![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/84006066.webp\" "\\"BANJOENS")
<\/p>\n– Jeg blir fortere sliten enn f\u00f8r. Ja, jeg t\u00e5ler mye, men kjenner likevel at jeg ikke er 70 lenger.<\/p>\n
Kvelden f\u00f8r har Kari Svendsen – ogs\u00e5 kjent som \u00abBanjo-Kari\u00bb – hatt konsert p\u00e5 Glenghuset i Sarpsborg, sammen med folkemusikeren og fl\u00f8ytespilleren Steinar Ofsdal.<\/p>\n
– Etterp\u00e5 kj\u00f8rte jeg hjemover i m\u00f8rket, og det regnet masse. Jeg var ganske pumpa da jeg kom fram.<\/p>\n
Dagen etter er hun likevel tidlig p\u00e5\u2019n. Det er onsdag, og vanligvis har 75-\u00e5ringen tett program fra morgen til kveld. Men det er bare en uke til jul, og Viseklubben har tatt juleferie. Josefine visescene har v\u00e6rt Kari Svendsens tilholdssted p\u00e5 onsdager helt fra hun var med p\u00e5 oppstarten i 1995. Det legendariske lokalet i Homansbyen i Oslo har v\u00e6rt scene for utallige norske artister hver eneste uke de siste 30 \u00e5rene.<\/p>\n
– N\u00e5 pr\u00f8ver jeg \u00e5 trappe litt ned, og sier bare ja til det jeg synes er g\u00f8y, men jobber egentlig ikke noe s\u00e6rlig mindre likevel.<\/p>\n
<\/p>\n
\n BANJOENS DRONNING: Kari Svendsen har spilt banjo siden hun var 16 \u00e5r. Fra 1970-tallet opptr\u00e5dte hun som soloartist og etter hvert i flere revyer. I 2011 fikk hun Oslo bys h\u00f8yeste utmerkelse, St. Hallvard-medaljen. Foto: Nina Hansen \/ Dagbladet\n <\/p>\n
Holde hjernen ung\t<\/p>\n
Kari Svendsen har akkurat lagt bak seg en ny runde med Sagenecabareten, en \u00e5rlig kulturbegivenhet der kjente musikere og sangere fra Sagene bydel i Oslo framf\u00f8rer musikk, sanger og dikt.<\/p>\n
Her sang hun sammen med Lars Klevstrand og bandet til Gaza-legen Erik Fosse, \u00abSagene Ring\u00bb.<\/p>\n
– Det var 15.eller 16.\u00e5ret jeg var med n\u00e5, og det gikk mye i \u00f8stkant-repertoar, med alt fra Leif Juster og Rudolf Nilsen til Jolly Kramer-Johansen og Lillebj\u00f8rn Nilsen. Vi trakk syv fulle hus p\u00e5 Sagene Festivitetshus, det var veldig g\u00f8y.<\/p>\n
Det dukker ogs\u00e5 stadig opp spilleoppdrag, spesielt fra diverse pensjonistforeninger. Hun opptrer for \u00e5rsm\u00f8ter, under seminarer og middager.\u00a0<\/p>\n
– Den generasjonen er s\u00e5 glade i meg. Jeg har jo et repertoar som de kjenner og har et forhold til. Det er f\u00e5 av oss som driver med det n\u00e5, og vi som er igjen, har masse \u00e5 gj\u00f8re. Jeg har m\u00e5ttet si nei til mange oppdrag. N\u00e5 trenger jeg ikke lenger \u00e5 ta p\u00e5 meg alt for \u00e5 overleve \u00f8konomisk, jeg greier meg bra.<\/p>\n
– Du har ikke tenkt \u00e5 pensjonere deg snart, slik de fleste gj\u00f8r lenge f\u00f8r 75?<\/p>\n
– Jeg t\u00f8r ikke. Jeg m\u00e5 holde hodet i gang. Mange jeg kjenner, har f\u00e5tt Alzheimer og demens etter at de pensjonerte seg. Jeg innbiller meg at s\u00e5 lenge jeg holder tekstene og spillinga ved like, og skjerper meg, s\u00e5 kan jeg kanskje holde noen \u00e5r til.<\/p>\n
Mer takknemlige\t<\/p>\n
Norske seniorer er mer forn\u00f8yd med livet enn yngre voksne, viser en fersk rapport fra Respons Analyse.<\/p>\n
– Seniorene er mye mer p\u00e5 plass i seg selv og f\u00f8ler at de bruker tida si p\u00e5 ting de synes er spennende og mennesker de trives med, sier Ole Guldvog, seniorr\u00e5dgiver i Respons Analyse.<\/p>\n
