Grorud stasjon, en v\u00e5t og kald mandagsettermiddag i desember:<\/p>\n
\u2013 Jeg veit det fort kan bli litt kleint med seremonier og ritualer, sier Steffen Tretvoll Althand til de ti fremm\u00f8tte.<\/p>\n
Lederen i Norsk vegansamfunn, NVS, st\u00e5r p\u00e5 perrongen med en rosebukett i h\u00e5nda.<\/p>\n
Hvis du lukker \u00f8ya og sp\u00f8r fordommene dine om de kan hjelpe deg med \u00e5 mane frem et bilde av hvordan en veganer ser ut, f\u00e5r du muligens noe som inkluderer dreads, bare f\u00f8tter, nesering og rause mengder hamp tilbake.<\/p>\n
Men Steffen har kort, gr\u00e5tt h\u00e5r, skjorte og slips, og et utprega mildt fjes.<\/p>\n
\u2013 Selvf\u00f8lgelig m\u00e5tte jeg bli leder, s\u00e5nn som jeg ser ut, gliser han.<\/p>\n
<\/p>\n
For ti \u00e5r siden var Tretvoll jeger med en egen jaktbutikk. En festsamtale med ei vegetarianervenninne endra m\u00e5ten han s\u00e5 verden p\u00e5, og n\u00e5 gj\u00f8r den forhenv\u00e6rende kj\u00f8ttelskeren og n\u00e5v\u00e6rende seremoniskeptikeren seg klar til \u00e5 lede sine medveganere gjennom Alnaparken for \u00e5 avholde en roseseremoni.<\/p>\n
Hvorfor g\u00e5r en gjeng veganere gjennom Alnaparken for \u00e5 gjennomf\u00f8re en roseseremoni, lurer du kanskje?<\/p>\n
Fordi det ligger et slakteri p\u00e5 den andre sida av parken.<\/strong><\/p>\n Det motsatte av kristendom?<\/p>\n For et dr\u00f8yt \u00e5r siden fikk NVS beskjeden fra staten: de fikk avslag p\u00e5 sin s\u00f8knad om \u00e5 f\u00e5 bli registrert som livssynssamfunn.<\/p>\n Hadde de f\u00e5tt den innvilga ville det medf\u00f8rt flere goder, f\u00f8rst og fremst en anselig slump med penger.<\/p>\n Et registrert livssynssamfunn f\u00e5r:<\/p>\n Vegansamfunnet saks\u00f8kte staten, men tapte. En avgj\u00f8relse de har anka til lagmannsretten.<\/p>\n For \u00e5 gj\u00f8re det hele litt mer komplisert \u2013 staten er enig i at veganisme er et livssyn etter diskrimineringsloven. Det betyr at staten aksepterer veganisme som en moralsk overbevisning som er beskytta mot usaklig forskjellsbehandling, for eksempel i arbeidslivet.<\/p>\n Men de synes fortsatt ikke at NVS fortsatt oppfyller kravene til \u00e5 bli registrert som livssyn etter trossamfunnloven.<\/p>\n S\u00e5 hva er et livssyn, da?<\/strong><\/p>\n Da jeg gikk p\u00e5 barneskolen p\u00e5 starten av nittitallet, var livssynsundervisning et alternativ til kristendomsundervisning. Jeg oppfatta det som noe de mest kristendomskritiske foreldrene, og de var ikke veldig mange, valgte for barna sine. En slags fritime light, der de sm\u00e5prata om hvordan man skulle oppf\u00f8re seg, og spilte sl\u00e5ball (unnskyld til livssynsl\u00e6rerne p\u00e5 Rosten skole hvis det her ikke stemmer, dette er en ti\u00e5rings analyse).<\/p>\n Kai Erik Westergaard burde ha peiling. Han er religionsviter, og kommunikasjonsr\u00e5dgiver i Samarbeidsr\u00e5det for tros- og livssynssamfunn.<\/p>\n Jeg presenterer den barnlige oppfatninga mi av livssyn som det motsatte av religion, p\u00e5 et vis.