{"id":122675,"date":"2025-12-27T09:01:26","date_gmt":"2025-12-27T09:01:26","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/122675\/"},"modified":"2025-12-27T09:01:26","modified_gmt":"2025-12-27T09:01:26","slug":"den-indiske-predikanten-og-hans-datter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/122675\/","title":{"rendered":"Den indiske predikanten. Og hans datter"},"content":{"rendered":"

Det kom et tips fra Erlend Loe, forfatteren:<\/strong><\/p>\n

\u00abHeisann.<\/p>\n

Jeg har en slektning, en adoptert s\u00f8ster av min mormor, for \u00e5 si det enkelt, som har en fascinerende livshistorie.<\/p>\n

\"\"\/
\n Erlend Loe
\n Foto:<\/strong> Kim Nyg\u00e5rd<\/p>\n

Hun sykler hver dag, i marka og overalt, og er et medmenneske av dimensjoner. Hun bes\u00f8ker folk p\u00e5 sykehuset og st\u00e5r i fruekirka og gir kaffe og suppe til de slitne folka der nede, bader i sj\u00f8badet hele \u00e5ret og reiser alene til India og mye mer.<\/p>\n

Hun er barn av en indisk misjon\u00e6r som kom til Trondheim p\u00e5 30-tallet. Han satte opp telt ved sj\u00f8en ute p\u00e5 Lade og det sies at flere trondheimsjenter bes\u00f8kte ham der.<\/p>\n

Og s\u00e5 ble Greta f\u00f8dt. Det var ikke mange m\u00f8rkhudede i byen den gangen, s\u00e5 hun har opplevd litt av hvert, som er en historie i seg selv.<\/p>\n

Det er ikke sikkert dette er noe for dere, men jeg ville i hvert fall varsle.\u00bb<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Greta Fl\u00f8nes<\/strong> trekker en sliten plastpose opp av nattbordskuffa, det er noen gamle bilder, flere brev og noen gamle pass.<\/p>\n

Og en interessant avisartikkel fra USA.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

P\u00e5 vei tilbake til stua peker hun p\u00e5 et bilde.<\/p>\n

Ja, det er jo en litt spesiell historie, sier hun, og han der oppe p\u00e5 veggen er jo selve rosinen i p\u00f8lsa, hvis vi kan si det s\u00e5nn.<\/p>\n

\"\"\/ \"\"\/ Fra barnehjemmet<\/p>\n

Kanskje var hun to, kanskje bare ett, sier hun, da en av pleierne p\u00e5 barnehjemmet var blitt s\u00e5 betatt av det lille barnet at hun maste p\u00e5 sin egen mor om \u00e5 adoptere det. Og da moren, som hadde rundet femti, mente hun var for gammel til \u00e5 ta ansvar for et lite barn, skal barnepleieren ha avsluttet samtalen med disse ordene:<\/p>\n

\u00abDu m\u00e5 sj\u00e5 a f\u00f8rst, da.\u00bb<\/strong><\/p>\n

\"\"\/ \"\"\/ <\/p>\n

\u2013 Ja, omtrent s\u00e5nn havnet jeg hos familien Fl\u00f8nes p\u00e5 Lademoen, humrer Greta.<\/p>\n

Det var mye kj\u00e6rlighet i familien Fl\u00f8nes. Fra f\u00f8rste stund ble hun behandlet som en av deres egne, men for Hj\u00f8rdis, hennes biologiske mor, kan det ikke ha v\u00e6rt lett, sier Greta.<\/p>\n

Hj\u00f8rdis var knapt atten da hun ble gravid, og mange \u00e5r senere, da Greta ble kjent med sin biologiske mor, fortalte Hj\u00f8rdis om da hun sneik seg til \u00e5 \u00abg\u00e5 barnpi\u00bb som det het den gangen, med sitt eget barn.<\/p>\n

\u2013 P\u00e5 den trilleturen tok Hj\u00f8rdis av meg bleien for \u00e5 sjekke om jeg var s\u00e5r p\u00e5 rumpa, hun ville forsikre seg om at jeg fikk godt stell hos familien som adopterte meg. Det ble med den ene trilleturen for Hj\u00f8rdis. Mor Magna, alts\u00e5 min adoptivmor, skal ha nektet. Kan du skj\u00f8nne at hun gjorde det, hun som ellers var et tvers igjennom godt menneske?<\/p>\n

