{"id":122031,"date":"2025-12-26T08:52:35","date_gmt":"2025-12-26T08:52:35","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/122031\/"},"modified":"2025-12-26T08:52:35","modified_gmt":"2025-12-26T08:52:35","slug":"wenche-andersens-jul-forste-gang-pa-arevis","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/122031\/","title":{"rendered":"Wenche Andersens jul: F\u00f8rste gang p\u00e5 \u00e5revis"},"content":{"rendered":"

Det er en gr\u00e5 dag tidlig i desember og regnet ligger som et lett sl\u00f8r over byen. I skrivende stund er det ikke tegn til sn\u00f8 i Oslo.<\/p>\n

Gamle Aker kirke reiser seg \u00f8verst p\u00e5 h\u00f8yden der Akersveien og Akersbakken m\u00f8tes. Over bakken ruver bygget i kalkstein – og med sitt massive t\u00e5rn kan det sees fra ulike deler av byen.<\/p>\n

Men under bakken skjuler det seg noe f\u00e5 vet om. <\/p>\n

Sylvi Baardseth Panjwani er tidligere biskop i Gamle Aker kirke og n\u00e5 fast guide og kjentkvinne. Sammen med Andrine Elnes Rabbev\u00e5g, daglig leder i St. Hanshaugen sokn, \u00e5pner hun n\u00e5 d\u00f8rene til den eldgamle kirka. <\/p>\n

F\u00f8r hun tar med Dagbladets lesere ned i den m\u00f8rke gangen under gulvet, tar samtalen en helt ny og uventet vending: En legende med r\u00f8tter dypt ned i Akersberget.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n UNIK I NORGE: Kirken ble rehabilitert p\u00e5 nytt 2023-24 med nytt innvendig v\u00e5penhus i glass, nye stoler, belysning og nye rom i kjeller. Foto: John T. Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Under Gamle Aker kirke ligger nemlig fjellet som en gang glitret av s\u00f8lv. Her drev de gruver allerede p\u00e5 1100-tallet, og rikdommen finansierte byggingen av kirka.<\/p>\n

Men da gruvene ble oversv\u00f8mt, stilnet b\u00e5de klangen av hakker og lyden av myntpreging.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abDommedagsrommet\u00bb: – Et kaldt gufs<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Kanskje var det da legendene begynte \u00e5 vokse, og mysteriene knyttet til kirka fikk liv.\u00a0<\/p>\n

\u00abDragen\u00bb i dypet<\/p>\n

Hvis man fester noen form for lit til en av de mest seiglivede mytene tilknyttet Gamle Aker kirke, s\u00e5 lurer det etter sigende noe utrolig dypt der nede under fjellet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n DETALJRIK: Sylvi Baardseth Panjwani (t.v.) viser fram en vakker kiste fra 1500-tallet som ble gitt til kirka i 1656. Den er det eldste eksisterende inventarstykke. Til h\u00f8yre st\u00e5r Andrine Elnes Rabbev\u00e5g. Foto: John T. Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

– En legende sier at kirka st\u00e5r p\u00e5 fire s\u00f8yler av gull. Mellom de fire s\u00f8ylene er det en dam der det sv\u00f8mmer s\u00f8lvender. Og langt under der s\u00e5 finnes det en stor s\u00f8lvskatt som blir voktet av en drage, forteller Andrine Elnes Rabbev\u00e5g.<\/p>\n

Det er ikke alle kirker som kan vise til noe som h\u00f8res ut som en norsk utgave av dragen Smaug fra Tolkiens eventyrlige verden. Blikket trekkes umiddelbart ned mot det gr\u00e5 kirkegulvet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KJENTKVINNER: Sylvi Baardseth Panjwani og Andrine Elnes Rabbev\u00e5g kjenner godt til de mange historiene som skjuler seg innenfor kirkas vegger – og ikke minst under den. Foto: John T. Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

– Under her hvor vi st\u00e5r n\u00e5?<\/p>\n

– Ja, og folk har noen ganger sagt at de kunne se ild og r\u00f8yk fra dragen som komme opp fra kirkeg\u00e5rden. Det ble ogs\u00e5 sagt at noen ganger kunne man se dragen fare gjennom lufta, for den skulle over til Hoved\u00f8ya hvor den ogs\u00e5 hadde et tilholdssted, humrer Sylvi smilende.<\/p>\n

Gamle Aker kirke<\/p>\n

Middelalderkirka st\u00e5r i dag slik den stod ferdig restaurert i 1861.\u00a0<\/p>\n

Men n\u00e5r du kommer p\u00e5 innsida, er situasjonen en ganske annen.<\/p>\n

– Det er Oslos eldste st\u00e5ende bygning, reist p\u00e5 midten av 1100-tallet, forteller Sylvi Baardseth Panjwani.<\/p>\n

