{"id":122320,"date":"2025-12-26T16:14:30","date_gmt":"2025-12-26T16:14:30","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/122320\/"},"modified":"2025-12-26T16:14:30","modified_gmt":"2025-12-26T16:14:30","slug":"ine-wilmann-roper-babynyhet","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/122320\/","title":{"rendered":"Ine Wilmann r\u00f8per babynyhet."},"content":{"rendered":"

I det ene \u00f8yeblikket l\u00f8per hun energisk etter s\u00f8nnen sin p\u00e5 lekeplassen, i det neste ser hun stjerner og planeter.\u00a0<\/p>\n

Ine Wilmann studerer menyen p\u00e5 Theatercafeen med sultent blikk.\u00a0<\/p>\n

– Jeg var s\u00e5 redd for \u00e5 komme hit helt innhul, s\u00e5 jeg spiste et par br\u00f8dskiver f\u00f8r jeg dro.\u00a0<\/p>\n

FY FY: Dette er de vanligste tabbene nordmenn gj\u00f8r n\u00e5r de er p\u00e5 restaurant – sm\u00e5 grep gj\u00f8r en stor forskjell. <\/p>\n

Jakka er rutete med knallgul krage, \u00f8redobbene er chunky og skinnende. P\u00e5 venstre ringfinger har hun en giftering i gull.\u00a0<\/p>\n

Skuespilleren legger hodet litt p\u00e5 skakke, smiler s\u00f8tt til kelneren.\u00a0<\/p>\n

– May I have the omelette without Jarlsberg, and with salmon? And sparkling water, please.\u00a0<\/p>\n

P\u00e5 vei til intervjuet vurderte hun fram og tilbake om hun skulle r\u00f8pe grunnen til at hun f\u00f8ler seg sulten n\u00e6rmest konstant.\u00a0<\/p>\n

– Jeg kom til at jeg like godt kan si det som det er: Jeg har en baby p\u00e5 fire m\u00e5neder som jeg fullammer, derfor denne voldsomme apetitten.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Dessverre<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Smilet er stort og stolt.\u00a0<\/p>\n

– Jeg liker \u00e5 holde privatlivet, eh … privat. Det er ikke hemmelig at jeg har blitt mamma igjen, men jeg flasher det ikke heller.\u00a0<\/p>\n

Sammen med ektemannen Tarjei har hun n\u00e5 tre s\u00f8nner, de to eldste er elleve og sju.\u00a0<\/p>\n

– Det er veldig koselig med et attp\u00e5klatt. Jeg er mer avslappet n\u00e5 enn med de to eldste, og kan til og med ta en dusj mens de passer p\u00e5 lillebror.\u00a0<\/p>\n

Hun g\u00e5r rundt og kjenner p\u00e5 en enorm glede.\u00a0<\/p>\n

– Jeg f\u00f8ler meg ekstremt heldig. S\u00e5 er jeg veldig takknemlig for at jeg bor i Norge, at velferdssystemet v\u00e5rt funger og alt det der som andre bare kan dr\u00f8mme om.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FEMINIST: Skuespiller Ine Wilmann dr\u00f8mmer om en verden hvor vi kan behandle oss selv med st\u00f8rre \u00f8mhet, og hvor vi omfavner naturlig aldring. Hun blir forbanna og trist over presset om \u00e5 se evigunge ut. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Egentlig er hun en s\u00e5nn som bekymrer seg over hvilken fremtid barna v\u00e5re vil m\u00f8te.\u00a0<\/p>\n

– Hvis jeg f\u00f8rst lar den tanken f\u00e5 plass kan jeg bli livredd, men akkurat n\u00e5 blir det skj\u00f8vet litt i bakgrunnen p\u00e5 grunn av min hovedoppgave akkurat n\u00e5, som er \u00e5 passe p\u00e5 den lille babyen som krever hundre prosent tilstedev\u00e6relse.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abVant\u00bb i lotteriet: – Ingen vits<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Wilmann er opptatt av kvinnehelse, og er stolt feminist.\u00a0<\/p>\n

– Alle de ville endringene kroppen og hjernen v\u00e5r g\u00e5r gjennom imponerer meg. Bare det \u00e5 v\u00e6re gravid og f\u00e5 barn er helt mindblowing. Visste du at vi har cellene til barna v\u00e5re i kroppen livet ut?\u00a0<\/p>\n

