Flere spr\u00e5k, st\u00f8rre effekt<\/p>\n
\u2013 Studien peker p\u00e5 at flerspr\u00e5klighet kan v\u00e6re en enkel og tilgjengelig m\u00e5te \u00e5 styrke hjernens motstandskraft p\u00e5 og fremme sunn aldring, sier Morten Scheibye-Knudsen.<\/p>\n
Han forsker p\u00e5 aldring og genetikk ved Center for Sund Aldring p\u00e5 K\u00f8benhavns Universitet og\u00a0har lest studien.<\/p>\n
\u2013 Den understreker at livslang l\u00e6ring \u2013 som \u00e5 l\u00e6re nye spr\u00e5k \u2013 ikke bare utvider horisonten v\u00e5r, men ogs\u00e5 kan forlenge v\u00e5r kognitive ungdom, sier han.<\/p>\n
Det kognitive handler om evnen til \u00e5 tenke, forst\u00e5 og huske. <\/p>\n
\u2013 Effekten blir dessuten sterkere jo flere spr\u00e5k man behersker, og den holder seg ogs\u00e5 n\u00e5r man tar hensyn til forskjeller i utdanning, \u00f8konomi, helse og levek\u00e5r.<\/p>\n
Jeg ser denne studien som en videref\u00f8ring av Nonnestudien.<\/p>\n
Forskerne har analysert data fra over 86.000 personer i 27 europeiske land for \u00e5 unders\u00f8ke om spr\u00e5kbruk kan beskytte mot aldring.\u00a0<\/p>\n
Studien viser at bare det \u00e5 kunne og \u00e5 bruke to spr\u00e5k, halverer sannsynligheten for en \u00abakselerert aldringsprosess\u00bb.<\/p>\n
\u2013 Det er jo utrolig positivt, sier Martin Lauritzen, professor i aldring ved Institut for Neurovidenskab ved K\u00f8benhavns Universitet.<\/p>\n
\u2013 Studien viser at jo flere spr\u00e5k du kan, jo bedre fungerer du kognitivt. Og jo bedre vi fungerer kognitivt, jo st\u00f8rre reserve har vi til \u00e5 st\u00e5 imot, b\u00e5de n\u00e5r vi blir gamle og eventuelt skulle f\u00e5 en demenssykdom som Alzheimers, sier Lauritzen, som ogs\u00e5 har lest studien.<\/p>\n
Om studien<\/p>\n
Forskerne analyserte data fra 86.149 deltakere i alderen 51 til 90 \u00e5r i 27 europeiske land. De ville finne ut om aldringen gikk raskere eller saktere enn forventet, basert p\u00e5 helse- og livsstilsfaktorer.<\/p>\n
De fant ut at personer som bare brukte ett spr\u00e5k, hadde omtrent dobbelt s\u00e5 h\u00f8y sannsynlighet for \u00e5 oppleve akselerert aldring. Flerspr\u00e5klige personer hadde i snitt rundt halvparten s\u00e5 stor risiko.<\/p>\n
Den beskyttende effekten av flerspr\u00e5klighet forble signifikant ogs\u00e5 etter at de justerte for alder og spr\u00e5klig, fysisk, sosial og sosiopolitisk eksponering.<\/p>\n
Nytt verkt\u00f8y for \u00e5 p\u00e5virke aldring<\/p>\n
Tidligere studier har ofte vist sprikende resultater, fordi de har basert seg p\u00e5 sm\u00e5 grupper eller upresise m\u00e5l for sunn aldring, if\u00f8lge Morten Scheibye-Knudsen.<\/p>\n
Den nye studien er den f\u00f8rste som kombinerer data over en periode p\u00e5 rundt ti \u00e5r med en stor og variert gruppe p\u00e5 mer enn 86.000 personer fra hele Europa.<\/p>\n
Forskerne brukte samtidig en avansert statistisk modell, kalt \u00abbiobehavioral age clock\u00bb, for \u00e5 m\u00e5le hvor raskt mennesker eldes.<\/p>\n