<\/p>\n \u2013 Det er mange som tenker s\u00e5nn. Men livssyn kan v\u00e6re ogs\u00e5 en bredere kategori enn religion. I venndiagrammet livssyn finner du alle religioner p\u00e5 innsida av livssynssirkelen i dette tilfellet. Innenfor det samme diagrammet finner vi ogs\u00e5 ikke-religi\u00f8se livssyn, sier Westergaard.<\/p>\n Illustrasjon: Tuva Tagseth \/ NRK<\/p>\n Illustrasjon: Tuva Tagseth \/ NRK<\/p>\n \u2013 S\u00e5 et livssyn er summen av holdningene dine, hvordan du oppfatter verden og synes den b\u00f8r v\u00e6re?<\/p>\n \u2013 Ja, p\u00e5 \u00e9n m\u00e5te \u2013 men begrepet brukes p\u00e5 ulike m\u00e5ter, b\u00e5de folkelig og faglig. Og s\u00e5 kan en sp\u00f8rre seg hvordan bruken er juridisk, tidligere var livssynssamfunn brukt mest i kontrast til trossamfunn, men denne definisjonen er i stor grad fortsatt i st\u00f8peskjea.<\/p>\n Nettopp. Og det er denne st\u00f8peskjea vi m\u00e5 se litt n\u00e6rmere p\u00e5.<\/strong><\/p>\n 746\u20134<\/p>\n St\u00f8rrelsen p\u00e5 livssynssirkelen i Westergaards venndiagram gjenspeiles ikke i listene over hvem som f\u00e5r statstilskudd.<\/p>\n 746 trossamfunn f\u00e5r penger, men bare fire livssyn.<\/strong><\/p>\n De fire utvalgte er Human-Etisk Forbund, Humanistene, Holistisk forbund, og Ateistene. Og de tre sistnevnte m\u00e5tte krangle for \u00e5 f\u00e5 st\u00f8tte.<\/p>\n Norsk vegansamfunn st\u00e5r n\u00e5 midt oppi en s\u00e5nn krangel.<\/p>\n Jon Vegard Ven\u00e5s er styremedlem og kasserer i Norsk vegansamfunn. I tillegg til \u00e5 ha doktorgrad i matematikk og \u00e5 forske p\u00e5 fornybar energi.<\/p>\n Akkurat n\u00e5 sitter han i den nedpakka leiligheten sin p\u00e5 M\u00f8llenberg i Trondheim \u2013 snart g\u00e5r flyttelasset til Lillestr\u00f8m \u2013 og forteller om tapet i tingretten et halvt \u00e5r tidligere.<\/p>\n \u2013 Staten sier at veganisme bare handler om forholdet mellom mennesker og dyr, og at det blir for snevert.<\/p>\n For snevert til \u00e5 f\u00e5 statsst\u00f8tte, alts\u00e5. Og her m\u00e5 vi en tur innom jussen.<\/strong><\/p>\n Trossamfunnloven sier at et tros- og livssynssamfunn er en sammenslutning for felles ut\u00f8velse av tro eller livssyn. Og s\u00e5 sier den ikke noe mer om hva et livssyn faktisk er for noe.<\/p>\n Det gj\u00f8r derimot lovens forarbeider, alts\u00e5 alle de dokumentene som ble laga p\u00e5 veien til loven. Der finner du gjerne informasjon om lovens form\u00e5l, begrunnelse og hvordan den skal tolkes.<\/p>\n Det var disse forarbeidene regjeringsadvokaten viste til, med hell. For dommeren i tingretten landa p\u00e5 at Norsk vegansamfunn ikke b\u00f8r f\u00e5 livssynsst\u00f8tte fra staten.<\/p>\n \u2013 Det er ikke noe feil med loven, den sier bare at vi skal ha et tros- og livssynsmangfold. Feilen ligger i hvordan loven praktiseres, sier Ven\u00e5s.<\/p>\n Mennesker er ogs\u00e5 dyr<\/p>\n En veganer pr\u00f8ver s\u00e5 langt det lar seg gj\u00f8re \u00e5 unng\u00e5 \u00e5 utnytte andre sansende, bevisste skapninger. Popul\u00e6rt kalt dyr.<\/p>\n Det betyr at vedkommende ikke spiser dyr, eller produkter som kommer fra dyr. Men det betyr for eksempel ogs\u00e5 at vedkommende ikke kler seg i skinn eller ull, at de ikke bes\u00f8ker dyrehager, og at de ikke bruker sminke som er testa p\u00e5 dyr.