{"id":123283,"date":"2025-12-28T10:04:49","date_gmt":"2025-12-28T10:04:49","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/123283\/"},"modified":"2025-12-28T10:04:49","modified_gmt":"2025-12-28T10:04:49","slug":"en-inspirasjon-i-100-ar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/123283\/","title":{"rendered":"En inspirasjon i 100 \u00e5r"},"content":{"rendered":"

– Kom igjen, jenter! <\/p>\n

Titteliten Hagfors Mollat (100 \u00e5r) pirker p\u00e5 damene i
\ngymsalen p\u00e5 \u00d8stensj\u00f8. I 30 \u00e5r har turntroppen Nostalgia trent her hver onsdag, og
\nmedlemmene er fra 82 \u00e5r og ned til 67. <\/p>\n

Ja, og s\u00e5 Titteliten da, som er 100 \u00e5r \u2013 og trener for troppen. <\/p>\n

– Strekk! sier hun, og ingenting unnslipper hennes observante
\n\u00f8ye. <\/p>\n

Forresten er dette hennes aller siste koreografien, for etter
\n67 \u00e5r som trener har 100-\u00e5ringen bestemt seg for \u00e5 gi seg. <\/p>\n

– Opp i h\u00e5ndst\u00e5ende n\u00e5! sier hun, med et tonefall som
\nr\u00f8per at det ikke er rom for slinger i valsen. <\/p>\n

Ut\u00f8verne spretter opp p\u00e5 hendene, og snart er de gjennom det
\ntre minutter lange programmet. Vi har sett dem gj\u00f8re det meste: stupe kr\u00e5ke,
\ndanse, hoppe og sl\u00e5 hjul.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FLY: 82-\u00e5rige Turi Wiede st\u00f8tter opp, mens Nina Sundmann (73) flyr. -Etter hvert som vi \u00f8ver, f\u00e5r vi til vanskelige \u00f8velser. Og det st\u00e5r alltid en trener der. Det er ingen som starter med araber flikkflakk p\u00e5 egen h\u00e5nd, sier damene, mens Titteliten gir instruksjon. FOTO: Kristin Svorte\n <\/p>\n

Og n\u00e5,
\nst\u00e5 p\u00e5 hodet. Fotografen tar bilder, og det synes ikke \u00e5 plage damene at
\ntiden p\u00e5 hodet blir forlenget, for ikke \u00e5 si fordoblet.<\/p>\n

Se damene turne her:<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Det er ikke for ingenting du holder p\u00e5 til du er 100<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– B\u00e5de styrke og balanse er ferskvare, sier de, vel nede
\nigjen. <\/p>\n

– Det er s\u00e5 mange som sier \u00ab\u00c5\u00e5\u00e5, kan dere st\u00e5 p\u00e5 hendene og
\nsl\u00e5 hjul og s\u00e5nn\u00bb. Men for oss som har gjort det hele livet, tenker vi ikke at
\ndet er s\u00e5 veldig spesielt. <\/p>\n

– Selv om dere er 70-80 \u00e5r? <\/p>\n

– Nei, for vi har jo holdt det ved like. <\/p>\n

Titteliten nikker, sittende p\u00e5 gulvet, uanstrengt med bena i
\nkors. <\/p>\n

– Det gjelder \u00e5 ikke slutte. Og \u00e5 komme p\u00e5 trening hver uke.\n<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Sex og intimitet er bedre enn noen gang f\u00f8r<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00a0\u00c5rets trener i Europa\t<\/p>\n

Titteliten Hagfors Mollat ble f\u00f8dt i 1925, p\u00e5 Holtet i Oslo.
\nEgentlig spilte hun h\u00e5ndball, men kamper var avlyst under krigen. Valget falt n\u00e5
\np\u00e5 turn, og det har siden v\u00e6rt livet hennes.\u00a0<\/p>\n

I 2024 ble hun tildelt Idrettsforbundets
\nhederstegn, hun er \u00e6resmedlem i Gymnastikk- og Turnforeningen \u00abBjart\u00bb, hun har
\nfortjenstmedalje i gull i Norges Turn- og gymnastikkforbund, og har d\u00f8mt
\ninternasjonale konkurranser opp til EM.\u00a0<\/p>\n

