{"id":121572,"date":"2025-12-25T12:41:12","date_gmt":"2025-12-25T12:41:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/121572\/"},"modified":"2025-12-25T12:41:12","modified_gmt":"2025-12-25T12:41:12","slug":"et-langt-og-naert-forsvarssamarbeid-ma-bli-enda-tettere-og-helt-somlost","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/121572\/","title":{"rendered":"Et langt og n\u00e6rt forsvarssamarbeid m\u00e5 bli enda tettere \u2013 og helt s\u00f8ml\u00f8st"},"content":{"rendered":"<p class=\"kicker t15 font-weight-bold m-font-weight-bold color_mobile_no_bg_color quaternary color_mobile_quaternary align-left mobile_text_align_align-left text-case-transform-upper mobile-hasTextPadding\" style=\"\">Kronikk<\/p>\n<p>    Norge og Storbritannia har en lang historie med tett samarbeid som naboer.\u00a0Vi trenger hverandre om mulig<br \/>\nmer enn noen gang, noe \u00abLunna House\u00bb-avtalen er et tegn p\u00e5.<\/p>\n<p>\n        HAR SIGNERT FORSVARSAVTALE: : N\u00e5 skal Norge og Storbritannia samarbeide enda tettere. Dette bildet er tatt fra KNM Roald Amundsen under landenes felles seilas tilbake fra Stillehavet.<br \/>\n        Foto: Jo Straube, Forsvarets forum\n    <\/p>\n<p>Dette er en kronikk. Meninger i teksten st\u00e5r for skribentenes regning. Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her. <\/p>\n<p>Norge og Storbritannia <a href=\"https:\/\/www.forsvaretsforum.no\/drone-forsvar-fregatt\/na-kan-britene-trene-mer-og-lagre-mer-materiell-i-norge\/470892\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">undertegnet forrige uke den mest vidtrekkende forsvarsavtalen<\/a> mellom v\u00e5re to\u00a0land i nyere tid.\u00a0<\/p>\n<p>Samarbeidsavtalen, kjent som \u00abLunna House\u00bb, utgj\u00f8r langt mer enn et politisk signal i\u00a0en urolig verden. Den representerer konkret samhandling p\u00e5 et dypt operasjonelt og industrielt niv\u00e5, og\u00a0vil, om vi lykkes, forankre Norges sikkerhet p\u00e5 en ny og sterkere m\u00e5te.\u00a0<\/p>\n<p>Fremtiden for norsk forsvarsevne\u00a0handler ikke kun om v\u00e5pen og soldater, men i \u00f8kende grad om samvirke, informasjonsoverlegenhet,\u00a0felles trening og teknologisk samutvikling.<\/p>\n<p>Dette er ventilen vi n\u00e5 \u00e5pner helt opp, for vi har ikke r\u00e5d til \u00e5 la denne muligheten passere.<\/p>\n<p>Informasjon som en strategisk valuta<\/p>\n<p>Frem til nylig har nordomr\u00e5dene v\u00e6rt et omr\u00e5de med relativt lave spenninger og h\u00f8y grad av samarbeid,\u00a0men dette er n\u00e5 i ferd med \u00e5 st\u00e5 i fare.\u00a0<\/p>\n<p>Vi ser \u00f8kende konkurranse og trusselniv\u00e5 \u2013 ingen tviler\u00a0lenger p\u00e5 at det sikkerhetspolitiske presset mot Norge og v\u00e5re allierte \u00f8ker. Russisk aktivitet p\u00e5, under\u00a0og over havoverflaten intensiveres.\u00a0Under slike forhold blir tilgang p\u00e5, og kontroll over, informasjon et\u00a0avgj\u00f8rende fortrinn.\u00a0<\/p>\n<p>Her har avtalen med Storbritannia et betydelig potensial. Kombinasjonen av norsk\u00a0romoverv\u00e5king, bunnsensorer og nasjonale ISR-systemer (etterretning, overv\u00e5king og rekognosering),\u00a0sammenflettet med britisk kapasitet, vil gi en informasjonsdominans over Nord-Atlanteren og\u00a0Barentshavet.