![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/slaver-i-libya.jpg\" "\\"slaver")
Migranter bak en jernport i Garian interneringssenter. Foto: Alessio Romenzi https:\/\/newlinesmag.com\/photo-essays\/welcome-to-hell\/<\/p>\n Migranter bak en jernport i Garian interneringssenter. Foto: Alessio Romenzi https:\/\/newlinesmag.com\/photo-essays\/welcome-to-hell\/<\/p>\n
Driver Flyktninghjelpen utpressing av flyktninger i Libya?<\/p>\n
I den nye boka \u00abBook of Shame\u00bb rettes det alvorlige anklager mot FNs flyktningorganisasjon UNHCRs arbeid i Libya. Kritikken rammer ikke bare UNHCR, men ogs\u00e5 deres samarbeidspartnere i landet: den italienske organisasjonen CESVI, Norsk Flyktninghjelp og Dansk Flygtningehj\u00e6lp.<\/strong><\/p>\n Boka omtales i en artikkel av den italienske journalisten Francesca Borri i siste nummer av Ny Tid, under overskriften\u00a0\u00abHva flyktningene selv skriver fra Libya\u00bb.<\/strong><\/p>\n Flyktninghjelpens eneste svar p\u00e5 anklagene er s\u00e5 langt: \u00abThe work in Libya is pretty sensitive\u00bb.\u00a0\u00a0<\/strong><\/p>\n \u00abLibya er et mareritt bygget p\u00e5 tortur\u00bb<\/p>\n Boka \u00e5pner slik:<\/p>\n \u00abDenne boka ble til av raseri, sorg og det \u00e5 nekte \u00e5 forbli tause. Den ble til av sviket vi var vitne til og opplevde \u2013 ikke bare fra militser, menneskesmuglere og myndigheter, men ogs\u00e5 fra selve institusjonen som hevdet at den var der for \u00e5 tilby beskyttelse: FNs h\u00f8ykommiss\u00e6r for flyktninger. I \u00e5revis har UNHCR hevdet \u00e5 ha makten til \u00e5 avgj\u00f8re hvem som er s\u00e5rbare nok til \u00e5 fortjene sikkerhet, hvem som blir evakuert eller etterlatt, hvem som lever, og hvem som forsvinner. I \u00e5revis m\u00f8tte vi l\u00e5ste d\u00f8rer og h\u00f8flige unnskyldninger. Da vi protesterte foran hovedkvarteret deres, tilkalte de militsene. Da vi ba om \u00e5 f\u00e5 snakke med giverne, sa de at det var i strid med deres \u2018vilk\u00e5r for engasjement\u2019. Da vi d\u00f8de, sa de ingenting\u00bb.<\/p>\n<\/blockquote>\n Det omfattende forordet er skrevet av David Yambio, f\u00f8dt i en flyktningleir i S\u00f8r-Sudan. Etter flere mislykkede fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 krysse Middelhavet endte han selv i libyske interneringsleirer. Han beskriver UNHCRs rolle i et system som if\u00f8lge ham handler mer om kontroll og innesperring enn om reell beskyttelse. Flyktninger forventes \u00e5 v\u00e6re takknemlige og tause mottakere av hjelp \u2013 mens kritikk av hjelpeapparatet i realiteten b\u00e5de er n\u00f8dvendig og legitim.<\/p>\n Om Libya skriver han:<\/p>\n \u00abLibya er, med overlegg, et mareritt bygget p\u00e5 tortur: voldtekt, tvangsarbeid og pengeutpressing \u2026 sult, t\u00f8rst, vilk\u00e5rlig fengsling, p\u00e5tvunget s\u00f8vnmangel, nekt av toalettbes\u00f8k og psykologiske overgrep i alle former\u00bb.<\/p>\n<\/blockquote>\n Anklager mot UNHCR<\/p>\n Et hovedpoeng i boka er at UNHCR ikke var frav\u00e6rende fra interneringsleirene \u2013 tvert imot var de til stede, men uten \u00e5 utfordre systemet. De delte ut n\u00f8dhjelp, men bidro samtidig til \u00e5 normalisere fangenskapet. UNHCR beskrives som en akt\u00f8r som ser lidelsen, men fraskriver seg ansvar for frihet, og som prioriterer statistikk, prosesser og hensyn til donorer framfor menneskeverd.