I unders\u00f8kelsen er det tatt utgangspunkt b\u00e5de i pensjonister og yrkesaktive i gruppa over 55 \u00e5r.<\/p>\n
– De som fortsatt er i jobb, trives veldig godt, mer enn man kanskje tror. Men her er det selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 ulikt hvor flinke arbeidsplassene er til \u00e5 inkludere seniorene i fellesskapet. Men i det store og hele er de happy med jobben, og trivselen \u00f8ker med alderen, sier han.<\/p>\n
Selv om det er store individuelle forskjeller, er det en rekke ting som g\u00e5r igjen hos det store flertallet av seniorer, viser unders\u00f8kelsen:<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/84006078.webp\" "\\"SENIORR\u00c5DGIVER:")
<\/p>\n
\n SENIORR\u00c5DGIVER: Ole Guldvog i Respons Analyse. Foto: privat\n <\/p>\n
Fakta om rapporten:<\/p>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n
– Denne opplevelsen blir mer uttalt jo eldre man blir. Hele syv av ti mellom 75-79 \u00e5r opplever at ting tar lenger tid enn f\u00f8r, mens det bare er litt over tre av ti som opplever dette blant de yngste seniorene, sier Guldvog.<\/p>\n
Mange kjenner ogs\u00e5 p\u00e5 den \u00f8kende avstanden mellom egen ytre aldring og et vedvarende, indre jeg.<\/p>\n
– Samtidig er seniorene ofte raskt ute med \u00e5 peke p\u00e5 at inni er de fortsatt unge. \u00abJeg er jo fortsatt 25 \u00e5r i hodet\u00bb, \u00abjeg kjenner ikke meg selv igjen n\u00e5r jeg ser meg i speilet\u00bb eller \u00abjeg er jo fortsatt meg, selv om jeg er eldre\u00bb er typiske uttalelser.<\/p>\n
Disse beskrivelsene kan kanskje ogs\u00e5 tolkes som en m\u00e5te \u00e5 yte motstand mot fordommer – ens egne s\u00e5 vel som andres, mener han.<\/p>\n
– Ved \u00e5 si at man p\u00e5 innsiden er ung, formidles ogs\u00e5 budskapet om at man fortsatt er relevant.<\/p>\n
Guldvog mener vi som samfunn m\u00e5 oppdatere assosiasjonene v\u00e5re til hvem seniorene er.<\/p>\n
– N\u00e5r man tenker p\u00e5 en bestemor eller bestefar, dukker det ofte opp bilder av noen som er litt stakkarslige og ensomme. Men 65 \u00e5r i dag er ikke hva 65 var for 20 \u00e5r siden.<\/p>\n
Eldreparadokset\t<\/p>\n
– Blant folk flest er det nok en oppfatning om at alderdommen er forbundet med redusert livskvalitet, ensomhet, depresjon og angst, og at det bare er \u00e5 st\u00e5lsette seg for det som kommer. Alderdommen har et d\u00e5rlig rykte. Men forskningen viser faktisk det motsatte, sier forsker Thomas Hansen ved Folkehelseinstituttet.<\/p>\n
Han har forsket p\u00e5 aldring og livskvalitet, ensomhet og psykisk helse i mange \u00e5r.<\/p>\n
Forskerne, derimot, snakker gjerne om at lykkeniv\u00e5et g\u00e5r som en u-kurve gjennom livet, og at opplevd lykke er h\u00f8yest for de yngste og eldste i befolkningen.<\/p>\n
– Forskerne omtaler det som et eldreparadoks, og at man har bedre livskvalitet selv om man objektivt sett f\u00e5r det d\u00e5rligere, forteller Hansen.<\/p>\n
Sannheten ligger et sted midt imellom: I tidlig alderdom er bildet ganske positivt, mens lykkekurven snur litt for de aller eldste.<\/p>\n
– Unders\u00f8kelser viser at u-kurven gjelder for ganske mange dimensjoner ved lykkef\u00f8lelsen, og s\u00e6rlig for den allmenne tilfredsheten med livet. Fra 40-50-\u00e5rs alderen og utover er det en svak \u00f8kning i lykkeniv\u00e5et. Samtidig ser vi en knekk i sen alderdom – fra 75-80 \u00e5r begynner ting \u00e5 g\u00e5 nedover igjen, og s\u00e6rlig blant dem som er enda eldre.<\/p>\n
