![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/svalbard-aurora-radar.jpg\" "\\"The,Polar,Arctic,Northern,Lights,Aurora,Borealis,Sky,Star,In\\"\/")
Radarene p\u00e5 Svalbard spiller en viktig milit\u00e6rstrategisk rolle.<\/p>\n Radarene p\u00e5 Svalbard spiller en viktig milit\u00e6rstrategisk rolle.<\/p>\n
Norge er folkerettslig gitt full suverenitet over Svalbard om vi ikke bryter Svalbardtraktaten.<\/strong><\/p>\n Svalbardtraktaten tr\u00e5dte i kraft for 100 \u00e5r siden og ga Norge suverenitet over \u00f8yriket. Traktaten er en del av den internasjonale folkeretten. Den har ingen reservasjoner til norsk suverenitet, men p\u00e5legger Norge \u00e5 f\u00f8lge bestemmelsene i traktaten. To av de viktigste er likebehandling av alle stater og deres innbyggere n\u00e5r det gjelder opphold og n\u00e6ringsvirksomhet samt bestemmelsen om at Svalbard ikke skal brukes i krigs\u00f8yemed.\u00a0<\/strong><\/p>\n Om Norge ikke forsvarer disse bestemmelsene kan norsk suverenitet risikere \u00e5 bli utfordret.<\/strong><\/p>\n En satellitt i bane rundt jorda som passerer over begge polpunktene, har en oml\u00f8pstid p\u00e5 ca. 90 minutter. Fordi jorda roterer under den, vil den ha dreiet ca. 1\/16 for hvert oml\u00f8p. Det vil si at i l\u00f8pet av ett d\u00f8gn har satellitten g\u00e5tt rundt jorda 14\u201316 ganger og kan dekke (skanne) omtrent hele kloden i l\u00f8pet av ett d\u00f8gn.\u00a0<\/p>\n Ved hvert polomr\u00e5de p\u00e5 Svalbard og i Antarktis p\u00e5 Dronning Mauds Land har Norge etablert nedlastingsstasjoner for data fra satellittene i jordoml\u00f8p over polpunktene. Dette gj\u00f8r at data fra satellittene kan lastes ned omtrent hvert 45. minutt, som via radio og fiberoptiske linker kan n\u00e5 kunden\/brukeren innen 30\u201340 minutter etter nedlasting. Hovednedlastingssted er SvalSat p\u00e5 Svalbard. B\u00e5de den og TrollSat i Antarctis er eid av Kongsberg Satellite Services (KSAT) som igjen er eid av Kongsberg Defence and Aerospace, som igjen er eid av Norwegian Space Center, som er eid av N\u00e6ringsdepartementet.<\/p>\n Svalbardtraktaten p\u00e5legger Norge \u00e5 ikke bruke Svalbard til offensiv krigf\u00f8ring. P\u00e5 engelsk: \u00abwarlike\u00bb. Norges myndigheter p\u00e5st\u00e5r at stasjonene ikke benyttes til slike form\u00e5l siden alle satellittene som det nedlastes data fra, er sivile, kommersielle satellitter. Fors\u00f8k fra USA og Tyrkia p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 lasta ned data fra reine milit\u00e6re satellitter er blitt avvist. Dette hindrer ikke at milit\u00e6re institusjoner i en rekke land kan kj\u00f8pe\/abonnere p\u00e5 bildedata, radiodata og tilsvarende fra disse kommersielle satellittene.<\/p>\n Journalisten, forfatteren og reporteren B\u00e5rd Wormdal dokumenterer gjennom boka Satellittkrigen, Pax (2021), hvor omfattende satellittdata nedlastet p\u00e5 Svalbard ble brukt offensivt i krigene mot Jugoslavia 1999, Afghanistan 2001, Iraq 2003. Hvis vi ser i hvilke sammenhenger dataene innhentes i, distribueres og brukes p\u00e5, er det lite tvil om at det bryter med Svalbardtraktaten.<\/p>\n I nyere tid, det siste \u00e5ret, har Wormdal forfulgt dette videre som journalist uten at NRK som han har v\u00e6rt tilknyttet, ville publisere stoffet. En av disse artiklene ble publisert av tidsskriftet Revolusjon, viser at satellittdata fra Svalbard avsl\u00f8rer GPS-jamming p\u00e5 slagfeltet i Ukraina.<\/p>\n Forsvar traktaten \u2013 s\u00e5 norsk suverenitet ikke svekkes<\/p>\n Svalbard er norsk land og Norge har rett til \u00e5 ut\u00f8ve full suverenitet over \u00f8ygruppa slik den er regulert i Svalbardtraktaten.