Et nytt prisomr\u00e5de lengst nord f\u00e5r i utgangspunktet lik str\u00f8mpris som naboene i s\u00f8r, tror analytiker. \u2013 Utfordringen blir hvis noen av linjene faller ut.<\/p>\n
Illustrasjonsbilde av kraftlinje. Foto: StatnettPublisert: Publisert: <\/p>\n
For mindre enn 40 minutter siden<\/p>\n
Kortversjonen<\/p>\n
Oppsummeringen er laget av AI-verkt\u00f8yet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister<\/p>\n
Vis mer <\/p>\n
Nylig varslet Statnett at de har s\u00f8kt om \u00e5 f\u00e5 utrede et nytt prisomr\u00e5de for str\u00f8m, som i s\u00e5 fall vil omfatte Finnmark, Troms og deler av Nordland.<\/p>\n
Planer om \u00f8kt kraftforbruk p\u00e5 Melk\u00f8ya og mangel p\u00e5 stabil kraft i omr\u00e5det har f\u00f8rt til spekulasjoner om at et slikt nytt prisomr\u00e5de kan f\u00e5 store prisvariasjoner<\/a>.<\/p>\n Volt Power Analytics har fors\u00f8kt \u00e5 regne p\u00e5 de mulige prisforskjellene<\/a> mellom prisomr\u00e5det NO4 i Nordland (som har et overskudd av vannkraft) og et nytt NO6 som vil bli landets nordligste prisomr\u00e5de.<\/p>\n \u2013 I utgangspunktet skjer det ikke s\u00e5 mye med prisene, sier senior kraftmarkedsanalytiker Odd Gunnar Jakobsen i Volt Power Analytics til E24.<\/strong><\/p>\n \u2013 NO6 har forbindelser til NO4 og Sverige, og vil i utgangspunktet ha lik pris. Utfordringen blir hvis noen av linjene faller ut. Da blir det nordligste omr\u00e5det NO6 litt innestengt, selv om de fortsatt vil v\u00e6re knyttet til Sverige, sier han.<\/p>\n Like str\u00f8mpriser er ogs\u00e5 utgangspunktet til Statnett, som har laget en forstudie av en deling av dagens NO4-omr\u00e5de.<\/p>\n \u00abStudien indikerer at snittprisene over tid i de to omr\u00e5dene i et delt NO4 blir omtrent lik\u00bb, <\/strong>skriver Statnett<\/strong><\/a>.<\/strong><\/p>\n <\/p>\n Les p\u00e5 E24+<\/p>\n Ukens Investtech: Nytt\u00e5rsraketter for ettern\u00f8lere<\/p>\n <\/a>\u2013 \u00d8ker ganske mye i 2030<\/p>\n Noen viktige faktorer for prisene blir i et eventuelt nytt NO6 blir hvor mye kraftforbruket \u00f8ker, og hvor god tilgang regionen har p\u00e5 import via linjene fra Nordland og Sverige, if\u00f8lge Volt Power Analytics.<\/p>\n De legger til grunn en nettkapasitet p\u00e5 om lag 700 megawatt mellom NO4 (Nordland) og et nytt NO6. De har ogs\u00e5 regnet p\u00e5 hva som skjer hvis kapasiteten blir redusert til 500 eller 200 megawatt.<\/p>\n F\u00f8rst i det sistnevnte scenarioet vil prisforskjellene bli store, mener de.<\/p>\n \u2013 Da snakker vi om 3-7 \u00f8re kilowattimen forskjell vinteren 2027, og s\u00e5 \u00f8ker den ganske mye i 2030, sier Jakobsen.<\/p>\n I 2030 skal Equinor-anlegget p\u00e5 Melk\u00f8ya hente ut mye str\u00f8m fra kraftnettet. Hvis nettet da f\u00e5r utfordringer, kan prisforskjellene bli store, if\u00f8lge Jakobsen.<\/p>\n \u2013 Da er det en forskjell p\u00e5 opptil 30 \u00f8re i den verste m\u00e5neden. Man kan ogs\u00e5 f\u00e5 t\u00f8rre perioder med lite produksjon, hvor forskjellene kan \u00f8ke enda mer. I verste fall kan NO6 f\u00e5 en prisforskjell p\u00e5 om lag 60 \u00f8re kilowattimen mot NO4, eller om lag dobbel pris.<\/strong><\/p>\n \u2013 Hvorfor blir ikke prisforskjellene enda st\u00f8rre?