Jeg vokste selv opp i en kjernefamilie med sterke tradisjoner og trygge relasjoner, som n\u00e5 videref\u00f8res til neste generasjon. Jeg liker riktignok begrepet \u00abfl\u00e5kk\u00bb, min omskriving av flokk, bedre enn kjernefamilie. Min oppvekst har gitt meg en grunnmur jeg fremdeles st\u00e5r st\u00f8dig p\u00e5, og jeg er takknemlig for nettopp det. Som voksen ser jeg tydeligere hvor mye som m\u00e5tte prioriteres og ofres for at den tryggheten skulle bli til: raushet i stedet for irritasjon, invitasjon og fellesskap i stedet for avstand. Jeg ser at mamma nok bar mye av jobben, ofte usynlig. Hun b\u00e6rer den fortsatt, selv om jeg n\u00e5 er en av de voksne, skremmende nok.<\/p>\n
Jeg opplever at vi i dag lever i et samfunn der mye av dette g\u00e5r i en annen retning. Vi skal klare alt selv. Vi trenger ikke hjelp. Vi finner stolthet i \u00e5 mestre alene. Vi kj\u00f8per oss ut av det som er krevende, eller velger bort relasjoner om de ikke passer oss helt. Som ikke er akkurat som vi hadde sett for oss, eller hvor noe skurrer litt. Og n\u00e5r relasjoner skurrer, blir det gjerne \u00abden andre sin jobb\u00bb \u00e5 fikse det. Jeg tror det gj\u00f8r noe med oss og med fellesskapene v\u00e5re, og jeg tror ikke det er b\u00e6rekraftig over tid.<\/p>\n
Det vises tydelig<\/strong> i samfunnsdebatten rundt familieliv, kvinnehelse, tradwifes og det tredje skiftet. Samfunnsutfordringer vi m\u00e5 finne l\u00f8sninger p\u00e5 sammen, s\u00e5 ikke samfunnet v\u00e5rt rakner.<\/p>\n Som barnehagel\u00e6rer og styrer ser jeg hvordan vi har mistet noe av det som f\u00f8r var naturlig. Da vi var sm\u00e5, hentet foreldrene i nabolaget hverandres barn som en naturlig del av naboskapet. Vi spiste middag hos hverandre, byttet p\u00e5 hvor vi lekte. Vi delte hverdagen. I dag jobber de fleste fullt, og det er mindre tid til venne- og nabofellesskap. Behovet er sikkert st\u00f8rre for \u00e5 bidra p\u00e5 tvers, men likevel ser jeg at det sitter langt inne \u00e5 be noen hente eget barn, eller \u00e5 tilby det til andre. Kanskje fordi vi er redde for \u00e5 belaste andre, eller fordi vi s\u00e5 gjerne vil klare alt selv. Men jeg tror det er nettopp s\u00e5nne landsbyer, familier og mennesker rakner. Vi har behov for \u00e5 ha en st\u00f8rre flokk.<\/p>\n Barnehagel\u00e6rer. Solomor som bor i generasjonsbolig. Driver Fl\u00e5kk forlag og har gitt ut boka Fl\u00e5kkfesten. Det er f\u00f8rste bok i en serie for barn om familiemangfold.<\/p>\n \nEn av trendene<\/strong> i sosiale medier n\u00e5 treffer en nerve hos meg: \u00abVil du ha en landsby, m\u00e5 du selv v\u00e6re en landsbyborger.\u00bb Fellesskap kommer ikke ferdigpakket og perfekt, verken i familien, nabolaget eller blant venner. Det bygges av mennesker som t\u00e5ler \u00e5 st\u00e5 n\u00e6r, som er rause, ogs\u00e5 n\u00e5r relasjonene er uperfekte og livet er rotete. Som bidrar b\u00e5de n\u00e5r det trengs, og fordi de vil.<\/p>\n Jeg tror ogs\u00e5 det betyr noe hvilke flokker vi viser frem. I sosiale medier, i reklamer og i julefortellingene er det fortsatt kjernefamiliens idyll som f\u00e5r mest plass. Men virkeligheten er s\u00e5 mye bredere og rikere. Hvis vi \u00f8nsker et samfunn der flere f\u00f8ler seg hjemme, m\u00e5 vi ogs\u00e5 vise frem flere m\u00e5ter \u00e5 h\u00f8re til p\u00e5.