– Eh, nei.\u00a0<\/p>\n

– Alts\u00e5, alle syklusene, hormonene og hvordan det p\u00e5virker oss … Samfunnet v\u00e5rt anerkjenner det ikke nok.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Noe skvip!<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hun ler litt av seg selv.\u00a0<\/p>\n

– Jeg har en tendens til \u00e5 bli over middels engasjert n\u00e5r vi snakker om kvinnehelse.\u00a0<\/p>\n

Omeletten kommer p\u00e5 bordet. Hun griper bestikket.\u00a0<\/p>\n

– \u00c5h. Herregud, det var godt.\u00a0<\/p>\n

Skuespilleren \u00f8nsker seg en verden hvor vi kan behandle oss selv og verden med st\u00f8rre \u00f8mhet. En verden hvor vi omfavner naturlig aldring.\u00a0<\/p>\n

– Jeg h\u00f8rte en forsker snakke om at det kan v\u00e6re skadelig for barn at m\u00f8dre blir s\u00e5 stramme i maska. Hvis vi lammer mimikken v\u00e5r klarer ikke barna \u00e5 lese oss ordentlig, og de kan rett og slett f\u00e5 tilknytningsskader.\u00a0<\/p>\n

– Er det ikke press p\u00e5 skuespillere spesielt om \u00e5 se evigunge ut?\u00a0<\/p>\n

– Jo, og det gj\u00f8r meg s\u00e5 forbanna \u00e5 tenke p\u00e5. Forbanna og veldig trist.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n OPPGITT: – Det er en kjempestor industri som tjener penger p\u00e5 at vi kvinner skal v\u00e6re misforn\u00f8yde med oss selv, sier Ine Wilmann. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Hun gafler i seg mer omelett.\u00a0<\/p>\n

– Barna v\u00e5re blir vant til \u00e5 se ansikter fulle av botox og restylane, fjes uten rynker, assymetri og mimikk. De f\u00e5r se mindre av det menneskelige, det er falske fjes overalt, for ikke \u00e5 snakke om alle de AI-genererte ansiktene vi blir eksponert for.\u00a0<\/p>\n

– Idealet er stadig \u00e5 v\u00e6re ung og vakker?\u00a0<\/p>\n

– Men hvem bestemmer egentlig det? Vi m\u00e5 st\u00e5 i mot. Det er jo veldig vakkert n\u00e5r folk v\u00e5ger \u00e5 v\u00e6re seg selv, uansett mangler og skavanker?\u00a0<\/p>\n

– Klarer du det selv?\u00a0<\/p>\n

– Ikke alltid, men jeg kommer ikke til \u00e5 spr\u00f8yte noe i ansiktet for \u00e5 se yngre ut. Jeg vil ikke lamme de emosjonene som uttrykkes gjennom alle mikrobevegelsene i ansiktet, som skuespiller er det jo helt kokko \u00e5 gj\u00f8re det.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Stenger alle butikkene<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hun sukker.\u00a0<\/p>\n

– Det er en kjempestor industri som tjener penger p\u00e5 at vi kvinner skal v\u00e6re misforn\u00f8yde med oss selv, det kjenner jeg selvf\u00f8lgelig p\u00e5 jeg ogs\u00e5.\u00a0<\/p>\n

Hun hater \u00e5 se seg selv i fullformat.\u00a0<\/p>\n

– Det er veldig konfronterende \u00e5 se n\u00e6rbilder av meg selv, jeg blir forfengelig og skamfull. Og er det noe jeg ikke vil v\u00e6re s\u00e5 er det forfengelig, s\u00e5 da skammer jeg meg enda mer.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Mye bedre priser<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Wilmann skjuler ansiktet i hendene.\u00a0<\/p>\n

– Skuespillerambisjonene mine er heldigvis st\u00f8rre enn forfengeligheten min.\u00a0<\/p>\n

Frykten for \u00e5 ikke prestere er sterk i henne.\u00a0<\/p>\n

– Det hviler et stort alvor over hvordan jeg forvalter det privilegiet det er \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 v\u00e6re skuespiller, det kjenner jeg p\u00e5. Det er et stort ansvar.\u00a0<\/p>\n