<\/p>\n \u2013 Melk\u00f8ya skal ta i bruk 270 megawatt, mens kabelen til Sverige er p\u00e5 6-700. Str\u00f8mflyten har g\u00e5tt motsatt vei. Snur den, er det kanskje 1400 megawatt \u00e5 trekke p\u00e5. Utenlandsforbindelsene er viktige for balansen og for \u00e5 unng\u00e5 krise, sier Jakobsen.<\/p>\n Les ogs\u00e5<\/p>\n Nord-Norge: Statnett vil utrede nytt str\u00f8mprisomr\u00e5de<\/p>\n <\/a>Bekymret for dyr str\u00f8m<\/p>\n R\u00f8dt-nestleder Sofie Marhaug er skeptisk til \u00e5 dele opp str\u00f8mprisomr\u00e5det i Nord-Norge.<\/p>\n \u2013 Jeg er f\u00f8rst og fremst bekymret for veldig h\u00f8ye str\u00f8mpriser, sier hun.<\/strong><\/p>\n Hvis str\u00f8mmen blir dyrere, vil det i teorien gi signaler til markedet om at det b\u00f8r bygges ut mer kraftproduksjon. Men det er ikke sikkert det reduserer prisene, p\u00e5peker hun.<\/p>\n \u2013 Da f\u00e5r man ustabil vindkraft som kanskje ikke leverer n\u00e5r str\u00f8mmen trengs som mest. Dette gir kanskje mening sett fra skrivebordet, men i virkeligheten straffer man kanskje bare vanlige folk i Finnmark og Troms, sier Marhaug.<\/p>\n \u2013 Hva vil du at regjeringen skal gj\u00f8re?<\/p>\n \u2013 Jeg mener regjeringen b\u00f8r skrinlegge denne delingen. Dette er noe som bare vil \u00f8ke konfliktniv\u00e5et i regionen. De skalter og valter med folk i Finnmark og Troms, som jeg har inntrykk av allerede er ganske forbannet over elektrifiseringen av Melk\u00f8ya, sier hun.<\/p>\n Dette sier energiministeren om oppdelingen:<\/p>\n R\u00f8dt har spurt energiminister Terje Aasland (Ap) om han vil stanse en oppdeling av Nord-Norge i to str\u00f8mprisomr\u00e5der. Det vil han ikke.<\/p>\n Aasland p\u00e5peker at det er Statnett som fastsetter disse omr\u00e5dene, for \u00e5 h\u00e5ndtere fysiske begrensninger i nettet.<\/p>\n \u00abSystemansvarligSystemansvarligDet er Statnett som har ansvaret for driften av kraftnettet i Norge. skal normalt fastsette separate budomr\u00e5der ved forventet energiknapphet i et avgrenset geografisk omr\u00e5de\u00bb, p\u00e5peker Aasland i et skriftlig svar til Stortinget<\/a>.<\/p>\n \u00abInndeling i budomr\u00e5der er et effektivt verkt\u00f8y for \u00e5 h\u00e5ndtere flaskehalserflaskehalserflaskehalser er omr\u00e5der hvor det er begrenset overf\u00f8ringskapasitet i kraftnettet i nettet, s\u00f8rge for balanse mellom forbruk og produksjon, og legger til rette for effektiv bruk av ressursene i kraftsystemet. \u00c5 fjerne budomr\u00e5dene vil ikke l\u00f8se utfordringene med overf\u00f8ringsbegrensninger i str\u00f8mnettet, men vil medf\u00f8re at disse utfordringene m\u00e5 l\u00f8ses p\u00e5 andre m\u00e5ter som ikke n\u00f8dvendigvis er like effektive\u00bb, skriver han.<\/p>\n Aasland har ogs\u00e5 merket seg at Statnett ikke forventer store forskjeller i kraftprisene etter en eventuell deling av prisomr\u00e5det i nord.<\/p>\n \u00abRegjeringen har en klar forventning til at Statnett gj\u00f8r en grundig jobb med \u00e5 analysere fordelene og ulempene for kraftsystemet, n\u00e6ringsliv og folk i Nord-Norge ved en eventuell oppdeling av NO4 f\u00f8r en beslutning tas\u00bb, skriver Aasland.<\/p>\n Vis mer<\/p>\n Les ogs\u00e5<\/p>\n Kan gi 300 kr i \u00f8kt nettleie: \u2013 Det er skumle tider<\/p>\n <\/a>\u2013 Blir mer normale priser<\/p>\n Uansett hvordan Nord-Norge inndeles, ligger str\u00f8mmen an til \u00e5 bli dyrere i \u00e5rene fremover enn i dag, if\u00f8lge Volt Power Analytics.