{"id":121382,"date":"2025-12-25T06:07:29","date_gmt":"2025-12-25T06:07:29","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/121382\/"},"modified":"2025-12-25T06:07:29","modified_gmt":"2025-12-25T06:07:29","slug":"trodde-du-jesus-ble-fodt-i-en-stall-det-star-ikke-i-bibelen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/121382\/","title":{"rendered":"Trodde du Jesus ble f\u00f8dt i en stall? Det st\u00e5r ikke i Bibelen"},"content":{"rendered":"

DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV VID vitenskapelige h\u00f8gskole – LES MER<\/a>.<\/p>\n

Julefortellingen slik du har l\u00e6rt den, er ikke den som st\u00e5r i Bibelen.<\/p>\n

\n \u2013 Egentlig st\u00e5r det veldig lite i Bibelen om hendelsene rundt Jesu f\u00f8dsel., sier Anna Rebecca Solev\u00e5g ved VID vitenskapelige h\u00f8gskole.
\n (Maleri: Bartolom\u00e9 Esteban Murillo, i Prado-museets samling)\n <\/p>\n

\u2013 De fleste kjenner ikke fortellingen om
\nJesu f\u00f8dsel fordi de har lest Bibelen, men fordi de har sett julespill eller
\nl\u00e6rt om det p\u00e5 skolen, sier forsker Anna Rebecca Solev\u00e5g ved VID vitenskapelige
\nh\u00f8gskole.<\/p>\n

Hun er ekspert p\u00e5 Det nye testamentet. Det er der vi finner fortellingene om Jesu f\u00f8dsel.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Egentlig st\u00e5r det veldig lite i Bibelen om hendelsene rundt Jesu f\u00f8dsel. Det er langt flere fortellinger om Jesus som voksen, sier hun.\u00a0<\/p>\n

Verken stallen, herberget eller de tre vise mennene Kaspar, Melkior og Baltasar nevnes i Bibelen.<\/p>\n

Juleevangeliet er en blanding av to historier<\/p>\n

Men hva med Juleevangeliet? Finnes ikke
\nfortellingen om herberget som var fullt og barnet i krybben som fikk gaver av
\nde tre vise menn der?<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Anna Rebecca Solev\u00e5g er ekspert p\u00e5 Det nye testamentet. Det er der vi finner fortellingene om Jesu f\u00f8dsel.
\n (Foto: Geir Johannessen)\n <\/p>\n

\u2013 Det vi kjenner som julefortellingen er
\negentlig en blanding av to historier, forteller Solev\u00e5g.\u00a0<\/p>\n

Jesu f\u00f8dsel omtales nemlig to steder i
\nBibelen: I evangeliet etter Lukas og evangeliet etter Matteus. Fortellingen vi
\nkaller Juleevangeliet er hentet fra Lukas.<\/p>\n

\u2013 Historiene i Matteus og Lukas er veldig
\nulike. Det eneste de har til felles er at Jesus blir f\u00f8dt i Betlehem, og at
\nJosef og Maria er til stede, forteller hun.\u00a0<\/p>\n

Gjennom \u00e5rhundrene har de to fortellingene
\nblitt vevd sammen til \u00e9n. I tillegg har nye elementer blitt lagt til \u2013 som ikke
\nfinnes i noen av dem.\u00a0<\/p>\n

Verken stall eller herberge nevnes i fortellingene<\/p>\n

For \u00e5 ta stallen f\u00f8rst: Verken Lukas eller
\nMatteus nevner noen stall.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Lukas skriver at Maria sv\u00f8pte Jesus og
\nla ham i en krybbe. Derfor har folk sett for seg at dette foregikk i en stall,
\nsier Solev\u00e5g.\u00a0<\/p>\n

Hun har en annen forklaring p\u00e5 hvor
\njesusbarnet ble f\u00f8dt.<\/p>\n

\u2013 I tidligere norske bibeloversettelser
\nstod det at \u00abdet var ikke plass til dem i herberget\u00bb. Mange har sett for seg et
\nslags fullbooket pensjonat, sier hun.\u00a0<\/p>\n

I den nyeste oversettelsen er ordet
\n\u00abherberge\u00bb utelatt. I stedet sier teksten at \u00abdet var ikke husrom for dem\u00bb. Det
\nstemmer bedre overens med originalteksten.\u00a0<\/p>\n

Jesus blir sannsynligvis f\u00f8dt i et privat hjem<\/p>\n

Solev\u00e5g mener Jesus mest sannsynlig ble
\nf\u00f8dt i et privat hjem.<\/p>\n