<\/p>\n If\u00f8lge boka opererer UNHCR med et snevert og vilk\u00e5rlig s\u00e5rbarhetsbegrep: bare enkelte nasjonaliteter og ekstreme tilfeller kvalifiserer for beskyttelse. Andre blir bedt om \u00e5 vente i \u00e5revis, eller tilbys \u00abfrivillig retur\u00bb til land de flyktet fra. Systemet bel\u00f8nner i praksis total nedbrytning av kropp og sinn f\u00f8r hjelp gis, hevdes det.<\/p>\n Er Flyktninghjelpen medansvarlig?<\/p>\n Yambio beskriver ogs\u00e5 tiden han arbeidet for UNHCRs partnerorganisasjoner. Han hevder \u00e5 ha sett et system preget av passivitet, korrupsjon, selektiv hjelp og taushet om overgrep \u2013 fordi dokumentasjon \u00abskadet Libyas omd\u00f8mme\u00bb. If\u00f8lge ham kunne evakuering og omplassering kj\u00f8pes for store summer, mens de mest s\u00e5rbare ble etterlatt.<\/p>\n Et vendepunkt kom etter massearrestasjonene i Gargaresh 2. oktober 2021, da over 5000 migranter \u2013 flere hundre barn og kvinner \u2013 ble arrestert, og flere ble skutt. UNHCR skal if\u00f8lge forfatteren ha unnlatt \u00e5 advare og beskytte flyktningene. Dette f\u00f8rte til protestbevegelsen UNFAIR, som ble m\u00f8tt med ignorering, kriminalisering og til slutt vold.<\/p>\n Francesca Borri understreker at problemet ikke bare er UNHCR, men ogs\u00e5 partnerorganisasjonene:<\/p>\n \u00abProblemet er italienske CESVI, den norske Flyktninghjelpen og Dansk Flygtningehj\u00e6lp.<\/p>\n Og problemet er ikke bare UNHCR. Mursteinene i muren er ogs\u00e5 deres partnere, NGO-er som ikke er mindre NGO-er, som er blant de mest omtalte og kritiserte, italienske CESVI, den norske Flyktninghjelpen og Dansk Flyktningehj\u00e6lp. \u00abGebyrene er velkjent\u00bb, klager en av dem. \u00abRegistrering koster 2500 dollar. En avtale koster 50 dollar; et beskyttelsesintervju koster 180 dollar; et intervju om plassering, det vil si et intervju for \u00e5 bli omplassert til et tredjeland, koster 280 dollar. Selve omplasseringen koster 2000 dollar. UNHCR Libya er tverr igjennom svindel, juks og utpressing\u00bb, sier en av dem. \u00abDe ansatte bryr seg bare om pengene\u00bb.<\/p>\n<\/blockquote>\n Det presiseres at dette gjelder lokale ansatte \u2013 men samtidig at dette ikke fritar organisasjonene for ansvar. Flere vitner i boka hevder ogs\u00e5 at Flyktninghjelpens n\u00f8dtelefon aldri svarer.<\/p>\n Avtalen med kystvakta i Libya<\/p>\n Dette systemet kan ikke forst\u00e5s uten \u00e5 se p\u00e5 Europas migrasjonspolitikk. I 2017 inngikk Italia en avtale med den libyske kystvakten om \u00e5 stoppe b\u00e5tflyktninger og returnere dem til interneringsleirer. Avtalen \u2013 Memorandum Italia\u2013Libya \u2013 finansieres av EU med store summer.<\/p>\n If\u00f8lge NORAD-tidsskriftet Panorama (2023) har Norge bidratt med 262,5 millioner kroner til EUs EUTF-fond, som ogs\u00e5 finansierer den libyske kystvakten. Fondet har bidratt til grove overgrep, skriver Panorama. Likevel vedtok det italienske parlamentet i oktober 2025 \u00e5 videref\u00f8re avtalen i tre nye \u00e5r, til tross for sterke protester.<\/p>\n Norge bombet Libya \u2013 og etterlot kaos<\/p>\n Norges forhold til Libya er et m\u00f8rkt kapittel. I l\u00f8pet av fire m\u00e5neder i 2011 slapp seks norske F-16-fly i alt 588 bomber over Libya. NATOs og Norges bombetokter f\u00f8rte til slutt til at Libyas statsoverhode Gaddafi ble slakta ned av en mobb med jihadister. Krigen \u00f8dela et av Afrikas mer velfungerende land, og hele krigen m\u00e5 sies \u00e5 ha v\u00e6rt en forbrytelse mot menneskeheten. Bombinga hindra ogs\u00e5 et fredsinitiativ fra Den afrikanske union.