For ikke \u00e5 snakke om da hun ble
\ninvitert til Japan som VIP-gjest for \u00e5 holde foredraget: \u00abHvordan holde seg
\nsprek i alderdommen\u00bb. <\/p>\n

– I en alder av 97 \u00e5r ble hun \u00c5rets trener i Europa, s\u00e5 det
\ner veldig mange som ser opp til henne, forteller damene. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n UTMERKET: Hjemme hos Titteliten st\u00e5r utmerkelsene p\u00e5 rekke og rad. FOTO: Kristin Svorte\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Slik fikk Jenny Jenssen livsstilsendringene til \u00e5 vare<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Forbilde for oss\t<\/p>\n

La oss ta et steg tilbake, til da alt begynte. Hvert fall
\ntil da Nostalgia begynte. Titteliten hadde v\u00e6rt Norgesmester i tropp for Hermes
\nturn- og idrettsforening. I 1958 ble hun ansatt som trener i Bjart, og de
\nflinkeste elevene ble tatt ut til konkurransetroppen hennes. Flere av dem er i
\ndag med i Nostalgia. <\/p>\n

– Mange av jentene mine har jeg hatt siden de var \u00e5tte \u00e5r, forteller
\nTitteliten og ser utover gr\u00e5nede manker – og langt over middels sterke armer og
\nbein. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SAMARBEID: Annki Lyseng (75) lager en solid base for Synn\u00f8ve S\u00f8rlis (71) \u00abhodest\u00e5ende\u00bb. Titteliten f\u00f8lger n\u00f8ye med og korrigerer underveis. FOTO: Kristin Svorte\n <\/p>\n

– Jeg startet Nostalgia for gymnaster som hadde hatt en
\npause, og som \u00f8nsket \u00e5 begynne med faste treninger igjen. Men n\u00e5 er jeg 100 \u00e5r,
\ns\u00e5 n\u00e5 er det p\u00e5 tide \u00e5 gi seg. <\/p>\n

Vi sp\u00f8r om damene om Titteliten er en kilde til inspirasjon?
\nDe nikker: <\/p>\n

– Hun er absolutt et forbilde for oss!<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n PRESISJON: Titteliten er en kjent for koreografier med innslag av dans og ballett. Fra venstre; Wenche Ruud, Linn Skretting, Nina Sundmann, Turi Wiede, Gerd-Hilde Kvalheim, Annki Lyseng, Kirsti Pedersen Gurholt, Synn\u00f8ve S\u00f8rli og Titteliten Hagfors Mollat. Ikke tilstede kristin Gilbert. FOTO: Kristin Svorte\n <\/p>\n

De tures om \u00e5 fortelle om troppens bragder. Men like mye om
\nsamhold og fellesskap: <\/p>\n

– All den gleden og
\nalt det vi har hatt sammen, er takket v\u00e6re Titteliten. Vi vant
\nNorgesmesterskapet to ganger, i 1966 og 1968, og var med i NM hvert \u00e5r i 13 \u00e5r.
\nNei, hun er et flott forbilde og et s\u00e5 herlig menneske. <\/p>\n

Titteliten sl\u00e5r ut med armene:<\/p>\n

– Jeg er glad i dere alle sammen! Det er ikke for ingenting
\ndu holder p\u00e5 til du er 100 \u00e5r. Det er litt morsomt, for alle i troppen er
\ninnmari forskjellige. De er sterke og herlige mennesker som sier hva de mener,
\ns\u00e5 av og til blir det en liten diskusjon. Men s\u00e5 er vi like glade i hverandre
\nallikevel. <\/p>\n

– Hva kan dere v\u00e6re uenige om? <\/p>\n

– Alt fra musikkvalg, til at de synes at jeg lager
\nbevegelser som passer bare til ballettdansere. Eller at de mener jeg behandler
\ndem som om de fortsatt er 17 \u00e5r. Av og til m\u00e5 jeg v\u00e6re streng, og da blir de
\nlei seg. <\/p>\n

Damene skyter inn: <\/p>\n

– Vi har det s\u00e5 koselig, og s\u00e5 skravler vi, da vet du, og da f\u00e5r vi
\nkjeft. Vi har mange meninger, og liker forskjellige ting, men takket v\u00e6re at
\nTitteliten er s\u00e5 profesjonell og st\u00e5r p\u00e5 sitt, blir det kjempebra. Hun kaller
\noss bare \u00abjentene sine\u00bb. <\/p>\n

