![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2593318.webp\" "\\"En")
<\/p>\nSlaget p\u00e5 Jylland er et av de st\u00f8rste i jernalderen som vi har konkrete bevis for.\u00a0<\/p>\n
Og bevis finnes i mengder.<\/p>\n
Totalt er det gravd fram over 15.000 gjenstander etter h\u00e6ren som tapte slaget.\u00a0<\/p>\n
En h\u00e6r som kan ha kommet med over 50 skip fra Norge.<\/p>\n
Fortsatt ligger trolig minst 20.000 gjenstander under bakken.<\/p>\n
De eldste runene vi kjenner, sto p\u00e5 v\u00e5pnene deres<\/p>\n
Skandinavia ble aldri erobret av romerne.<\/p>\n
Men i dag vet arkeologer at Norge var mye n\u00e6rmere knyttet til Romerriket enn det vi tidligere forestilte oss.<\/p>\n
Romerske sverd, skjold, spyd, lanser, belter, kniver, utstyr til hester og mange personlige ting er blitt funnet i en myr p\u00e5 \u00d8st-Jylland.<\/p>\n
S\u00e6regne kammer, laget av reindyrhorn og elghorn, f\u00e5r noen forskere til \u00e5 mene at den store h\u00e6ren kan ha kommet over havet fra Norge. I samme retning peker soldatenes typiske norske ildst\u00e5l \u2013 en slags \u00ablightere\u00bb fra 2.000 \u00e5r tilbake.<\/p>\n
<\/p>\n
\n En stor og velorganisert h\u00e6r fra Norge i \u00e5r 205, organisert p\u00e5 romersk vis. Synes du det h\u00f8res merkelig ut? Her er noen av gjenstandene slik de ble funnet i myra.
\n (Foto: J\u00f8rgen Ilkj\u00e6r\/Moesg\u00e5rd Museum)\n <\/p>\n
P\u00e5 noen av gjenstandene st\u00e5r det runer. Dette er noen av de aller eldste runene vi kjenner til.<\/p>\n
Antakelig forteller de oss navnet p\u00e5 eieren. Soldatene hadde navn som Lagutewaz (Sj\u00f8mann), Gaups, Nithijo og Swarta (Svarten).\u00a0<\/p>\n
Cirka \u00e5r 180 ble noe dramatisk forandret<\/p>\n
Dagfinn Skre er professor i arkeologi ved Universitetet i Oslo og har de siste \u00e5rene bodd i Danmark. Han er ekspert p\u00e5 Norge og Skandinavia i romertiden.<\/p>\n
Skre konkluderer i en ny bok <\/a>med at noe forandret seg dramatisk i Norge cirka \u00e5r 180.<\/p>\n Fra om lag \u00e5r 160 og framover beh\u00f8vde nemlig de romerske keiserne store forsterkningen av germanske leiesoldater \u2013 auxiliaries\u00a0\u2013 for \u00e5 klare \u00e5 forsvare imperiets nordlige yttergrense langs Donau.<\/p>\n \n Professor i arkeologi Dagfinn Skre mener at samfunn i Norge og mye av Skandinavia ble totalt forandret fra omkring \u00e5r 180, da leiesoldater vendte hjem igjen fra Romerriket. Fra S\u00f8r-Skandinavia str\u00f8mmet menn i tusentalls nedover p\u00e5 kontinentet for \u00e5 tjene en romersk \u00e5rsl\u00f8nn \u2013 et stipendium. Holdt de det g\u00e5ende som soldater i 25 \u00e5r, ventet i tillegg en stor premium. Soldatene som kom nordfra, var overraskende godt organisert.<\/p>\n Da krigingen var slutt, dro soldatene hjem igjen.<\/p>\n Disse hjemvendte krigerne forandret samfunnet i Norge helt grunnleggende, mener Dagfinn Skre.<\/p>\n Sporene kan vi f\u00f8lge helt opp i vikingtiden \u2013 600 til 800 \u00e5r senere. B\u00e5de da og faktisk helt inn i den norske middelalderen tusen \u00e5r senere, s\u00e5 fortsatte nordmenn \u00e5 reise s\u00f8rover som leiesoldater. I vikingtiden og den norske middelalderen solgte de krigerkunstene sine til romernes etterkommere i \u00d8stromerriket, Bysants.<\/p>\n Var de leiesoldater p\u00e5 vei s\u00f8rover?