{"id":122992,"date":"2025-12-27T18:45:17","date_gmt":"2025-12-27T18:45:17","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/122992\/"},"modified":"2025-12-27T18:45:17","modified_gmt":"2025-12-27T18:45:17","slug":"havets-skjulte-fjell-er-fargerike-oaser-av-liv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/122992\/","title":{"rendered":"Havets skjulte fjell er fargerike oaser av liv"},"content":{"rendered":"<p class=\"italic m-italic\" data-lab-italic=\"italic\">(<a href=\"https:\/\/www.forskning.no\/geologi-havet-videnskabdk\/havets-skjulte-fjell-er-fargerike-oaser-av-liv\/2588237\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Artikkelen<\/a> er f\u00f8rst publisert av <a href=\"https:\/\/www.forskning.no\/\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">Videnskap.dk<\/a>):<\/p>\n<p>Mount Everest, Kilimanjaro og Mont Blanc. De fleste av oss kan navnet p\u00e5 noen av verdens mektigste fjell.<\/p>\n<p>Langt mer ukjente er undervannsfjell som Tropic, Bounty og Bowie, som alle tre er minst 3.000 meter h\u00f8ye.<\/p>\n<p>Undersj\u00f8iske fjell har lenge v\u00e6rt ukjent territorium, men n\u00e5 er forskere i full gang med \u00e5 kartlegge og utforske disse kjempene.<\/p>\n<p>To ting er sikkert:<\/p>\n<ul>\n<li>Det finnes mange flere undervannsfjell enn vi trodde, og forskere finner stadig \u00abnye\u00bb.<\/li>\n<li>Akkurat som fjell p\u00e5 land, er undervannsfjell fulle av liv.<\/li>\n<\/ul>\n<p>Her er det frodige oaser som er hjem for tallrike arter av koraller, svamper og fisk, en buffet for rovdyr som haier og tunfisk og en slags rasteplass for migrerende dyr som hvaler og skilpadder.<\/p>\n<p>Forel\u00f8pig har forskere bes\u00f8kt bare rundt \u00e9n prosent av verdens undersj\u00f8iske fjell. Men samtidig som de sakte finner ut mer om de frodige mastodontene, frykter de at mange av de viktige undersj\u00f8iske pustehullene \u00f8delegges av klimaendringer, fiske og gruvedrift.<\/p>\n<p>Hva er et undervannsfjell?<\/p>\n<p>Det finnes ingen offisiell definisjon, men fjell under havoverflaten som er minst 1.000 meter h\u00f8ye, kalles gjerne undervannsfjell.<\/p>\n<p>Det er registrert rundt 61.000 slike fjell.<\/p>\n<p>Flere geologer mener at forh\u00f8yninger p\u00e5 havbunnen p\u00e5 100 meter eller mer ogs\u00e5 b\u00f8r regnes med.<\/p>\n<p>De aller fleste undervannsfjell er dannet av utd\u00f8dde vulkaner, og noen er fortsatt aktive.<\/p>\n<p>Uutforsket land<\/p>\n<p>\u2013 Det er s\u00e5 kult!<\/p>\n<p>Havbiolog Lucy Woodall klarer nesten ikke skjule entusiasmen n\u00e5r den danske forskningsavisen Videnskab.dk f\u00e5r tak i henne via en ust\u00f8 Zoom-linje en tirsdag i oktober.<\/p>\n<p>Hun sitter i lugaren sin p\u00e5 et forskningsskip som duver i havnen i Moroni, hovedstaden p\u00e5 Komorene i Indiahavet.<\/p>\n<p>Her er hun halvveis i en m\u00e5nedslang ekspedisjon som unders\u00f8ker Raya Bank, det eneste undervannsfjellet i omr\u00e5det.<\/p>\n<p>                <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1349668.webp\" width=\"480\" height=\"274\" title=\"Ikke langt fra toppen er undervannsfjellet Raya Bank dekket av koraller.\" alt=\"\" loading=\"lazy\" style=\"\"\/><\/p>\n<p>\n            Ikke langt fra toppen er undervannsfjellet Raya Bank dekket av koraller.