Den siste fasen av alderdommen kan v\u00e6re vanskelig og krevende. Mange f\u00e5r helseproblemer, og en del lever ganske isolert.\u00a0<\/p>\n
– Etter hvert mister man venner, og kanskje ogs\u00e5 partneren sin. N\u00e5r det blir mange slike belastende og krevende livsl\u00f8psoverganger samtidig, er det vel bare \u00e5 forvente at det g\u00e5r ut over livskvaliteten.<\/p>\n
Blant de aller eldste er det relativt mange som oppgir ensomhet, tungsinn og lav opplevelse av mening og tilfredshet med livet.<\/p>\n
– Men hvis vi tar for oss eldre fram til 75-80 \u00e5r, ser det generelt ganske lyst ut. De har lavere forekomst av psykiske helseplager og opplever mindre ensomhet enn unge. Det blir nok en del overrasket over \u00e5 h\u00f8re. Man skulle jo kanskje tro at ungdom og unge voksne hadde h\u00f8yere livskvalitet enn 70-\u00e5ringer, men s\u00e5nn er det ikke.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/84008071.webp\" "\\"FORSKER:")
<\/p>\n
\n FORSKER: Thomas Hansen er forsker ved Folkehelseinstituttet\n <\/p>\n
F\u00e6rre er ensomme\t<\/p>\n
Aldersgruppa 60-79 \u00e5r har ogs\u00e5 f\u00e5tt det bedre over tid, noe som henger sammen med bedre helse, utdanning og levek\u00e5r over tid blant eldrebefolkningen, sier Hansen.<\/p>\n
– ikke minst gjelder det n\u00e5r vi sammenligner med eldre i andre land. Norge synes \u00e5 v\u00e6re et av de beste stedene \u00e5 bli gammel i.<\/p>\n
En forskningsoppsummering fra Folkehelseinstituttet viser at forekomsten av psykiske plager og ensomhet blant eldre i Norge har g\u00e5tt ned de siste ti\u00e5rene, og at livskvaliteten er generelt h\u00f8y.<\/p>\n
Blant personer over 60 \u00e5r rapporterer 5\u201310 prosent betydelige psykiske plager, og ensomhetstallene har falt fra 45 prosent p\u00e5 1980-tallet til under 30 prosent i dag.<\/p>\n
– I oppsummeringen har vi jo g\u00e5tt gjennom all forskning som er gjort de siste ti \u00e5rene. Det er et viktig kunnskapsgrunnlag fordi vi blir s\u00e5 mange eldre framover, sier Hansen.<\/p>\n
Blant de aller eldste mangler det gode tall, p\u00e5peker han.<\/p>\n
– Vi f\u00e5r derfor ikke et helt riktig bilde. De som svarer p\u00e5 de webbaserte unders\u00f8kelsene, er de mer ressurssterke og oppeg\u00e5ende. Vi fanger ikke opp eldre som er skr\u00f8pelige og ikke-digitale i noen s\u00e6rlig grad, og heller ikke eldre med demens eller som bor p\u00e5 institusjon.<\/p>\n
Tok helsegrep\t<\/p>\n
Kari Svendsen har stor sett v\u00e6rt heldig med helsa – inntil i fjor da hun ble plaget med revmatiske smerter i rygg, skuldre og bein.<\/p>\n
– Det gjorde at jeg solgte kolonihagen min etter 29 \u00e5r. Jeg greide ikke lenger \u00e5 komme meg opp igjen etter \u00e5 ha luket i bedet. Da var det ingen vits i \u00e5 ha hytte.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/84006072.webp\" "\\"SIKKERT")
<\/p>\n
\n SIKKERT GREP: Fortsatt fungerer fingrene godt. Her spiller Kari Svendsen \u00abGod natt Oslo\u00bb, en sang av Lillebj\u00f8rn Nilsen. Foto: Nina Hansen \/ Dagbladet\n <\/p>\n
I dag er smertene under kontroll. Hun g\u00e5r til fysioterapi og trener regelmessig, b\u00e5de i basseng og annen type trening.<\/p>\n
– Jeg f\u00f8ler meg mye bedre i kroppen enn i fjor og pr\u00f8ver \u00e5 trappe ned p\u00e5 kortisonen.<\/p>\n
– Merker du at du blir eldre?<\/p>\n