<\/p>\n Enda mye mer v\u00e5pen og annet krigerutstyr \u2013 kanskje 20.000 gjenstander til \u2013 kan alts\u00e5 ligge gjemt i myrlandskapet i Illerup \u00c5dal, utenfor den lille danske byen Silkeborg p\u00e5 Jylland.<\/p>\n \n Edle metaller og fornemme v\u00e5pen. Et lite utvalg av de 15.000 gjenstandene som er blitt gravd fram til n\u00e5. Alt den tapende h\u00e6ren hadde med seg til slaget, som Dagfinn Skre tidfester til omkring \u00e5r 205 \u2013 inkludert romerske mynter og andre verdisaker \u2013 kastet de lokale seierherrene i et lite tjern. Som offer og takk til gudene for seieren.<\/p>\n Dette tjernet ble i \u00e5rhundrene etterp\u00e5 til en myr.<\/p>\n \u2013 H\u00e6ren var antakelig p\u00e5 rundt 1.000 mann. Alle sverdene og myntene de hadde med seg, var romerske, forteller Dagfinn Skre til forskning.no.<\/p>\n \u2013 Mye tyder p\u00e5 at de var p\u00e5 vei s\u00f8rover for \u00e5 tjenestegj\u00f8re som leiesoldater for romerne, mener han.<\/p>\n Skre sin oppfatning bygger delvis p\u00e5 funnene og teoriene til den danske arkeologen J\u00f8rgen Ilkj\u00e6r. Han ledet mye av arbeidet med utgravingen i Illerup \u00c5dal. Ilkj\u00e6r var ogs\u00e5 den f\u00f8rste til \u00e5 peke p\u00e5 Norge som mulig opphavssted for den tapende h\u00e6ren.<\/p>\n Andre forskere tror dette er feil. Det kommer vi tilbake til.<\/p>\n Norske \u00ablorder\u00bb kan ha organisert h\u00e6ren<\/p>\n Dagfinn Skre ser for seg at norske \u00ablorder\u00bb kan ha organisert og utrustet h\u00e6ren for tjeneste i Romerriket. Vi hadde enn\u00e5 ingen kongeriker i Norge p\u00e5 denne tiden.<\/p>\n \u2013 Omkring \u00e5r 180 skjer s\u00e5 det tydelige bruddet i samfunnene i Skandinavia.<\/p>\n \u2013 Fra denne tiden finner vi krigergraver og store gravhauger med v\u00e5pen.\u00a0<\/p>\n \u2013 Det blir reist nye, store hall-bygninger. Det blir ogs\u00e5 produsert mye mer jern i Norge.<\/p>\n Handelen langs Norvegr \u2013 kystleden fra Rogaland og langt opp i Nord-Norge \u2013 skyter fart. Mye av handelen kan ha v\u00e6rt med pelsverk kj\u00f8pt fra samer.<\/p>\n Akkurat som det kom varer fra Kina og India til Roma, s\u00e5 kan romerne ha f\u00e5tt skinn, ull og slaver fra v\u00e5re omr\u00e5der i Nord-Europa.<\/p>\n Finner romerske denarii i Norge<\/p>\n \n Krigergraver fra norsk romertid er blitt funnet over nesten hele landet, s\u00e5 langt nord som opp til B\u00f8 i Vester\u00e5len. Aller tettest ligger krigergravene i de gamle Opplandene \u2013 Hadeland, Toten, Ringsaker og Hedmarken. Kartet viser krigergraver med funn av sverd (svarte) og uten funn av sverd (brune). Entusiaster som s\u00f8ker med metalldetektorer, har de siste \u00e5rene funnet stadig flere romerske mynter \u2013 denarii \u2013 i Norge og Danmark.<\/p>\n S\u00e6rlig mynter fra \u00e5rene 180 til 200 har vist seg \u00e5 ha en sammensetning der de tilsvarer l\u00f8nnsutbetalingen til en soldat i en romersk h\u00e6r.<\/p>\n \u2013 Det er ogs\u00e5 funnet hundrevis av sverd, laget av dyktige romerske smeder, i Skandinavia fra denne tiden.<\/p>\n N\u00e5r arkeologer har sett n\u00e6rmere p\u00e5 funn gjort i norske krigergraver fra de f\u00f8rste hundre\u00e5rene av v\u00e5r tidsregning, finner de ikke sjelden at den d\u00f8de delvis er utrustet som en soldat i en romersk enhet.<\/p>\n Et militarisert Norge<\/p>\n Dagfinn Skre har i sin nye bok <\/a>samlet kunnskapen vi har om siste del av romertiden i Skandinavia.