– Det h\u00f8res slitsomt ut?\u00a0<\/p>\n

– Ja, jeg har lett for \u00e5 tenke at det handler om liv eller d\u00f8d n\u00e5r jeg g\u00e5r inn i en rolle, at jeg m\u00e5 levere hundre prosent for \u00e5 kompensere for den plassen jeg tar.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KAFFE I FARTA: – Jeg har en merkelig miks av lav selvf\u00f8lelse og tidvis h\u00f8y selvtillit, er skuespiller Ine Wilmanns dom over seg selv. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Wilmann har fors\u00f8kt \u00e5 analysere seg selv, og kommet til en slags konklusjon.\u00a0<\/p>\n

– Jeg har en merkelig miks av lav selvf\u00f8lelse og tidvis h\u00f8y selvtillit.\u00a0<\/p>\n

Det hender hun lever seg s\u00e5 sterkt inn i rollene sine at det gj\u00f8r vondt.\u00a0<\/p>\n

– De emosjonelle tingene karakteren min har opplevd har jo kroppen min erfart, s\u00e5 n\u00e5r jeg ser meg selv i en film s\u00e5 g\u00e5r liksom kroppen igjennom det p\u00e5 nytt.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Slutt p\u00e5 dette<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Alle disse f\u00f8lelsene har f\u00f8rt til at det er trangt p\u00e5 peishylla hjemme hos Ine Wilmann. To Amanda-priser, Gullruten og Kanonprisen, for \u00e5 nevne noen.\u00a0<\/p>\n

– P\u00e5 mange m\u00e5ter f\u00f8ler jeg meg friere n\u00e5r jeg spiller en rolle enn i livet ellers, som n\u00e5 n\u00e5r jeg blir intervjuet. Det at stemningen er avslappet og fin gj\u00f8r det nesten enda verre, jeg gruer meg alltid n\u00e5r jeg bare skal v\u00e6re meg selv i en offentlig setting.\u00a0<\/p>\n

Kanskje har hun alltid hatt det s\u00e5nn. Ine Wilmann var bare fem \u00e5r da hun bestemte seg for \u00e5 bli skuespiller n\u00e5r hun ble stor, etter \u00e5 ha spilt rollen som Reveenka i barnehagen.\u00a0<\/p>\n

– Jeg levde meg fullstendig inn i rollen, og jeg elsket det. Det \u00e5pnet seg et rom i meg, et rom hvor jeg tenkte at alt var mulig.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Gruser gigantene<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Bare Ine er det kun de aller n\u00e6rmeste som kjenner.\u00a0<\/p>\n

– Det er alltid mye av meg selv i rollene mine, noe annet er umulig for meg. Derfor er det fint \u00e5 holde en del andre ting privat.\u00a0<\/p>\n

– Hvor godt kjenner du deg selv?\u00a0<\/p>\n

– Jeg har g\u00e5tt nok i terapi til at jeg har en viss oppfatning av hvem jeg er.\u00a0<\/p>\n

Hun ler avv\u00e6pnende.\u00a0<\/p>\n

I perioder har hun g\u00e5tt i terapi av ren nysgjerrighet, i andre perioder fordi det har v\u00e6rt n\u00f8dvendig.\u00a0<\/p>\n

– For \u00e5 kunne bruke meg selv fullt ut som skuespiller m\u00e5 jeg ogs\u00e5 deale med dritten min for \u00e5 vite om den skal brukes eller ikke.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Luksus for mange<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hun har liten respekt for folk som ikke tar tak i egen dritt, og i stedet ender opp med \u00e5 v\u00e6re kjipe med de rundt seg fordi de er usikre.\u00a0<\/p>\n

– S\u00e5nne mennesker har jeg ikke t\u00e5lmodighet med. Har du tr\u00f8bbel med noe m\u00e5 du deale med det p\u00e5 en eller annen m\u00e5te, hvis ikke blir du st\u00e5ende fast.\u00a0<\/p>\n