– I norsk sammenheng s\u00e5 er den unik fordi den er den eneste av disse treskipete basilikaene fra middelalderen – alts\u00e5 disse romanske kirkene – hvor alle veggene fortsatt st\u00e5r der de ble reist.<\/p>\n

Den tidligere soknepresten forteller at det stadig kommer eksperter hit fra S\u00f8r-Europa.<\/p>\n

– Selv om de har mye rikere, st\u00f8rre og finere basilikaer, er de aller fleste blitt bygget om i l\u00f8pet av \u00e5rhundrene s\u00e5nn at vi ikke ser grunnformen like mye som vi gj\u00f8r her.<\/p>\n

Gamle Aker har st\u00e5tt imot b\u00e5de tid, plyndring og flammer. Sommeren 1703 slo et lyn ned i kirka, og utl\u00f8ste en kjempebrann som la nesten alt i ruiner. <\/p>\n

– Brannen m\u00e5 ha v\u00e6rt oppdaget relativt tidlig, for de klarte \u00e5 f\u00e5 ut en del ting. Blant annet tre av de fire lysekronene som er fra tida f\u00f8r brannen, forteller Sylvi, som selv har skrevet bok om den tidligere arbeidsplassen. <\/p>\n

Hun peker opp mot de vakre lysekronene som henger ned fra taket over hodene v\u00e5re.<\/p>\n

– N\u00e5r det f\u00f8rst tar fyr oppi dette taket og det ramler ned, s\u00e5 kan du jo tenke deg selv hvor mye som blir \u00f8delagt innvendig.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Mens gulls\u00f8ylene, s\u00f8lvendene og dragen h\u00f8rer hjemme i legendenes verden, er det noe h\u00f8yst virkelig som befinner under den eldgamle kirkeg\u00e5rden.<\/p>\n

– Som en skrekkfilm<\/p>\n

I 1843 bygde Ytteborgs bryggeri hvelvede rom i fjellet for \u00e5 lagre bayersk \u00f8l, og \u00e5ret etter var kong Oscar p\u00e5 plass for \u00e5 erkl\u00e6re anlegget \u00e5ret for \u00e5pnet.<\/p>\n

B\u00e5de Sylvi og Andrine har v\u00e6rt nede i de gamle \u00f8lhallene der det en gang sto \u00f8lt\u00f8nner p\u00e5 rekke og rad.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MER ENN BARE D\u00d8DE: I Akersberget, dypt under den gamle kirkeg\u00e5rden med historie som strekker seg helt tilbake til middelalderen, ligger en underjordisk \u00f8lhall. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

– Det er jo egentlig veldig vakre rom. Du kommer inn i hvelv med fine buer og murstein. Det er flere rom og fantastisk akustikk, forteller Andrine.<\/p>\n

Etter at bryggeriet flyttet i 1893, ble hallene brukt som gr\u00f8nnsakslager under andre verdenskrig. P\u00e5 1950-tallet ble kirkeg\u00e5rden utvidet, og \u00f8lhallene ble stengt for godt. I dag st\u00e5r de fire lagerhallene avl\u00e5st og forfaller.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Norsk sensasjon: – Utrolig<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Siden det var en kjeller, s\u00e5 har taket aldri v\u00e6rt beregnet p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re et yttertak. Det har derfor begynt \u00e5 l\u00f8sne stein fra takene, og det regnes for \u00e5 v\u00e6re for farlig til \u00e5 g\u00e5 inn der n\u00e5, sier Sylvi.<\/p>\n

Gjennom \u00e5ra har folk tatt seg inn i den forlatte fjellhallen – noen drevet av nysgjerrighet, andre p\u00e5 leting etter ly.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HIT MEN IKKE LENGER: Tidligere hadde menigheten tradisjon for \u00e5 ha et stort Halloween-arrangement for barn i 12 \u00e5rsalderen, hvor bes\u00f8k i \u00d8lhallene var inkludert. N\u00e5 er det ikke lenger trygt \u00e5 v\u00e6re der. Foto: John T. Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Andrine forteller om sporene som folk har etterlatt seg: graffiti, gamle m\u00f8bler, rester av fest.<\/p>\n

– Da jeg var der sist s\u00e5 syntes jeg det var b\u00e5de fascinerende, men ogs\u00e5 litt guffent. Det er jo m\u00f8rkt der og du lyser rundt med lommelykt, spent p\u00e5 hva du finner. Det f\u00f8les nesten litt som en skrekkfilm.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Mystisk funn: Holdt det skjult<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Prest \u00abstjal\u00bb barnebegravelse <\/p>\n

S\u00e5 er vi kommet til historien som gj\u00f8r at pulsen stiger litt ekstra, og den starter med nazistenes invasjon av Norge i 1940.<\/p>\n

