FEIGE LAG. \u2013 For unge som pr\u00f8ver \u00e5 begrense skjermbruken sin, er det feige lag, skriver E24s spaltist. Foto: SAEED KHAN \/ AFP \/ NTB<\/p>\n
Algoritmene valgte engasjement fremfor sannhet, demokrati og sikkerhet. Det var ikke en feil, men forretningsmodellen. Sp\u00f8rsm\u00e5let er hvorfor vi godtok det, og hva vi b\u00f8r l\u00e6re.<\/p>\n
Teknologistrateg i Telenor<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n
Publisert: Publisert: <\/p>\n
For mindre enn 40 minutter siden<\/p>\n
E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.<\/p>\n
Husker du sosiale medier f\u00f8r algoritmene? Da Facebook-str\u00f8mmen var kronologisk og innlegg kom i rekkef\u00f8lgen de ble publisert?<\/p>\n
Med mottoet \u00abmove fast and break things\u00bb bygget utviklerne i Hacker Way 1 et stadig mer avansert rangeringssystem. Alle fikk sin egen feed, sin egen virkelighet.<\/p>\n
Facebook-algoritmen ble folk flest sitt f\u00f8rste m\u00f8te med kunstig intelligens. Men KI-systemet var feiljustert \u2013 misaligned \u2013 ikke i tr\u00e5d med samfunnets verdier. Enigheten om det er s\u00e5pass bred at ogs\u00e5 OpenAI-sjef Sam Altman stemmer i, ironisk nok p\u00e5 X<\/a>.<\/p>\n I dag diskuteres skjermtid og aldersgrenser, men det er bare toppen av isfjellet. De st\u00f8rste problemene ligger i plattformenes grunnmur: systemer designet for vekst, ikke velferd. For profitt, ikke demokrati.<\/p>\n Det startet med algoritmen.<\/strong><\/p>\n Engasjement ble hovedkriteriet. Ingenting ble spredt dersom ingen reagerte. M\u00e5let var \u00e5 ta \u00abmest mulig av tiden og oppmerksomheten din\u00bb, sa Sean Parker, en av grunnleggerne, til Axios<\/a>. Svaret ble \u00abet lite dopaminkick\u00bb fra liker-knappen og \u00aben sosial valideringssl\u00f8yfe … som utnytter en s\u00e5rbarhet i menneskelig psykologi\u00bb.<\/p>\n S\u00e6rlig for unge jenter p\u00e5 Instagram, var dette bekreftelsesjaget sv\u00e6rt skadelig, viste senere lekkasjen Facebook Files<\/a>.<\/p>\n Etter hvert ble liker-knappen supplert med flere reaksjoner. <\/strong><\/p>\n Fra 2017 ble hjerte, omtanke, latter, sjokk, tristhet og sinne vektet fem ganger tyngre enn et n\u00f8ytralt \u00abliker\u00bb, if\u00f8lge Washington Post<\/a>. Sterke f\u00f8lelser ga rekkevidde, og interne utviklere advarte om at vektingen kunne f\u00f8re til mer spam, misbruk og klikkagn.<\/p>\n Samtidig skrev Facebook-sjef Mark Zuckerberg om \u00abdet naturlige m\u00f8nsteret for engasjement\u00bb. I sitt <\/a>Blueprint<\/a> fra 2018 viser han til intern forskning som viser at \u00abuansett hvor grensen g\u00e5r, vil innhold som n\u00e6rmer seg grensen skape mer engasjement\u00bb. Jo dr\u00f8yere, jo st\u00f8rre spredning \u2013 en effekt han da hevdet \u00e5 ville dempe.<\/p>\n Mange s\u00e5kalte edge lords hadde allerede oppdaget denne suksessoppskriften. Med strategisk provokasjon vekket de harnisk og harme og ble bel\u00f8nnet med synlighet, f\u00f8lgere og etter hvert penger. <\/p>\n Rollen som samfunnsdebattant gled s\u00f8ml\u00f8st over i ren forretningsmodell.<\/strong><\/p>\n Oppmerksomhets\u00f8konomien, som \u00f8konomen Herbert Simon beskrev allerede p\u00e5 1970-tallet, fikk sitt gjennombrudd i Facebooks glansdager. Brukerne ble ikke kunder, men \u00f8yeepler solgt til annons\u00f8rene. Deres tid, f\u00f8lelser og data ble plattformens valuta.<\/p>\n I 2018 var tydeligvis Cambridge Analytica kunden, da 87 millioner Facebook-brukere var profilert uten samtykke og brukt til m\u00e5lrettet politisk reklame, blant annet under 2016-valget i USA og Brexit-kampanjen. Her m\u00f8ter oppmerksomhets\u00f8konomien storebror overv\u00e5kningskapitalismen. Sosialpsykologen Shoshana Zuboff beskrev systemet der menneskelig erfaring samles inn som r\u00e5data, analyseres og selges til den som vil forutsi og p\u00e5virke adferd. Plattformenes makt ble tydelig.<\/p>\n S\u00e5 kom TikTok. Med oppkj\u00f8pet av Musical.ly i 2018 fikk den kinesiske appen et globalt ungt publikum over natten. TikTok satte rekord i personalisering og gjorde korte h\u00f8ydevideoer til normen. Oppmerksomheten m\u00e5tte fanges fra f\u00f8rste sekund. Brukerne sveipet raskere, byttet oftere, s\u00e5 \u00abbare \u00e9n til\u00bb og skrollet lenger enn planlagt.<\/p>\n Der Facebook var bygget rundt relasjoner, var TikTok en algoritmisk underholdnings- og salgskanal. Da trengtes andre virkemidler enn mellommenneskelig bekreftelse \u2013 nemlig sterkere, kontinuerlig algoritmisk stimulans. Mekanismen ligner Skinnerboksen, det klassiske psykologiske eksperimentet som viser hvordan tilfeldig bel\u00f8nning forsterker adferd langt mer effektivt enn forutsigbarhet. Resultatet er en vedvarende jakt p\u00e5 neste treff og en mer oppslukende innholdsstr\u00f8m.<\/p>\n For unge som pr\u00f8ver \u00e5 begrense egen skjermtid, er det feige lag.<\/strong><\/p>\n Mens Oxford University Press k\u00e5ret brain rot til \u00e5rets ord i 2024, pr\u00f8vde forskere \u00e5 dokumentere sammenhengen. Flere kobler overstadig skrolling til konsentrasjonsvansker. Det bekreftes ogs\u00e5 av svogerforskning p\u00e5 foreldrem\u00f8ter og i lunsjen.<\/p>\n If\u00f8lge Johann Hari, som skrev boksuksessen \u00abStj\u00e5let Fokus\u00bb om oppmerksomhetskrisen i 2023, risikerer vi mer enn individuell distraksjon. I et demokrati trengs oppmerksomhet for \u00e5 \u00abidentifisere reelle problemer, skille dem fra fantasier, utvikle l\u00f8sninger og holde lederne ansvarlige dersom de ikke leverer\u00bb. Han advarer mot at overstimulerte og distraherte mennesker \u00abvil lettere trekkes mot forenklede autorit\u00e6re l\u00f8sninger, og v\u00e6re mindre i stand til \u00e5 se klart n\u00e5r disse feiler.\u00bb<\/p>\nSPALTISTEN. Eirin Larsen Foto: Skjalg B\u00f8hmer Vold\/E24<\/p>\n
Foto: SAEED KHAN \/ AFP \/ NTB<\/p>\n