<\/p>\n Traktaten tillater alle lands innbyggere som anerkjenner traktaten og norsk overh\u00f8yhet, \u00e5 opps\u00f8ke og etablere seg p\u00e5 \u00f8yene under forutsetning av at de f\u00f8lger norsk lovgivning. Traktaten gir ikke n\u00e6ringsmessig fortrinn til den norske stat, norske selskaper eller statsborgere p\u00e5 bekostning av \u00f8vrige land.<\/p>\n Traktaten har et punkt 9 som har og kan bli et omr\u00e5de for framtidig tvist rundt Norges rolle: Svalbard er og skal v\u00e6re demilitarisert. Norge har et sj\u00f8lstendig ansvar for \u00e5 sikre at ingen part etablerer fl\u00e5tebaser, befestninger eller benytter \u00f8ygruppen \u00abi krigs\u00f8yemed\u00bb. Enhver milit\u00e6r aktivitet med offensive form\u00e5l er strengt forbudt. Norge m\u00e5 h\u00e5ndheve dette som suverenitetsinnehaver.<\/p>\n Det er anledning til norsk milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse indirekte, som kystvaktskip, bes\u00f8kende norske milit\u00e6re i uniform eller etablering av et norsk defensivt Heimevern om det skulle v\u00e6re \u00f8nskelig. Det er ikke anledning til \u00e5 etablere permanente, milit\u00e6re befestninger. (Det finnes andre grunner til innsigelser om hvorvidt Norge bryter traktaten knyttet til offensiv milit\u00e6risering p\u00e5 Svalbard. Dette kommer jeg tilbake til lengre ned i artikkelen.)<\/p>\n Historie i kortform\u00a0<\/p>\n Norge fikk suverenitet over Svalbard som et resultat av fredsforhandlingene i Versailles etter 1. verdenskrig. Norge hadde meldt interesse\/krav over Svalbard s\u00e5 tidlig som i 1871 (som del av unionen med Sverige). Arbeidet tiltok etter 1905 og sommeren 1910 var det en trepartskonferanse i Kristiania med Norge, Sverige og Russland hvor en kommisjon fra disse tre landene skulle ha en rullerende styring av \u00f8ygruppa. Dette m\u00f8tte sterke innvendinger fra Tyskland og USA som ble fulgt opp p\u00e5 en ny konferanse i Kristiania i 2012. Den tredje Svalbardkonferansen ble avholdt i juni 2014 med de samme innvendingene og motsetningene mellom landene.<\/p>\n Den 1. verdenskrig kom og Tyskland mistet innflytelse etter nederlaget. I Russland hadde det v\u00e6rt revolusjon, men bolsjevikene tok ikke del i krigsoppgj\u00f8ret med Tyskland sammen med de andre vestmaktene som hadde st\u00e5tt mot Tyskland. Tvert om var vestmaktene involvert i en krig mot revolusjonsregimet i Russland for \u00e5 knekke det. Norge hadde v\u00e6rt n\u00f8ytralt under 1. verdenskrig, men den norske handelsfl\u00e5ten hadde gitt avgj\u00f8rende bidrag til Storbrittania, Frankrike og USA i forsyningstjenesten i krigen mot Tyskland og dets allierte. Norge ble sett p\u00e5, som sant var, et lite \u2013 og lite krigersk \u2013 land. Med bakgrunn i beliggenhet, historiske fiske- og fangsttradisjoner og m\u00e5let om at Svalbard ikke skulle bli en del av eller brukes i stormaktsrivaliseringen.<\/p>\n Norge ble anerkjent og fikk overh\u00f8yhet og suverenitet over Svalbard gjennom Svalbardtraktaten 9. februar 1920, som tr\u00e5dte i kraft 14. august 1925. Siden da har dette v\u00e6rt internasjonal folkerett, og lite omstridt. Det er verdt \u00e5 merke seg at Norge ikke bare har rett til \u00e5 ivareta Svalbard gjennom sin overh\u00f8yhet og suverenitet, men en plikt etter Svalbardtraktaten til \u00e5 gj\u00f8re det. Svalbard er mer norsk enn Norge. Norge kan vedta \u00e5 gi bort Jan Mayen\u00a0 til et annet land om vi ville det, men vi kan ikke gi bort Svalbard.