Soldater i rommet<\/p>\n

Det var familien Fl\u00f8nes. Mor Magna. Greta og de to s\u00f8sknene, Astrid og Gunnar. Og faren, Johan Fl\u00f8nes. Trikkef\u00f8rer, fagforeningsmann og bystyremedlem for Kommunistpartiet i Trondheim f\u00f8r krigen.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

\u2013 De var turmennesker. Jeg satt i sekken til far Johan og det var bare sl\u00f8yfa som vistes, sa de. Jeg likte \u00e5 sove mellom foreldrene mine, det var s\u00e5 trygt, men en kveld v\u00e5knet jeg av at det var soldater i rommet. Jeg forsto jo ikke hva som skjedde, jeg var bare tre-fire \u00e5r, men jeg husker det som det var i g\u00e5r. Mor Magna som hentet fars beks\u00f8mst\u00f8vler p\u00e5 loftet, og soldatene som tok med seg far. Det var siste gang jeg s\u00e5 ham.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Johan Fl\u00f8nes ble henrettet 19. mai 1943. Skutt p\u00e5 Kristiansten festning p\u00e5 grunn av illegal motstandskamp mot tyskerne.<\/p>\n

\u2013 Ja, s\u00e5nn mistet jeg faren min. Alts\u00e5, den faren jeg kjente. Det gikk jo mange \u00e5r f\u00f8r jeg fikk vite om den andre.<\/p>\n

Ikke din mor<\/p>\n

Tyskerne beslagla familiens leilighet p\u00e5 Lademoen, og mor Magna tok med seg Greta til Stamsund i Lofoten hvor hun selv vokste opp. Etter krigen flyttet de til \u00d8ya, og Greta begynte i f\u00f8rste klasse p\u00e5 Kalvskinnet skole. Det var da det startet, sier hun. Det de voksne snakket om, fikk hun h\u00f8re igjen p\u00e5 skolen. Sladderen. Ryktene. Hviskingen.<\/p>\n

\"\"\/ \"\"\/ <\/p>\n

\u2013 Du vet hvor j\u00e6vlige barn kan v\u00e6re. \u00abMora di er ikke mora di hun sj\u00f8\u00bb, sa de. Og s\u00e5 l\u00f8p jeg hjem til mor Magna: \u00abSant du e mora mi ja?\u00bb Og hun svarte: \u00abJa, selvsagt er jeg mora di, Greta.\u00bb<\/p>\n

Det g\u00e5r mange \u00e5r f\u00f8r mor Magna forteller Greta hvordan tingene egentlig henger sammen. Kanskje er hun fjorten, kanskje femten. Greta husker ikke. Men hun husker at mor Magna gr\u00e5t og sa hun angret p\u00e5 at hun ikke sa det som det var fra begynnelsen. At Gretas biologiske foreldre var noen andre.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Og en dag, da Greta er atten-nitten, m\u00f8ter hun for f\u00f8rste gang sin biologiske mor, Hj\u00f8rdis.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

\u2013 Det kom en dame mot meg, en festlig dame, fin i kl\u00e6rne, akkurat som mor Magna. Jeg presenterte meg som Greta Fl\u00f8nes, og hun sa: \u00abJeg er mora di.\u00bb<\/p>\n

Hun var tydelig nerv\u00f8s og spurte om jeg ville bli med hjem til henne. Hun ville gi meg noe, et gullarmb\u00e5nd. Hun var snill, Hj\u00f8rdis, men henne var det synd p\u00e5. De var elleve s\u00f8sken i familien hennes og de s\u00e5 seg ikke i stand til \u00e5 fors\u00f8rge enda et barn. Tenk \u00e5 m\u00e5tte gi fra seg sitt eget barn.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Foto:<\/strong> \u00c5ge Winge<\/p>\n

Hj\u00f8rdis syntes Greta lignet sin biologiske far. Den spennende, vakre mannen Hj\u00f8rdis hadde forelsket seg i da hun var sytten.<\/p>\n

Et lite telt i Korsvika<\/p>\n

Sommeren 1937 kom en h\u00e5rfager, indisk predikant med hyrdestav til Lade hvor han slo opp sitt lille telt i Korsvika.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Joseph Dhanapati Biswas Day ble en attraksjon p\u00e5 den lille campingplassen, og turistene ropte at selveste Kristus var p\u00e5 vei da \u00abmannen med jesusansiktet\u00bb f\u00f8k av g\u00e5rde p\u00e5 l\u00e5nt sykkel for \u00e5 predikere evangeliet.<\/p>\n