\u00a0<\/p>\n<p>Fremtiden handler ikke n\u00f8dvendigvis om synlig strid i luften, p\u00e5 bakken, p\u00e5 havet eller under\u00a0havoverflaten, men i alt det man ikke kan se: kabler som blinker, sensorer som slutter \u00e5 rapportere eller\u00a0datafeeder som plutselig blir blinde.\u00a0<\/p>\n<p>I m\u00f8te med slike trusler m\u00e5 de to landene ikke bare dele\u00a0informasjon, de m\u00e5 utvikle felles metodikk for hvordan data tolkes, hvordan kunstig intelligens brukes til filtrering, og s\u00e5 videre.\u00a0<\/p>\n<p>Dette krever ikke bare teknologisk samarbeid, men felles oppl\u00e6ring, doktrineutvikling og god\u00a0informasjonsflyt. I realiteten; et felles operasjonelt nervesystem.<\/p>\n<p>Felles fl\u00e5testrategi<\/p>\n<p>Et sentralt element i Lunna House-avtalen er samordningen av fl\u00e5testrategi gjennom felles anskaffelse\u00a0av fregatter, den britiske Type 26-plattformen.\u00a0<\/p>\n<p>Det norske og britiske forsvaret \u00abhardwares\u00bb p\u00e5 denne\u00a0m\u00e5ten sammen for mange ti\u00e5r fremover. Dette er strategisk klokt av flere \u00e5rsaker.\u00a0<\/p>\n<p>                <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/474056.webp\" width=\"480\" height=\"274\" title=\"FELLES ANSKAFFELSE: I september m\u00f8tte Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) den britiske forsvarsministern John Healey p\u00e5 KNM Harald Haarfagre for \u00e5 signere avtale om norsk kj\u00f8p av Type 26-fregatter.\" alt=\"\" loading=\"lazy\" style=\"\"\/><\/p>\n<p>\n            FELLES ANSKAFFELSE: I september m\u00f8tte Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) den britiske forsvarsministern John Healey p\u00e5 KNM Harald Haarfagre for \u00e5 signere avtale om norsk kj\u00f8p av Type 26-fregatter.<br \/>\n            Foto: Sunniva Berggreen Kaalaas, Forsvarets forum\n        <\/p>\n<p>For det f\u00f8rste gir det\u00a0\u00f8yeblikkelig synergieffekt gjennom identisk materiell, logistikk, treningsopplegg og bemanning.\u00a0<\/p>\n<p>For det\u00a0andre tvinger det fram en kontinuerlig dialog om videreutvikling og forbedring, ettersom valgene Norge\u00a0tar i dag, f\u00e5r direkte innvirkning p\u00e5 Royal Navys fremtid, s\u00e5 vel som den norske marine.\u00a0<\/p>\n<p>Her snakker vi\u00a0ikke bare om \u00abinteroperabilitet\u00bb i klassisk forstand, men om felles beslutningskraft og uuttalt vetorett p\u00e5\u00a0begge sider av Nordsj\u00f8en.<\/p>\n<p>Dette er slik man oppn\u00e5r varig allianse, ikke (kun) h\u00f8ytidelige erkl\u00e6ringer og m\u00f8ter p\u00e5 ministerniv\u00e5, men\u00a0gjennom daglig, teknisk og operasjonell samhandling.<\/p>\n<p>Felles oppl\u00e6ring som grunnmur<\/p>\n<p>Samarbeidet f\u00e5r st\u00f8rst effekt n\u00e5r den norske og britiske marinen faktisk trener sammen, og kan l\u00f8se\u00a0oppdrag side om side med samme taktiske og tekniske utgangspunkt.\u00a0<\/p>\n<p>Dette betyr en betydelig satsing\u00a0p\u00e5 felles \u00f8velser, ikke bare \u00e5rlige vinterscenarioer i Indre Troms, men gjennom alle \u00e5rstider, i ulike\u00a0klimasoner og maritime forhold.<\/p>\n<p>Dette er ikke bare en forberedelse p\u00e5 felles innsats i konflikt, men bygger grunnlaget for tilliten og\u00a0reaksjonskraften som kreves for \u00e5 h\u00e5ndtere mer komplekse trusler, som sammensatte digitale, hybride\u00a0og ikke-konvensjonelle angrep.