<\/p>\n (https:\/\/fagbokforlaget.no\/produkt\/9788245027884-svalbardtraktaten-100-ar<\/a>)<\/p>\n Olje- og mineraler gir politisk strid med andre land<\/p>\n Artikkel 2 i Svalbardtraktaten p\u00e5legger Norge et s\u00e6rlig ansvar for milj\u00f8 p\u00e5 land og til havs:<\/p>\n (Det) tilkommer Norge \u00e5 h\u00e5ndheve, treffe eller fastsette passende forholdsregler til \u00e5 sikre bevarelsen og \u2013 om n\u00f8dvendig \u2013 gjenopprettelsen av dyre- og plantelivet innen de nevnte omr\u00e5der og deres territoriale farvann.<\/p>\n Som p\u00e5legg i en internasjonal traktat m\u00e5 man si at det var forutseende for 100 \u00e5r siden. N\u00e5 trues det maritime milj\u00f8et rundt Svalbard av at Norge ikke har til hensikt \u00e5 begrense mulig olje- og gassutvinning. Det har ogs\u00e5 gitt konfliktgrunnlag n\u00e5r andre traktatland mener at Svalbard har en egen kontinentalsokkel som de etter Svalbardtraktaten ogs\u00e5 kan drive n\u00e6ringsutvikling p\u00e5. Norge har l\u00f8st dette ved \u00e5 hevde at Svalbard ikke har egen kontinentalsokkel, men st\u00e5r p\u00e5 en forlengelse av den norske kontinentalsokkelen. Det vil da si at omr\u00e5dene ikke omfattes av Svalbardtraktaten, men av samme lovgivning som gjelder for fastlands-Norge og omr\u00e5dene for \u00f8vrig p\u00e5 kontinentalsokkelen. Dette har ikke internasjonal aksept, til tross for at sp\u00f8rsm\u00e5let har v\u00e6rt behandlet i norsk h\u00f8yesterett, som har gitt Norge medhold i sin tolkning. Det er en p\u00e5g\u00e5ende konflikt mellom Norge og EU som ikke aksepterer at havbunnen utafor Svalbard ikke skal omfattes av Svalbardtraktaten.<\/p>\n Norge kunne ha parkert denne tvisten ved \u00e5 erkl\u00e6re omr\u00e5dene rundt Svalbard som petroleumsfrie soner. Vi kunne ha brukt milj\u00f8argumenter og v\u00e6rt klare p\u00e5 at disse omr\u00e5dene aldri vil bli boret i. Se Helge Ryggvik sin bok P\u00e5 kanten. Cappelen Damm (2021), for mer omfattende argumentasjon.<\/p>\n Andre signaturmakter vil da miste interessen for mineralressurser p\u00e5 og under havbunnen, og Norge ville ha oppfylt ytterligere en del av traktatens artikkel 2. Men, tvisten med EU om fiske rundt Svalbard fortsetter.<\/p>\n Norges \u00f8konomiske posisjon i verden er endret p\u00e5 100 \u00e5r<\/p>\n For 100 \u00e5r siden var Norge lite, \u00f8konomisk svakt og hadde ingen milit\u00e6re operasjoner utenfor landets grenser. Norge er fortsatt et lite land, men uhyre rikt og har deltatt i flere av USAs krigseventyr etter Gulf-krigen i 1991. Norge har i alle sammenhenger valgt \u00e5 slutte opp om en internasjonal orden med USA i spissen og st\u00f8ttet opp om en internasjonal, kapitalistisk og imperialistisk orden. Det er ikke s\u00e5 rart. Bruker man et av Lenins kriterier for en imperialistisk stat, \u00abat kapitaleksporten spiller en st\u00f8rre rolle enn vareeksporten\u00bb, er Norge verdens st\u00f8rste imperialistmakt i forhold til befolkningens st\u00f8rrelse. P\u00e5 grunn av Oljefondet.<\/p>\n Raseriet i befolkninga over Israels p\u00e5g\u00e5ende folkemord mot palestinerne i Gaza og p\u00e5 Vestbredden har f\u00f8rt til at Norges tunge investeringer i Israel og i Israels krigsindustri er blitt trukket fram i lyset. Finansminister Jens Stoltenberg, regjeringa og stortingsflertallet svar er ikke \u00e5 skjerpe de etiske retningslinjene for investeringer, men tvert om \u00e5 oppheve en del av bindingene som fondet styres etter.<\/p>\n Tydeligere kan det ikke vises at Norge, som andre kyniske stater, har kun ett m\u00e5l for \u00f8yet: \u00e5 f\u00e5 st\u00f8rst mulig profitt gjennom maksimal utbytting, uansett menneskelige kostnader. Siden Norge ikke kan promotere og utvide sine finansielle ambisjoner milit\u00e6rt aleine, har Norge knyttet seg til verdens st\u00f8rste imperialist- og milit\u00e6rmakt, USA.