<\/p>\n Dette skjedde mens Stoltenberg var statsminister og St\u00f8re utenriksminister. Dav\u00e6rende statssekret\u00e6r i UD, n\u00e5 utenriksminister, Espen Barth Eide, uttalte i mai 2011:\u00a0\u00abVi bomber mest og best\u00bb. Ine Eriksen S\u00f8reide sa i et foredrag i februar 2014: \u00abOperasjonen i Libya var p\u00e5 mange m\u00e5ter sv\u00e6rt godt gjennomf\u00f8rt. I Norge er vi med god grunn stolte av v\u00e5r innsats\u00bb.\u00a0Jens Stoltenberg uttalte til NRK 14\/9 \u2013 2018:\u00a0\u00abJeg er veldig trygg p\u00e5 vurderingene vi gjorde f\u00f8r deltagelsen i Libya i 2011\u00bb,\u00a0og han beklaget ingenting, ikke engang at han visste for lite.<\/p>\n Men det var ikke bare et samlet storting som stod bak bombinga, ogs\u00e5 samtlige bistandsorganisasjoner og kirken st\u00f8ttet regjeringen. Jan Egeland, n\u00e5v\u00e6rende leder av Flyktninghjelpen, var en av de som hardest gikk inn for milit\u00e6raksjon fra NATO. Han var da leder for regjeringens sikkerhetspolitiske utvalg og direkt\u00f8r for Norsk Utenrikspolitiske institutt. Han sa til VG 21\/10 \u2013 2011:\u00a0\u00abGaddafis d\u00f8d gj\u00f8r at det libyiske folket kan se fremover og starte prosessen med \u00e5 bygge en demokratisk stat. Tyrannens dager er talte. Krigen er over. Men det betyr og at det lange l\u00f8pet mot forsoning, demokrati og menneskerettigheter n\u00e5 begynner. (\u2026..) Libya har alle muligheter til \u00e5 bli et positivt unntak i den arabiske verden.\u00bb<\/p>\n Forholdene i Libya har som kjent etter 2011 v\u00e6rt prega av lovl\u00f8se tilstander med borgerkrig mellom forskjellige militser og to rivaliserende regjeringer. Det er 700 000 flyktninger og migranter som lever under forfordelige forhold som beskrevet over. Gaddafis fall f\u00f8rte ogs\u00e5 til at islamistiske militser og v\u00e5pen ble spredd til\u00a0 store omr\u00e5der i nabolandene. Det er lite kritikk eller selvkritikk \u00e5 spore fra de personene og organisasjonene som st\u00f8ttet Norges krig mot et afrikansk land med de fatale konsekvensene det fikk for hele situasjonen i Nord og Vest \u2013 Afrika.<\/p>\n Konklusjon<\/p>\n \u00abBook of Shame\u00bb reiser dypt ubehagelige sp\u00f8rsm\u00e5l \u2013 ikke bare om Libyas brutale interneringssystem, men om Europas og Norges direkte og indirekte ansvar. Dersom p\u00e5standene stemmer, snakker vi ikke om enkeltst\u00e5ende feil, men om et system der internasjonale organisasjoner, inkludert Flyktninghjelpen, inng\u00e5r i et apparat som normaliserer fangenskap, ydmykelse og i verste fall \u00f8konomisk utpressing av mennesker som allerede er totalt rettsl\u00f8se.<\/p>\n Dette b\u00f8r ikke m\u00f8tes med taushet, bortforklaringer eller standardiserte pressemeldinger. Det m\u00e5 kreves full gjennomgang, uavhengig granskning og transparente svar \u2013 b\u00e5de fra UNHCR, Flyktninghjelpen, andre partnerorganisasjoner og norske myndigheter. Norge kan ikke bombe et land i stykker, bidra til en politikk som sperrer mennesker inne i torturregimer, og deretter late som om ansvaret tilh\u00f8rer andre.