![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/5_4_960826+td9d0df3.jpg\")
<\/p>\nTil nytt\u00e5r forlater jeg byen som i to \u00e5r og tre m\u00e5neder har huset meg. Den har l\u00e6rt meg fryktelig mye rart, og gitt meg mang ei latterkule. Som den gode sosialantropologen jeg er, har jeg pr\u00f8vd \u00e5 sammenfatte det s\u00e6regne med Bod\u00f8 i \u00e5tte tendenser \u2013 som man ikke n\u00f8dvendigvis tenker p\u00e5 n\u00e5r man er oppvokst der \u2013 men som anses som helt koko ute i den virkelige verden.<\/p>\n
Man klager aldri p\u00e5 v\u00e6ret<\/p>\n
Jeg har bodd p\u00e5 noen gudsforlatte plasser i mitt liv \u2013 Trollvik, Troms\u00f8, Steinkjer, Streatham \u2013 men ingen steder p\u00e5 jord er mer forbl\u00e5st enn Bod\u00f8. \u00c5 g\u00e5 til fris\u00f8ren for \u00e5 bli flott p\u00e5 h\u00e5ret, er n\u00e6rmest for fleip \u00e5 regne, da man uansett rekker \u00e5 bli re-stylet av sidevind og dynket i regn f\u00f8r man n\u00e5r festlokalet. Jeg har likevel aldri opplevd en befolkning som klager mindre p\u00e5 v\u00e6ret. Da stuevinduet bl\u00e5ste ned fra 7. etasje p\u00e5 The Storm \u2013 vegg i vegg \u2013 ble det av jobbkollaegene mine bare nevnt i forbifarten \u2013 n\u00e6rmest som en konstatering, uten at noen ga seg til \u00e5 klage over hvor inn i helvete j\u00e6vlig vinden var. \u00abHan va sterk i dag\u00bb, sier de, og livet g\u00e5r videre. Skulle man hengt seg opp i hver gang v\u00e6ret skaper ubehag, hadde man aldri sluttet \u00e5 sutre. \u00abVi vet kor vi bor\u00bb er aldri mer treffende, enn det er for bod\u00f8v\u00e6ringene.<\/p>\n
<\/p>\n
Som man sier i Bod\u00f8: \u00abHan bl\u00e6s litt\u00bb.
\n Foto: Torstein Rasmussen\n <\/p>\n
Folk elsker strender<\/p>\n
Bod\u00f8v\u00e6ringer er glade i strender. Ja, noen vil nesten si at folk har et religi\u00f8st forhold til de mange flotte badeplassene i omr\u00e5det. Terje Nilsen fikk for evig gjort Mjelle-stranda ikonisk, gjennom sin store radiohit, og det er mange andre tilsvarende flotte badeomr\u00e5der, som godt kunne fortjent en hyllest. Det absurde \u2013 midt oppe i kj\u00e6rligheten til strendene \u2013 er at man aldri ser folk hoppe i vannet p\u00e5 varme dager. Bading ser soleklart best ut p\u00e5 bilde. Vannet er nemlig altfor, altfor kaldt. Det sier sitt at det er like vanlig \u00e5 drive med isbading om vinteren, som \u00e5 dyppe foten nedi p\u00e5 sommerstid. Tidligere Bod\u00f8 Nu-sjef, Geir Are Jensen, ble s\u00e5 glad i ubehaget at han isbader hele \u00e5ret \u2013 og skriver s\u00e5gar bok om det. Tipper den f\u00e5r en kj\u00f8lig mottagelse. Ordf\u00f8rer Odd Emil Ingebrigtsen har ogs\u00e5 kastet seg p\u00e5 trenden. Han syntes vel ikke det var masochistisk nok med hundkjeften han f\u00e5r for \u00e5 kutte i alle sosiale tilbud og skoler.<\/p>\n