<\/p>\n Han setter fram en teori om at sm\u00e5 grupper av elitekrigere satte i gang med fullstendig \u00e5 endre lokalsamfunn i Norge p\u00e5 denne tiden.<\/p>\n \n I 2024 gjorde arkeologer et oppsiktsvekkende funn av en 40-50 meter lang h\u00f8vdinghall i Sem ved Hokksund i Buskerud. Arkeologene trodde f\u00f8rst at bygget var fra vikingtiden. Men s\u00e5 viste det seg \u00e5 v\u00e6re 800 \u00e5r eldre. Tilsvarende maktbygg kan ha st\u00e5tt p\u00e5 Avaldsnes p\u00e5 Karm\u00f8y, i Borg (Sarpsborg) og trolig noen andre steder i landet i norsk romertid. Det reises store haller i Norge av treverk \u2013 inspirert av tilsvarende romerske byggverk, kalt basilikaer. Slike basilikaer har nordmennene ganske sikkert v\u00e6rt innom i milit\u00e6rleirene i Romerrikets nordlige provinser. Men noen kan ogs\u00e5 ha v\u00e6rt enda mye lenger av g\u00e5rde. Leiesoldater fra nord tjenestegjorde s\u00e5 langt s\u00f8r som i den romerske provinsen Egypt.<\/p>\n \u2013 Rundt \u00e5r 200 kan dagens Norge ha best\u00e5tt av mange mindre samfunn, preget av sterk militarisering, sier Skre.<\/p>\n \u2013 Dette var samfunn der mange menn kan ha hatt en identitet som krigere.<\/p>\n Skandinavia var ikke periferi<\/p>\n B\u00e5de Dagfinn Skre og flere andre arkeologer er opptatt av \u00e5 ta et oppgj\u00f8r med forestillingen om at Norge for snart 2.000 \u00e5r siden var en periferi i det romerske Europa.<\/p>\n \u2013 I Norge har vi flere romerske funn enn i mange andre deler av datidens Germania, et omr\u00e5de romerne gjerne ogs\u00e5 kalte Barbaricum.\u00a0<\/p>\n \u2013 Mange her hadde trolig tett kontakt med Romerriket.<\/p>\n De mange bygdeborgene i Norge fra denne tiden vitner om konfliktniv\u00e5et. De kan ha blitt reist som beskyttelse mot slavehandlere. F\u00f8rst p\u00e5 400-tallet f\u00e5r vi en ny tid med st\u00f8rre konged\u00f8mmer, som bidrar til at folk oftere f\u00e5r oppleve fred.<\/p>\n Samtidig er romertiden en tid da det str\u00f8mmer store rikdommer hit s\u00f8rfra.\u00a0<\/p>\n V\u00e5pnene ble rituelt \u00f8delagt<\/p>\n De f\u00f8rste spektakul\u00e6re funnene etter den store tapende h\u00e6ren p\u00e5 Jylland ble gjort allerede p\u00e5 slutten av 1950-tallet.<\/p>\n V\u00e5pnene, hvor mye alts\u00e5 b\u00e6rer preg av kontakten med Romerriket, er blitt rituelt \u00f8delagt. Deretter ble de kastet ut i en liten innsj\u00f8. Den ble etter hvert til en myr med gode bevaringsforhold.<\/p>\n Mange av de 15.000 gjenstandene fra Jylland holder h\u00f8y kvalitet. Mye virker standardisert for en st\u00f8rre milit\u00e6r styrke. Om lag 300 nesten helt like belter er funnet.<\/p>\n \n Hele 129 sett med ildst\u00e5l \u2013 1.800 \u00e5r gamle \u00ablightere\u00bb \u2013 er blitt funnet i myra ved Illerup \u00c5dal. Hele 124 av disse best\u00e5r av en kvartsittstein og et n\u00e5leformet stykke jern satt inn i et treh\u00e5ndtak, slik du ser til venstre. Ett av dem har innrisset navnet \u00abGauthur\u00bb. Disse ildst\u00e5lene kan peke i retning av Norge. Fem av ildst\u00e5lene, som det til h\u00f8yre, forteller om soldater med mulig opprinnelse et helt annet sted. Sverdene viser helt klare forbindelser til romerske verksteder.<\/p>\n Dette peker if\u00f8lge Skre mot en mer organisert og profesjonell milit\u00e6r styrke enn forskerne tidligere trodde fantes i Skandinavia for s\u00e5 lenge siden, i f\u00f8rste del av jernalderen.