Jeg synes det er et godt ord som rommer mye \u2013 sorg, tristhet, fortvilelse, tap av mening og tilknytning og ikke minst sinne over noe som har g\u00e5tt tapt.\n<\/p>\n
Debatten om naturtap <\/strong>i Norge har tatt seg opp i senere \u00e5r. Det er ikke lenger noe politikere og andre beslutningstagere kan skyve vekk som underordnet alle andre samfunnsbehov. <\/p>\n Faktaene er godt dokumentert<\/a> og skremmende nok i seg selv. Naturen bygges ned i h\u00f8yt tempo, det skjer stort sett over hele landet og tap av arealer og arter skjer i foruroligende tempo. Norge er faktisk en versting<\/a> i internasjonal sammenheng.<\/p>\n Mens jeg skuer utover restene av det som en gang var en naturskog, kjenner jeg frustrasjonen vokse over hvor mye kunnskap som ikke f\u00e5r den n\u00f8dvendige plassen i denne debatten. <\/p>\n Vi har et akutt behov for \u00e5 utvikle alternative \u00abm\u00e5lestokker\u00bb som kan l\u00f8fte fram helt essensiell kunnskap om naturens evne til \u00e5 styrke livskvalitet, trivsel og helse. <\/p>\n Den stille tragedien <\/strong>er at uhyre viktige egenskaper ved naturen for oss mennesker bare forsvinner, mens vi st\u00e5r og ser p\u00e5 uten \u00e5 foreta oss noe s\u00e6rlig.\n<\/p>\n Samfunnsfaglig og medisinsk forskning kan fortelle oss mye om hva som st\u00e5r p\u00e5 spill. Det overordnete budskapet er at interaksjon med natur har betydelige og m\u00e5lbare kognitive, f\u00f8lelsesmessige og helsemessige positive effekter. <\/p>\n Som sv\u00e6rt mange har erfart n\u00e5r man er i naturlige omgivelser, kan dette gi en opplevelse av velv\u00e6re, trivsel, glede mestring, ro, avslapning og andre former for gunstige f\u00f8lelser, for ikke \u00e5 snakke om bedre fysisk form. <\/p>\n Medisinsk forskning viser for eksempel at fysisk aktivitet og opphold i naturen, i mange tilfeller kan gi mer effektive bidrag enn medisiner. <\/p>\n De kan bidra til \u00e5 redusere de typiske livsstilssykdommene som diabetes, ulike kreftformer, hjerte-kar problemer, h\u00f8yt blodtrykk og flere andre lidelser. <\/p>\n Jeg stopper opp <\/strong>og leter etter en farbar vei rundt slagmarken foran, og det sl\u00e5r meg nok en gang hvor fort opplevelsen av et kjent omr\u00e5de kan endre seg fra glede til tristhet.<\/p>\n Psykologisk forskning dokumenter at naturkontakt styrker f\u00f8lelsen av tilknytning til sted, mening, identitetsutvikling, \u00f8kt selvinnsikt og stressmestring \u2013 blant annet. N\u00e5r \u00f8kosorgen sl\u00e5r til s\u00e5 er det disse f\u00f8lelsene, minnene og opplevelsene som angripes. <\/p>\n Naturen som ikke lenger er der <\/strong>i sin tidligere form, blir et s\u00e5rt minne om noe kj\u00e6rt som har g\u00e5tt tapt, ofte p\u00e5 en uforst\u00e5elig og derfor ikke akseptabel m\u00e5te.<\/p>\n Men vi kan g\u00e5 enda mer klinisk til verks. Grundige studier viser at natur kan ha en direkte rehabiliterende effekt under somatiske sykdomsforl\u00f8p, som etter operasjoner og kreftbehandling. <\/p>\n Pasienter som har tilgang til natur, om det s\u00e5 bare er utsikten fra et vindu, blir fortere friskere ogs\u00e5 av alvorlige sykdommer, enn de som ikke har den muligheten. <\/p>\n Naturkontakt har vist seg \u00e5 v\u00e6re en kraftfull faktor i styrkingen av mental helse og behandlingen av psykiske lidelser som depresjon.\n<\/p>\n Effektene er store <\/strong>ogs\u00e5 for den mer eller mindre friske delen av befolkningen, som jo tross alt teller de fleste av oss.\n<\/p>\n Naturen bygges ned i h\u00f8yt tempo, det skjer stort sett over hele landet og tap av arealer og arter skjer i foruroligende tempo, skriver kronikkforfatteren.<\/p>\n Foto: Bj\u00f8rn P. Kaltenborn \/ Bj\u00f8rn P. Kaltenborn<\/p>\n For eksempel er det slik at selv korte turer i naturlige omgivelser, det vil si helt ned i tjue minutter av gangen, har m\u00e5lbare positive effekter p\u00e5 konsentrasjon, oppmerksomhet og arbeidsminne. Det vil si hjernens evne til \u00e5 holde p\u00e5 informasjon som kan brukes i bevisste tankeprosesser. <\/p>\n Nok en gang tenker jeg at det jeg alltid har satt pris p\u00e5 ved nettopp denne stien er roen jeg f\u00f8ler hver gang jeg har stoppet opp litt og sett utover det langstrakte skoglandskapet. <\/p>\n Hva er det med denne utsikten <\/strong>som gj\u00f8r at naturen har denne forbl\u00f8ffende evnen til \u00e5 styrke v\u00e5r mentale kapasitet? En fascinerende del av svaret ligger i naturmilj\u00f8ets visuelle kompleksitet. <\/p>\n Naturen fremst\u00e5r nesten alltid som variasjoner over ikke-line\u00e6re former, det vi si buede, sirkul\u00e6re, ikke -symmetriske former i komplekse m\u00f8nstre, i motsetning til menneskeskapte milj\u00f8er som preges av rette linjer og vinkler. <\/p>\n Underlig nok, eller kanskje ikke s\u00e5 rart, gitt v\u00e5r evolusjon\u00e6re historie som mennesker, s\u00e5 tolker hjernen v\u00e5r denne ikke-line\u00e6re visuelle kompleksiteten som beroligende.\n<\/p>\n Mer presist betyr det at naturinntrykk ikke p\u00e5kaller hjernens ufrivillige oppmerksomhet p\u00e5 samme m\u00e5te som menneskeskapte visuelle inntrykk. <\/p>\n De best\u00e5r i st\u00f8rre grad av rette linjer og former \u2013 som alts\u00e5 i et utviklings perspektiv er \u2018unaturlig\u2019 og derfor mer krevende og forstyrrende for hjernen. Synsinntrykk fra natur virker beroligende og dermed restituerende p\u00e5 en stresset hjerne.<\/p>\n Natur kan v\u00e6re stille og gratis terapi <\/strong>for et oppjaget og stresset samfunn. Det virkelig alvorlige er at nedbygging av natur reduserer muligheter til \u00e5 styrke livskvalitet og mental og fysisk helse, p\u00e5 m\u00e5ter som ofte er mer effektive enn medisiner og helt uten negative bivirkninger. <\/p>\n I m\u00f8te med nok et stykke rasert natur, s\u00e5 tenker jeg at det haster mer enn noensinne \u00e5 skj\u00f8nne hva vi mister. <\/p>\n Og jeg m\u00e5 nok finne meg en ny sti til mine vandringer. <\/p>\n Send oss din ytring<\/p>\n<\/p>\n