<\/p>\n Pol-isen<\/p>\n Geografien p\u00e5 kloden har ikke endret seg nevneverdig p\u00e5 100 \u00e5r, med ett unntak. Isen i Arktis er i ferd med \u00e5 smelte. Det gj\u00f8r at det om sommeren snart er mulig \u00e5 seile fra Stillehavet til Atlanterhavet over polen gjennom Nord\u00f8stpassasjen (Russland) eller Nordvestpassasjen (USA\/Canada) 100 dager i \u00e5ret. Det vil redusere tid og fraktkostnader mellom disse havene med 30\u201350%. Karbonutslippene vil reduseres med de samme prosentsatsene, noe som kan gi viktige bidrag til klima.\u00a0<\/p>\n I dag er det Russland og Kina som er i front n\u00e5r det gjelder \u00e5 utvikle denne muligheten, men ogs\u00e5 USA og Canada. Man skulle tro at Norge som har bygd vesentlige deler av sitt industrielle grunnlag p\u00e5 fri sj\u00f8ferdsel p\u00e5 verdenshavene, ville melde seg p\u00e5 i et slikt samarbeid. I stedet har Norge som en del av sin generelle sanksjonspolitikk mot Russland latt v\u00e6re \u00e5 ha noen kontakt om dette framtidige transporteventyret. Det containerskipet som seilte gjennom Nord\u00f8stpassasjen n\u00e5 i oktober med russisk isbryterbistand, hadde Storbritannia som f\u00f8rste anl\u00f8pshavn f\u00f8r det gikk videre til Rotterdam.<\/p>\n I l\u00f8pet av de samme 100 \u00e5rene har den strategiske dimensjonen til Arktis i rivaliseringen mellom ulike stater endret seg totalt. De \u00f8konomiske og milit\u00e6re rivningene mellom USA, Russland og Kina gj\u00f8r at polomr\u00e5det kan bli sentralt, hvis det blir milit\u00e6re sammenst\u00f8t. Sannsynligheten er stor.\u00a0<\/p>\n Russlands folkerettsstridige krig mot Ukraina har \u00f8kt den milit\u00e6re spenningen mellom Nato-landene og Russland. Samtidig har den \u00f8konomiske rivaliseringen mellom et \u00f8konomisk voksende Kina og et \u00f8konomisk svekket USA ogs\u00e5 sikkerhetspolitiske dimensjoner hvor USA vedvarende varsler et mulig framtidig oppgj\u00f8r med Kina. Norske regjeringsmedlemmer som n\u00e5v\u00e6rende finansminister og tidligere generalsekret\u00e6r i NATO, Jens Stoltenberg, b\u00e6rer ved til b\u00e5let blant annet gjennom NATO-toppm\u00f8tet i Madrid juni 2022 ved \u00e5 definere Kina som en trussel mot det Nord-atlantiske samarbeidet. (https:\/\/share.google\/bnUqdJ0Wt9jhgRuhS<\/a>)<\/p>\n Russland har ca. 43% av de landarealene som har sj\u00f8grenser til Arktis. Canada er neste med ca. 22%, deretter Danmark med Gr\u00f8nland med ca. 16% og USA og Norge med ca. 9% hver. (Grovt vurdert ved \u00e5 se p\u00e5 kartet.) Arktisk R\u00e5d best\u00e5r av disse landene samt land som har deler av territoriet nord for polarsirkelen, som Island, Finland og Sverige. I tillegg har seks permanente urfolksorganisasjoner sete i r\u00e5det.<\/p>\n Samarbeidet i Arktisk R\u00e5d er i realiteten frosset etter at de 7 \u00f8vrige medlemmene i R\u00e5det har avvist \u00e5 m\u00f8te russiske politikere og tjenestegj\u00f8rende p\u00e5 h\u00f8gt niv\u00e5 etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Russland utgj\u00f8r nesten halvparten av Arktis. Ved \u00e5 legge ned diplomatiet for \u00e5 oppn\u00e5 forvaltning gjennom felles dr\u00f8fting og avtaler, overlater man til de(n) sterkeste \u00e5 ta seg til rette. Da fors\u00f8ker man \u00e5 endre geografien med politiske vedtak. Som alle vet, g\u00e5r ikke det an.\u00a0<\/p>\n Er Russland den st\u00f8rste trusselen i Arktis?<\/p>\n \u00c5rets mest aggressive utspill knyttet til Arktis kom president Trump med. I\u00a0 mars i \u00e5r foreslo han \u00e5 annektere Canada med \u00f8konomiske midler.<\/p>\n (https:\/\/www.youtube.com\/shorts\/Dcf2jD6WwL0<\/a>)<\/p>\n Og om n\u00f8dvendig annektere Gr\u00f8nland ved hjelp av milit\u00e6re midler.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/skotam-portrett.png\")
Per-Gunnar Skot\u00e5m.<\/p>\n