– Hvordan f\u00f8les det \u00e5 v\u00e6re jente, da? <\/p>\n

– Nei, det er jo bare en bonus, det! sier den godt voksne gjengen
\nlattermildt. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n JENTENE MINE: Annki Lyseng f\u00e5r en klem av trener Titteliten. P\u00e5 bildet ogs\u00e5 Turi Wiede og Wenche Ruud. FOTO: Kristin Svorte\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Gravid i 40-\u00e5rene: – Plutselig f\u00f8lte jeg p\u00e5 en rar skam<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

P\u00e5 100-\u00e5rsfesten<\/p>\n

Hvordan hyller man en 100-\u00e5ring som har korrigert deg p\u00e5
\nt\u00e5strekk og sl\u00e5ing av hjul siden du var en neve stor? Titteliten forteller om feiringen
\ntroppen hadde laget for henne, da hun ble hentet i bil, og kj\u00f8rt til fest hos en av damene. <\/p>\n

– Alle hadde pyntet seg, og bordet var dekket med nydelige
\nretter, og de hadde laget sang og sang hvert sitt vers. <\/p>\n

Hun klemmer h\u00e5nden til en ved siden av seg:<\/p>\n

– Jentene mine har bestandig f\u00e5tt roser av meg etter
\noppvisninger, og n\u00e5 var det jeg som fikk en rose fra hver av dem. <\/p>\n

– Du kom klokka halv to og gikk ikke hjem f\u00f8r klokka halv
\nelleve! p\u00e5peker de. <\/p>\n

– Ja, men jeg fylte tross alt hundre \u00e5r. Men n\u00e5 blir dere
\nkalde, damer!<\/p>\n

Titteliten legger seg strak p\u00e5 rygg, f\u00f8r hun med en rapp
\nbevegelse kommer opp i sykkel-posisjon, og beordrer troppen om \u00e5 gj\u00f8re det
\nsamme: <\/p>\n

– Kom igjen. B\u00f8y foten opp mot ansiktet s\u00e5 du f\u00e5r bevegelse
\ni ankelen ogs\u00e5. Ja, kjempefint. Og s\u00e5 legger vi oss ned. Og opp! Og s\u00e5 sykler
\nvi litt. Kjempefint. S\u00e5 vrir vi litt p\u00e5 oss, fra side til
\nside! <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n P\u00c5 SYKKELTUR: Titteliten (100 \u00e5r) viser damene dagens sykkel\u00f8velse, og instruerer troppen i riktig benstrekk. Fra h\u00f8yre: Titteliten Hagfors Mollat (100), Synn\u00f8ve S\u00f8rli (71) Gerd-Hilde Kvalheim (77) og Kirsti Pedersen Gurholt (72). FOTO: Kristin Svorte\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

I disse \u00e5rene er vi mest lykkelige<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Skal turne i Frankrike<\/p>\n

Annet hvert \u00e5r reiser Nostalgia til utlandet p\u00e5
\n\u00abGolde Age\u00bb, et internasjonalt turnstevne med flere tusen gymnaset. Minstealderen
\ner 50 \u00e5r og damene viser bilder fra oppvisninger i b\u00e5de Slovenia og Madeira. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n NOSTALIGIA: P\u00e5 Turnstevne i sydlige breddegrader i 2016. Trener Titteliten i midten. – Vi har diskutert nye drakter, men vi er s\u00e5 forn\u00f8yde med dem vi har, sier damene. FOTO: Privat\n <\/p>\n

– N\u00e5r vi er p\u00e5 reise, er vi sammen hver kveld og har det s\u00e5 moro,
\nforteller Titteliten. <\/p>\n

– Vi tar oss litt godt \u00e5 spise, og litt \u00e5 drikke, ogs\u00e5. Men
\njeg har aldri sett noen av dem drikke for mye. <\/p>\n

Flere av jentene kj\u00f8rer fra store deler av \u00d8stlandet for de
\nukentlige treningene, sommer som vinter. <\/p>\n

– Det er ikke bare, bare n\u00e5r du er oppe i \u00e5rene, sier
\nTitteliten. <\/p>\n

