{"id":123093,"date":"2025-12-27T21:52:12","date_gmt":"2025-12-27T21:52:12","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/123093\/"},"modified":"2025-12-27T21:52:12","modified_gmt":"2025-12-27T21:52:12","slug":"slik-endres-dynamikken-i-arbeidslivet-av-feminisering","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/123093\/","title":{"rendered":"Slik endres dynamikken i arbeidslivet av feminisering (+)"},"content":{"rendered":"<p><strong>Da \u00abwokeness\u00bb for alvor skj\u00f8t fart rundt 2020, lette mange etter ideologiske forklaringer. Var dette kulturmarxisme? Sosiale medier? En ny sekul\u00e6r religion? Forfatter og kommentator Helen Andrews mener disse forklaringene bare treffer delvis. I stedet peker hun p\u00e5 en langt mer jordn\u00e6r \u2013 og mer ubehagelig \u2013 \u00e5rsak: Feminisering.<\/strong><\/p>\n<p>\u2013 Det avgj\u00f8rende fellestrekket var ikke ideologi, men feminisering, sier Andrews i <a href=\"https:\/\/www.youtube.com\/watch?v=X6DAKy9jjzc\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\">podkasten The Daily Signal<\/a>.<\/p>\n<p>Hun viser til at woke- og kanselleringskultur ikke bare dukket opp i akademia eller p\u00e5 venstresiden, men i milj\u00f8er som NASCAR, NFL, Wall Street og Fortune 500-selskaper \u2013 institusjoner som verken er marxistiske eller radikale i tradisjonell forstand.<\/p>\n<p>\u2013 Hvorfor skulle NASCAR v\u00e6re woke? Det burde v\u00e6rt det siste stedet man fant noe slikt. Og det virket ikke ideologisk motivert i det hele tatt. Det som gikk igjen, var at milj\u00f8ene var blitt mer kvinnedominerte.<\/p>\n<p><strong>Et m\u00f8nster som startet f\u00f8r \u00abwoke\u00bb<\/strong><\/p>\n<p>For Andrews begynner historien lenge f\u00f8r begrepet \u00abwoke\u00bb eksisterte. Hun trekker frem Larry Summers, tidligere president ved Harvard og tidligere finansminister i USA, som i 2006 ble presset til \u00e5 g\u00e5 av etter uttalelser om kj\u00f8nnsforskjeller i akademia.<\/p>\n<p>Summers hadde pekt p\u00e5 to forhold han mente bidro til at f\u00e6rre kvinner n\u00e5dde toppen i naturvitenskapene: forskjeller i interesse og det han beskrev som ulik fordeling i intelligensens ytterkanter, Bell-kurven, \u2013 der flere menn befant seg helt i topp og bunn.<\/p>\n<p>\u2013 Dette var uttalelser som l\u00e5 godt innenfor vitenskapelig mainstream, sier Andrews.<\/p>\n<p>Likevel reagerte flere kvinnelige professorer sterkt. If\u00f8lge Andrews var det ikke motargumenter eller faglig uenighet som felte Summers, men f\u00f8lelsesmessige reaksjoner.<\/p>\n<p>\u2013 De sa at uttalelsene gjorde dem kvalme, at de m\u00e5tte forlate rommet. Og uten \u00e5 motbevise ham, klarte de \u00e5 f\u00e5 ham til \u00e5 be om unnskyldning tre ganger, f\u00f8r han til slutt ble stemplet som misogyn og presset ut.<\/p>\n<p>Andrews mener dette representerer en ny konfliktstil.<\/p>\n<p>\u2013 Dette er kjernen i wokeness: Ikke \u00e5 vinne diskusjoner, men \u00e5 stanse dem.<\/p>\n<p><strong>Ulike m\u00e5ter \u00e5 h\u00e5ndtere konflikt p\u00e5<\/strong><\/p>\n<p>If\u00f8lge Andrews kan denne utviklingen ikke forst\u00e5s uten \u00e5 se p\u00e5 grunnleggende forskjeller i hvordan menn og kvinner opptrer i grupper.<\/p>\n<p>\u2013 Menn er i snitt mer komfortable med \u00e5pen konflikt. Uenighet er ikke en katastrofe. Du kan v\u00e6re uenig, og s\u00e5 g\u00e5r livet videre.<\/p>\n<p>Kvinner, hevder hun, har en annen tiln\u00e6rming.<\/p>\n<p>\u2013 I kvinnelige gruppedynamikker oppleves konflikt oftere som en trussel mot gruppesamholdet. Hvis noen skaper uro, er reaksjonen gjerne \u00e5 samle seg mot vedkommende og presse ham eller henne til \u00e5 beklage \u2013 eller forsvinne.<\/p>\n<p>Hun understreker at dette ikke er et sp\u00f8rsm\u00e5l om moral, men om sosiale m\u00f8nstre som er godt dokumentert i psykologisk forskning.<\/p>\n<p>\u2013 Menn er mer oppgaveorienterte, kvinner mer relasjonsorienterte. Ingen av delene er bedre enn den andre. Men de er egnet til forskjellige form\u00e5l.