![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Hildegunn.jpg\")
<\/p>\nMADSERUDHJEMMET, OSLO (Nettavisen): Siden Jannicke Granrud (60) ble diagnostisert med Alzheimers sykdom for snart ti \u00e5r siden, har familien \u00f8nsket \u00e5 legge til rette for en s\u00e5 fin julefeiring som mulig for henne.<\/p>\n
De f\u00f8rste \u00e5rene foregikk mye av feiringen n\u00e6rmest som vanlig, men med \u00e5rene har Jannickes sykdom blitt gradvis verre. Og n\u00e5 har familien innsett at det ikke lenger er til det beste for Jannicke \u00e5 feire jul hjemme med dem.<\/p>\n
\u00c5 komme fram til den konklusjonen kan v\u00e6re vanskelig, forklarer Jannickes kone, Hildegunn Fredheim (65).<\/p>\n
\u2013 Til syvende og sist m\u00e5 man sp\u00f8rre seg hvem man gj\u00f8r det for? Er det for v\u00e5r egen d\u00e5rlige samvittighet, eller er det fordi vi tror at det kan gi Jannicke en god opplevelse?<\/p>\n
Sammen med Jannickes datter, Nini Granrud (31), m\u00f8ter Nettavisen henne p\u00e5 Madserudhjemmet, hvor Jannicke bor.<\/p>\n
N\u00e5r er man for syk til \u00e5 feire hjemme?<\/p>\n
Mer enn 100.000 personer lever med demenssykdom i Norge i dag.<\/p>\n
Bak dem st\u00e5r familier som b\u00e5de gleder og gruer seg til julen, hvor mange er spente p\u00e5 hvordan julefeiringen skal g\u00e5 med en demenssyk i familien.<\/p>\n
Skal vi hente den syke hjem til oss i julen? Eller b\u00f8r vi heller bes\u00f8ke dem p\u00e5 sykehjemmet?<\/p>\n
For Hildegunn og Nini var det i \u00e5r liten tvil om at det beste for alle, er \u00e5 la Jannicke bli v\u00e6rende p\u00e5 sykehjemmet p\u00e5 julekvelden.<\/p>\n
\u2013 Det kommer til et punkt hvor denne fantasien om at vi skal v\u00e6re sammen og spise juleribbe, \u00e5pne gaver og fylle kvelden med all denne lykken, faktisk ikke er mulig lenger. For Jannicke har er dette punktet n\u00e5dd, forklarer Hildegunn og legger til:<\/p>\n
\u2013 Jeg tror vi har strukket oss s\u00e5 langt over s\u00e5 lang tid, at vi har v\u00e6rt veldig realistiske p\u00e5 at det ikke g\u00e5r. Det er klart n\u00e5r du nesten m\u00e5 ha med deg sykehjemmet hjem, s\u00e5 m\u00e5 du v\u00e6re bevisst p\u00e5 at det er det du velger \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n
<\/p>\n
REFLEKTERT: I l\u00f8pet av de siste ti \u00e5rene har Hildegunn rukket \u00e5 reflektere mye over Jannickes sykdom. Men om hun skulle bli ved hennes side har hun aldri v\u00e6rt i tvil om.
\n Foto: Emil Johansen (Nettavisen)\n <\/p>\n
Les ogs\u00e5: Alzheimers-tall bekymrer p\u00e5r\u00f8rende: \u2013 En katastrofe<\/a><\/b><\/p>\n \u2013 Savnet er stort<\/p>\n Siden moren ble syk, har Nini feiret borte kun \u00e9n gang tidligere. Hun forteller at hun i \u00e5r skal feire med svigerfamilien, noe hun gjerne skulle hatt anledning til flere ganger.<\/p>\n \u2013 Jeg har f\u00f8lt at det har v\u00e6rt det riktige \u00e5 prioritere min egen mor, og det ene \u00e5ret vi ikke feiret sammen, hadde vi samtale p\u00e5 video. I fjor feiret vi ikke sammen, men jeg bes\u00f8kte henne p\u00e5 julaften, forteller Nini.<\/p>\n Hun innr\u00f8mmer at det \u00e5 se moren bli gradvis verre har v\u00e6rt en p\u00e5kjenning, og n\u00e5r hun \u00e5pner opp om savnet av den moren en gang var, blir hun tydelig r\u00f8rt.<\/p>\n \u2013 Savnet er der. Definitivt. Jeg hadde nettopp bursdag, og da merket jeg at jeg savnet \u00e5 f\u00e5 den telefonen fra mamma. At hun ringer og gratulerer. Jeg begynner nesten \u00e5 gr\u00e5te av tanken. Det er de sm\u00e5 tingene man savnet mest, forteller hun.<\/p>\n Samtidig er hun klar p\u00e5 at det fortsatt kan v\u00e6re fine \u00f8yeblikk, men at hun har l\u00e6rt seg \u00e5 sette pris p\u00e5 helt andre ting enn tidligere.<\/p>\n \u2013 Jeg tror ingen hadde sett for seg \u00e5 m\u00e5tte mate sin egen mor med julemat mens hun bare er i 50-\u00e5rene, men det er det som er realiteten. S\u00e5 da m\u00e5 man kose seg med de \u00f8yeblikkene som finnes, hvis man kan finne noe godt i det.<\/p>\n SAVN: Nini Granrud savner da moren var frisk, men fors\u00f8ker \u00e5 sette pris p\u00e5 de \u00f8yeblikkene hun kan. \u00c5penhet er viktig<\/p>\n Samtidig har Hildegunn ogs\u00e5 en mor med demenssykdom, hvor familien er mer usikker p\u00e5 hvordan de skal l\u00f8se det.<\/p>\n Hun, i likhet med Jannicke, feiret sammen med familien for to \u00e5r siden, en kveld Hildegunn minnes som en positiv opplevelse for moren.<\/p>\n Derfor har hun i samr\u00e5d med sine to s\u00f8nner, kommet fram til at det mest sannsynlig blir julefeiring sammen med moren i \u00e5r.<\/p>\n \u2013 Jeg tror det hele koker ned til det \u00e5 ha et bevisst forhold til sykdommens utvikling, og hva som er mulig underveis. At du bruker de mulighetene du har n\u00e5r det er hensiktsmessig, og ikke strekker det, forklarer Hildegunn.<\/p>\n Hun er klar p\u00e5 at en julefeiring med en demenssyk blir best mulig dersom alle involverte er enige om hvilke forventninger de har til kvelden, og hva som skal til.<\/p>\n \u2013 \u00c5penheten har hjulpet oss mye. Det gir rom for at noen kan si at de er slitne, eller ikke orker det det medf\u00f8rer \u00e5 feire med syke. Eller s\u00e5 kan det f\u00f8re til at alle forst\u00e5r hva det inneb\u00e6rer, og det blir en dugnad for \u00e5 f\u00e5 en best mulig feiring.<\/p>\n![\"Portrettbilde](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Nini.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Emil Johansen (Nettavisen)\n <\/p>\n
![\"Hildegunn](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Nye+sko.jpg\")
<\/p>\n