P\u00e5 vei opp \u00d8sterdalen hadde inderen fylt b\u00e5de bedehus, torv og samfunnshus. Lokalaviser omtalte ham b\u00e5de som fakir og karismatisk predikant, som var litt av et syn i sin \u00aborientalske\u00bb drakt. Han k\u00e5serte om Indias historie, demonstrerte meditasjon, yoga og indisk sang, og snakket om \u00e5 bygge et \u00abashram\u00bb \u2013 et spirituelt samfunn hvor du har kvittet deg med ditt jordiske gods for \u00e5 finne indre ro, refleksjon og personlig vekst.<\/p>\n

Selv hadde den indiske predikanten solgt alt han eide, blant annet en eiendom han hadde arvet i Calcutta. Pengene fra salget hadde han gitt bort til fattige han m\u00f8tte p\u00e5 gata.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

I Korsvika flokket ungdommene seg rundt teltet til den atletiske mannen, som innimellom forkynnelsen gjorde inntrykk med sine akrobatiske stup fra svabergene. Han viste ogs\u00e5 fram en bok hvor flere verdenskjendiser hadde skrevet navnet sitt, blant andre Kong Gustav V av Sverige.<\/p>\n

Det er denne fortellingen ten\u00e5ringen Greta mange \u00e5r senere f\u00e5r h\u00f8re om sin far.<\/p>\n

\u2013 Du kan jo skj\u00f8nne jeg ble nysgjerrig.<\/p>\n

\"\"\/ Etterlyser sin indiske far<\/p>\n

Tjuetre \u00e5r gammel etterlyser Greta sin indiske far gjennom Frelsesarmeen, og noen m\u00e5neder senere f\u00e5r hun svar om at de etter meget omfattende arbeid har klart \u00e5 finne Mr. Joseph Dhanapati Biswas Day.<\/p>\n

\"\"\/ \"\"\/ <\/p>\n

\u00abDu m\u00e5 naturligvis skrive til ham p\u00e5 engelsk\u00bb, skriver Frelsesarmeens etters\u00f8kingssekret\u00e6r. Men Greta skriver til ham p\u00e5 norsk, hun har jo h\u00f8rt at faren snakker alle verdens spr\u00e5k.<\/p>\n

\u00abKj\u00e6re far! Jeg sier kj\u00e6re far til tross for at jeg aldri har sett deg. Men jeg er helt sikker p\u00e5 at du vil forst\u00e5 at det alltid har v\u00e6rt min dr\u00f8m \u00e5 komme i kontakt med deg\u00bb.<\/p>\n

Det har aldri v\u00e6rt noe problem, skriver Greta, at hun ikke ser ut som en vanlig nordboer:<\/p>\n

\u00abJeg vil si at jeg f\u00f8ler meg som en inder. Jeg f\u00f8ler tiltrekning til landet hvor min far lever, til hvilket jeg ogs\u00e5 f\u00f8ler at jeg tilh\u00f8rer.\u00bb<\/p>\n

Det blir etter hvert mange brev, og faren skriver tilbake p\u00e5 svensk\/norsk. Noen ganger p\u00e5 engelsk. Hun leser brevene om og om igjen der faren forteller om sitt eget liv.<\/p>\n

\"\"\/ \"\"\/ \"\"\/ <\/p>\n

Joseph Dhanapati Biswas Day vokste opp i Calcutta, utdannet seg til ingeni\u00f8r og jobbet for den indiske jernbanen.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Under studiene giftet han seg med den to \u00e5r eldre Edith Rosa, og de bestemte seg for \u00e5 reise rundt i India for \u00e5 hjelpe fattige.<\/p>\n

Da Edith Rosa d\u00f8r etter \u00e5 ha blitt bitt av en gal hund, flytter Dhanapati opp i fjellene. Men han lokkes ned igjen av en evangelist som synes den unge mannen kan gj\u00f8r noe mer fornuftig enn \u00e5 sitte som en eremitt p\u00e5 et fjell.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Brevene fra faren starter med \u00abMin eneste datter.\u00bb Dhanapati skriver at Greta m\u00e5 skrive oftere. \u00abBrevene fra deg er som dugg for min t\u00f8rste sjel.\u00bb<\/p>\n