<\/p>\n<p><strong>N\u00e5r normene endres p\u00e5 arbeidsplassen<\/strong><\/p>\n<p>Problemet oppst\u00e5r, if\u00f8lge Andrews, n\u00e5r relasjonsorienterte normer f\u00e5r dominere institusjoner som er avhengige av friksjon, uenighet og eksentriske individer.<\/p>\n<p>\u2013 Ta universitetene. De eksisterer for \u00e5 finne og formidle sannhet. Det krever rom for folk som t\u00f8r \u00e5 v\u00e6re uenige, som t\u00e5ler \u00e5 st\u00e5 alene med upopul\u00e6re ideer.<\/p>\n<p>I et milj\u00f8 der sosial harmoni prioriteres h\u00f8yere enn sannhetss\u00f8ken, blir dette vanskelig.<\/p>\n<p>\u2013 Hvis ideer kan stanses fordi de er \u00abst\u00f8tende\u00bb, eller fordi noen f\u00f8ler seg krenket, vil kunnskapsutviklingen stoppe opp.<\/p>\n<p><strong>HR, f\u00f8lelser og indirekte makt<\/strong><\/p>\n<p>I moderne arbeidsliv skjer maktut\u00f8velsen sjelden gjennom \u00e5pen konfrontasjon, mener Andrews. I stedet kanaliseres den gjennom HR-avdelinger, klageordninger og moralske appeller.<\/p>\n<p>\u2013 Du trenger ikke forby noen formelt. Det holder at folk l\u00e6rer hvilke meninger som kan f\u00f8re til sosial isolasjon, karrierestopp eller anklager om \u00e5 v\u00e6re \u00abproblematisk\u00bb.<\/p>\n<p>Hun beskriver dette som en form for indirekte sanksjonering, der ingen enkeltperson tar ansvar.<\/p>\n<p>\u2013 Det er alltid \u00abmilj\u00f8et\u00bb, \u00abstemningen\u00bb, \u00abbekymringer\u00bb. Du har ingen autoritet \u00e5 appellere til.<\/p>\n<p>Resultatet er, if\u00f8lge Andrews, en arbeidsplass der mange \u2013 b\u00e5de menn og kvinner \u2013 sensurerer seg selv.<\/p>\n<p>\u2013 Dette rammer ikke bare menn. Det rammer ogs\u00e5 kvinner som foretrekker mer direkte, \u00abmaskuline\u00bb m\u00e5ter \u00e5 jobbe p\u00e5.<\/p>\n<p><strong>En historisk ny situasjon<\/strong><\/p>\n<p>Andrews understreker at dette ikke er en debatt om hvorvidt kvinner h\u00f8rer hjemme i arbeidslivet.<\/p>\n<p>\u2013 Kvinner har alltid v\u00e6rt en del av samfunnet og arbeidslivet. Det nye er omfanget.<\/p>\n<p>Hun peker p\u00e5 at det aldri tidligere i historien har eksistert samfunn der kvinner er flertall blant jurister, leger, akademikere og ledere samtidig.<\/p>\n<p>\u2013 Dette er helt nytt territorium. Enten man liker analysen min eller ikke, m\u00e5 man erkjenne at vi beveger oss i ukjent farvann.<\/p>\n<p>If\u00f8lge Andrews er det derfor ikke tilstrekkelig \u00e5 avfeie utviklingen som moralsk panikk.<\/p>\n<p>\u2013 N\u00e5r institusjoner endrer karakter, endres ogs\u00e5 hvordan makt ut\u00f8ves, hvordan konflikter h\u00e5ndteres, og hvilke typer mennesker som slipper til.<\/p>\n<p>Det, mener hun, er selve kjernen i dagens kulturkamp.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Da \u00abwokeness\u00bb for alvor skj\u00f8t fart rundt 2020, lette mange etter ideologiske forklaringer. Var dette kulturmarxisme? Sosiale medier?&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":123094,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,14577,15,14578,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,614,43,44,45],"class_list":{"0":"post-123093","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-feminisering","13":"tag-headlines","14":"tag-helen-andrews","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-top-stories","24":"tag-topstories","25":"tag-verden","26":"tag-woke","27":"tag-world","28":"tag-world-news","29":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115793752442123500","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/123093","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=123093"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/123093\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/123094"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=123093"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=123093"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=123093"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}