<\/p>\n Mennesker er ogs\u00e5 dyr. Den \u00e5penbare konsekvensen av dette er at veganere i tillegg dermed b\u00f8r avst\u00e5 fra slaveri og kannibalisme, men det stopper ikke der.<\/p>\n \u2013 Vi tar ogs\u00e5 avstand fra all form for diskriminering av mennesker, du kan se p\u00e5 det vi driver med som en utvida form for humanisme, forklarer Ven\u00e5s.<\/strong><\/p>\n Norsk vegansamfunns livssynserkl\u00e6ring<\/p>\n S\u00e5nn definerer NVS hva de st\u00e5r for:<\/strong><\/p>\n Veganismens grunnverdier baseres p\u00e5 ikkevold og anerkjennelsen av at alle dyr, mennesker inkludert, har en iboende verdi uavhengig av nytteverdien for andre. Veganismens virkelighetsforst\u00e5else og etikk er forankret i sunn fornuft, kritisk tenkning, og barmhjertighet for alle medskapninger.<\/p>\n Mennesket har en enorm makt over andre dyr, og planeten som helhet. Dette gir oss et unikt moralsk ansvar for \u00e5 ikke for\u00e5rsake un\u00f8dig lidelse og \u00f8deleggelse. Kjernen i v\u00e5rt livssyn kommer til uttrykk gjennom f\u00f8lgende definisjon av veganisme:<\/p>\n Veganisme er en filosofi og en levem\u00e5te som s\u00f8ker \u00e5 ekskludere, s\u00e5 langt som praktisk mulig, alle former for utnyttelse av og urett mot dyr for mat, kl\u00e6r eller andre form\u00e5l.<\/p>\n Det f\u00f8lger at vi ogs\u00e5 tar avstand fra all form for diskriminering av mennesker. Dette inkluderer diskriminering p\u00e5 bakgrunn av kj\u00f8nn, etnisitet, seksuell legning eller alder.<\/p>\n Vi anser den vitenskapelige metoden som den beste m\u00e5ten \u00e5 forst\u00e5 den fysiske verden rundt oss. Livssynet tar ikke stilling til om det finnes en virkelighet utover den vi kan beskrive vitenskapelig.<\/p>\n Grunnet mennesker og dyrs avhengighet av natur og milj\u00f8 er det essensielt \u00e5 unng\u00e5 handlinger som er un\u00f8dvendig destruktive for planeten vi bor p\u00e5 for n\u00e5levende og fremtidige generasjoners beste. Vi anerkjenner egenverdien av et rikt artsmangfold og \u00f8kosystemer i naturlig balanse.<\/p>\n Vi understreker at v\u00e5rt livssyn ikke har dogmatiske skrifter. Vi anerkjenner at den enkelte selv m\u00e5 avgj\u00f8re hva som er praktisk mulig for dem for \u00e5 etterleve veganismens grunnverdier.<\/p>\n Denne livssynserkl\u00e6ringen danner grunnlaget for v\u00e5re verdier i Norsk vegansamfunn (NVS) og ble vedtatt av medlemmene p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet 11.12.2021.<\/strong><\/p>\n Hovedargumentene til staten kan oppsummeres som f\u00f8lger:<\/p>\n Det siste argumentet handler alts\u00e5 om at hvis vegansamfunnet f\u00e5r st\u00f8tte m\u00e5 mange flere f\u00e5 st\u00f8tte. Og det er ikke bare veganerne som kjemper mot staten om penger og anerkjennelse.<\/p>\n Frihet til \u00e5 endre vedtekter<\/p>\n Oslo tingrett, en v\u00e5t og kald mandagsformiddag i desember:<\/p>\n P\u00e5 den ene siden av rommet sitter staten, representert ved regjeringsadvokatene. P\u00e5 den andre sitter Helge Lur\u00e5s fra Frihetsforbundet (FFO), sammen med jurist Hasse Bergstr\u00f8m.