\"\"\/ Et plutselig bes\u00f8k<\/p>\n

En marsdag i 1965, da Greta er tjuefem og jobber p\u00e5 industribedriften Nob\u00f8, ringer mor Magna henne i arbeidstida og sier Greta m\u00e5 komme rett hjem etter jobb. De har f\u00e5tt bes\u00f8k.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Familien Fl\u00f8nes hadde satt i gang en diger operasjon for \u00e5 gj\u00f8re mannen \u2013 som i flere uker hadde haiket fra Calcutta til Trondheim \u2013 presentabel. I tr\u00f8ndersk m\u00e5lestokk. Gretas onkel, som var pleier ved Reitgjerdet sykehus og hadde erfaring i \u00e5 vaske, klippe og stelle andre, hadde gjort en grundig jobb. Den magre inderen smatt rett inn i konfirmasjonsdressen til en av Fl\u00f8nesan, og de hadde ogs\u00e5 funnet en passende astrakanlue til sin eksotiske gjest.<\/p>\n

\u2013 Da jeg kom hjem hadde de plassert hainn Dhanapati i en diger lenestol, og jeg m\u00e5tte sette meg p\u00e5 fanget hans. Han var s\u00e5 stolt, mens jeg var mest redd. Jeg hadde jo sett bilder av ham i lang, hvit kjortel, og n\u00e5 satt han der i dressen til broren min. Nyskrubbet.<\/p>\n

Hainn Dhanapati, som Greta kaller ham, blir noen f\u00e5 uker i Trondheim. Han holder foredrag i bedehus og kirker og bor p\u00e5 Misjonshotellet hvor han f\u00e5r rom mot \u00e5 synge og spille piano for gjestene.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Hver dag dekker mor Magna spisebordet med hvit duk og serverer tr\u00f8ndersk husmannskost til den dannede, beleste og interessante mannen. Han er veldig velkommen i familien Fl\u00f8nes. Men Greta ser faren sin bare noen f\u00e5 ganger i l\u00f8pet av de ukene han er her.<\/p>\n

Neger, sa de<\/p>\n

\u2013 I dag ser jeg hvor dumt det var, jeg skulle jo hjulpet ham med \u00e5 skaffe en leilighet, s\u00e5 kunne han blitt her lengre.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

\u2013 Men jeg skjemtes rett og slett litt av den underlige mannen som var faren min. Kanskje p\u00e5 grunn av min egen oppvekst. Vi hadde ikke noe ord for det der den gangen, men jeg ble jo mobbet av andre unger. Neger, sa de. Men jeg t\u00e5lte det. Jeg f\u00f8yk p\u00e5 dem. Mest av alt er jeg en glad type, mye mer glad enn bitter og sint. Det har jeg alltid v\u00e6rt, og det har nok bidratt til at jeg har f\u00e5tt et godt liv. Hvem vet, kanskje er det noe jeg har arvet fra min biologiske far?<\/p>\n

F\u00f8r Dhanapati dro videre p\u00e5 sin verdensreise, m\u00f8tte han Greta utenfor Hospitalskirka. Dhanapati visste hun tok trikken til jobb derfra hver morgen.<\/p>\n

\u2013 Og der sto han i sin hvite drakt, med sitt lange h\u00e5r og skjegg, med en hyrdestav i h\u00e5nden og et digert kors hengende rundt halsen. Og s\u00e5 kom trikken og alle reiste seg og s\u00e5 ned p\u00e5 oss. Og jeg var ung. Og han var gammel og rar. Og s\u00e5 fikk vi s\u00e5 vidt sagt adj\u00f8 til hverandre f\u00f8r jeg hoppet p\u00e5 trikken.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Siden har hun ofte kjent p\u00e5 dette savnet, sier Greta. Hun skulle reist med ham til India, bes\u00f8kt sin indiske familie sammen med ham. Det var jo det hun hadde dr\u00f8mt om helt siden hun fikk vite om faren. Men all den tiden du har som ung, blir plutselig borte.<\/p>\n

Men hva med Hj\u00f8rdis og Dhanapati? Deres historie?<\/p>\n

Dro etter til Sverige<\/p>\n

Da Dhanapati bes\u00f8kte Greta og Fl\u00f8nesfamilien midt p\u00e5 sekstitallet, ville han ogs\u00e5 bes\u00f8ke Hj\u00f8rdis. Men Hj\u00f8rdis var forlengst godt gift med en annen mann, forteller Greta. Dhanapati kom for sent.<\/p>\n