– Hva best\u00e5r dritten din av?\u00a0<\/p>\n

– Det vil jeg ikke brette ut i Dagbladet. Det deilige med \u00e5 v\u00e6re skuespiller er at jeg kan spille ut noe av det, og holde noe helt privat. Livet har sine tr\u00f8kker og smeller.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n I ET SPEIL, I EN G\u00c5TE: Bare et tynt arr i panna vitner om ulykka Ine Wilmann var utsatt for, men for henne personlig f\u00f8rte det til varige endringer. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Lekestativet var av jern. F\u00f8rst tenkte hun at det gikk bra. S\u00e5 kom hodepinen.\u00a0<\/p>\n

– Et halvt \u00e5r tidligere fikk jeg hjernerystelse da jeg krasjet med hodet f\u00f8rst inn i et kamera under innspillingen av den f\u00f8rste Troll-filmen og silbl\u00f8dde fra pannen. S\u00e5 skjedde det igjen.\u00a0<\/p>\n

Et tynt arr i pannen vitner om det som skjedde.\u00a0<\/p>\n

– Jeg er utrolig kl\u00f8nete. I fjor borret jeg meg tvers gjennom fingeren, jeg har brukket diverse bein i kroppen og jeg sl\u00e5r stadig borti ting. S\u00e6rlig n\u00e5r hodet mitt er i jobb-modus.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Billig uansett<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Omeletten er spist opp for lengst. Hun legger bestikket p\u00e5 tallerkenen, og blottlegger flere sm\u00e5 kutt p\u00e5 fingrene.\u00a0<\/p>\n

– De stammer fra en runde med knivsliping hjemme for et par dager siden.<\/p>\n

– Du burde kanskje styre unna s\u00e5nne oppgaver?\u00a0<\/p>\n

– Helt sikkert. Huff.\u00a0<\/p>\n

Fra \u00e5 v\u00e6re den som alltid hadde oversikt, mistet hun grepet p\u00e5 hverdagen etter den siste hjernrystelsen.\u00a0<\/p>\n

– Det var midt i innspillingen av andre sesong av Furia, og jeg slet plutselig voldsomt med \u00e5 l\u00e6re meg teksten. Ingenting festet seg, alt bare fl\u00f8t. Hjernen var helt teflon.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Full jubel: – Har spart tusenvis<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Wilmann rufser seg i h\u00e5ret. Det stritter rundt henne.\u00a0<\/p>\n

– Jeg f\u00f8lte at jeg var i ferd med \u00e5 bli gal. Det var veldig skremmende. F\u00f8lelsen av \u00e5 ikke lenger kunne regne med meg selv var veldig ubehagelig.\u00a0<\/p>\n

Helst vil hun st\u00e5 opp tidlig og legge seg seint for \u00e5 makse livet.\u00a0<\/p>\n

– Jeg har et veldig h\u00f8yt aktivitetsniv\u00e5 i utgangspunktet, men s\u00e5 sa kroppen min fra. Den tok det ansvaret jeg selv ikke tok.\u00a0<\/p>\n

– Det m\u00e5tte to hjernerystelser til?\u00a0<\/p>\n

– Mm. Systemet v\u00e5rt er ikke laget for \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 absolutt hele tida.\u00a0<\/p>\n

Det tok henne n\u00e6rmere ett \u00e5r \u00e5 bli helt seg selv igjen. Et \u00e5r hvor nye rutiner m\u00e5tte innarbeides.\u00a0<\/p>\n

– Noe av det som hjalp meg tilbake var l\u00f8peturer, det er god metode for \u00e5 lufte hjernen. Og jeg som alltid har hatet l\u00f8ping … N\u00e5 elsker jeg det.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Sl\u00e5r alarm: – Skremmende<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Hun snurrer litt p\u00e5 glasset.\u00a0<\/p>\n

– N\u00e5r jeg knyter p\u00e5 meg l\u00f8peskoene er fokuset mitt at hjernen min trenger det. Jeg har det mye bedre med treningen n\u00e5r jeg fokuserer p\u00e5 hodet.\u00a0<\/p>\n

Hvis hun tenker at hun m\u00e5 l\u00f8pe for \u00e5 bli tynnere og penere har hun det bare dritt.\u00a0<\/p>\n

– Det blir kanskje feil \u00e5 si at jeg er glad for at jeg fikk de smellene, men p\u00e5 en m\u00e5te er jeg det, fordi det minner meg p\u00e5 alt jeg har.\u00a0<\/p>\n

