![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/finans-og-krig.jpg\" "\\"The,Concept,Of,Financing,Wars.,Toy,Tank,,Euro,\\"\/")
Alle kriger er bankenes kriger…<\/p>\n Alle kriger er bankenes kriger…<\/p>\n
\u00abEUs krigsl\u00e5n til Ukraina f\u00f8rer til at finanskapitalen blir interessert i at konflikten skal fortsette og opptrappes. Det er ikke fredens logikk, men krigens logikk\u00bb,\u00a0skrev Ungarns statsminister Viktor Orb\u00e1n l\u00f8rdag.<\/p>\n
Se Viktor Orb\u00e1ns offisielle nettside her<\/a>.<\/p>\n P\u00e5 Facebook-kontoen sin skrev Orb\u00e1n: <\/p>\n \u00abFor f\u00f8rste gang i EUs historie har 24 medlemsland i fellesskap gitt et krigsl\u00e5n til et land utenfor unionen. Dette er ikke en teknisk detalj, men et kvalitativt skifte. Logikken bak et l\u00e5n er klar: den som l\u00e5ner ut penger vil ha dem tilbake. I dette tilfellet er tilbakebetaling ikke knyttet til \u00f8konomisk vekst eller stabilisering, men til milit\u00e6r seier\u00bb. <\/p>\n<\/blockquote>\n For at disse pengene noen gang skulle bli gjenvunnet, m\u00e5 Russland beseires. Det er ikke fredens logikk, men krigens logikk, understreket han.\u00a0<\/p>\n Et krigsl\u00e5n gj\u00f8r uunng\u00e5elig finansfolkene interessert i at konflikten fortsetter og eskalerer, fordi et nederlag ogs\u00e5 ville bety et \u00f8konomisk tap. Fra dette \u00f8yeblikket av snakker vi ikke lenger bare om politiske eller moralske avgj\u00f8relser, men om harde \u00f8konomiske begrensninger som presser Europa i \u00e9n retning, inn i krig, advarte han. Orb\u00e1n bemerket at krigslogikken til Brussel driver Europa i den retningen. Den bremser ikke ned, den letter ikke, men blir institusjonalisert. Risikoen i dag er st\u00f8rre enn noen gang f\u00f8r, fordi en fortsettelse av krigen n\u00e5 er kombinert med en \u00f8konomisk interesse.\u00a0<\/p>\n \ud83d\udea8BREAKING NEWS\ud83d\udea8 \ud83d\udd25\ud83c\uddea\ud83c\uddfa\ud83c\udfe6\ud83c\udded\ud83c\uddfa\ud83d\udd25HUNGARY REVEALS WHY BRUSSELS IS ESCALATING:<\/p>\n \u201cEUROPEAN BANKERS WANT WAR \u2014 TO RECOVER LOSSES FROM FAILING TO DEFEAT RUSSIA.\u201d<\/p>\n Budapest \u2014 Hungary has issued one of the most explosive accusations yet against the leadership of the European Union, directly\u2026 pic.twitter.com\/bD1eUEWFP5<\/a><\/p>\n \u2014 Slavic Networks (@SlavicNetworks) December 22, 2025<\/a><\/p><\/blockquote>\n Andre gang EU bryter sitt \u00abprinsipp\u00bb om \u00e5 unng\u00e5 fellesgjeld<\/p>\n F\u00f8r den s\u00e5kalte \u00abpandemien\u00bb var fellesgjeld tabu \u2013 det eksisterte kun i liten skala for spesifikke l\u00e5n (f.eks. til medlemsland i krise).<\/p>\n I juli 2020 lanserte EU NextGenerationEU<\/a> (NGEU), et midlertidig gjenreisingsfond p\u00e5 rundt \u20ac800 milliarder (i dagens priser), finansiert ved at Kommisjonen l\u00e5nte p\u00e5 vegne av hele unionen ved \u00e5 utstede EU-obligasjoner (EU-Bonds).<\/p>\n Obligasjonene ble kj\u00f8pt av investorer, banker og institusjoner, og EU ble en av de st\u00f8rste utstederne av \u00abgr\u00f8nne obligasjoner\u00bb globalt. Dette ga lavere renter enn mange enkeltland kunne oppn\u00e5 alene, men det betydde ogs\u00e5 profitt for finansmarkedene gjennom renter og handelsgebyrer.<\/p>\n EU brukte alts\u00e5 \u00abpandemien\u00bb til \u00e5 gi finanskapitalen trygge investeringsobjekter og flyttet dermed kapital fra medlemslandenes statskasser til finansfyrstenes koti.<\/p>\n I 2024 kom s\u00e5 Ukraine Facility<\/a> (2024\u20132027): Et st\u00f8tteprogram p\u00e5 \u20ac50 milliarder (mix av tilskudd og l\u00e5n), der deler finansieres via EU-l\u00e5n p\u00e5 markedet.