Dhanapati fortalte datteren at han hadde sendt mange brev til hennes mor Hj\u00f8rdis opp gjennom \u00e5rene, men en slektning av Hj\u00f8rdis skal ha kastet brevene f\u00f8r de n\u00e5dde henne. Det var mye skam knyttet til denne saken. Dhanapati var 48 da han m\u00f8tte Hj\u00f8rdis. Hj\u00f8rdis knapt 17. Hun var hvit. Han en m\u00f8rkhudet mann som p\u00e5 alle m\u00e5ter stakk seg ut i en by som tidligere knapt hadde sett en m\u00f8rkhudet person.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Da Dhanapati i sin tid slo opp sitt lille telt i Korsvika, hadde han i flere \u00e5r v\u00e6rt omreisende predikant i Europa. Men rett f\u00f8r jul i 1937 m\u00e5tte han forlate Norge som p\u00e5 den tiden f\u00f8rte en sv\u00e6rt restriktiv innvandringspolitikk.<\/p>\n

Dhanapati reiste til J\u00e4mtland, skrev brev til Hj\u00f8rdis og ba henne komme etter. Sammen dro de p\u00e5 misjonsreiser rundt om i Sverige, blant annet til Stockholm og Uppsala hvor de samlet inn 500 kroner som skulle brukes p\u00e5 en tomt i \u00c5re. Dhanapatis plan var \u00e5 bygge et \u00abashram\u00bb, kanskje med seg selv som \u00e5ndelig leder.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Etter noen m\u00e5neder blir Hj\u00f8rdis gravid og reiser tilbake til Trondheim hvor hun f\u00e5r plass p\u00e5 et m\u00f8drehjem i M\u00f8llebakken. Hvis hun f\u00e5r en lege til \u00e5 bekrefte at hun er syk og ensom uten sin kj\u00e6reste, vil han kanskje f\u00e5 tillatelse til \u00e5 vende tilbake til Trondheim for \u00e5 hjelpe Hj\u00f8rdis, foresl\u00e5r Dhanapati i et av sine mange brev til Hj\u00f8rdis.<\/p>\n

Farskapssak for retten<\/p>\n

Brevene starter med \u00abKj\u00e6re Hj\u00f8rdis, min Gudsfrid\u00bb. Han lengter, skriver hvor h\u00f8yt han elsker henne, og at de snart skal gifte seg. Han har ringen knyttet til brystbandet i underkjolen, skriver han, men er redd Hj\u00f8rdis skal forledes til \u00e5 forlate ham. 19 \u00e5r gamle Hj\u00f8rdis har fortsatt ikke n\u00e5dd myndighetsalderen, som p\u00e5 denne tiden er 21 \u00e5r.<\/p>\n

Dhanapati reiser til K\u00f8benhavn og venter p\u00e5 at Hj\u00f8rdis skal komme etter n\u00e5r hun har f\u00f8dt deres barn. Dhanapati har et \u00f8nske om at de skal flytte til London. I sine mange brev ber han henne om \u00e5 lese bibelen, spise sunt og \u00ableve rett\u00bb. Men da myndighetene vil ha Dhanapati til \u00e5 bekrefte farskapet, noe som igjen betyr at han m\u00e5 betale barnebidrag, blir det stille.<\/p>\n

De finner ham verken i Skandinavia eller i England, hvor han som inder har britisk statsborgerskap.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Trondheim byrett sl\u00e5r fast at Dhanapati uten tvil er Gretas far. Over tjue kj\u00e6rlighetsbrev legges fram som bevis. Ikke minst, mener dommeren, er det bare \u00e5 ta en titt p\u00e5 barnet, med m\u00f8rk hud og kullsvart h\u00e5r.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Med farskapssaken blir historien om Dhanapati og Hj\u00f8rdis ogs\u00e5 en sak for avisene. I brevene hadde Dhanapati gjentatt at han ville gifte seg med Hj\u00f8rdis, og tonen tydet p\u00e5 at hun \u00f8nsket det samme. Likevel er det ingen kj\u00e6rlighetshistorie avisene formidler n\u00e5r de sensommeren 1939 skriver om den indiske predikanten.<\/p>\n

