Foto: Fredrik Varfjell \/ NTB<\/p>\n
Vi er ekstra f\u00f8lsomme rundt jul og har h\u00f8ye forventninger til h\u00f8ytiden, til oss selv og til hverandre. <\/p>\n
Hvis jeg som psykolog sp\u00f8r et hvilket som helst menneske om hvor motiverte de er for \u00e5 hjelpe dem de er glade i, sk\u00e5rer de som regel sv\u00e6rt h\u00f8yt. <\/p>\n
Mange sier at de er villige til \u00e5 gj\u00f8re hva som helst. <\/p>\n
Men hva om det inneb\u00e6rer \u00e5 tilgi eksen?<\/strong><\/p>\n \u00c5 innr\u00f8mme egne feil? \u00c5 gi slipp p\u00e5 noen av grensene v\u00e5re? \u00c5 tilgi oss selv?<\/p>\n Hva om barna, partneren eller foreldrene v\u00e5re sier: <\/p>\n \u00abDu kan begynne f\u00f8rst?\u00bb<\/p>\n Ingen av oss liker \u00e5 g\u00e5 rundt med noe usagt og uoppgjort. <\/strong><\/p>\n Selv om vi sier at vi vil gj\u00f8re hva som helst for at det skal slutte \u00e5 gj\u00f8re s\u00e5 vondt p\u00e5 innsiden, vil vi ofte ikke gj\u00f8re det som faktisk m\u00e5 til for \u00e5 l\u00f8se opp knutene. <\/p>\n Det finnes s\u00e5 mange unntak og bortforklaringer som ender opp i et stille, men tydelig: <\/p>\n \u00abBare ikke d\u00e9t.\u00bb<\/strong><\/p>\n I en tid der familieb\u00e5nd og n\u00e6re forbindelser oftere slites i stykker, stikker konsekvensene av ul\u00f8ste konflikter dypere enn vi gjerne vil innr\u00f8mme. <\/p>\n Jeg m\u00f8ter flere av dem p\u00e5 psykologkontoret i desember. Stressede mennesker som gruer seg til julefeiringen i familier der mye er usagt og uoppgjort.<\/p>\n I januar kommer enda flere. M\u00f8dre, fedre og ektefeller som ikke orker mer, og som opplever at julen fikk frem alt det vonde som tidligere var feid under teppet.<\/p>\n Rundt ferietider, og s\u00e6rlig etter juleferien, \u00f8ker antall hjerte- og karsykdommer. Fenomenet er s\u00e5 kjent at det kalles \u00abchristmas holiday effect\u00bb. <\/p>\n En mulig forklaring er \u00f8kt inntak av fet og salt mat, samt alkohol. Kaldt v\u00e6r kan v\u00e6re en annen. <\/p>\n Men jeg tror ikke det er hele forklaringen.<\/strong><\/p>\n H\u00f8ytider kan v\u00e6re emosjonelt krevende. Mange kjenner p\u00e5 ensomhet eller sorg, og vi krangler ofte mer rundt h\u00f8ytider, noe som bidrar til psykisk stress. <\/p>\n Mange b\u00e6rer med seg en uro de ikke helt f\u00e5r tak i. En stille frykt for at kj\u00e6rligheten de lever i, kanskje ikke er helt trygg.<\/p>\n Vi kan alle komme i situasjoner der vi s\u00e5rer dem vi elsker. <\/p>\n Det kan v\u00e6re ord som ble sagt, ord som aldri ble sagt, eller en unnskyldning eller anerkjennelse som aldri kom. <\/p>\n Vi holder fast p\u00e5 v\u00e5rt, og skyver samtidig bort dem vi lengter etter \u00e5 v\u00e6re n\u00e6r. <\/p>\n Vi b\u00e6rer alle p\u00e5 uoppgjorte blikk, usagte setninger og relasjoner som har falt fra hverandre som knust porselen.<\/p>\n Jeg mener at rot\u00e5rsaken til mange psykiske vansker handler om nettopp dette. <\/p>\n At vi g\u00e5r rundt med noe usagt og uoppgjort i v\u00e5re n\u00e6re relasjoner. N\u00e5r vi ligger p\u00e5 d\u00f8dsleiet, er forsoning ofte den sterkeste lengselen. <\/p>\n Hver d\u00f8dsseng b\u00e6rer et tema om \u00e5 tilgi eller bli tilgitt. Det er dypt menneskelige lengsler, ofte godt skjult i hverdagen.<\/p>\n Veien til forsoning g\u00e5r ofte via den hjelpsomme skammen. Ikke den som pisker oss, men den som minner oss om forbindelsen. <\/p>\n Den som gj\u00f8r det mulig \u00e5 b\u00f8ye nakken og si unnskyld, eller l\u00f8fte blikket og tilgi. <\/p>\n Den som hjelper oss \u00e5 ta ansvar for v\u00e5r del av skaden, samtidig som vi st\u00e5r opp for kj\u00e6rligheten. Den som gj\u00f8r vi-et st\u00f8rre enn jeg-et.<\/p>\n \u00c5 forsone seg eller tilgi er ikke \u00e5 bagatellisere eller benekte det som har skjedd. \u00c5 gi slipp p\u00e5 hat og forakt er sjelden et valg vi bare kan ta.<\/p>\n Det er ofte et resultat av en reell vilje til \u00e5 bearbeide smertefulle f\u00f8lelser og ta modige skritt for \u00e5 reparere og komme videre.<\/p>\n Alt skal og kan ikke tilgis. <\/p>\n Ingen kan kreve unnskyldninger eller forsoning. <\/strong><\/p>\n Noen ganger handler det om \u00e5 gi slipp p\u00e5 det uoppgjorte og gi seg selv den unnskyldningen man aldri fikk. <\/p>\n Ved \u00e5 kvitte seg med nag og bitterhet, og ved \u00e5 akseptere ufullkommenhet hos oss alle, kan livet \u00e5pnes for nytt og friskere innhold. <\/p>\n Kanskje blir det da lettere \u00e5 se verden med et lysere blikk, og oppdage alt det fine som fortsatt finnes. <\/p>\n Som i ankomsthallen p\u00e5 Heathrow.<\/p>\n<\/p>\n
<\/p>\n