<\/p>\n Sistnevnte er, i tillegg til \u00e5 v\u00e6re advokat, styremedlem i Ateistene. For et par \u00e5r siden f\u00f8rte han en tilsvarende sak, i samme tingrett, for sitt eget livssyn, og kom seirende ut. N\u00e5 skal han pr\u00f8ve \u00e5 gj\u00f8re det samme for FFO.<\/p>\n TIl venstre for meg p\u00e5 tilskuerbenken sitter to medlemmer av FFO. Til h\u00f8yre sitter Jon Vegard Ven\u00e5s fra NVS og et par stykker h\u00f8yt oppe i Human-Etisk Forbund. Store deler av den norske livssynseliten samla i ett rom, med andre ord.<\/p>\n FFO definerer seg som et humanistisk livssynssamfunn med ateistisk grunnsyn, og argumenterer \u2013 som NVS \u2013 for at staten tolker loven for snevert.<\/p>\n Frihetsforbundets livssyn<\/p>\n S\u00e5nn definerer frihetsforbundet hva de st\u00e5r for:<\/strong><\/p>\n Vi har et humanistisk livssyn.<\/p>\n Humanismen setter mennesket i sentrum og vektlegger den enkeltes fornuft, menneskeverd og selvstendighet.<\/p>\n Vi tror ikke p\u00e5 noen h\u00f8yere, overnaturlig autoritet. Mennesket er, eksistensielt sett, overlatt til seg selv. Dette frav\u00e6ret av guder er et grunnleggende element i v\u00e5r overbevisning og skiller v\u00e5r sekul\u00e6re humanisme fra en religi\u00f8s humanisme.<\/p>\n Frihetsforbundet tror mennesket har utviklet seg gjennom evolusjon. Vi er ikke skapt av noen guder eller krefter som st\u00e5r utenfor universet og dets fysiske lover. Vi anerkjenner at menneskets kunnskap om verden er ufullstendig og i endring, men vi tror ikke p\u00e5 noen religi\u00f8se dogmer slik de har blitt praktisert og \u00abtrodd p\u00e5\u00bb i ulike kulturer opp til n\u00e5. Forestillinger om guder er slik v\u00e5rt livssyn ser det heller formet av menneskenes fantasi og sosiale og psykologiske behov.<\/p>\n Vi mener dette frav\u00e6r av gudstro etterlater mennesket i en helt unik situasjon. Ateismen \u2013 frav\u00e6ret av \u00e5 tro p\u00e5 en gud \u2013 er en eksistensiell grunntilstand som kan etterlate et menneske i fortvilelse, men ikke med n\u00f8dvendighet. V\u00e5r humanisme er en positiv fortolkning av de muligheter ateismen gir.<\/p>\n Man kan basere b\u00e5de samfunn og et etisk og psykologisk robust sinn p\u00e5 ateisme, det vil si frav\u00e6r av guder og ekstern autoritet. Mennesket har en egenverdi som det gir seg selv, og dette er kjernen i humanisme som verdisystem. Humanismen v\u00e5r inneb\u00e6rer respekt for alle mennesker, uavhengig av tro, og et ansvar for v\u00e5re livsbetingelser og naturen.<\/p>\n Mennesket har i en trolig unik grad i dyreverdenen en egen, fri vilje. Denne frie viljen gir oss samtidig et ansvar for \u00e5 handle moralsk.<\/p>\n Humanismen har vokst frem i den samme tradisjon for fri og kritisk tenkning som ogs\u00e5 ligger til grunn for vitenskapens fremskritt. Ingen sannheter kan antas \u00e5 v\u00e6re eviggyldige. Vi \u00f8nsker \u00e5 m\u00f8te verden med et \u00e5pent og tolerant sinn.<\/p>\n I Frihetsforbundets livssyn ser vi p\u00e5 mennesket som selv ansvarlig for \u00e5 skaffe seg kunnskap om tilv\u00e6relsen. Den frie viljen tilsier nettopp det. I frav\u00e6r av en ekstern autoritet finner hver enkelt sin mening med livet basert p\u00e5 sine erfaringer, kilder og sin fornuft. Men gjennom samv\u00e6r og fri diskusjon i v\u00e5rt fellesskap, utvikles og modnes v\u00e5rt felles livssyn.