Det tok ikke lang tid etter Vidkun Quisling med Nasjonal Samling (NS) i ryggen hadde overtatt statsmakten i februar 1942, f\u00f8r Gamle Aker kirke fikk merke at Norge hadde f\u00e5tt et nytt regime.<\/p>\n

If\u00f8lge Sylvi Baardseth Panjwani var det ingen av Oslomenighetene som ble hardere rammet. B\u00e5de kapellan og sokneprest ble fjernet. I stedet ble Bjarne Barby innsatt som prest fordi han \u00abforsto den nye tid\u00bb.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n OMSTRIDT: Gamle Aker kirke var fullsatt da den nye presten, Bjarne Barby, ble innsatt 5. juli 1942. Foto: Aftenposten \/ NTB\n <\/p>\n

Reaksjonene fra menigheten lot ikke vente p\u00e5 seg. Mange lot v\u00e6re \u00e5 bruke kirka fram til frigj\u00f8ringen.\u00a0<\/p>\n

– N\u00e5r det gjaldt gravferder s\u00e5 var det en del som pr\u00f8vde \u00e5 f\u00e5 begravelsen unna s\u00e5 fort som mulig, f\u00f8r meldingen om d\u00f8dsfallet hadde n\u00e5dd prestekontoret, forteller Sylvi.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Skjult i flere hundre \u00e5r<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Selv om de fleste klarte \u00e5 unng\u00e5 at Barby forrettet ved begravelser, klarte han \u00e5 tilrane seg en barnebegravelse. Da m\u00f8tte ingen opp, inkludert barnets foreldre.<\/p>\n

Samlingspunkt for NS<\/p>\n

Det ble utf\u00f8rt mange titalls NS-vigsler i Gamle Aker kirke mens Norge var okkupert. Den siste fant sted 7. mai 1945, forteller Panjwani.<\/p>\n

– Det var ogs\u00e5 konfirmasjoner og d\u00e5p, og veldig mange av dem hadde adresse andre steder enn i menigheten eller bodde lokalt.<\/p>\n

Kirka ble et samlingspunkt for NS-sympatis\u00f8rer – mennesker som vendte seg bort fra kongens urokkelige \u00abnei\u00bb til nazismen.<\/p>\n

– NS overtok ogs\u00e5 hele menighetshuset, og Nasjonal samlings kristengruppe hadde det som et av sine faste m\u00f8testeder.<\/p>\n

Det ingen av dem visste, var at i m\u00f8rket under korgulvet l\u00e5 dronning Maud gjemt. Hun d\u00f8de i 1938, men byggingen av mausoleet hennes var blitt forsinket p\u00e5 grunn av krigen.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Ny jakt p\u00e5 tapt nazi-skatt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Skjult da nazistene kom<\/p>\n

Vi g\u00e5r ned i underetasjen og kommer inn i topp moderne rom med skifergulv som ble utformet i forbindelse med den siste rehabiliteringen som var ferdig i 2024.<\/p>\n

Bak ei d\u00f8r venter noen store trappetrinn i solid betong. De leder opp til en sv\u00e6rt smal og delvis opplyst gang som strekker seg et godt stykke innover.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n BORTGJEMT DRONNINGROM: Bak denne d\u00f8ra i kjelleren skjuler det seg en gang som f\u00f8rer inn til krypten der dronning Mauds sarkofag ble holdt skjult under krigen. Foto: John T. Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

I andre enden ligger krypten der dronning Mauds kiste ble holdt skjult under andre verdenskrig.<\/p>\n

– Man var redde for at engelskmennene skulle bombe Akershus festning i aprildagene i 1940, siden de tyske milit\u00e6re satte opp hovedkvarter sitt der, forteller Sylvi.<\/p>\n

Det var for ordens skyld ikke inn her vi st\u00e5r n\u00e5 at man fikk fraktet inn kista med den d\u00f8de dronninga. Den opprinnelige trappa og luka er blitt bygd over.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MINNESMERKE: Tidligere l\u00e5 minnetavla akkurat der hvor lemmen var for \u00e5 kunne komme ned i krypten. Lemmen er siden blitt bygget over og tavla flyttet lenger opp langs alteret. Foto: John T. Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Da nazistene tilegnet seg kirka, tok kirketjeneren grep. Luka som f\u00f8rte ned til krypten fra korgulvet, ble forsvarlig skrudd igjen med sv\u00e6re skruer. Den ble ikke \u00e5pnet igjen f\u00f8r etter frigj\u00f8ringen.<\/p>\n

– Det har v\u00e6rt sagt at flyttingen var s\u00e5 hemmelig at ingen av de tyske myndighetene visste om det. Det er feil, for vi har dokumentasjon p\u00e5 at det var i samarbeid med den tyske kommandanten p\u00e5 Akershus festning, sier Sylvi.<\/p>\n