Artiklene oser av fordommer og rasisme, og flere udokumenterte anklager rettes mot mannen som omtales som Sadhu Biswas Day. \u00abSadhu\u00bb er i India en person som har gitt avkall p\u00e5 et vanlig sosialt liv for \u00e5 leve som asket.<\/p>\n

Sladder p\u00e5 trykk<\/p>\n

\u00abDen indiske \u00abprofet\u00bb p\u00e5 avveier. Trondheimspiken fulgte kallelsen \u2013 og kom i ulykke,\u00bb skriver Adresseavisen.<\/p>\n

Og fortsetter:<\/p>\n

\u00abSommeren 1937 hadde Trondheim og Tr\u00f8ndelag bes\u00f8k av en selsom person som b\u00e5de ved sitt utseende og sin adferd vakte en del oppsikt. Han kalte seg Sadhu Biswas Day og var en femti \u00e5r gammel indisk profetskikkelse med helskjegg og eksotisk utseende. Og for ytterligere \u00e5 gj\u00f8re et \u00abhellig\u00bb inntrykk, bodde han i et medbrakt telt som m\u00e5lte 60 ganger 60 centimeter, som var noks\u00e5 kummerlig bolig for en mann med sine 180 centimeter p\u00e5 str\u00f8mpelesten. Ikke desto mindre viste det seg \u00e5 bli plass til b\u00e5de en og flere gjester i teltet hans, samtlige kvinnelige gjester og mest unge piker.\u00bb<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Foto:<\/strong> Nasjonalbiblioteket<\/p>\n

Artiklene, som er sk\u00e5ret over samme lest, overg\u00e5r hverandre i spenstige titler:<\/p>\n

\u00abStol ikke p\u00e5 profeter med Kristus-ansikter,\u00bb skriver Telemark Arbeiderblad. \u00abEn fotsid indisk kappe og \u00abet rent Kristus-ansikt\u00bb ledet spesielt kvinnene p\u00e5 villspor,\u00bb er tittelen i avisa Glommen. Mens Hamar Arbeiderblad fyrer l\u00f8s med \u00abUng tr\u00f8nderjente omvendt s\u00e5 ettertrykkelig at hun fikk barn\u00bb \u2013 en nyhet som den dagen konkurrerer med nyheten om at den britiske statsministeren Neville Chamberlain \u00e5pnet for milit\u00e6re forhandlinger mellom Storbritannia, Frankrike og Sovjetsamveldet.<\/p>\n

Det ble ikke spart p\u00e5 kruttet da den indiske predikant skulle \u00abavsl\u00f8res\u00bb som simpel kvinnebed\u00e5rer. Men avisene la til at b\u00e5de mor og barn hadde det utmerket.<\/p>\n

Den gang n\u00e5<\/p>\n

86 \u00e5r etter disse avisoppslagene, g\u00e5r \u00abbarnet\u00bb rundt i sin lille leilighet p\u00e5 Le\u00fcthenhaven og humrer litt over sin egen historie. Det er f\u00f8rste gang hun ser avisartiklene fra h\u00f8sten 1939.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

\u2013 Avisene framstilte din far som en simpel kvinnebed\u00e5rer?<\/p>\n

\u2013 Ja, sannelig gjorde de ikke det.<\/p>\n

Hun smiler. Ja, hva skal hun si?<\/p>\n

\u2013 Det kan jo godt hende at han var en skikkelig kvinnebed\u00e5rer, og det var jo sikkert spennende det, for mange. Vi vet jo hvordan kvinnebed\u00e5rere kan v\u00e6re, vi kvinner som har levd en stund. Men han var vel sikkert mer enn det ogs\u00e5.<\/p>\n

Etter Dhanapatis bes\u00f8k i Trondheim mars 1965, da de sa farvel til hverandre utenfor trikken, fortsatte de \u00e5 skrive til hverandre. Men Dhanapati klagde. Han syntes fortsatt Greta skrev for sjelden, s\u00e6rlig det \u00e5ret hun seilte p\u00e5 utenriksfart til Japan.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

I brev etter brev, \u00e5r etter \u00e5r, s\u00f8kte Dhanapati mer kontakt med sin datter, og han ville ha henne over til Miami hvor han hadde sl\u00e5tt seg ned. Det ville hun, men s\u00e5 tok livet helt andre veier \u2013 ogs\u00e5 for Dhanapati som ble hardt skadd i en bilulykke.<\/p>\n