<\/p>\n Etisk refleksjon og moral er sentrale aspekter for humanister. Dette er gjerne kjent som humanetikk. Frihet og ytringsfrihet er grunnsteiner for ut\u00f8velsen av et humanistisk livssyn.<\/p>\n Som etisk rettesnor skal v\u00e5re medlemmer etterstrebe integritet, omsorg og empati. Mennesker har en ukrenkelig verdi og skal behandles som et m\u00e5l i seg selv. Vi har gjennom fri vilje et ansvar for v\u00e5re egne handlinger og valg.<\/p>\n En ateist er etter Frihetsforbundets oppfatning ikke med n\u00f8dvendighet ogs\u00e5 en humanist. Man kan kanskje formulere det slik at en sekul\u00e6r humanist er en optimistisk ateist, en person som ikke fortviler selv i m\u00f8te med erkjennelsen om at mennesket er overlatt til seg selv.<\/p>\n Frihetsforbundet har en slik optimistisk humanisme som grunnsyn. Vi fortviler ikke over frav\u00e6ret av gud(er), men ser det snarere som en plattform for \u00e5 finne ny mening ved tilv\u00e6relsen.<\/p>\n Frihet og ytringsfrihet er grunnsteiner for ut\u00f8velsen av et humanistisk livssyn.<\/p>\n Som etisk rettesnor skal v\u00e5re medlemmer etterstrebe integritet, omsorg og empati. Mennesker har en ukrenkelig verdi og skal behandles som et m\u00e5l i seg selv. Vi har gjennom fri vilje et ansvar for v\u00e5re egne handlinger og valg.<\/p>\n Seremonier og tradisjoner markerer viktige begivenheter i enkeltmenneskets liv.<\/p>\n \u2013 Det tas ikke hensyn til at lovens form\u00e5l er \u00e5 f\u00f8lge en aktivt st\u00f8ttende tros- og livssynspolitikk, sier Bergstr\u00f8m til dommeren.<\/p>\n Lur\u00e5s, p\u00e5 sin side, forklarer i detalj om FFOs m\u00f8teaktivitet, siden dette var noe departementet pirka p\u00e5 da de avslo s\u00f8knaden i f\u00f8rste omgang.<\/p>\n N\u00e5r Bergstr\u00f8m, som en del av et lengre resonnement, nevner at Human-Etisk Forbund tjener masse penger p\u00e5 konfirmasjon, rister sidemannen min sm\u00e5irritert p\u00e5 hodet. Ellers er stemninga gemyttlig, p\u00e5 grensa til god.<\/p>\n Det endrer seg n\u00e5r det er regjeringsadvokatenes tur. De kj\u00f8rer hardt p\u00e5 det faktum at FFO p\u00e5 et tidspunkt endra vedtektene sine uten \u00e5 sp\u00f8rre medlemmene sine, at de starta som noe langt mer nasjonalkonservativt og politisk, og mer enn insinuerer at motivasjonen bak endringene har v\u00e6rt \u00f8nske om statsst\u00f8tte.<\/p>\n N\u00e5 er det Lur\u00e5s\u2019 tur til \u00e5 riste irritert p\u00e5 hodet.<\/strong><\/p>\n N\u00e5r det hele er over sp\u00f8r jeg Ven\u00e5s, som har tatt turen for \u00e5 se om NVS kan plukke opp noen tips og triks, om han tror FFO f\u00e5r \u00e6ren av \u00e5 bli livssyn nummer fem som f\u00e5r statsst\u00f8tte.<\/p>\n \u2013 Jeg tror ikke det faktum at dommeren antyda at han ikke trenger mange dagene p\u00e5 \u00e5 komme til en konklusjon lover s\u00e6rlig godt for dem.<\/p>\n En annerledes begravelse<\/p>\n Vi hopper tre timer frem i tid, og er tilbake der vi starta historien, i Alnaparken ved Grorud stasjon. Ven\u00e5s er her ogs\u00e5, og han har v\u00e6rt med p\u00e5 dette f\u00f8r.