\u2013 I Palestina p\u00e5 Jesu tid var husene
\ngjerne enkle bygg med ett rom for familien og ett rom for dyrene. Hvis folk hadde gjester, m\u00e5tte de bruke ogs\u00e5 det rommet som dyrene var i, sier
\nhun.\u00a0<\/p>\n

Det var i et slikt rom hun mener Jesus ble
\nf\u00f8dt. Krybben ble da en naturlig babyseng. Om det ogs\u00e5 var dyr til stede, vites ikke.\u00a0<\/p>\n

At Maria kom ridende p\u00e5 et esel og de tre
\nvise menn p\u00e5 kameler, er heller ikke noe bibeltekstene beskriver.\u00a0<\/p>\n

Hvem bes\u00f8kte jesusbarnet?<\/p>\n

Matteus forteller hvordan vismenn fra
\n\u00d8sten kommer for \u00e5 tilbe jesusbarnet. Men han skriver ingenting om hvor mange
\nde var eller hva de het. <\/p>\n

\u2013 Han skrev at det kom \u00abnoen vismenn\u00bb. Det
\neneste vi vet er alts\u00e5 at de var mer enn \u00e9n, sier hun.\u00a0<\/p>\n

Det han imidlertid beskriver, er de tre
\ngavene gull, r\u00f8kelse og myrra. Da er det ikke unaturlig \u00e5 se for seg at tre
\npersoner kom med en gave hver. <\/p>\n

Gjeterne s\u00e5 ingen stjerne<\/p>\n

I Matteusevangeliet er det stjernen som
\nleder de vise menn til Jesus. I Lukas og Juleevangeliet nevnes ingen stjerne.
\nDerimot forteller englene til noen gjetere p\u00e5 marken at en frelser er
\nf\u00f8dt.\u00a0<\/p>\n

I denne historien er det bare gjeterne, og
\ningen vise menn, som bes\u00f8ker jesusbarnet.\u00a0<\/p>\n

Solev\u00e5g har forsket p\u00e5 disse
\ngjeterne.\u00a0<\/p>\n

\u2013 I kunsten fremstilles gjeterne vanligvis
\nsom voksne menn. Men hvem var gjetere p\u00e5 Jesu tid? Det var barn. Og gjeterne
\nkunne v\u00e6re b\u00e5de gutter og jenter, sier hun.\u00a0<\/p>\n

Som bibelforsker er Solev\u00e5g mest opptatt
\nav hva de to forfatterne Lukas og Matteus \u00f8nsker \u00e5 formidle med sine
\ntekster.\u00a0<\/p>\n

Hva ville Lukas og Matteus formidle?<\/p>\n

\u2013 Hos Lukas er det gjeterne som f\u00f8rst f\u00e5r
\nbudskapet om Jesu f\u00f8dsel. Hans poeng er at Jesus er kommet til verden for \u00e5
\nsette de undertrykte fri. Da gir det mening at det er noen langt nede p\u00e5
\nrangstigen som blir de f\u00f8rste til \u00e5 f\u00e5 m\u00f8te jesusbarnet, sier hun.\u00a0<\/p>\n

Matteus er mer opptatt av det storslagne
\nved begivenheten.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Han legger vekt p\u00e5 vise menn, kostbare
\ngaver og Jesus som j\u00f8denes konge. Han er opptatt av at dette er en kosmisk
\nhendelse. De vise menn kan tyde ut av stjernene at Jesus er f\u00f8dt, sier
\nhun.\u00a0<\/p>\n

Hva som faktisk skjedde, f\u00e5r vi trolig
\naldri vite.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Vi vet at det fantes en person som het
\nJesus. Det finnes det b\u00e5de kristne og ikke-kristne kilder p\u00e5. Men det er f\u00e5
\nkilder rundt selve f\u00f8dselen. Det finnes faktisk bare disse to, som begge har et
\nmytisk preg, sier hun.\u00a0<\/p>\n

Referanse:<\/p>\n

Rystad,
\nLinn S\u00e6b\u00f8 mfl.: Kapittel: \u00ab\u00c5 v\u00e6re hyrde er \u00e5 v\u00e6re mor\u00bb \u2013 muligheter og fallgruver
\nfor kvinner i pastorroller.» I: Synlig og usynlig: Kvinner i pastorroller,
\nredigert av Linn S\u00e6b\u00f8 Rystad og Hilde Marie \u00d8greid. Oslo: Verbum Akademist, 2025.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV VID vitenskapelige h\u00f8gskole – LES MER. Julefortellingen slik du har l\u00e6rt…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":121383,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-121382","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-latest-news","15":"tag-latestnews","16":"tag-main-news","17":"tag-mainnews","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115778712263951008","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/121382","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=121382"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/121382\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/121383"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=121382"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=121382"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=121382"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}