<\/p>\n \n Les ogs\u00e5<\/p>\n Julebordet er den skikkelig onde, utspekulerte og kjempefulle stebroren til helgefylla\n <\/p>\n <\/a> Jeg vet ikke hvor det skar seg for byplanleggerne, men i Bod\u00f8 har man alts\u00e5 endt opp med ett av Norges st\u00f8rste g\u00e5rdsbruk plassert n\u00e6rmest midt i sentrum. R\u00f8nvikjorda ligger der stolt og forhindrer alt av urban aktivitet i kilometers omkrets. Fors\u00f8ker noen \u00e5 ta s\u00e5 mye som \u00e9n kvadratmeter, blir det kjemperabalder. Jorda er nemlig hellig. Man skulle tro at dette var fordi man produserte viktige matprodukter som korn og melk til hele fylket, men grunnen til at dette omr\u00e5det er s\u00e5 viktig, er alts\u00e5 at det produseres, \u00f8h, h\u00f8y.<\/p>\n Musikalsk altetende<\/p>\n Bod\u00f8 er ikke spesielt god n\u00e5r det gjelder annen kultur, men musikk har alltid v\u00e6rt noe som har pirret lokalfolks interesse. Og konsertgjengerne g\u00e5r ogs\u00e5 p\u00e5 alt \u2013 uavhengig av sjanger. Man kan liksom ikke kalle seg kulturinteressert, med mindre man har v\u00e6rt p\u00e5 jazzkonsert, jam p\u00e5 Dama di, samtidsmusikk i Stormen og hardrock p\u00e5 Beddingen, f\u00f8r uka er unnagjort. Jeg kom en gang med en fleipete kommentar til en jobbkompis i 60-\u00e5rene, og den uironiske responsen overrasker meg fortsatt:<\/p>\n \u2013 Skulle vi dratt p\u00e5 Witch Club Satan i helga?<\/p>\n \u2013 Jeg s\u00e5 dem sist de var her, og det var j\u00e6vlig bra.<\/p>\n Witch Club Satan p\u00e5 Beddingen. Kle deg i gult<\/p>\n Bod\u00f8\/Glimt har den nest minst kledelige av alle farger \u2013 kun sl\u00e5tt av Mj\u00f8ndalens brune draktpryd. P\u00e5 en fotballdrakt er det i grunn greit nok, men ordentlig bod\u00f8v\u00e6ring er du ikke f\u00f8r du ogs\u00e5 s\u00f8rger for \u00e5 handle resten av garderoben i samme farge. \u00c5 g\u00e5 med gul strikkegenser til p\u00e5ske, er ille nok. Jesus d\u00f8de for v\u00e5re synder, s\u00e5 alt er tilgitt der. Men \u00e5 g\u00e5 med en slik hele \u00e5ret? Sorry, det finnes rett og slett ikke botemiddel som er sterkt nok. Og s\u00e5 det hender jo at det er s\u00e5 mye vind (no shit) at man m\u00e5 ha noe p\u00e5 utenfor strikkegenseren, s\u00e5 da kj\u00f8per mange en boblejakke i gult ogs\u00e5. Ikke for \u00e5 g\u00e5 med til kamp. Nei, denne brukes gjerne hver dag, hele \u00e5ret. At fargen er stygg i utgangspunktet, forbedres ikke av at den utrolig lett skitnes til, og blir seende ut som resultatet av en magesjau f\u00f8r helga er runda. Velkledde italienere gr\u00f8sser ved synet, n\u00e5r de gj\u00f8r sine europavisitter til byen. De tenker vel det er et surrealistisk kulturtrekk p\u00e5 linje med at man piercer tunga eller dytter et stort trestykke inn i underleppa, s\u00e5nn som de holder p\u00e5 med i Amazonas.<\/p>\n <\/p>\n \n Les ogs\u00e5<\/p>\n Sjekk bunnlista \u2013 han tjener minst i Nordland\n <\/p>\n <\/a> I 1994 skjedde det to utrolige ting i Norge. Vi arrangerte OL p\u00e5 Lillehammer og H\u00f8gskolesenteret, Bod\u00f8 l\u00e6rerh\u00f8gskole og Nordland sykelpeierh\u00f8gskole ble sl\u00e5tt sammen til H\u00f8gskolen i Bod\u00f8, som igjen la grunnlaget for universitetsstatusen det fikk i 2011. Det som er mer forunderlig, er at campuset ble etablert 11 km fra sentrum. Hvordan man kunne f\u00e5 seg til \u00e5 legge en studieinstitusjon et tilfeldig sted i retning Nord-Finland \u2013 s\u00e5 langt unna det meste andre som skjer at de fleste trengte kart for \u00e5 finne det \u2013 er vanskeligere \u00e5 skj\u00f8nne rasjonalet bak. Med det, var man sikret den laveste student-trivselen i landet og at alt det livlige unge under utdanning bringer til byen aldri viser seg i sentrum. I stedet sitter studentene og bittert svelger sin \u00f8l p\u00e5 et utested i f\u00f8rste-etasjen til et borettslag p\u00e5 M\u00f8rkved.