<br \/>\n            (Foto: Nekton)\n        <\/p>\n<p>\u2013 Det er f\u00f8rste gang jeg ser toppen av et undervannsfjell direkte fra skipet, sier Woodall, som forsker p\u00e5 marin \u00f8kologi og naturbevaring ved University of Exeter i Storbritannia.<\/p>\n<p>\u2013 Fjellet ligger kanskje seks til \u00e5tte meter under overflaten, og vannet er krystallklart, s\u00e5 det meste av fjelltoppen er synlig.<\/p>\n<p>P\u00e5 ekspedisjonen unders\u00f8ker og kartlegger forskerne arter p\u00e5 og rundt Raya Bank fra 30 til 900 meters dyp. Fjellet er over 3.000 meter h\u00f8yt.<\/p>\n<p>\u2013 N\u00e5r vi bes\u00f8ker undervannsfjell, er vi ofte de f\u00f8rste menneskene som opplever disse fascinerende delene av planeten. Det er vi ogs\u00e5 denne gangen, og det f\u00f8les alltid som et stort privilegium, sier forskeren.<\/p>\n<p>\u2013 Men det viser ogs\u00e5 hvor lite vi vet om disse enest\u00e5ende naturomr\u00e5dene. Det finnes trolig over hundre tusen undersj\u00f8iske fjell p\u00e5 jorden, men bare en br\u00f8kdel er utforsket.<\/p>\n<p>19.000 nyoppdagede fjell<\/p>\n<p>I januar 2005 kolliderte den amerikanske atomub\u00e5ten \u00abUSS San Francisco\u00bb med et undervannsfjell n\u00e6r \u00f8ya Guam, vest i Stillehavet. Ett besetningsmedlem d\u00f8de og 98 ble skadet i den voldsomme ulykken.<\/p>\n<p>Etter ulykken investerte amerikanske myndigheter kraftig i kartlegging av de undersj\u00f8iske kjempene for \u00e5 unng\u00e5 flere kollisjoner.<\/p>\n<p>Investeringene har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 revolusjonere feltet, forteller David Sandwell, professor i geofysikk ved Scripps Institution of Oceanography i USA.<\/p>\n<p>\u2013 Vi begynte \u00e5 bruke satellitter til \u00e5 lete etter undervannsfjell, og det ble en\u00a0gamechanger, sier han.<\/p>\n<p>I 2023 kunne Sandwell og kollegene presentere s\u00e5 mange som\u00a0<a href=\"https:\/\/agupubs.onlinelibrary.wiley.com\/doi\/full\/10.1029\/2022EA002331\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">19.325 nye undervannsfjell<\/a>\u00a0over hele verden.<\/p>\n<p>Slik fant forskerne undervannsfjellene<\/p>\n<p>David Sandwells viktigste verkt\u00f8y er NASA-satellitten SWOT, som m\u00e5ler endringer i havniv\u00e5et i 90 prosent av verdens havomr\u00e5der hver tredje uke.<\/p>\n<p>\u2013 Tyngdekraften fra undersj\u00f8iske fjell lager sm\u00e5, usynlige buler og fordypninger p\u00e5 havoverflaten, som SWOT registrerer, sier professoren.<\/p>\n<p>\u2013 Ut fra dem kan vi tegne topografien p\u00e5 havbunnen, alts\u00e5 hvordan landskapet er der nede.<\/p>\n<p>                <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1349671.webp\" width=\"480\" height=\"274\" title=\"Slik s\u00e5 skadene ut etter at den amerikanske ub\u00e5ten kolliderte med et undervandsfjell n\u00e6r Guam i Stillehavet i 2005.\" alt=\"\" loading=\"lazy\" style=\"\"\/><\/p>\n<p>\n            Slik s\u00e5 skadene ut etter at den amerikanske ub\u00e5ten kolliderte med et undervandsfjell n\u00e6r Guam i Stillehavet i 2005.<br \/>\n            (Foto: US Navy\/CCO 1.0)\n        <\/p>\n<p>F\u00f8r satelittenes tid ble undervannsfjell bare funnet med sonar. Da bombarderes havbunnen med lydb\u00f8lger, som s\u00e5 reflekteres som ekko n\u00e5r de treffer noe i vannet. Ved \u00e5 m\u00e5le hvor lang tid det tar for lyden \u00e5 reise fram og tilbake, og ved \u00e5 beregne vinklene p\u00e5 ekkoene, kan forskere tegne et detaljert 3D-kart over undersj\u00f8iske fjells form og dybde.