<\/p>\n Den nyeste utviklinga (desember 2025): EU-ledere ble enige om et l\u00e5n p\u00e5 \u20ac90 milliarder til Ukraina for 2026\u20132027, finansiert ved felles opptak av gjeld p\u00e5 kapitalmarkedene, garantert av EU-budsjettet, med unntak for Ungarn, Slovakia og Tsjekkia.<\/p>\n Hvem tjener p\u00e5 dette? \u2013 Finanskapitalen sj\u00f8lsagt<\/p>\n Banker og investorer (som prim\u00e6rdealere i EU-obligasjoner) tjener p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe og handle disse sikre, h\u00f8yt ratede papirene. EU blir en stor akt\u00f8r i obligasjonsmarkedet, noe som gir stabil profitt gjennom renter og likviditet. For NGEU ble banker som BNP Paribas involvert som ledende managere.<\/p>\n Fellesgjeld senker l\u00e5nekostnader for EU som helhet (bedre rating enn enkeltland som Italia eller Spania), men det skaper ogs\u00e5 en ny verdipapir-klasse som institusjonelle investorer (pensjonsfond, BlackRock-lignende) kan plassere penger i trygt.<\/p>\n Globale milit\u00e6rutgifter har n\u00e5dd et rekordh\u00f8yt niv\u00e5<\/a> i l\u00f8pet av krigen. I 2022 \u00f8kte de globale milit\u00e6rutgiftene til 2,24 billioner dollar (+3,7% i reelle termer). I 2023 \u00f8kte de til 2,443 billioner dollar (+6,8%), og i 2024 til 2,718 billioner dollar, som er 9,4% mer enn \u00e5ret f\u00f8r. Det er 19% \u00f8kning fra 2022 til 2024. Krig er en vekstindustri i s\u00e6rklasse.<\/p>\n BlackRock 2019: Den st\u00f8rste finanskrisa noensinne<\/p>\n I august 2019 var det et m\u00f8te i G7 i Jackson Hole, Wyoming. Der deltok ogs\u00e5 sentralbanksjefene i disse landene. P\u00e5 det m\u00f8tet la BlackRock, som er verdens st\u00f8rste investeringsfond, fram en rapport og en plan for den kommende \u00f8konomiske og politiske krisa.<\/p>\n P\u00e5 det tidspunktet var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og BlackRock mente at denne krisa ville kreve tiltak man \u00abikke hadde sett maken til tidligere\u00bb. De la fram en plan for hvordan dette skulle gj\u00f8res.<\/p>\n Planen ble presentert i dokumentet Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to unprecedented policy coordination<\/strong>.<\/a><\/p>\n I dokumentet ble det pekt p\u00e5 at ti \u00e5r med \u00abkvantitative lettelser\u00bb ikke hadde lykkes med \u00e5 skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i \u00f8konomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Renteniv\u00e5et fortsatte \u00e5 v\u00e6re null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke v\u00e6re tilstrekkelig pengepolitisk rom for \u00e5 takle den neste nedgangen<\/strong>, skrev<\/a> toppene i BlackRock.<\/p>\n Forfatterne skrev i hvitboka at \u00abi den neste nedgangen er den eneste l\u00f8sningen for en mer formell \u2013 og historisk uvanlig \u2013 koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for \u00e5 gi effektiv stimulans\u00bb. De kalte dette \u00ab\u00e5 g\u00e5 direkte\u00bb.<\/strong><\/p>\n En m\u00e5ned etter m\u00f8tet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et st\u00f8tteprogram der de p\u00f8ste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overf\u00f8rt 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar p\u00e5 29 dager<\/a>!<\/p>\n Dette er \u00e5 \u00abg\u00e5 direkte\u00bb. Staten overleverer virkelige penger fra budsjettet til sentralbankene, som pumper dem opp og p\u00f8ser dem inn i finansmarkedet. Der brukes de til \u00e5 pumpe opp selskapenes aksjeverdier, noe som igjen \u00f8ker papirformuen til finansfyrstene, slik vi fikk se i l\u00f8pet av \u00abpandemien\u00bb.<\/p>\n\n
\n
\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/image-32.jpg\")
<\/p>\n