I Roar Uthaugs katastrofefilm Troll 2 spiller hun igjen paleontologen Nora Tidemann. F\u00f8r innspillingen m\u00e5tte hun gjennom beinhard trening.\u00a0<\/p>\n

– Men det var helt bortkasta, for \u00e5 si det s\u00e5nn! Jeg gikk rundt med fire lag med ull, det var ikke \u00e9n muskel som syntes!\u00a0<\/p>\n

Den f\u00f8rste filmen ble den mest sette utenlandske filmen p\u00e5 Netflix noensinne med over 100 millioner visninger s\u00e5 langt. Troll 2 ble lansert i 90 land i desember. I filmen er Ine Wilmanns rollefigur p\u00e5 tokt for \u00e5 redde landet fra trollets hensynsl\u00f8se raseri.<\/p>\n

– Nora gj\u00f8r seg ikke s\u00e5 lett \u00e5 like. Hun har hjertet p\u00e5 rett sted, men kan v\u00e6re litt tverr. Det liker jeg godt.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TROLLMOR: I \u00abTroll 2\u00bb spiller Ine Wilmann igjen paleontologen Nora Tidemann, som fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 kontroll p\u00e5 et rasende troll. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

B\u00f8rs eller katedral, det er sp\u00f8rsm\u00e5let folk som lever av \u00e5 v\u00e6re kreative m\u00e5 stille seg.\u00a0<\/p>\n

– Jeg trenger b\u00e5de b\u00f8rs og katedral, det gj\u00f8r vi vel alle. Det smale og det brede, det fine og det rare.\u00a0<\/p>\n

– Troll-filmene er din pengemaskin?\u00a0<\/p>\n

– Alts\u00e5, det er voldsomme produksjoner med store budsjetter, men det er veldig mye fint i prosjektet. Roar Uthaugs enorme kj\u00e6rlighet for denne sjangeren smitter over p\u00e5 oss alle. Og det \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 spille sammen med en kapasitet som Anne Krigsvoll var ekstremt givende.\u00a0<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Tusenvis f\u00e5r ekstra penger<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Det var vel mye greenscreen ogs\u00e5?\u00a0<\/p>\n

– Noen av motspillerne mine besto av papplater og tapebiter, ja. Det var uvant og kjemperart, samtidig som det var utfordrende rent skuespillermessig. Grunntreningen fra teaterh\u00f8yskolen kom til nytte, for \u00e5 si det s\u00e5nn.\u00a0<\/p>\n

Ine Wilmann har v\u00e6rt i Los Angeles for \u00e5 promotere b\u00e5de filmen om Sonja Henie, Krigsseileren og Troll, hver gang f\u00f8ler hun seg veldig norsk.\u00a0<\/p>\n

– Jeg tror jeg lett kunne mistet meg selv som skuespiller i Hollywood. Presset er enormt.\u00a0<\/p>\n

Hun dr\u00f8mte aldri om r\u00f8d l\u00f8per. Det var selve h\u00e5ndverket som tiltrakk henne da hun bestemte seg for \u00e5 bli skuespiller som 5-\u00e5ring.\u00a0<\/p>\n

– Det er fint \u00e5 minne meg selv p\u00e5 hva som er drivkraften bak alt dette, for noen ganger er det lett \u00e5 g\u00e5 seg vill i jaget etter anerkjennelse.\u00a0<\/p>\n

Wilmann unnskylder seg og g\u00e5r fra bordet. Noen minutter seinere kommer hun tilbake med moren sin, og en blid liten gutt p\u00e5 fire m\u00e5neder i armene.\u00a0<\/p>\n

– Han her er fin liten p\u00e5minnelse om noe som er viktigere akkurat n\u00e5.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HJERTEFRED: For tiden har Ine Wilmann permisjon etter \u00e5 ha f\u00f8dt en liten gutt, nummer tre i s\u00f8skenflokken. – Jeg kjenner p\u00e5 en dyp takknemlighet, forteller hun til Dagbladet. Foto: Lars Eivind Bones \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Kamelonen Ine Wilmann f\u00e5r stort sett g\u00e5 i fred p\u00e5 gata, som da hun var en tur p\u00e5 byen i Haugesund etter \u00e5 ha vunnet Amanda-prisen for beste birolle i filmen Krigsseileren.\u00a0<\/p>\n