<\/p>\n Et katastrofalt nederlag<\/p>\n Det er s\u00e6rlig de personlige gjenstandene soldatene hadde \u2013 som kammer og ildst\u00e5l \u2013 forskere som J\u00f8rgen Ilkj\u00e6r og Dagfinn Skre mener at peker i retning av Norge.<\/p>\n Slike ting s\u00e5 nemlig ulike ut avhengig av hvor i Norden folk kom fra.<\/p>\n Det er mengden med gjenstander som f\u00e5r forskere til \u00e5 ansl\u00e5 at h\u00e6ren kan ha best\u00e5tt av rundt tusen mann.<\/p>\n Kom alle disse soldatene fra Norge, m\u00e5 de ha blitt fraktet over til Danmark i det Skre tror m\u00e5 ha v\u00e6rt minst 50 skip.<\/p>\n Beh\u00f8vde tusen kilo korn hver dag<\/p>\n Fra \u00d8st-Jylland var det 65 mil \u2013 kanskje rundt 30 dager \u00e5 marsjere for soldatene \u2013 til de romerske forsvarslinjene \u2013 limes \u2013\u00a0langs Rhinen.<\/p>\n Kanskje var det ikke meningen \u00e5 havne i et slag med jyder.<\/p>\n Men en s\u00e5 stor h\u00e6r p\u00e5 vei s\u00f8rover, trengte store forsyninger. Antakelig over tusen kilo med korn \u2013 hver eneste dag, if\u00f8lge Skre. H\u00e6ren m\u00e5 n\u00f8dvendigvis ha drevet med plyndring for \u00e5 skaffe seg alle denne maten, mener han.<\/p>\n Det er ikke tilfeldig at det tidlige germanske verbet for \u00e5 plyndre \u2013 harjon \u2013\u00a0kommer av ordet harja, som betyr \u00abh\u00e6r\u00bb.<\/p>\n \n Hvem eide et skjold med s\u00e5 kostbare utsmykninger? Det m\u00e5 ha v\u00e6rt en mektig person. Var han leder for h\u00e6ren som ble sl\u00e5tt i Danmark? Da jydene s\u00e5 skipene komme inn mot kysten, tente de antagelig vardene sine og samlet h\u00e6ren. Antakelig klarte de \u00e5 samle en enda mektigere styrke.<\/p>\n Nederlaget m\u00e5 ha v\u00e6rt en katastrofe for soldatene som kanskje var fra Norge \u2013 og for samfunnene de kom fra.<\/p>\n Norge var et stammesamfunn<\/p>\n \n NITHIJO TAWIDE \u2013 \u00abNithijo laget\u00bb \u2013 har noen risset p\u00e5 et skjoldh\u00e5ndtak funnet i Illerup \u00c5dal. Dette er den aller eldste setningen skrevet med runer som vi kjenner til. Det landomr\u00e5det vi i dag kaller Norge, var rundt \u00e5r 200 ikke delt opp i landomr\u00e5der.\u00a0<\/p>\n Det var organisert i stammer.\u00a0<\/p>\n Som raumar (Romerike), egdir (Agder), hardar (Hordaland), rygir (Rogaland) og finnar lengst i nord.<\/p>\n Det kan ogs\u00e5 v\u00e6rt forbund av stammer. Disse var igjen knyttet sammen av personlige allianser, inng\u00e5tt mellom stammenes ledere.<\/p>\n 60 prosent ligger fortsatt i myra<\/p>\n Illerup-\u00c5dal funnet ble f\u00f8rst gjort i mai 1950. Utgravingene startet p\u00e5 1950-tallet.\u00a0<\/p>\n S\u00e5 fortsatte de p\u00e5 1970- og 1980-tallet. Da fikk man for f\u00f8rste gang en fornemmelse av hvor utrolig stort dette funnet kom til \u00e5 bli.<\/p>\n Mye er hentet opp. Men antakelig ligger alts\u00e5 fortsatt rundt 60 prosent av funnet igjen i deler av myra som enn\u00e5 ikke er utgravd.<\/p>\n Illerup \u00c5dal-funnet er unikt fordi det er s\u00e5 stort. Men det er ikke enest\u00e5ende. Det er gjort innp\u00e5 50 lignende funn i myrer i Skandinavia. Flest p\u00e5 \u00d8st-Jylland i Danmark. Enn\u00e5 ingen i Norge.<\/p>\n Krigsbytteofringer kaller arkeologer disse funnene.