\u2013 Den kan vise om et menneske eldes raskere eller langsommere enn sin faktiske alder. Det er litt som en biologisk aldersm\u00e5ler.\u00a0Men den baserer seg p\u00e5 atferd og helse i stedet for DNA fra blodpr\u00f8ver eller andre mark\u00f8rer for aldring, forklarer Scheibye-Knudsen.<\/p>\n
\u2013 Det gj\u00f8r resultatene langt mer robuste.\u00a0P\u00e5 befolkningsniv\u00e5 viser resultatene at flerspr\u00e5klighet faktisk henger sammen med langsommere aldring \u2013 uavhengig av sosiale og \u00f8konomiske forskjeller.<\/p>\n
Scheibye-Knudsen mener s\u00e6rlig to sider ved studien er interessante:<\/p>\n
- \n
- For det f\u00f8rste at det er mulig \u00e5 m\u00e5le aldring ut fra de parameterne forskerne har brukt.\u00a0<\/li>\n
- For det andre at studien styrker tidligere funn som viser at flerspr\u00e5klige har redusert risiko for demens.<\/li>\n<\/ul>\n
\u2013 Vi kan bruke det f\u00f8rste til \u00e5 m\u00e5le aldring ut fra atferd. Det gir oss enda et verkt\u00f8y hvis vi vil utvikle m\u00e5ter \u00e5 bremse eller p\u00e5virke aldring p\u00e5.<\/p>\n
\u2013 Og vi kan bruke det andre til \u00e5 anbefale folk \u00e5 l\u00e6re et nytt spr\u00e5k, sier han.<\/p>\n
En videref\u00f8ring av \u00abnonnestudien\u00bb<\/p>\n
Ledige stillinger<\/p>\n
Vis alle ledige stillinger<\/a><\/p>\n
Professor Martin Lauritzen er enig i at den nye studien underbygger tidligere forskning p\u00e5 feltet.<\/p>\n
Den minner ham om en kjent amerikansk studie, kalt \u00abNonnestudien\u00bb<\/a>, der en amerikansk nevrolog fulgte 678 nonner i nesten to ti\u00e5r.<\/p>\n
Det spesielle med nonnene var at de levde relativt like liv.<\/p>\n
Nonner med h\u00f8yere utdanning og et liv fylt av undervisning, lesing og skriving hadde i snitt bedre kognitiv funksjon langt opp i alderdommen enn andre nonner.<\/p>\n
Studien, som havnet p\u00e5 forsiden av Time Magazine<\/a> i 2001, var en av de f\u00f8rste som viste at en stimulert hjerne \u2013 det forskere kaller en \u00abkognitiv reserve\u00bb \u2013 beskytter oss mot kognitiv aldring.\u00a0<\/p>\n
\u2013 Du er journalist, jeg er professor. Kognitive evner kan variere mye, og de beskytter oss mot tidlig kognitiv aldring \u2013 og risikoen for \u00e5 utvikle demens, sier Lauritzen.<\/p>\n
\u2013 Jeg ser denne studien som en videref\u00f8ring av Nonnestudien. For den handler jo nettopp om at jo bedre vi fungerer, jo st\u00f8rre reserve har vi i hodene v\u00e5re til \u00e5 motst\u00e5 b\u00e5de aldring og sykdom.<\/p>\n
Kilde:<\/p>\n
Multilingualism protects against accelerated aging in cross-sectional and longitudinal analyses of 27 European countries<\/a>, Nature Aging, 2025, DOI: 10.1038\/s43587-025-01000-2<\/p>\n
\u00a9Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no.\u00a0Les\u00a0originalartikkelen p\u00e5 videnskab.dk her<\/a>.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1766665482_779_2400201.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\nOpptatt av helse, psykologi og kropp?<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1766665483_885_2400202.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\nMat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.<\/p>\n