<\/p>\n Bonusfamilier, generasjonsboliger, aleneforeldre og nabolag som deler p\u00e5 hverdagen. Slik kan barn, og voksne, kjenne seg igjen og se at deres flokk er like ekte. Kanskje er det p\u00e5 tide at vi t\u00f8r \u00e5 vise frem flokken v\u00e5r litt oftere, for \u00e5 normalisere mangfoldet av liv som finnes.<\/p>\n Jeg ser det tydelig selv. Som solomor i generasjonsbolig er det to reaksjoner jeg f\u00e5r: \u00abS\u00e5 godt \u00e5 ha flere hender!\u00bb eller \u00abDet kunne jeg aldri gjort\u2026\u00bb. Men vi bor ikke her bare p\u00e5 grunn av flere hender. Vi bor heller ikke her fordi vi voksne under samme tak har samme syn p\u00e5 oppdragelse og gj\u00f8r alt likt.<\/p>\n Vi bor her for flere \u00f8yne og hjerter. Litt fl\u00e5sete sagt kanskje, men vi bor her for at s\u00f8nnen min skal vokse opp omgitt av flokken sin og flere typer rollemodeller. Da han tok sine f\u00f8rste skritt klappet vi sammen. Da han dro trusa over hodet og sang \u00abHer kommer Pippi Langstr\u00f8mpe\u00bb lo vi sammen. Da han bet gjennom tunga tr\u00f8stet vi sammen. Det \u00e5 f\u00e5 lagre minnene i flere minneb\u00f8ker gj\u00f8r livet rikere for oss alle. Det vises i lune smil og latteren etter leggetid, n\u00e5r vi mimrer over dagens sprell.<\/p>\n Jeg har stor tro <\/strong>p\u00e5 at barn trenger at vi voksne st\u00e5r i det. At vi viser at vi tar hensyn og ansvar. Jeg tror ogs\u00e5 barn trenger rytme og forutsigbarhet i livene sine. Tradisjoner som gjentas \u00e5r etter \u00e5r, eller trygge relasjoner som st\u00e5r st\u00f8dig uansett, kanskje s\u00e6rlig i jula. Det blir et slags anker i livet, som sier noe om hvem de er som mennesker, og hvem de h\u00f8rer til hos, n\u00e5 og senere.<\/p>\n Som ungdomspanelet og generalsekret\u00e6ren i Voksne for Barn minnet oss om i Dagsavisen i fjor: De \u00f8nsker seg ikke perfekte bord med spr\u00f8 svor og krumkaker. De \u00f8nsker ro, n\u00e6rv\u00e6r, og varme, glade voksne. De \u00f8nsker at voksne t\u00e5ler hverandre.<\/p>\n Vi voksne trenger ogs\u00e5 en landsby. Noen som t\u00e5ler oss, minner oss p\u00e5 hvem vi er, hvor vi h\u00f8rer til, og hvem som st\u00e5r sammen med oss n\u00e5r livet r\u00f8yner p\u00e5.<\/p>\n Jeg har mye<\/strong> \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 selv. Jeg er en sm\u00e5barnsmor med altfor lite s\u00f8vn, for mange baller i lufta og en flokk som nok kunne \u00f8nsket seg en mer opplagt og tilgjengelig utgave av meg. Jeg l\u00f8fter ikke blikket nok utenfor egne husvegger. Men jeg har bestemt meg for \u00e5 \u00f8ve. Jeg vil v\u00e6re den mammaen som tilbyr henting n\u00e5r jeg kan. Jeg vil invitere til middag n\u00e5r det passer, selv n\u00e5r det \u00abbare\u00bb er pannekaker. Jeg vil pr\u00f8ve \u00e5 v\u00e6re en bedre landsbyborger.<\/p>\n Julas mange vonde fortellinger minner oss om at landsbyer ikke kommer av seg selv. Vi m\u00e5 bygge dem sammen. Ikke for at alt skal bli lettere praktisk, men for at livet skal bli rikere, tryggere og litt mer ekte.<\/p>\n Denne jula sl\u00e5r jeg derfor et slag for selvreflekterende voksne som velger raushet, fellesskap og tradisjoner. For barna v\u00e5re. For fl\u00e5kken. For de rundt oss. Og for oss selv.<\/p>\n Hvem er med?<\/p>\n
\n Maria Myhr Haugnes og s\u00f8nnen under arbeidet med barneboka Fl\u00e5kkfest.
\n Foto:<\/strong> Privat<\/p>\n Maria Myhr Haugnes <\/p>\n
\n Maria Myhr Haugnes og s\u00f8nnen bor i generasjonsbolig. Hun mener vi m\u00e5 dele mer av hverdagen med andre.
\n Foto:<\/strong> Johanna Myhr Haugnes<\/p>\n