<\/p>\n \u2013 For noen i gruppa er dette f\u00f8rste gang, og man veit ikke hvordan man kommer til \u00e5 reagere f\u00f8r man faktisk st\u00e5r der.<\/p>\n Veganernes roseseremonier er p\u00e5 sett og vis begravelser for dyr. Men i motsetning til en tradisjonell begravelse er samlingspunktet ikke stedet der noen skal legges i jorda, men stedet der de skal drepes.<\/p>\n Steffen Tretvoll forteller resten av gjengen hvordan det kommer til \u00e5 foreg\u00e5.<\/p>\n \u2013 Vi stopper noen meter fra gjerdet, husk at dette ikke er en aksjon, men en mulighet for kontemplasjon.<\/p>\n M\u00e5let med kvelden er ikke \u00e5 f\u00e5 slakterindustrien p\u00e5 bedre tanker, men \u00e5 v\u00e6re der for dyra som skal d\u00f8, \u00e5 reflektere over det de ser.<\/p>\n Akkurat i det den bekm\u00f8rke skogen g\u00e5r over i dunkelt opplyst industriomr\u00e5de, blendes vi av fire lys som beveger seg sakte mot oss.<\/p>\n \u2013 Litt av en timing, sier Tretvoll.<\/p>\n Lysene kommer fra to trailere som etter hvert rygger inn mot slakteriets lasterampe.<\/p>\n Folkeskikk som forretningsid\u00e9?<\/p>\n Dette med ritualer, som veganernes roseseremoni, har v\u00e6rt en het potet i er dette livssynet st\u00f8tteberettiga-debatten.<\/p>\n Kort oppsummert kan vi si at manglende ut\u00f8velse av ritualer er noe staten har brukt som argument mot b\u00e5de NVF, FFO og Ateistene.<\/p>\n Men vet du hvem som ikke plages av mangel p\u00e5 ritualer? Nettopp \u2013 Human-Etisk Forbund (HEF). P\u00e5 tide \u00e5 f\u00e5 giganten i livssynsrommet i tale.<\/p>\n For \u00e5 gi litt perspektiv p\u00e5 styrkeforholdet: HEF har 177.000 medlemmer \u2013 Humanistene, Holistisk forbund og Ateistene har til sammen omtrent 6.000.<\/p>\n Humanismens tre grunnsteiner<\/p>\n S\u00e5nn definerer Human-etisk forbund hva humanisme er for noe:<\/p>\n I grove trekk kan humanisme sies \u00e5 bygge p\u00e5 tre grunnsteiner: <\/strong><\/p>\n Hvordan kan vi vite hva som er sant eller virkelig?<\/strong><\/p>\n Hva er rett og galt?<\/strong><\/p>\n Hvordan finne mening i livet?<\/strong><\/p>\n Kilde: https:\/\/www.human.no\/hva-er-humanisme<\/p>\n Men hva er det egentlig de st\u00e5r for, s\u00e5nn helt konkret? Jeg kontakter Lars-Petter Helgestad, som er avdelingsleder for politikk og internasjonalt arbeid i HEF, og tester nok en fordom:<\/p>\n \u2013 HEF gjorde p\u00e5 et tidspunkt verdens smarteste forretningsgrep, og fikk copyrighta vanlig folkeskikk, holdninger de aller fleste menneskene i Norge kan enes om.<\/p>\n \u2013 Det var nok ikke intensjonen til de som starta det i 1951, da var samfunnet ganske annerledes. Hvis du ikke var kristen, ble moralen din trukket i tvil.<\/p>\n Helgestad forteller om en tid da utsagnet jeg tror ikke p\u00e5 jomfruf\u00f8dsler og helvete alltid m\u00e5tte f\u00f8lges opp med men jeg er faktisk et godt menneske. Og at det i lys av dette var n\u00f8dvendig \u00e5 snakke opp medmenneskelighet og menneskerettigheter uten religi\u00f8s motivasjon.<\/p>\n Men er det s\u00e5nn at HEF n\u00e5, i et samfunn der det \u00e5 ikke v\u00e6re religi\u00f8s er helt vanlig, f\u00f8rst og fremst er leverand\u00f8r av sekul\u00e6re seremonier som navnefest og humanistisk konfirmasjon?