\u00a0<\/p>\n<p>\u2013 Kartleggingen blir mye mer detaljert med sonar, som kan lage kart i mye h\u00f8yere oppl\u00f8sning, men teknologien er mer tidkrevende og betydelig dyrere, sier Sandwell.<\/p>\n<p>Derfor er det bare rundt en fjerdedel av havbunnen som er tegnet opp slik. Med SWOT og andre satellitter kan forskerne n\u00e5 finne langt flere fjell enn tidligere.<\/p>\n<p>\u2013 Siden har vi oppdaget rundt 17.000 flere, og det betyr at vi i dag er oppe p\u00e5 rundt 61.000 kjente undervannsfjell som er minst 1.000 meter h\u00f8ye, sier professoren.\u00a0<\/p>\n<p>\u2013 Vi leter fortsatt, og vi regner med at vi de neste \u00e5rene vil n\u00e6rme oss 100.000.<\/p>\n<p>En verden av liv<\/p>\n<p>Mens geologene kartlegger havbunnen, har biologene kastet seg i b\u00f8lgene for \u00e5 studere livet rundt undervannsfjellene.<\/p>\n<p>\u2013 Det startet rundt \u00e5rtusenskiftet, men har for alvor skutt fart de siste \u00e5rene. Likevel er det veldig f\u00e5 av verdens undervannsfjell vi har utforsket, kanskje rundt \u00e9n prosent, sier Rhian Waller, forsker ved Institutionen f\u00f6r marina vetenskaper ved G\u00f6teborgs universitet, til Videnskab.dk.\u00a0<\/p>\n<p>Hun er dyphavs\u00f8kolog og interesserer seg s\u00e6rlig for arter som lever minst 500 meter under havoverflaten. Waller har passert 50 ekspedisjoner til ulike undervannsfjell, fra tropene til Antarktis.<\/p>\n<p>\u2013 Det er alltid overveldende hvor mye liv det er rundt undervannsfjell, uansett hvor de ligger, sier hun.<\/p>\n<p>Fjell under vannet er\u00a0s\u00e5kalte \u00abhotspots\u00bb for biologisk mangfold, fordi havstr\u00f8mmer virvler opp rundt dem og innhyller dem i n\u00e6ringsrikt vann fra dypet, forklarer forskeren.<\/p>\n<p>N\u00e5r vannet kommer til overflaten, blir det stor oppblomstring av planteplankton. Dette trekker til seg dyreplankton, som igjen lokker til seg fisk og sj\u00f8pattedyr. Rester fra etegildet synker mot bunnen, hvor det gir mat til koraller, svamper og andre organismer som lever p\u00e5 underhavsfjellene.<\/p>\n<p>\u2013 Store deler av havbunnen er som en \u00f8rken, men undervannsfjell er dyphavets oaser, der livet f\u00e5r feste, sier Waller.<\/p>\n<p>Mest lest<\/p>\n<p>                <img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/1349673.webp\" width=\"480\" height=\"274\" title=\"Her er et utvalg undervannsfjell.\" alt=\"\" loading=\"lazy\" style=\"\"\/><\/p>\n<p>\n            Her er et utvalg undervannsfjell.<br \/>\n            (Illustrasjon: Ditte Svane-Knudsen\/Videnskab.dk, bearbeidet av forskning.no)\n        <\/p>\n<p>Lys i m\u00f8rket<\/p>\n<p>N\u00e5r forskere studerer \u00f8kosystemene p\u00e5 og rundt undervannsfjell, gj\u00f8res det hovedsakelig p\u00e5 to m\u00e5ter:<\/p>\n<p>Oftest sendes fjernstyrte undervannsfart\u00f8yer med kameraer og robotarmer flere tusen meter ned mot havbunnen. Noen ganger drar to\u2013tre eksperter selv p\u00e5 undervannstokt i sm\u00e5 ub\u00e5ter.<\/p>\n<p>\u2013 Det er omvendt fjellklatring, sier Rhian Waller.<\/p>\n<p>500 meter under havoverflaten slipper bare noen f\u00e5 prosent av lyset igjennom. P\u00e5 1.000 meters dyp forsvinner lyset helt.<\/p>\n<p>\u2013 Mange tror, forst\u00e5elig nok, at alt derfor m\u00e5 v\u00e6re helt svart, men det stemmer ikke, sier Waller.