<\/strong><\/p>\n Flyktninghjelpen: \u00abThe work in Libya is pretty sensitive\u00bb<\/p>\n Jeg har n\u00e5 i over to uker pr\u00f8vd \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 anklagene mot Flyktninghjelpens fra deres pressetjeneste.\u00a0 Jeg sendte f\u00f8lgende foresp\u00f8rsel 10. desember:<\/p>\n \u00abTil Flyktningehjelpen<\/p>\n Jeg er skribent og blogger, og arbeider med temaer knyttet til aktuelle samfunnssp\u00f8rsm\u00e5l. I siste utgave av\u00a0Ny Tid\u00a0leste jeg om utgivelsen av boken\u00a0\u00abBook of Shame\u00bb, som inneholder omfattende og alvorlig kritikk fra flyktninger av UNHCRs arbeid i Libya. Se:\u00a0https:\/\/www.refugeesinlibya.org\/book-of-shame<\/a><\/p>\n Jeg registrerer at Flyktninghjelpen ogs\u00e5 omtales i boken, blant annet p\u00e5 sidene 124\u2013126, og muligens flere steder. I artikkelen i\u00a0Ny Tid\u00a0knyttes Flyktninghjelpen videre til p\u00e5stander om bestikkelser, sammen med de italienske organisasjonen CESVI og Dansk Flygtningehj\u00e6lp.<\/p>\n P\u00e5 denne bakgrunn \u00f8nsker jeg \u00e5 stille f\u00f8lgende sp\u00f8rsm\u00e5l:Har Flyktninghjelpen et n\u00e6rt samarbeid med UNHCR i Libya? Har dere en kommentar til de beskyldningene som fremkommer i Book of Shame? Vil disse p\u00e5standene bli unders\u00f8kt n\u00e6rmere?<\/p>\n Jeg setter pris p\u00e5 en uttalelse fra dere\u00bb.<\/p>\n<\/blockquote>\n N\u00e5r jeg skriver dette 25\/12, har jeg ikke f\u00e5tt noe svar p\u00e5 mine sp\u00f8rsm\u00e5l Bortsett fra at Tiril Skarstein, Head of media unit i NCR, skriver til meg i en epost datert 19. desember : \u00abThe work in Libya is pretty sensitive, so we jsut need to check in with the team there\u00bb.<\/p>\n Om Flyktninghjelpen<\/p>\n Flyktninghjelpen (NRC) er en uavhengig humanit\u00e6r organisasjon som f\u00e5r finansiering fra mange ulike kilder (stater, EU, USA, private donorer osv.). I 2024 utgjorde den norske stat gjennom Utenriksdepartementet og Norad en vesentlig del av finansieringen, men ikke hele st\u00f8tten. NRC hadde en total omsetning p\u00e5 rundt USD 864 millioner (ca. NOK 9,3 milliarder) i 2024, med Norge som en av de st\u00f8rste statlige bidragsyterne.<\/p>\n De norske bidragene var p\u00e5 ca to milliarder i 2024.<\/p>\n Kilder:<\/p>\n Book of Shame \u2013 f\u00f8rste bind<\/a><\/p>\n Francesca Borri: \u00abHva flyktningene selv skriver fra Libya\u00bb \u2013 Ny Tid nr 4 2025<\/a><\/p>\n Om David Jambio<\/a><\/p>\n Libya: Ulovlig d\u00f8delig maktbruk og masseanholdelser i en enest\u00e5ende migrantaksjon<\/a><\/p>\n Stop the memorandum Italia \u2013 Libya<\/a><\/p>\n Italias parlament godkjenner fornyelse av migrasjonsavtalen i oktober 2025<\/a><\/p>\n FN: Norskst\u00f8ttet EU-fond har bidratt til grove overgrep i Libya<\/a>\u00a0\u00a0\u00a0 Panorama 30\/3 \u2013 23<\/p>\n Terje Tvedt: Det politiske lederskapet vil krige i verden, men ikke l\u00e6re av den<\/a>\u00a0 Aftenposten 30\/9 \u2013 2018.<\/p>\n Ellers er alle sitatene fra norske politikere om Libya hentet fra Terje Tvedt \u00abNorske Tenkem\u00e5ter bind 1 og 2\u00bb.<\/p>\n Eksperter: Symbolsk viktig \u00e5 bli kvitt Gaddafi<\/a>\u00a0 VG 21\/10 \u2013 2011\u00a0\u00a0<\/p>\n Ine Eriksen S\u00f8reide: \u00abNorsk luftmakt som en relevant og effektiv bidragsyter til Nato\u00bb\u00a0<\/a>\u00a0Foredrag 11\/2 \u2013 2014\u00a0 Forsvarsdep.<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1766843983_997_oyvind-andresen.jpg\")
\u00d8yvind Andresen.<\/p>\n\n
\n
\n
\n