<\/p>\n \u2013 Det er i hvert fall det som har blitt hovedfokuset, men HEF har alltid v\u00e6rt mer enn det. Vi har samtaletjenester og forsvarer demokrati og menneskerettigheter, som n\u00e5 f\u00e5r st\u00f8rre fokus p\u00e5 grunn av verdensutviklingen. Men seremonier var nok mye av utgangspunktet.<\/p>\n Helgestad forteller at HEF\u2019s grunnlegger Kristian Horn en gang ga sin nyf\u00f8dte datter Kari et l\u00f8fte: \u00abHvis det ikke finnes et alternativ til kirkelig konfirmasjon n\u00e5r du er i den alderen, da lager jeg det selv\u00bb. Og det l\u00f8ftet holdt han.<\/p>\n Helgestad forteller at HEF\u2019s grunnlegger Kristian Horn en gang ga sin nyf\u00f8dte datter Kari et l\u00f8fte: \u00abHvis det ikke finnes et alternativ til kirkelig konfirmasjon n\u00e5r du er i den alderen, da lager jeg det selv\u00bb. Og det l\u00f8ftet holdt han.<\/p>\n Det alle enes om<\/p>\n Det var nettopp Helgestad som rista oppgitt p\u00e5 hodet i tingretten da humanistisk konfirmasjon ble omtalt som lukrativ inntektskilde for HEF.<\/p>\n \u2013 \u00c5 arrangere seremonier er jo det vi bruker mye av pengene v\u00e5re p\u00e5, de g\u00e5r ikke med overskudd.<\/p>\n N\u00e5r det er sagt \u2013 HEF har mange penger \u00e5 bruke, de f\u00e5r nesten 200 millioner i \u00e5ret i statsst\u00f8tte.<\/p>\n St\u00f8tteordninga fungerer som f\u00f8lger:<\/p>\n Kirka f\u00e5r en gitt sum i \u00e5ret fra staten og alle kommunene. Del den summen p\u00e5 antallet medlemmer i Den norske kirke, og du f\u00e5r et tall som sier hvor mye kirka f\u00e5r per medlem.<\/p>\n I \u00e5r var det tallet 1554 kroner.<\/strong><\/p>\n For \u00e5 finne ut hvor mye de andre tros- og livssynssamfunnene f\u00e5r, ganger du dette tallet med antall medlemmer i hvert enkelt samfunn.<\/p>\n Eksempel: Hvis NVS vinner ankesaken og blir tilkjent st\u00f8tte, ender de opp med omtrent \u00e9n og en halv million kroner, siden de har omtrent 1000 medlemmer.<\/p>\n MEN, og dette men-et er ganske stort, kirka mister medlemmer.<\/strong><\/p>\n Siden de likevel har ei fast og \u00f8kende bevilgning blir hvert kirkemedlem stadig mer verdt, og dermed blir ogs\u00e5 medlemmer av alle landets tro- og livssynssamfunn mer verdt. Og fra statens perspektiv \u2013 ogs\u00e5 en st\u00f8rre utgift.<\/p>\n Satt VELDIG p\u00e5 spissen: Den dagen Den norske kirke eventuelt skulle ha ett medlem igjen, ser regnestykket s\u00e5nn ut:<\/p>\n 2,7 milliarder delt p\u00e5 ett medlem er lik 2,7 milliarder. Da f\u00e5r HEF, gitt at de har samme medlemstall som i dag, et tilskudd p\u00e5 477 billioner og 900 milliarder kroner. De humanistiske konfirmasjonene ville selvf\u00f8lgelig blitt spektakul\u00e6re, men det sp\u00f8rs om det hadde veid opp for den generelle samfunnskollapsen.<\/p>\n Jada, et spissa eksempel, men det viser at dagens system ikke n\u00f8dvendigvis er b\u00e6rekraftig p\u00e5 sikt.<\/p>\n Jeg sp\u00f8r staten, n\u00e6rmere bestemt Barne- og familiedepartementet, om de vil prate med meg. Det vil de ikke.<\/p>\n<\/p>\n
\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\n
\n
\n
\n
<\/p>\n