Etter ulykken flyttet han tilbake til Calcutta hvor han ble tatt h\u00e5nd om av et s\u00f8skenbarn som var lege. Hun overtalte Dhanapati til \u00e5 skrive bok om sitt liv, men manuset ble stj\u00e5let rett f\u00f8r det skulle leveres forlaget, sier Greta.<\/p>\n

\u2013 Og ikke lenge etter fikk jeg melding om at far Dhanapati var d\u00f8d. Det ble med v\u00e5rt ene m\u00f8te i Trondheim. Synd. Ja, veldig trist. Jeg hadde jo i mange \u00e5r dr\u00f8mt om \u00e5 f\u00f8lge ham til India.<\/p>\n

\"\"\/ Reisen til India<\/p>\n

Ved tusen\u00e5rsskiftet, mange \u00e5r etter farens d\u00f8d, reiser Greta for f\u00f8rste gang til India \u2013 til hippiestedet Goa. Alene. Hjemme er hun advart. Mye kriminalitet, livsfarlig trafikk, kaos. Men Greta f\u00e5r nye venner overalt hvor hun beveger seg. I Goa setter hun igjen kofferten, tar med seg en liten bag med det aller n\u00f8dvendigste, og hopper p\u00e5 et overfylt tog til Calcutta, en av verdens mest kaotiske byer.<\/p>\n

I Calcutta praier Greta en taxi som kj\u00f8rer henne til adressen hun fikk av Frelsesarmeen 37 \u00e5r tidligere: 33 Amherst Street, Calcutta 9. Der ligger St. Paul\u2019s Cathedral Mission College, hvor faren en gang hadde bodd og arbeidet. Der f\u00e5r hun noen nye navn, og taxisj\u00e5f\u00f8ren tr\u00e5kler seg fra adresse til adresse, til de st\u00e5r utenfor porten til det som viser seg \u00e5 v\u00e6re Dhanapatis slektninger.<\/p>\n

Gretas egen familie.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

S\u00e5 kommer den ene personen etter den andre. Greta var alltid i Dhanapatis hjerte, sier de, og hele hennes indiske slekt visste om henne. F\u00f8r Greta drar derfra, henter de en plastpose med gamle brev og bilder, og en medalje faren hennes vant i en stupekonkurranse i London.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

I posen ligger flere gamle pass, og et av dem viser at Dhanapati hoppet p\u00e5 et skip til Colombo i den britiske kolonien Ceylon, da norske myndigheter lette etter ham i farskapssaken rett f\u00f8r andre verdenskrig br\u00f8t l\u00f8s i Europa. Derfra har han trolig dratt hjem til India, men p\u00e5 et eller annet tidspunkt kommet seg til USA.<\/p>\n

Blant papirene ligger en anbefaling beregnet p\u00e5 amerikanske immigrasjonsmyndigheter, signert lederen i en gruppe som kaller seg \u00abUnited Tribes of Love\u00bb. Der beskrives Dhanapati som en f\u00f8rsteklasses altmuligmann som holder sine gudstjenester i kirker og parker, hvor han d\u00f8per sine konvertitter \u2013 som p\u00e5 ett \u00e5r er kommet opp i over 50 \u00abhvite amerikanere\u00bb.<\/p>\n

Dhanapati skal ogs\u00e5 ha forelest ved Miami University, st\u00e5tt modell for kunstnere og deltatt i b\u00e5de fjernsyn, radio og noen filmproduksjoner, if\u00f8lge attesten.<\/p>\n

Det er ogs\u00e5 en artikkel fra den amerikanske avisen The Miami Herald, 23. august 1969, hvor Gretas far intervjues ved et piano, med tittelen: \u00abMystiker og profet finner sitt beste publikum blant ungdom.\u00bb<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Dhanapati, som er 79 da han intervjues, sier til avisen at han har mistet troen p\u00e5 de religi\u00f8se. Om Jesus Kristus en morgen kommer inn i byen og bestemmer seg for \u00e5 bes\u00f8ke en kristen kirke, ville de umiddelbart ringe politiet for \u00e5 f\u00e5 ham fengslet, sier Dhanapati til avisen.<\/p>\n

Da har han mer tro p\u00e5 den oppr\u00f8rske ungdommen \u2013 hippiene. Han baptiserer ofte ved en av innsj\u00f8ene i Greynolds Park, hvor artister som Grateful Dead og Janis Joplin p\u00e5 denne tiden holder st\u00f8ttekonserter mot Vietnamkrigen.<\/p>\n