– Men vi setter pris p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re sammen, og har fulgt
\nhverandre i gleder og sorger. Da jeg mistet mannen min Johan for en m\u00e5ned
\nsiden, s\u00f8rget jentene mine med meg. Og jeg tror kanskje jeg har v\u00e6rt der for
\nnoen som har hatt det vanskelig, ogs\u00e5. <\/p>\n

– Det har du! sier damene unisont. <\/p>\n

– Det vet du at du har.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SAMHOLD: Titteliten Hagfors Mollatt og damen i Nostalgia har kjent hverandre nesten hele livet deres, og de ser p\u00e5 henne som et stort forbilde – og en god venn. FOTO: Kristin Svorte.\n <\/p>\n

Titteliten reiser seg: <\/p>\n

– Men dere, n\u00e5 skal vi jobbe lite grann.<\/p>\n

Discoversjonen av Skjebnesymfonien fra Saturday night
\nfever runger. Damene ber om h\u00f8yere volum, og kj\u00f8rer gjennom programmet en
\ngang til.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SPENST: p\u00e5 h\u00f8yt niv\u00e5 n\u00e5r Nostalgia forbereder turnprogrammet de skal konkurrere med i Frankrike. Her viser Kirsti Pedersen Gurholt (72) (topp front) og Annki Lyseng (75) et av momentene, sammen med Turi Wiede (82) og Synn\u00f8ve S\u00f8rlie (71). FOTO: Kristin Svorte\n <\/p>\n

For snart skal de ut og reise igjen, til Frankrike, og da skal de
\nfremf\u00f8re Tittelitens aller siste koreografi. Men selv om treneren n\u00e5 har bestemt
\nseg for \u00e5 slutte, har hun ingen planer om \u00e5 kutte kontakten:<\/p>\n

– Jeg kommer til \u00e5 komme innom treningene, lover hun. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TROPPEN: Turntroppen Nostalgia p\u00e5 reise. Her er ogs\u00e5 Tittelitens mann Johan med. Han d\u00f8de vinteren 2025. FOTO: Privat\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u2013 Jeg har v\u00e6rt gift med alle kj\u00e6restene mine<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Ble enke\u00a0<\/p>\n

Titteliten byr p\u00e5 te i hjemmet sitt like ved. Hun og s\u00f8nnen
\n\u00d8ystein (77) bor her sammen, etter at han ble enkemann for to \u00e5r siden. P\u00e5
\nbordet st\u00e5r bildet av Johan, elektroingeni\u00f8ren som Titteliten ble s\u00e5 glad i, og
\nsom hun fikk over 40 \u00e5r sammen med. N\u00e5r vi m\u00f8ter Titteliten har det g\u00e5tt fire
\nuker er siden han d\u00f8de. <\/p>\n

– Han falt i trappen og kom p\u00e5 sykehus. Jeg fikk installert
\ntrappeheis, og seng i stua, for jeg ville gjerne ha Johan hjem igjen. <\/p>\n

Hun blir blank i \u00f8yene: <\/p>\n

– Men han kom aldri hjem igjen. Unders\u00f8kelser viste at han
\nhadde uhelbredelig kreft i hjernen. <\/p>\n

Hun forteller om 100-\u00e5rsdagen hennes den 26. september 2025,
\nda hun kj\u00f8rte til sykehuset med Johans bl\u00e5dress og hvite skjorte, slik at han
\nkunne v\u00e6re med. <\/p>\n

– Han satt i rullestol og pr\u00f8vde \u00e5 holde en liten tale, men det
\nvar vanskelig \u00e5 h\u00f8re hva han sa. Da skj\u00f8nte jeg at han ikke kunne komme hjem
\nigjen. <\/p>\n

Mor og s\u00f8nn har glede og selskap av hverandre i
\nhverdagen. Og ogs\u00e5 tr\u00f8st. <\/p>\n

– Jeg ser jo ogs\u00e5 at mor har et sterkt, sterkt savn etter
\nJohan, og at hun er veldig lei seg for det, sier \u00d8ystein<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MOR OG S\u00d8NN: Titteliten og s\u00f8nnen \u00d8yvind finner glede og selskap i hverandre etter at de begge mistet ektefellen. FOTO: Kristin Svorte\n <\/p>\n