– Jeg f\u00f8ler ikke at det er s\u00e5 stor forskjell p\u00e5 de siste ti \u00e5rene, tvert imot har jeg det bra. Men man legger jo ting litt rette for at alderen kommer krypende.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/84006077.webp\" "\\"FAST")
<\/p>\n
\n FAST TILHOLDSSTED: Kari Svendsen har v\u00e6rt med siden oppstarten av Josefine Visescene. N\u00e5 er den \u00e6rverdige murvillaen i Homansbyen pyntet til jul. Foto: Nina Hansen \/ Dagbladet\n <\/p>\n
Allerede som 53-\u00e5ring valgte hun \u00e5 flytte til en mer seniorvennlig bolig. Det ble for slitsomt \u00e5 skulle b\u00e6re tunge instrumenter opp og ned trapper.<\/p>\n
– Det var deilig \u00e5 kunne flytte fra en gammel byg\u00e5rd uten garasje, og slippe \u00e5 kj\u00f8re en time rundt i str\u00f8ket for \u00e5 finne parkeringsplass n\u00e5r jeg kommer hjem fra jobb om natta. S\u00e5 n\u00e5 har jeg alts\u00e5 heis, og jeg har garasje. Det er lykken for meg. Og liten veranda p\u00e5 seks kvadratmeter, med plass til potteplanter. Det holder. Der kan jeg sitte og nyte ettermiddagssola.<\/p>\n
Hun er ikke overrasket over at forskning viser at livskvaliteten \u00f8ker med alderen.<\/p>\n
– Jeg er i hvert fall veldig forn\u00f8yd. Samtidig har jeg jo et livsmotto som jeg har hatt hele livet, etter jeg ble skilt som 28-\u00e5ring: Man f\u00e5r v\u00e6re glad for alt man slipper.<\/p>\n
Hun fortsetter:<\/p>\n
– Og det gjelder flere ting. For min del er det greit \u00e5 skygge unna en del problematikk som man oftere f\u00e5r n\u00e5r man er gift, har barn, samboer, eller jobber med folk man ikke er noe begeistret for.<\/p>\n
Hun har v\u00e6rt flink til \u00e5 legge ting til rette for seg selv, sier hun.<\/p>\n
– Det har v\u00e6rt ganske bevisst. Med alderen er jeg blitt veldig avhengig av rutiner. N\u00e5 tror jeg jo at det er sunt p\u00e5 mange m\u00e5ter, at man ikke bare flyter rundt. Men det blir ogs\u00e5 vanskeligere \u00e5 leve sammen med andre.<\/p>\n
Det merket hun godt ganske nylig p\u00e5 en ukes ferie med venner.<\/p>\n
– Herregud, folk spiser jo ikke frokost for langt ut p\u00e5 formiddagen! Det er det f\u00f8rste jeg gj\u00f8r om morgenen, da er jeg alltid s\u00e5 sulten. F\u00f8rst etter kaffe og frokost kan jeg begynne \u00e5 leve og tenke. Men \u00e5 skulle sitte og lese, g\u00e5 lang tur eller trene f\u00f8rst, nei, det g\u00e5r ikke.<\/p>\n
For 75-\u00e5ringen kommer jobben f\u00f8rst, det sosiale m\u00e5 innrettes deretter.<\/p>\n
– Noen ganger sier jeg nei til \u00e5 dra p\u00e5 fest eller spise middag i dagene f\u00f8r en konsert, da lader jeg opp. Det er viktigere enn noensinne \u00e5 v\u00e6re opplagt og ha stemme. Og da kan jeg ikke sitte ute og drikker \u00f8l hele natta, for kaldt \u00f8l er det verste for stemmen. S\u00e5 jeg er blitt mer n\u00f8ktern og edruelig med alderen. Og jeg sover mye, det er jeg gudskjelov flink til.<\/p>\n
Det viktigste grepet hun har tatt for \u00e5 bedre helsa, var \u00e5 kutte ut r\u00f8yken. Det skjedde 2. mai 1993 klokka 13.\u00a0<\/p>\n
– Vi var to venninner som hadde v\u00e6rt ute dagen f\u00f8r, og vi var ganske ugne. Da sa hun til meg, \u00abskal vi slutte \u00e5 r\u00f8yke, Kari?\u00bb. Jeg hadde tenkt p\u00e5 det en stund, for jeg hadde begynt \u00e5 f\u00e5 litt d\u00e5rlig stemme, og det er ikke bra n\u00e5r man driver med det jeg gj\u00f8r. Vi sluttet der og da.\u00a0<\/p>\n