\u00a0<\/p>\n<p>\u2013 N\u00e5r vi skrur p\u00e5 lysene, ser vi farger overalt: fargerike koraller, svamper og fisk ned til mer enn 3.000 meters dyp, og vi finner nesten alltid nye arter.<\/p>\n<p>Dette ble bekreftet under en stor ekspedisjon i fjor, der forskere fra Schmidt Ocean Institute og Universidad Cat\u00f3lica del Norte bes\u00f8kte ti undervannsfjell utenfor kysten av Chile. De\u00a0<a href=\"https:\/\/schmidtocean.org\/underwater-mountains-harbor-abundant-life\/\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">fant 100 hittil ukjente arter<\/a>\u00a0av blant annet svamper, maneter og fisk.<\/p>\n<p>\u2013 Tenk hvor mange nye arter vi ville funnet hvis vi n\u00e6rstuderte bare fem eller ti prosent av verdens undervannsfjell. Det er overveldende, sier Waller.<\/p>\n<p>Flere trusler<\/p>\n<p>Samtidig er de frodige naturomr\u00e5dene under press.\u00a0<\/p>\n<p>\u2013 Det er stor forskjell p\u00e5 hvordan forskjellige undervannsfjell p\u00e5virkes av forskjellige pressfaktorer, og mange steder mangler vi n\u00f8yaktig kunnskap fordi vi ikke har v\u00e6rt der, sier Waller.<\/p>\n<p>En av mange farer som lurer, er stigende temperaturer, sier hun.<\/p>\n<p>\u2013 Dyphavet er et sv\u00e6rt stabilt milj\u00f8 hvor temperaturen ikke svinger i takt med \u00e5rstider og v\u00e6rendringer, slik den gj\u00f8r tettere p\u00e5 overflaten. Her kan korallrev overleve temperatursvingninger p\u00e5 opptil 20 grader i l\u00f8pet av et \u00e5r, mens \u00f8kosystemene i dyphavet er s\u00e5rbare hvis bare temperaturen endrer seg lite grann.<\/p>\n<p>\u2013 Med den globale oppvarmingen ser vi n\u00e5 temperaturstigninger i dyphavet p\u00e5 0,02 til 0,04 grader per ti\u00e5r. Det h\u00f8res kanskje ikke mye ut, men kan bli fatalt for store deler av livet rundt underhavsfjell.<\/p>\n<p>En annen pressfaktor er fiske med bunnslepende redskap, alts\u00e5 tr\u00e5ling. Her trekkes digre nett over overflaten p\u00e5 undervannsfjell, slik at fiskene fanges.\u00a0<\/p>\n<p>\u2013 Noen av disse nettene kan veie opptil to tonn, og de \u00f8delegger alt p\u00e5 sin vei, sier Waller.<\/p>\n<p>Hun har tidligere v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5\u00a0<a href=\"https:\/\/www.whoi.edu\/press-room\/news-release\/trawling-leaves-lasting-scars-on-deep-ocean-coral-habitat\/\" target=\"_blank\" rel=\"nofollow noopener\">beskrive<\/a>\u00a0hvordan tr\u00e5ling kan p\u00e5virke livet p\u00e5 undervannsfjell.<\/p>\n<p>I 2005 var hun del av en ekspedisjon som bes\u00f8kte flere undervannsfjell utenfor New England, nord\u00f8st i USA. Forskrene beskrev hvordan undervannsfjell som var utsatt for tr\u00e5ling mer enn ti \u00e5r tidligere, fortsatt var golde og livl\u00f8se.\u00a0<\/p>\n<p>\u2013 Det kan v\u00e6re stor forskjell p\u00e5 hvor s\u00e5rbare \u00f8kosystemene er overfor tr\u00e5ling, sier Waller.<\/p>\n<p>\u2013 Noen ser ut til \u00e5 komme seg i l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r. Andre steder tar det flere ti\u00e5r f\u00f8r livet for alvor vender tilbake.<\/p>\n<p>En tredje alvorlig trussel mot undervannsfjellenes \u00f8kosystemer er dyphavsgruvedrift, if\u00f8lge forskerne.<\/p>\n<p>Mange steder er havbunn og undervannsfjell fulle av verdifulle metaller og mineraler som kobolt, kobber og nikkel. Det er viktige ingredienser i alt fra mobiltelefoner til vindm\u00f8ller.