– Ja, sier Titteliten: <\/p>\n

– Det er s\u00e5 mange ting vi hadde rutine p\u00e5. Han gjorde det,
\nog jeg gjorde det. N\u00e5 m\u00e5 jeg ha gartner til \u00e5 skj\u00e6re ned h\u00f8ye tr\u00e6r og s\u00e5nne
\nting. <\/p>\n

Hun pauser, og forteller om et minne. Et hverdagslig lite
\nminne, som kanskje er det som verker sterkest: <\/p>\n

– Johan kalte meg alltid for Konepus, og hver kveld sa han:
\n\u00abHar du husket \u00e5 \u00e5pne vinduet, Konepus?\u00bb. Og det sier jeg hver kveld til meg
\nselv: \u00abHar du husket \u00e5 \u00e5pne vinduet, Konepus?\u00bb. \u00abJa\u00bb, svarer jeg, og s\u00e5 kysser
\njeg gifteringen. <\/p>\n

Hun t\u00f8rker \u00f8yet. Journalisten ogs\u00e5. <\/p>\n

– Det er fint \u00e5 vise f\u00f8lelser, sier \u00d8ystein. <\/p>\n

Moren nikker. <\/p>\n

– De spurte om de skulle komme og skru ned trappeheisen
\nigjen etter at han d\u00f8de. Men jeg sa at den like godt kan st\u00e5. N\u00e5r man er 100 \u00e5r
\nvet man jo aldri n\u00e5r man kan f\u00e5 bruk for den!<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg blir mer og mer redd for \u00e5 miste ham <\/p>\n

<\/a><\/p>\n

L\u00f8per i trappa<\/p>\n

Som nyutdannet l\u00e6rer startet Titteliten sitt eget institutt. Siden
\njobbet hun p\u00e5 Holtet og p\u00e5 Brannfjell skole, frem til pensjonen. Begge s\u00f8nnene
\nhar drevet med friidrett og slal\u00e5m, og \u00d8ystein mener han nok har v\u00e6rt ivrigst
\np\u00e5 turninga og mer eller mindre vokst opp i turnhallen. <\/p>\n

Selv trener Titteliten ikke daglig lenger, men \u00aber opp og
\nned trappen hundre ganger\u00bb. Hun viser bilder fra hun var i 20-\u00e5rene og gjorde
\nen serie hopp p\u00e5 hytta. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n TITTELITEN: I luftig svev p\u00e5 hytta p\u00e5 fjellet. FOTO: Privat\/Kristin Svorte\n <\/p>\n

– Jeg hadde veldig god spenst, sier Titteliten. <\/p>\n

\u00d8ystein nikker: <\/p>\n

– Mor var utrolig sprek. Min far var veldig interessert i
\nfotografering, og det er han som har tatt bildet. Det er som om hun svever, med
\nfjellet i bakgrunnen.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Jeg skal fortsatt h\u00f8re dine ord n\u00e5r du sier: \u00abJenta mi\u00bb<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00a0Tyskerne tok pikerommet<\/p>\n

Tittelitens mor spilte Beethoven p\u00e5 piano. Selv begynte Titteliten
\np\u00e5 danseskole. F\u00f8rst selskapsdans, og siden ballett. <\/p>\n

– Jeg danset under krigen ogs\u00e5. Jeg husker da jeg
\nfikk fatt i et par skinnsko, og ikke beh\u00f8vde \u00e5 danse i fiskeskinnsko. De gikk
\ns\u00e5 lett i stykker.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n MESTER: Titteliten ble Norgesmester i turn i 1958, og forteller til KK at hun alltid har hatt god spenst. FOTO: Privat\n <\/p>\n

Hun forteller om da tyskerne rekvirerte rommet hennes, og
\nhun m\u00e5tte flytte ned i spisestua. Utenfor l\u00e5 gatene m\u00f8rke, og innenfra fikk
\nikke et lysglimt sive ut mellom blendingsgardinene: <\/p>\n

– Jeg var mye redd. S\u00e6rlig i pent v\u00e6r og m\u00e5neskinn, for da
\nkom det engelske fly som skulle bombe tyske installasjoner. Ekebergsletta var
\nfull av kanoner, og n\u00e5r flyalarmen gikk, m\u00e5tte vi r\u00f8mme ned i vaskekjelleren.
\nDa krigen var over tapetserte pappa rommet mitt og jeg hadde gledet meg til \u00e5
\nf\u00e5 det tilbake. Men dagen etter begynte jeg \u00e5 kl\u00f8 i hodet. Tyskerne hadde hatt
\nmed seg lus. S\u00e5 da m\u00e5tte jeg tilbake i spisestuen. <\/p>\n