I stedet ble det mye brodering i en periode, store, fine puter med masse farger.<\/p>\n
– Jeg har et par liggende som er halvferdig. Det er neste \u00e5rs oppgave.<\/p>\n
– Hvordan ser du p\u00e5 framtida?<\/p>\n
– Jeg tar ett \u00e5r av gangen. S\u00e5 h\u00e5per jeg at jeg greier \u00e5 jobbe i 2026, at jeg ikke mister hukommelsen. Og at fingrene mine holder.<\/p>\n
Tidligere er hun blitt operert for s\u00e5kalt triggerfinger, en tilstand som gj\u00f8r at fingeren henger seg opp i b\u00f8yd stilling – n\u00e6rmest i avtrekkerposisjon. Siden har den fungert fint.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/84006069.webp\" "\\"TUNG")
<\/p>\n
\n TUNG LAST: Trikken i Oslo har f\u00e5tt en midlertidig tras\u00e9 gjennom Josefines gate. Heldigvis h\u00f8res st\u00f8yen lite gjennom veggene til Josefines Vertshus, konstaterer Kari Svendsen. Foto: Nina Hansen \/ Dagbladet\n <\/p>\n
F\u00f8rst syntes Kari Svendsen det var litt skummelt \u00e5 skulle legge planer for neste h\u00f8st. Hva skjer hvis hun ikke er oppeg\u00e5ende n\u00e5r den tida kommer?<\/p>\n
– Jeg har bare avlyst en konsert \u00e9n gang, for 40 \u00e5r siden. Jeg er tross alt oppvokst med Dag Fr\u00f8lands (tidligere teatersjef og revyartist, journ.anm.) strenge linje. Men er man kjempesjuk eller dau, er jo det god nok grunn.<\/p>\n
Moren hennes gikk bort i mai i \u00e5r, i en alder av 95 \u00e5r. Hun var klar i hodet til det siste. Det samme var faren, som d\u00f8de som 87-\u00e5ring. Svendsen h\u00e5per de gode genene lover godt for egen alderdom, at hun slipper \u00e5 bli \u00abbortreist\u00bb.<\/p>\n
– Jeg er jo kjempeprivilegert som kan holde p\u00e5 med noe som jeg synes er givende og artig. Og jeg har et publikum som koser seg. Opplevelsen av dette er mye sterkere n\u00e5 enn da jeg var yngre. Og det motiverer meg til \u00e5 holde det g\u00e5ende.<\/p>\n
– Legg en god plan<\/p>\n
– Det er de eldste arbeidstagerne som sier at de gleder seg mest til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 jobben, sier Kari \u00d8sterud, direkt\u00f8r for Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv.<\/p>\n
– Denne aldersgruppa sier ogs\u00e5 at de mestrer arbeidsoppgavene sine best. Og vi vet jo at arbeidsglede og mestring er viktige faktorer for \u00e5 trives p\u00e5 jobben.<\/p>\n
Samtidig har det skjedd en seleksjon blant de eldste arbeidstakerne, p\u00e5peker hun.<\/p>\n
– De som ikke liker jobben sin, har nok sluttet, og det er de mest tilfredse som er igjen. Men dette sier jo noe ogs\u00e5 om potensialet. Hvis man greier \u00e5 utvide den gruppa til \u00e5 bli litt flere, kan man v\u00e6re s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 en gjeng som b\u00e5de er glad i jobben og mestrer arbeidsoppgavene. Det er en gave til en hvilken som helst arbeidsplass, egentlig.<\/p>\n
Snittalderen for n\u00e5r yrkesaktive over 60 kan tenke seg \u00e5 tre helt ut av arbeidslivet, er rett i underkant av 70 \u00e5r, viser norsk seniorpolitisk barometer.<\/p>\n
\u00d8sterud har f\u00f8lgende r\u00e5d til seniorer som fortsatt er i jobb:<\/p>\n
– Ta hovedrollen i ditt eget yrkesliv. Den viktigste personen i yrkeslivet ditt er jo deg selv, og du m\u00e5 ta ansvar for egen yrkeskarriere. Hvis du har lyst til \u00e5 jobbe lenge, b\u00f8r du invitere sjefen til en samtale. Den samtalen b\u00f8r handle om senkarrieren din: Hva skal til for at du kan fortsette lenger i jobb? Hva vil du at arbeidsgiveren skal gj\u00f8re, og hva m\u00e5 du gj\u00f8re selv? \u00c5 legge en plan for senkarrieren sammen med sjefen din er et viktig lavterskeltiltak.<\/p>\n