<\/p>\n<p>For eksempel antas det at undervannsfjellet Tropic Seamount utenfor Marokko inneholder nok kobolt til 277 millioner elbilbatterier.\u00a0<\/p>\n<p>Det finnes enn\u00e5 ikke kommersiell dyphavsgruvedrift, men det kan komme de neste \u00e5rene.<\/p>\n<p>\u2013 Det kan bli den st\u00f8rste trusselen mot livet p\u00e5 en rekke av verdens undervannsfjell, sier Waller.<\/p>\n<p>Verdens h\u00f8yeste fjell<\/p>\n<p>Mount Everest regnes som verdens h\u00f8yeste fjell fra havniv\u00e5, med sine 8.849 meter.<\/p>\n<p>Men m\u00e5ler man fra havbunnen, er Mount Kea p\u00e5 Hawaii h\u00f8yere.<\/p>\n<p>Foten av Mount Kea ligger mer enn 6.000 meter under havflaten, og toppen strekker seg 4.200 meter over vannet. Totalt blir det 10.210 meter fra bunn til topp.\u00a0<\/p>\n<p>Den delen av Mount Kea som stikker opp av vannet, kalles en vulkan\u00f8y, mens delen under vann er et undervannsfjell.<\/p>\n<p>Beskytte undervannsfjellene<\/p>\n<p>Fra sin duvende lugar i Indiahavet forteller Lucy Woodall om ekspedisjonen p\u00e5 Raya Bank.<\/p>\n<p>\u2013 Vi har sett koraller og svamper i nyanser av r\u00f8dt, gult, lilla og rosa. Det er en regnbuemosaikk, sier havbiologen.<\/p>\n<p>\u2013 Korallrevene i omr\u00e5det er under press fra klimaendringer, fiske og forurensning n\u00e6r overflaten, men p\u00e5 30 til 150 meters dyp er de frodige og blomstrende.<\/p>\n<p>Rundt revene sv\u00f8mte et stort antall haier ned til 900 meters dyp \u2013 en oppdagelse som viser at populasjonene fremdeles er sunne, if\u00f8lge Woodall.<\/p>\n<p>\u2013 Dette er veldig oppmuntrende, siden haiene stort sett er borte n\u00e6rmere overflaten, sier hun.<\/p>\n<p>If\u00f8lge henne er Raya Bank enda et eksempel p\u00e5 hvordan undervannsfjell st\u00f8tter livet i havet.\u00a0<\/p>\n<p>\u2013 Ekspedisjonen viser hvor viktige fjellene er for \u00f8kosystemenes balanse og hvorfor vi m\u00e5 gj\u00f8re alt vi kan for \u00e5 beskytte dem, sier hun.<\/p>\n<p>Artikkelen er del av en artikkelserie p\u00e5 Videnskab.dk om havet. Serien har f\u00e5tt pengest\u00f8tte av Carlsbergfondet, Novo Nordisk Fonden og Lundbeckfonden. Videnskab.dk har redaksjonell frihet.<\/p>\n<p>\u00a9Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no.\u00a0Les\u00a0<a href=\"https:\/\/videnskab.dk\/naturvidenskab\/havets-skjulte-bjerge-er-farvestraalende-oaser-af-liv\/\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">originalartikkelen p\u00e5 videnskab.dk her<\/a>.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"(Artikkelen er f\u00f8rst publisert av Videnskap.dk): Mount Everest, Kilimanjaro og Mont Blanc. De fleste av oss kan navnet&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":122993,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-122992","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115793017303197072","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/122992","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=122992"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/122992\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/122993"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=122992"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=122992"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=122992"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}