Krigen til tross, det var rom for moro. Titteliten og
\nvenninnene laget gr\u00f8nnsakssuppe, og syklet til en hytte i Nordmarka med sveivegrammofon
\np\u00e5 bagasjebrettet. Noen gang fikk de bes\u00f8k, og det ble dans, til Andrew
\nSisters.<\/p>\n

– Det er nesten farlig \u00e5 si \u00abkj\u00e6reste\u00bb, for vi var ikke
\nkj\u00e6rester som det er n\u00e5. Det var mer guttef\u00f8lge, da. Nei da, det var fl\u00f8rting
\nog moro ogs\u00e5, og vi badet p\u00e5 Nordstrand bad hver gang det var sol. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n UNDER KRIGEN: Titteliten Hagfors Mollatt var ten\u00e5ring da tyskerne okkuperte Norge. Hun husker en tid med frykt, men ogs\u00e5 at hun og vennene fors\u00f8kte \u00e5 v\u00e6re unge og ha det g\u00f8y. FOTO: Privat\/Kristin Svorte\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u00abTakk\u00bb sa jentene da de fikk sjokolade av naboen. S\u00e5 begynte de \u00e5 f\u00f8le seg d\u00e5rlige<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Det s\u00e6regne navnet<\/p>\n

Men hva med navnet? Er hun d\u00f8pt Titteliten? Hun rister p\u00e5
\nhodet og peker p\u00e5 et bilde, av seg selv mellom stores\u00f8strene: <\/p>\n

– Den midterste s\u00f8steren min ble kalt Titten, fordi hun
\nalltid lekte \u00abB\u00f8! Tittei\u00bb-leken. Og s\u00e5 kom jeg, og da ble det Titteliten. Da
\njeg var internasjonal dommer i Rytmisk gymnastikk i Frankrike, var det alltid \u00abMadame
\nTitteliten\u00bb. <\/p>\n

\u00d8ystein humrer p\u00e5 sidelinja: <\/p>\n

– Men n\u00e5r du heter Tordis Helga Lillian, er det jo greit \u00e5
\nbare v\u00e6re Titteliten. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n LANG KARRIERE: Titteliten Hagfors Mollat gir seg som turntrener i en alder av 100 \u00e5r. FOTO: Kristin Svorte\n <\/p>\n

Hun f\u00f8lger oss ned trappen, lett p\u00e5 foten. I morgen tidlig skal
\nhun til tannlegen og trekke en tann. \u00d8ystein r\u00f8per at moren fortsatt har sertifikatet.<\/p>\n

– Men jeg lar henne ikke kj\u00f8re mer. <\/p>\n

Titteliten klemmer oss, og sier at det var hyggelig med bes\u00f8k.
\nVi takker for oss, og mens vi ser henne st\u00e5 rakrygget i d\u00f8r\u00e5pningen og vinke
\nfarvel, lurer vi p\u00e5 om vi akkurat fant ungdomskilden. <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Da Linda gransket familiehistorien, oppdaget hun morens skjulte fortid<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Har du et tips?<\/p>\n

Hei, jeg heter Hege L\u00f8vstad Toverud og er journalist i KK.
\nHar du et tips, en historie du vil fortelle eller et felt du mener vi b\u00f8r skrive om?<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\u2013 Jeg har spadd unna skyldf\u00f8lelse, skam og tungsinn for \u00e5 bli denne diamanten<\/p>\n

<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"– Kom igjen, jenter! Titteliten Hagfors Mollat (100 \u00e5r) pirker p\u00e5 damene i gymsalen p\u00e5 \u00d8stensj\u00f8. I 30…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":123284,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[14598,14597,14596,71,4016,30,28,29,14599,723,9579,72],"class_list":{"0":"post-123283","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-100-ar","9":"tag-alderdom","10":"tag-aldring","11":"tag-entertainment","12":"tag-livet","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway","16":"tag-titteliten-hagfors-mollatt","17":"tag-trening","18":"tag-turn","19":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115796635360998882","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/123283","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=123283"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/123283\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/123284"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=123283"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=123283"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=123283"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}