– Men det ble ikke kjent hverken i det tyske eller i det norske milj\u00f8et at det var gjort. S\u00e5 det var sv\u00e6rt f\u00e5 som visste at hun l\u00e5 her.<\/p>\n

Sjekk ut opptakene vi gjorde fra innsiden av dronning Mauds krypt i videoen \u00f8verst i saken.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Norsk grottesjokk: – Supersjelden<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Kongen bes\u00f8kte dronningkrypten <\/p>\n

Det er ikke vanskelig \u00e5 se at krypten i andre enden av den smale passasjen ikke inng\u00e5r i de guidete omvisningene – her kan du maks v\u00e6re tre \u00e5r gammel for \u00e5 kunne st\u00e5 oppreist.<\/p>\n

For \u00e5 komme oss inn til krypten som skjulte sarkofagen med dronning Maud, m\u00e5 vi krype p\u00e5 alle fire det meste av veien. St\u00f8vlaget ligger tykt p\u00e5 bakken, her nytter det ikke \u00e5 v\u00e6re redd for \u00e5 bli litt skitten p\u00e5 vei inn.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TRANGT: For de som kjenner at pulsen \u00f8ker bare ved tanken p\u00e5 lange, trange ganger under bakken, ville ferden stanset ub\u00f8nnh\u00f8rlig her. Foto: John T. Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

I dagene etter at dronning Maud var trygt p\u00e5 plass, ble krypten innrettet som et lite kapell. Det ble reist et lite alter med et par s\u00f8lvlysesaker, og det ble hengt opp et krusifiks.<\/p>\n

I dag er derimot ingen ting som vitner om at dronning Maud hvilte her i \u00e5tte \u00e5r:<\/p>\n

Det er lavt under taket innenfor de grove stein- og murveggene. Moderne lysr\u00f8r kaster et kaldt lys over det ujevne, st\u00f8vete gulvet med flekker av jord og byggest\u00f8v.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TOMT OG ST\u00d8VETE: Det finnes ingen kjente bilder av Mauds kiste mens den sto plassert her inne i krypten under Gamle Aker kirke. Foto: John T. Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

– Da krigen var over, ble Mauds kiste fortsatt st\u00e5ende under kirkegulvet ettersom rettsoppgj\u00f8ret og henrettelsene foregikk p\u00e5 Akershus. De ville gj\u00f8re seg ferdig med det f\u00f8rst, forteller Sylvi n\u00e5r vi har krabbet tilbake til frisk luft der hun venter p\u00e5 oss.<\/p>\n

– Hun sto jo trygt her i mellomtida. Kong Haakon selv bes\u00f8kte kirka etter krigen mens kista fortsatt sto her nede.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Skrekk-teori: Spist og skjult<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ubesvarte mysterier<\/p>\n

Gamle Aker kirke har v\u00e6rt glemt, brent, reddet og gjenreist. Den har rommet b\u00e5de tro og tvil, fest og sorg, myter og makt. Og det er fortsatt mye vi ikke vet om den gamle middelalderkirka.<\/p>\n

– For eksempel hva den har v\u00e6rt viet til. Hovedalteret har v\u00e6rt viet til en helgen eller eventuelt til hvitekrist, men det st\u00e5r ikke nedskrevet noe sted, sier Sylvi.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n GAMLE AKER-KORSET: Over et lite vindu tilknyttet sydalteret er et lite, likesidet kors hogget inn i stein. Det er den eneste innvendige dekorasjonen fra middelalderen som har overlevd. Foto: John T. Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

– Det som er spennende – men ogs\u00e5 litt sorgen – med Gamle Aker kirke, er at vi vet s\u00e5 lite fordi det er s\u00e5 lite dokumentasjon, f\u00f8lger Andrine opp.<\/p>\n

– Det er et s\u00e5 gammelt bygg, og s\u00e5 er det s\u00e5 mange historier som vi aldri f\u00e5r vite noen ting om.<\/p>\n

Utenfor har regnet stilnet. Nedenfor strekker byen utover – moderne, rastl\u00f8s og levende. Men her oppe, mellom stein og stillhet, st\u00e5r Gamle Aker urokkelig, med sine hemmeligheter trygt bevart.<\/p>\n

Og hvem vet? Kanskje ligger det faktisk noe uforklarlig under bakken, som har gitt opphav til myten om dragen?<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det er en gr\u00e5 dag tidlig i desember og regnet ligger som et lett sl\u00f8r over byen. I…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":122032,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,5593,479,22,23,13,30,28,29,14,14482,16,4005,26,27,12811],"class_list":{"0":"post-122031","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-jul","14":"tag-kjendis","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-oppskrifter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-some","25":"tag-top-stories","26":"tag-topstories","27":"tag-wenche-andersen"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115785023536868861","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/122031","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=122031"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/122031\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/122032"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=122031"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=122031"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=122031"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}