I denne planen b\u00f8r det st\u00e5 noe om hvordan du skal utvikle kompetansen din videre.<\/p>\n
– Du m\u00e5 ogs\u00e5 ha en plan for hva du skal gj\u00f8re den dagen du ikke skal jobbe lenger. Hva er det du liker ved jobben din i dag, og hvordan skal du erstatte dette den dagen du pensjonerer deg? Kanskje h\u00f8res det s\u00e5 vanskelig ut at du heller fortsetter \u00e5 jobbe litt til.<\/p>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n
Fem ulike seniortyper:<\/p>\n
Den trygge og livsglade:<\/p>\n
Seniorenes Ola og Kari Nordmann. Er sosial, folkelig og glad i \u00e5 fylle livet med aktiviteter som gir ekte verdi: Litt reising, litt kultur, litt hobbyer, og mye tid med dem som betyr noe. Har et avslappet og balansert forhold til tilv\u00e6relsen. Opptatt av \u00e5 leve godt og kose seg, uten at det trenger \u00e5 v\u00e6re \u00abfancy\u00bb. Selv om de har relativt god \u00f8konomi, kan de gjerne velge \u00e5 leve mer m\u00e5teholdent i hverdagen. Men de kan ogs\u00e5 legge betydelige summer i opplevelser og barn\/barnebarn. Skiller seg fra de andre seniortypene ved at de bekymrer seg mindre for ulike samfunnsforhold og ser lysere p\u00e5 framtida.<\/p>\n
Den yngre tradisjonalisten:<\/p>\n
Verdikonservativ og individualistisk. Er verken spesielt fysisk aktive eller s\u00e6rlig sosiale, og deltar sjelden i organiserte aktiviteter. Engasjement i lokalsamfunnet eller verv i foreninger st\u00e5r heller ikke h\u00f8yt p\u00e5 prioriteringslista. P\u00e5 jobb trives de d\u00e5rligere n\u00e5 enn tidligere, mye fordi de ikke f\u00f8ler seg tilstrekkelig verdsatt. I privatlivet har de ogs\u00e5 mindre kontakt med venner og familie enn andre. Legger vekt p\u00e5 sparing og nedbetaling av l\u00e5n, men prioriterer ogs\u00e5 eget forbruk i st\u00f8rre grad enn andre seniortyper – s\u00e6rlig innen elektronikk.\u00a0<\/p>\n
Den ressurssterke optimisten:<\/p>\n
Er mest ressurssterke b\u00e5de materielt, kulturelt og sosialt. Har full timeplan, og er blant de mest fysiske og sosialt aktive seniorene. De er stadig p\u00e5 farten, mellom fritidsboliger, over landegrenser, og p\u00e5tar seg gjerne et frivillig verv eller tre. Med solid \u00f8konomisk handlingsrom er de ressurssterke optimistene blant de mest forbruksaktive, og pengene fordeles p\u00e5 mange omr\u00e5der. De s\u00f8ker nye impulser i form av eksotiske reiser eller et bedre m\u00e5ltid. De bruker ogs\u00e5 mer enn andre p\u00e5 helse, egenpleie og kosmetikk. F\u00f8lger godt med i samfunnet og er ikke skremt av ny teknologi.<\/p>\n
Den s\u00e5rbare og bekymrede:<\/p>\n
Mange bor alene, har lavere utdanning og lever med helseutfordringer som gj\u00f8r hverdagen mer stillesittende og begrenset. Deltar sjeldnere i organiserte aktiviteter, men opprettholder likevel jevn og stabil kontakt med venner og familie. \u00d8konomisk er dette gruppen som har minst \u00e5 rutte med, noe som begrenser mulighetene for reiser, kulturtilbud og andre betalte aktiviteter. Forbruket er generelt lavt, men de prioriterer det de har av midler p\u00e5 barn og barnebarn, mat og drikke og nedbetaling av gjeld. Samfunns- og teknologiendringer kan oppleves som krevende, men bruker Facebook mer enn andre seniortyper for \u00e5 holde seg oppdatert p\u00e5 nyheter og det som skjer.<\/p>\n