Til avisen forteller Dhanapati at han er s\u00f8nn av en jurist og filantrop som var kristne. Det var ikke lett for kristne i India, sier han, familiens hus ble flere ganger stukket i brann av andre religi\u00f8se grupper. Han tjener ingen penger og spiser det han f\u00e5r av mennesker han prater med. Han er vegetarianer, men spiser kj\u00f8tt hvis han forn\u00e6rmer noen ved \u00e5 takke nei.<\/p>\n

Dhanapati forteller ogs\u00e5 at han som ung mann reiste til USA for \u00e5 studere ved South Lancaster College i Massachusetts, men at han dro derfra fordi noen av studentene fors\u00f8kte \u00e5 lynsje en \u00abnegro student\u00bb.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

Han dro fra California til Honolulu, videre til Hongkong, Kina og Tibet, og fikk et kall om \u00e5 vie livet sitt til Kristus. Han dro derfor tilbake til India, hvor han kvittet seg med alt.<\/p>\n

\u00abJeg var 28 og hadde ingenting, ikke engang nok til en kopp te. Det var fra den dagen jeg vendte meg til Kristus,\u00bb forteller Dhanapati. Siden har han latt b\u00e5de h\u00e5r og skjegg gro. S\u00e5 drar han opp et gammelt dokument som viser at han snakket med kong Gustav av Sverige i 1931.<\/p>\n

Mest av alt \u00f8nsker han seg et hus i skogen hvor alle er velkommen. Men det er et problem: Immigrasjonsmyndighetene fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 ham ut av landet. \u00abJeg plager ingen, og likevel blir jeg hele tiden trakassert av politiet og kristne.\u00bb<\/p>\n

Et kj\u00e6rlighetsbarn<\/p>\n

I posen Greta f\u00e5r med seg tilbake til Norge, ligger det ogs\u00e5 et konfirmasjonsbilde av henne selv i hvit bunad, et bilde Dhanapati alltid hadde med seg p\u00e5 sine reiser.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

\u2013 Det var mor Magna som ville at jeg skulle ha lys bunad, hun syntes den lyse fargen sto s\u00e5 godt til min m\u00f8rke hudfarge, sier Greta.<\/p>\n

Og n\u00e5r hun senere p\u00e5 dagen stikker til Sj\u00f8badet, hvor hun vinterbader og tar badstue med noen av sine mange venninner, snakker de andre i munnen p\u00e5 hverandre n\u00e5r de skal beskrive Greta Fl\u00f8nes:<\/p>\n

\u2013 Hun er ikke som oss andre. Hun har mye mer energi og blir bare yngre og yngre med \u00e5rene, sier en.<\/p>\n

S\u00e5 snakker venninnene om at det ikke er grenser for hva den 86 \u00e5r gamle Greta gj\u00f8r for \u00e5 samle flokken sin. I kirka, i koret, p\u00e5 trening, p\u00e5 sykkelturer, skil\u00f8ping. De lange reisene.<\/p>\n

Siden tusen\u00e5rsskiftet har Greta bes\u00f8kt India hvert eneste \u00e5r, og flere av venninnene har v\u00e6rt med henne. Greta er deres store ideal, sier vinterbaderne.<\/p>\n

\u2013 Og s\u00e5 er det en ting til, men det vet du sikkert allerede? Greta er et kj\u00e6rlighetsbarn!<\/p>\n

S\u00e5 kommer Greta ut fra badstua.<\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n

\u2013 Jo da, sier hun, Calcutta er kanskje litt mer krevende enn Trondheim, men Calcutta er jo mye mer interessant ogs\u00e5, p\u00e5 sitt vis. P\u00e5 ny\u00e5ret reiser hun tilbake til byen som n\u00e5 heter Kalkota. Tar det litt p\u00e5 sparket, sier Greta, alt blir lettere n\u00e5r du kan ta ting p\u00e5 sparket.<\/p>\n

S\u00e5 ser hun deg i \u00f8ynene, smiler og sier:<\/p>\n

\u2013 Blir du med til India?<\/strong><\/p>\n

\"\"\/ <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det kom et tips fra Erlend Loe, forfatteren: \u00abHeisann. Jeg har en slektning, en adoptert s\u00f8ster av min…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":122676,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-122675","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115790720706502755","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/122675","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=122675"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/122675\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/122676"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=122675"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=122675"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=122675"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}