<\/p>\n \n Marcus Aurelius var romersk keiser i \u00e5rene fra 161 til 180. P\u00e5 s\u00f8ylen hans i Roma er det mulig \u00e5 kjenne igjen flere av v\u00e5pnene i Illerup \u00c5dal-funnet. Soldatene har ogs\u00e5 med seg hester. Strontium-analyse av hestene<\/p>\n Ingen rester etter mennesker er funnet i myra i Illerup \u00c5dal p\u00e5 Jylland.<\/p>\n Hadde man funnet skjelettrester, s\u00e5 ville det i dag ha v\u00e6rt mulig \u00e5 bruke strontium-analyse for \u00e5 kunne si noe om hvor soldatene i h\u00e6ren kom fra. Eller mer presist: Med en viss grad av sikkerhet kunnet utelukke omr\u00e5der de ikke kom fra.<\/p>\n Men det er funnet skjeletter og tenner etter fire hester.<\/p>\n Strontium-analyse av hestene viser s\u00e5 langt at de hadde ulik geografisk opprinnelse. Ikke noe peker klart mot Norge. Strontium-analysene sladrer heller om dagens Danmark, Sk\u00e5ne i S\u00f8r-Sverige eller muligens Nord-Tyskland.<\/p>\n Men hestene kan ha blitt b\u00e5de handlet, byttet eller tatt som krigsbytte av h\u00e6rmennene f\u00f8r slaget, p\u00e5peker noen.<\/p>\n \u2013 Dette vurderer jeg ikke som sannsynlig, sier den danske forskeren Andres Minos Dobat ved arkeologisk avdeling p\u00e5 Aarhus Universitet, til forskning.no.<\/p>\n I en studie <\/a>Dobat og kolleger har gjort p\u00e5 nettopp disse hestene, s\u00e5 argumenterer de for at hestene er blitt brukt i kamp.<\/p>\n \u2013 Dette var spesialiserte hester, og de ble ridd med h\u00f8yt spesialisert utstyr. Utstyr til kamp.\u00a0<\/p>\n \u2013 Slike hester handler eller plyndrer man ikke bare med seg s\u00e5nn i forbifarten. S\u00e5 n\u00e5r strontiumverdiene i hestene gj\u00f8r en norsk opprinnelse mindre sannsynlig, s\u00e5 har det implikasjoner for hele h\u00e6rens opprinnelse, sier Andres Minos Dobat til forskning.no.<\/p>\n \u2013 Teorien om Norge var s\u00e6rlig en tolkning av funnene som J\u00f8rgen Ilkj\u00e6r gjorde. N\u00e5r vi kikker p\u00e5 dette i dag, s\u00e5 virker Norge-teorien hans mindre sannsynlig, mener arkeologen ved Aarhus Universitet.<\/p>\n \n Wagnijo (Vagn) fikk for 1.800 \u00e5r siden stemplet navnet sitt med runer p\u00e5 denne og tre andre av lansene funnet i Illerup \u00c5dal. Skjedde det et sted i Norge? Var han smeden som lagde lansene? Eller var Vagn h\u00e6rf\u00f8reren som tok med alle mennene i romersk tjeneste? Stempler som dette var vanlige hos romerne, men ikke hos germanere. Kanskje hadde Vagn l\u00e6rt smedkunst p\u00e5 h\u00f8yt teknisk niv\u00e5 et sted i Romerriket. Kanskje kunne han ogs\u00e5 lese og skrive. H\u00e6rf\u00f8reren fra Karm\u00f8y<\/p>\n Frans-Arne Stylegar er ogs\u00e5 arkeolog og har kartlagt krigergraver i Norge fra romertiden.<\/p>\n \n Vi har ikke romerske bad, romerske villaer eller romerske broer i Norge. Men vi har romerske basilikaer, som i Norge tok form av store gildehaller arkeologer n\u00e5 finner flere av. Vi har ogs\u00e5 mye romersk glass og romerske mynter. Vi har mange romerske v\u00e5pen. Og vi hadde kanskje h\u00e6rstyrker organisert p\u00e5 romersk vis. Her er den store hallen p\u00e5 Sem i Buskerud slik den kan ha sett ut om vinteren. \u2013 J\u00f8rgen Ilkj\u00e6rs viktigste poeng har vel v\u00e6rt at mange av kammene som ble funnet etter soldatene, var laget av elghorn og kunne peke mot Norge.<\/p>\n \u2013 Selv tenker jeg p\u00e5 den rike gravhaugen ved Avaldsnes kirke p\u00e5 Karm\u00f8y, kalt Flagghaugen. Den er fra f\u00f8rste halvdel p\u00e5 200-tallet og hadde eksklusive v\u00e5pen og andre gjenstander som kan peke i retning av en mann lik h\u00e6rf\u00f8reren fra Illerup \u00c5dal.