har blitt et folkehelseproblem. Men budskapet til dama p\u00e5 skjermen min, er utslitt. Jeg har h\u00f8rt det utallige ganger i ulike varianter. Forel\u00f8pig har det ikke virka. Verken p\u00e5 meg eller samfunnet.<\/p>\n Det gjorde det ikke<\/strong> for skuespiller og musiker Hans Marius Hoff Mittet heller. Midt i livet ble det m\u00f8rkt. Han hadde god \u00f8konomi. En familie han elsket. Likevel ble han deprimert. S\u00e5 begynte han \u00e5 jobbe i begravelsesbyr\u00e5.<\/p>\n \u2013 Det var som om den negative spiralen snudde. Ved \u00e5 vende blikket mot andre, glemmer man seg selv. Det selvsentrerte er ikke godt for et samfunn. Jeg mener ikke at du skal glemme deg selv, men oftere sp\u00f8rre: Hva kan jeg gj\u00f8re for andre? sa han til Aftenposten tidligere h\u00f8st<\/a>.<\/p>\n Nettopp!<\/p>\n Elendighetsbeskrivelse p\u00e5 elendighetsbeskrivelse m\u00f8tte meg i avisspalter, sosiale medier og jobbinnboksen under h\u00f8stens valgkamp, jeg jobber tross alt som debattansvarlig. Mange beskrev Norge som et samfunn som er p\u00e5 tur til \u00e5 havarere, eller allerede er kj\u00f8rt i gr\u00f8fta. Men Norge er ett av verdens beste land \u00e5 leve i.<\/p>\n Hvordan ble vi det? Ikke ved at folk sluttet \u00e5 tenke p\u00e5 alle andre og fokuserte litt mer p\u00e5 seg selv. Tross politiske skillelinjer har vi siden krigen v\u00e6rt noks\u00e5 enige om at samfunnet v\u00e5rt er et fellesskap. Akkurat det m\u00e5 vi huske n\u00e5r vi skal finne l\u00f8sninger p\u00e5 de problemene vi faktisk har.<\/p>\n Ungdomskriminaliteten som bekymrer. Utenforskapet som rammer for mange. Sykefrav\u00e6ret som er for h\u00f8yt. Ensomheten som \u00f8ker.<\/p>\n Julemiddagen ble Toro k\u00e5lrotstappe med rosiner <\/a> <\/p>\n