Millioner av mennesker verden over har sett videoen av Ahmed al-Ahmed, en 43 \u00e5r gammel gr\u00f8nnsakshandler, som klarte \u00e5 overmanne en av gjerningsmennene p\u00e5 Bondi Beach i Sydney.<\/p>\n
Et lyspunkt i m\u00f8rket etter masseskytingen 14. desember, som rammet familier under feiringen av den j\u00f8diske h\u00f8ytiden Hanukka.<\/p>\n
En heroisk handling som er blitt hyllet over hele verden.<\/p>\n
Har du noen gang tenkt over hva du selv ville gjort i en n\u00f8dsituasjon der andre er i fare?<\/p>\n
Tilskuereffekten<\/p>\n
I 1964 ble den 28 \u00e5r gamle bartenderen Kitty Genovese voldtatt og knivstukket i New York.<\/p>\n
37 mennesker var til stede uten \u00e5 gj\u00f8re noe, het det i historien.<\/p>\n
Folk var oppr\u00f8rte over drapet, og forskere satte i gang med \u00e5 unders\u00f8ke hvorfor folk ikke gjorde noe, gjennom en rekke eksperimenter.<\/p>\n
Forskerne konkluderte med at det avgj\u00f8rende var hvor mange som var vitner til overgrepet. Jo flere som s\u00e5 det, desto mindre ville folk hjelpe.<\/p>\n
Dette kalte man tilskuereffekten: at jo flere som er til stede n\u00e5r vold skjer, desto mindre er sannsynligheten for at hver enkelt av oss griper inn.<\/p>\n
Hvis bare \u00e9n eller to personer er vitne til et overfall, er det st\u00f8rre sannsynlighet for at de vil gj\u00f8re noe enn hvis tre eller flere ser det, var forskernes konklusjon.<\/p>\n
Men siden den gang er b\u00e5de forskningsfors\u00f8ket og resultatene blitt gjennomhullet som en sil, sier Marie Rosenkrantz Lindegaard. Hun er professor i sosiologi ved Vrije Universiteit Amsterdam og har forsket p\u00e5 menneskers reaksjoner p\u00e5 vold i offentligheten i mer enn et ti\u00e5r.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1347213.webp\" "\\"Drapet")
<\/p>\n
\n Drapet p\u00e5 Kitty Genovese utl\u00f8ste b\u00e5de den spinkle teorien om at folk ikke griper inn, og uttrykket \u00abGenovese-syndromet\u00bb, som brukes om urban apati.
\n The Witnesses Film, LLC. \/ Photo by Andrew Giordano\n <\/p>\n
Forskerne som spredte teorien om tilskuereffekten, tok nemlig utgangspunkt i en antakelse om at folk ikke griper inn, basert p\u00e5 Kitty Genovese-drapet, og utformet studiene sine deretter.<\/p>\n
Men politirapporten fra Kitty Genovese-drapet har senere vist hva man ikke tok hensyn til p\u00e5 1960-tallet.<\/p>\n
Selve voldtekten og drapet p\u00e5 Kitty Genovese skjedde i et trappeoppgangsomr\u00e5de som ikke n\u00f8dvendigvis var synlig for menneskene som befant seg i n\u00e6rheten.<\/p>\n
Det var ogs\u00e5 mange tilskuere som trodde de s\u00e5 et kj\u00e6restepar som kranglet, og gikk derfor ut fra at det ikke var alvorlig nok til at man burde gripe inn.<\/p>\n
Nyere forskning har kommet frem til andre konklusjoner om v\u00e5r atferd n\u00e5r vi er vitne til vold og fare.<\/p>\n
Sosiale relasjoner er avgj\u00f8rende<\/p>\n
Studier av farlige og aggressive situasjoner viser generelt at antallet tilskuere er uten betydning for om folk griper inn, sier Marie Rosenkrantz Lindegaard.<\/p>\n
Det avgj\u00f8rende er i stedet sosiale relasjoner.<\/p>\n
\u2013 Det aller viktigste er relasjoner og tilknytning til stedet eller menneskene som er involvert. Det har en effekt som man innen eksperimentell litteratur, knapt ville tro var s\u00e5 sterk.<\/p>\n
En studie av 81 voldsepisoder i K\u00f8benhavn mellom 2010 og 2012, basert p\u00e5 videoopptak fra K\u00f8benhavns politi, viser at man er 20 ganger mer tilb\u00f8yelig til \u00e5 gripe inn dersom man har kjennskap til de involverte personene eller stedet der det skjer.<\/p>\n
F\u00f8lelsen av ansvar for \u00e5 gripe inn \u00f8ker dersom vold og overgrep skjer lokalt, for eksempel i et supermarked eller p\u00e5 en togstasjon.<\/p>\n
De fleste griper inn<\/p>\n
Forskere fikk tilgang til 219 overv\u00e5kningsvideoer fra Amsterdam, Lancaster og Cape Town.<\/p>\n
Marie Rosenkrantz Lindegaard har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re studien, der forskere analyserte de voldelige hendelsene for \u00e5 se om folk griper inn, og i hvilken grad.<\/p>\n
Studien konkluderte med at folk i 90 prosent av tilfellene griper inn i situasjoner der det er fare p\u00e5 ferde.<\/p>\n
I mer ekstreme tilfeller, som ran, griper folk inn i halvparten av tilfellene.<\/p>\n
\u2013 Det er forskjell p\u00e5 hvilken type vold vi har \u00e5 gj\u00f8re med, s\u00e5 det er selvsagt vanskelig \u00e5 generalisere, men det er faktisk overraskende mange som griper inn, selv i livsfarlige situasjoner, sier Marie Rosenkrantz Lindegaard.<\/p>\n
Vi finner rollene v\u00e5re<\/p>\n
I 2017 skjedde det en eksplosjon i Londons undergrunn. I en tid der terrortrusselen i London var h\u00f8y, kunne man anta at folk ville f\u00e5 panikk.<\/p>\n
Men en studie av reaksjonene til 40 togreisende viste at mange forholdt seg rolige, og at folk i stedet inntok ulike roller med ansvar.<\/p>\n
\u2013 Det er noe instinktivt som skjer hos de fleste mennesker i n\u00f8dsituasjoner. De leser situasjonen og finner den rollen som passer best for dem, sier Marie Rosenkrantz Lindegaard.<\/p>\n
Gr\u00f8nnsakshandleren Ahmed al-Ahmed, som konfronterte skytteren, hadde for eksempel en bakgrunn fra politiet.<\/p>\n
Forskeren sier at det er sv\u00e6rt typisk at mennesker som er trent innen politi, milit\u00e6r eller lignende, p\u00e5tar seg denne rollen og instinktivt risikerer livet sitt n\u00e5r andres liv er i fare.<\/p>\n
Referanser:<\/p>\n