– Jeg gikk hjem p\u00e5 natta der sammen med P\u00e5l Sverre Hagen som jeg spilte med i Krigsseileren, og som jeg ogs\u00e5 gjorde Furia og Exit sammen med, og det var alts\u00e5 helt spinnvilt.\u00a0<\/p>\n

Wilmann lener seg over bordet.\u00a0<\/p>\n

– Kvinnene hylte, de skrek og ropte, de ville ha selfies og klemmer. Men jeg sto der ved siden av ham, og ble ikke engang gjenkjent.\u00a0<\/p>\n

– Opplevdes det litt s\u00e5rt?\u00a0<\/p>\n

– Absolutt ikke, jeg lever veldig greit med \u00e5 kunne g\u00e5 i fred p\u00e5 gata.\u00a0<\/p>\n

S\u00f8nnen er et eneste stort smil der han sitter p\u00e5 fanget hennes.\u00a0<\/p>\n

– Hvis det er noen som flokker seg rundt meg er det stort sett ungene p\u00e5 skolen til s\u00f8nnene mine som har sett Troll p\u00e5 Netflix.\u00a0<\/p>\n

INE WILLMANN<\/p>\n

F\u00f8dt: 18. februar 1985. <\/p>\n

Familie: Mann og tre barn.\u00a0<\/p>\n

Beste egenskap: Engasjert.\u00a0<\/p>\n

Verste egenskap: S\u00e5rbar for livets stress. Jeg skulle gjerne v\u00e6rt mer robust.\u00a0<\/p>\n

Redd for: M\u00e5ten vi behandler jorda v\u00e5r p\u00e5, og konsekvensene av det.\u00a0<\/p>\n

Ser p\u00e5: Serier og film. Den siste jeg s\u00e5 var Anora, en veldig god film.\u00a0<\/p>\n

N\u00e5r gr\u00e5t du sist? I g\u00e5r. Jeg gr\u00e5ter hver dag, b\u00e5de av overveldelse og av takknemlighet.\u00a0<\/p>\n

Det klokeste r\u00e5det du har f\u00e5tt? Jeg fikk et fint et av kollega Jon Brungot: Ikke gi faen, men la det g\u00e5 en faen i deg.\u00a0<\/p>\n

Din mest dramatiske opplevelse? Skilsmissen til foreldrene mine da jeg var tretten \u00e5r. Og det \u00e5 bli mor, alle tre gangene.\u00a0<\/p>\n

Hva gj\u00f8r deg forbanna? Folk som gir faen i fellesskapet.\u00a0<\/p>\n

Hva gj\u00f8r deg glad? God mat, frisk luft, sol, gode samtaler, fine kunstopplevelser, stort og sm\u00e5tt.\u00a0<\/p>\n

Oppsummer helsa di i en setning: Veldig takknemlig for at helsa er bra.\u00a0<\/p>\n

Hva gj\u00f8r du hvis du er statsminister for en dag? Da setter jeg kunst og kultur p\u00e5 agendaen, og s\u00f8rger for gode vilk\u00e5r b\u00e5de regionalt og lokalt. Et rikt kulturliv gir store ringvirkninger, og er bra for helsa, fellesskapet, bosetting og sysselsetting.\u00a0<\/p>\n

Hva vet ikke folk (flest) om deg? At jeg elsker 17. mai, det er min favorittdag. S\u00e5nn skeiv korpsmusikk i barnetoget er s\u00e5 sykt r\u00f8rende.\u00a0<\/p>\n

Hva gj\u00f8r du om ti \u00e5r? Det aner jeg ikke, og det vil jeg ikke tenke s\u00e5 mye over heller.\u00a0<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I det ene \u00f8yeblikket l\u00f8per hun energisk etter s\u00f8nnen sin p\u00e5 lekeplassen, i det neste ser hun stjerner…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":122321,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[7490,20,21,24,25,15,14506,22,23,14445,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-122320","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-babynyhet","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-ine-wilmann","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-magasinet","18":"tag-news","19":"tag-no","20":"tag-norge","21":"tag-norway","22":"tag-nyheter","23":"tag-overskrifter","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115786763165943362","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/122320","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=122320"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/122320\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/122321"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=122320"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=122320"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=122320"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}