<\/p>\n K\u00f8g\u00e5ing er en popul\u00e6r Bod\u00f8-aktivitet. Maset om \u00e5 g\u00e5 til Keiservarden<\/p>\n Allerede f\u00f8r jeg flyttet til Bod\u00f8, hadde noen utflyttede byboere begynt \u00e5 messe om at jeg kunne glede meg til turene p\u00e5 Keiservarden. S\u00f8ke fred og ro i naturen, tenkte jeg. Det var inntil jeg gjorde et fors\u00f8k. Det var s\u00e5 folksomt at jeg kastet inn h\u00e5ndkleet halvveis. Skal man f\u00f8rst g\u00e5 i flokk, g\u00e5r jeg heller p\u00e5 bar. Hvordan noen synes det er s\u00e5 morsomt at de gj\u00f8r dette to ganger om dagen, er av fenomenene man sliter med \u00e5 forklare for fremtidige generasjoner. Hva i all verden er s\u00e5 spesielt med \u00e5 komme seg dit? Det er p\u00e5 ingen m\u00e5te noen bragd, det g\u00e5r jo faen meg bilvei helt opp. Min gamle professor fra studietiden, Eduardo Archetti, ble fors\u00f8kt innlemmet i dette \u00abnorske\u00bb, de f\u00f8rste ukene etter at han flyttet til landet. Da han gikk p\u00e5 sin f\u00f8rste topptur, var han rystet over \u00e5 oppdage at det ikke var en bar p\u00e5 toppen. \u00abHvorfor skulle man da begi seg ut p\u00e5 et slikt mas?\u00bb, mente han. Argentineren hadde et poeng. Med et s\u00e5nt etablissement p\u00e5 Keiservarden, ville plutselig turen v\u00e6re verdt det.<\/p>\n Norges Dublin<\/p>\n Det siste er ikke n\u00f8dvendigvis et nordnorsk fenomen, for man kan bli sittende som Viggo Vennel\u00f8s hele utekvelder i b\u00e5de Harstad og Narvik. Bod\u00f8 har imidlertid et sosialt fortrinn som man ellers kan oppleve noen f\u00e5 steder i verden \u2013 i Dublin og p\u00e5 yttersida av Senja \u2013 folk bare begynner \u00e5 prate med deg. Setter du deg ved et tilfeldig bord p\u00e5 Piccadilly eller uteserveringa p\u00e5 Dama Di, kan du v\u00e6re garantert sikker p\u00e5 at nabobordet tar kontakt. Samtalene kan variere fra Glimt og kommunekutt til fiskekvoter og damemote \u2013 gjerne med samme person, samme kveld \u2013 men kjedelig blir det aldri. Og neste gang man st\u00f8ter p\u00e5 denne vilt fremmede, er det et gjensyn som minner om hjemkomsten til den bortkomne s\u00f8nnen. Bod\u00f8 er et hjertevarmt sted. Det er derfor det er s\u00e5 mange \u2013 meg selv inkludert \u2013 som elsker byen.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/NTB_c1ZBuBlGjP4.jpg\")
<\/p>\n
\n Jorda er hellig<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/POP-1095.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Mathilde Eide Jenssen\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1766790438_70_NTB_F5xG1GUOwrY.jpg\")
<\/p>\n
\n Hangen etter \u00e5 komme ut av trengselen<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/03nyh7-toppstur+34.jpg\")
<\/p>\n
\n Foto: Ida Kristin D\u00f8lmo\n <\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/Caroline+og+Halvdan.png\")
<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/NTB_hpiE91vcrHQ.jpg\")
<\/p>\n