<\/p>\n Nord-Norge har i \u00e5r hatt de laveste prisene siden 2020, med en snittpris p\u00e5 om lag ti \u00f8re kilowattimen (f\u00f8r nettleie og p\u00e5slag), if\u00f8lge str\u00f8mb\u00f8rsen Nord Pool.<\/p>\n \u2013 Vi forventer at prisene skal l\u00f8ftes allerede denne vinteren, sier Jakobsen.<\/p>\n \u2013 Det blir mer normale priser. Vi ansl\u00e5r et \u00e5rssnitt p\u00e5 prisene p\u00e5 rundt 35 \u00f8re kilowattimen fra neste \u00e5r og opp mot 48 \u00f8re kilowattimen om noen \u00e5r, ikke medregnet nettleie, sier Jakobsen.<\/strong><\/p>\n I tillegg til \u00f8kt forbruk p\u00e5 Melk\u00f8ya legger ogs\u00e5 Volt Power Analytics til grunn at det eventuelle nye prisomr\u00e5det NO6 omfatter Akers planlagte datasenter i Narvik<\/a>.<\/p>\n \u2013 Det forventes at overskuddet i omr\u00e5det forsvinner med utbygging av industri, datasentre og Melk\u00f8ya fra 2030, og uten noe innskudd av ny kraftproduksjon. Frem mot 2030 vil NO6 v\u00e6re litt s\u00e5rbart i tilfelle linjene faller ut, sier Jakobsen.<\/p>\n Litt ut p\u00e5 2030-tallet kan ny vindkraft og nye kraftlinjer hjelpe p\u00e5 situasjonen, p\u00e5peker han. Blant annet skal det bygges en ny kraftlinje mellom \u00f8st og vest i Finnmark<\/a>, som vil styrke tilkoblingen til Finland.<\/p>\n \u2013 S\u00e5 mot 2035 er dette omr\u00e5det godt sikret med egen kraft og forbindelser til Finland og Sverige, sier han.<\/p>\n <\/p>\n Les ogs\u00e5<\/p>\n Frykter nye str\u00f8mprisomr\u00e5der: \u2013 Et skrekkscenario<\/p>\n <\/a>\u2013 Det var nok utopi<\/p>\n I fjor hevdet European Greentable<\/a> at Finnmark risikerte en snittpris p\u00e5 rundt fem kroner kilowattimen<\/a> i januar 2030 og en \u00e5rspris p\u00e5 169 \u00f8re kilowattimen samme \u00e5r.<\/p>\n De pekte blant annet p\u00e5 at Equinor trenger mye og stabil kraft, mens vindkraften som skal bygges ut vil variere mye i produksjon. Stiftelsen hadde blant andre Christian Ringnes og Hans Geelmuyden i ryggen.<\/p>\n Siden da har en del planer om \u00f8kt kraftforbruk<\/a> blitt lagt bort, p\u00e5peker Jakobsen. Han tror et slikt prissjokk har blitt mindre sannsynlig.<\/p>\n \u2013 Det er lite sannsynlig, i hvert fall n\u00e5. Det var en del hydrogenprosjekter som ville etablere seg i nord, p\u00e5 grunn av billig og stabil kraft, men en del planer har falt bort, sier Jakobsen.<\/p>\n \u2013 Det g\u00e5r litt i b\u00f8lger. Hvis man hadde tatt inn alt som meldte seg av forbruksprosjekter, s\u00e5 ville man kanskje f\u00e5tt den prisen. Men det var nok utopi at alt dette forbruket skulle etablere seg.<\/strong><\/p>\n <\/p>\n Les p\u00e5 E24+<\/p>\n Tvil om nordnorsk kraftl\u00f8ft: \u2013 Sv\u00e6rt bekymret<\/p>\nEquinor bruker i dag forurensende gasskraft til \u00e5 drive anlegget p\u00e5 Melk\u00f8ya. Fra 2030 skal selskapet ta i bruk store mengder kraft fra kraftsystemet i regionen for \u00e5 kutte utslipp og forlenge anleggets levetid. Foto: J\u00f8rgen Braastad \/ VG \/ NTB<\/p>\n
R\u00f8dt-nestleder Sofie Marhaug. Foto: Jonas F\u00e6ste Laksekj\u00f8n \/ NTB<\/p>\n
Dette bildet er fra byggingen av kraftlinjer p\u00e5 strekningen Balsfjord-Skaidi. Foto: StatnettS\u00e5rbart for linjeproblemer<\/p>\n