Den eldre pragmatikeren:<\/p>\n
Har h\u00f8yest snittalder av seniortypene, og kjennetegnes av en n\u00f8ktern og konservativ livsstil. Lever et stille og enkelt hverdagsliv, ofte alene eller i sm\u00e5 hushold. Har begrenset sosial kontakt og holder fast ved gamle vaner. Mange har svekket helse, noe som p\u00e5virker mobilitet og aktivitetsniv\u00e5. De opplever ogs\u00e5 \u00e5 v\u00e6re mer avhengige av hjelp fra andre enn f\u00f8r. Omstilling og nye krav oppleves som krevende \u2013 samfunnet endrer seg raskt, og det kan v\u00e6re vanskelig \u00e5 holde tritt med utviklingen. Kjenner i st\u00f8rst grad p\u00e5 utfordringer knyttet til digitalisering. Med moderat \u00f8konomi har de ogs\u00e5 et generelt lavt forbruk, men prioriterer sparing og reise. Mer urolige for muligheten for krig i Norge enn de andre seniortypene.<\/p>\n
Kilde: Senior rapport 2025, Respons Analyse<\/p>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n
\u00d8konomir\u00e5d til seniorene:<\/p>\n
– De fleste vil nok si at en god alderdom handler om \u00e5 b\u00e5de ha god nok helse og tilstrekkelig god \u00f8konomi til at man kan leve det livet man \u00f8nsker \u00e5 leve, sier Alexandra Plahte, uavhengig pensjonsekspert i Formue Pensjonsr\u00e5dgivning.<\/p>\n
– Mens enkelte fint greier seg med langt lavere likviditet enn da de jobbet, \u00f8nsker andre \u00e5 opprettholde samme levestandard som f\u00f8r. Riktignok reduseres en del kostnader automatisk n\u00e5r man slutter \u00e5 jobbe \u2013 samtidig er det ofte slik at andre kostnader \u00f8ker.<\/p>\n
Nettopp fordi man ikke har noen garanti for at helsa holder, er det viktig \u00e5 ta h\u00f8yde for at noe uforutsett kan skje, mener hun.<\/p>\n
– Selv om man har lagt opp en god spareplan basert p\u00e5 at man skal pensjonere seg tidlig, kan ting endres underveis. Det kan v\u00e6re alt fra sykdom, skilsmisse, endringer i jobbsituasjonen eller andre ting som gj\u00f8r at opprinnelig plan endres\/m\u00e5 justeres.<\/p>\n
Jo tidligere du starter planleggingen, desto bedre er det:<\/p>\n
Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"– Jeg blir fortere sliten enn f\u00f8r. Ja, jeg t\u00e5ler mye, men kjenner likevel at jeg ikke er…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":121962,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[465,4070,71,736,479,30,28,29,14,572,4440,14355,218,4408,72],"class_list":{"0":"post-121961","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-arbeidsliv","9":"tag-eldre","10":"tag-entertainment","11":"tag-helse","12":"tag-kjendis","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway","16":"tag-nyheter","17":"tag-okonomi","18":"tag-pensjon","19":"tag-pensjonist","20":"tag-pluss","21":"tag-tema","22":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115784126960858019","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/121961","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=121961"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/121961\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/121962"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=121961"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=121961"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=121961"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}