<\/p>\n Det som gjerne omtales som Avaldsnesfunnet, er ansett for \u00e5 v\u00e6re Norges rikeste gravhaug-funn fra romertiden. Det er ogs\u00e5 en av de rikeste gravene i hele Nord-Europa fra denne tiden.<\/p>\n I graven l\u00e5 det en mann fullt utrustet med v\u00e5pen.\u00a0<\/p>\n Rundt ham l\u00e5 det flere gjenstander som vitner om kontakten med Romerriket. Ved siden av ham var det ogs\u00e5 en halsring i rent gull som veide 590 gram.<\/p>\n En helt spesiell tid<\/p>\n Stylegar trekker ogs\u00e5 fram at Illerup \u00c5dal-h\u00e6ren \u00e5penbart var godt organisert og m\u00e5 ha hatt noe med Romerriket \u00e5 gj\u00f8re.<\/p>\n \u2013 Selv er jeg ekstra fascinert over funnet av en sarmatisk amulett i bronse, som en av soldatene bar med seg. Da jeg nevnte dette for en ungarsk forsker-kollega, s\u00e5 mente han at dette m\u00e5tte v\u00e6re det eneste funnet av en slik amulett utenfor Ungarn.<\/p>\n \u2013 Jeg tenker at dette forteller oss noe om hvordan hele det europeiske kontinentet under siste del av romertiden var en smeltegryte av dimensjoner.<\/p>\n \u2013 Ting skjedde raskt og endret seg veldig fort.\u00a0Mennesker flyttet seg over store avstander. Ideer beveget seg nesten enda raskere.<\/p>\n Kilder og referanser:<\/p>\n Dagfinn Skre: \u00abThe northern routes to kingship. A history of Scandinavia AD 180-550\u00bb<\/a>, bok utgitt p\u00e5 Routledge, 2025<\/p>\n J\u00f8rgen Ilkj\u00e6r: \u00abIllerup \u00c5dal \u2013 et ark\u00e6ologisk tryllespejl\u00bb (2000). Norsk utgave \u00abDen f\u00f8rste Norgeshistorien: Illerupfunnet, ny innsikt i skandinavisk romertid\u00bb (2001), Kulturhistorisk forlag.<\/p>\n Pressemelding fra Kulturhistorisk museum: \u00abEr dette Nordens eldste kongesete?\u00bb<\/a>, 27. januar 2025<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2593310.webp\" "\\"Professor")
<\/p>\n
\n (Foto: Privat)\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2593312.webp\" "\\"Edle")
<\/p>\n
\n (Foto: J\u00f8rgen Ilkj\u00e6r\/Moesg\u00e5rd Museum)\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2593293.webp\" "\\"Krigergraver")
<\/p>\n
\n (Fra Stylegar (2008), kart lagd av Ingvild T. B\u00f8ckman, Kulturhistorisk museum. Publisert i Skre (2025)\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2593299.webp\" "\\"I")
<\/p>\n
\n (Illustrasjon: Arkikon \/ pressemelding fra Kulturhistorisk museum.)\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2593316.webp\" "\\"Hele")
<\/p>\n
\n (Foto: Preben Delholm\/Moesg\u00e5rd Museum)\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2593322.webp\" "\\"Hvem")
<\/p>\n
\n (Foto: Preben Delholm\/Moesg\u00e5rd Museum)\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2593324.webp\" "\\"NITHIJO")
<\/p>\n
\n (Foto: Preben Delholm\/Moesg\u00e5rd Museum)\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2593342.webp\" "\\"Marcus")
<\/p>\n
\n (Foto: Barosaurus Lentus\/Wikimedia)\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2593330.webp\" "\\"Wagnijo")
<\/p>\n
\n (Foto: Preben Delholm\/Moesg\u00e5rd Museum)\n <\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2593346.webp\" "\\"Vi")
<\/p>\n
\n (Illustrasjon: Arkikon \/ pressemelding fra Kulturhistorisk museum.)\n <\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/2400149.webp\" "\\"\\"")
<\/p>\n