<\/p>\n<p>Utfordringer og l\u00e6rdom\u00a0<\/p>\n<p>Samarbeidet fordrer en ny \u00e5penhet og tillit. Informasjonsdeling m\u00e5 g\u00e5 p\u00e5 tvers av historisk silobaserte\u00a0strukturer, og det m\u00e5 v\u00e6re en vilje til \u00e5 slippe hverandre inn i rom som tradisjonelt har v\u00e6rt nasjonale\u00a0festninger.\u00a0<\/p>\n<p>P\u00e5 industrisiden m\u00e5 det etableres definerte avtaler om teknologiutvikling og eksport, slik at\u00a0begge parter ser seg tjent med \u00e5 investere i felles l\u00f8sninger.\u00a0<\/p>\n<p>PA Consultings erfaringer fra komplekse\u00a0forsvarsprogrammer som SSN-AUKUS (ub\u00e5tsamarbeidet mellom Australia, Storbritannia og USA) og\u00a0Global Combat Air Programme, bedre kjent som Tempest (Storbritannia, Japan og Italias felles\u00a0utviklingsprogram for et 6.-generasjons Stealth kampfly), viser at suksess krever mer enn teknologi og velregulert formelt samarbeid.<\/p>\n<p>Vi anbefaler at Norge og Storbritannia:<\/p>\n<ul>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Investerer tid i \u00e5 etablere felles kultur og arbeidsm\u00e5ter tidlig; dette reduserer friksjon og\u00a0sikrer at samarbeidet fungerer under press.\u00a0<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Identifiserer og harmoniserer kritiske \u00abenablers\u00bb; policy, informasjonsteknologi, sikkerhet, eksportkontroll og\u00a0felles digitale verkt\u00f8y m\u00e5 p\u00e5 plass for \u00e5 muliggj\u00f8re reell integrasjon.\u00a0<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Bygger fleksibilitet inn i styringsmodellen; multinasjonale programmer er preget av\u00a0usikkerhet, s\u00e5 evnen til \u00e5 tilpasse seg er avgj\u00f8rende.\u00a0<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Avklarer nasjonale og felles m\u00e5l; spenninger mellom suverenitet og allianseprioriteter m\u00e5\u00a0h\u00e5ndteres \u00e5pent for \u00e5 unng\u00e5 beslutningsl\u00e5s.\u00a0<\/li>\n<li class=\"lab-bodytext-line\">Sikrer kompetanse og robusthet i teamene; internasjonalt samarbeid krever erfarne ressurser\u00a0som t\u00e5ler kompleksitet og tvetydighet<\/li>\n<\/ul>\n<p>Kort sagt: Et tett, sammenvevd samarbeid m\u00e5 baseres p\u00e5 felles prosesser, gjensidig respekt og en\u00a0\u00abett lag\u00bb-mentalitet. Lunna House-avtalen legger til rette, men det er gjennom praktisk integrasjon og\u00a0kontinuerlig utvikling at vi vil lykkes. Og lykkes, det m\u00e5 vi.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Kronikk Norge og Storbritannia har en lang historie med tett samarbeid som naboer.\u00a0Vi trenger hverandre om mulig mer&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":121573,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-121572","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115780261304163257","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/121572","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=121572"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/121572\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/121573"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=121572"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=121572"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=121572"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}