{"id":123401,"date":"2025-12-28T12:36:38","date_gmt":"2025-12-28T12:36:38","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/123401\/"},"modified":"2025-12-28T12:36:38","modified_gmt":"2025-12-28T12:36:38","slug":"norge-fanget-mellom-eu-og-nato","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/123401\/","title":{"rendered":"Norge fanget mellom EU og NATO\u00a0"},"content":{"rendered":"<p>            <img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"696\" height=\"403\" class=\"entry-thumb\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/von-der-leyen-rutte.jpg\"   alt=\"\" title=\"von der leyen rutte\"\/>Ursula von der Leyen og Mark Rutte.<\/p>\n<p>N\u00e5r NATOs generalsekret\u00e6r n\u00e5 advarer mot at EU utvikler en mer selvstendig sikkerhetspolitikk, er det ikke bare et uttrykk for lojalitet til USA. Det er ogs\u00e5 et symptom p\u00e5 en dypere krise i b\u00e5de NATO og EU. Begge organisasjoner har i praksis forlatt de m\u00e5lsettingene de ble etablert med, og st\u00e5r n\u00e5 i et stadig mer \u00e5pent spenningsforhold til hverandre. For Norge, som E\u00d8S-land og NATO-medlem, er dette en farlig situasjon.<\/p>\n<p><img loading=\"lazy\" data-recalc-dims=\"1\" decoding=\"async\" width=\"220\" height=\"220\" src=\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/bergtun-portrett-2.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-156083\"  \/>Dan-Viggo Bergtun.<\/p>\n<p>NATO ble etablert som en defensiv allianse under den kalde krigen, med et uttalt m\u00e5l om kollektivt forsvar og avskrekking. EU, eller dets forl\u00f8pere, ble bygget for \u00e5 sikre fred gjennom \u00f8konomisk samarbeid, gjensidig avhengighet og politisk integrasjon. Begge prosjektene hadde stabilitet som overordnet m\u00e5l. I dag er dette i stor grad forlatt.<\/p>\n<p>NATO har beveget seg langt utover sitt opprinnelige geografiske og politiske mandat. Alliansen har deltatt i kriger langt utenfor medlemslandenes territorium og blitt et redskap for amerikansk global maktprojeksjon. Samtidig presses medlemslandene til stadig h\u00f8yere milit\u00e6rutgifter, uavhengig av egne sikkerhetsbehov og \u00f8konomiske prioriteringer.<\/p>\n<p>EU p\u00e5 sin side har gradvis forlatt sin rolle som fredsprosjekt. Unionen utvikler n\u00e5 egne milit\u00e6re strukturer, v\u00e5penfond og strategiske doktriner, samtidig som den politiske linjen i \u00f8kende grad samordnes med NATO. Det er nettopp her uenighetene oppst\u00e5r. Enkelte EU-land ser behovet for strategisk autonomi, mens NATO-ledelsen \u00e5pent advarer mot ethvert fors\u00f8k p\u00e5 europeisk selvstendighet i sikkerhetspolitikken.<\/p>\n<p>Denne motsetningen avsl\u00f8rer et grunnleggende problem. EU \u00f8nsker st\u00f8rre kontroll over egen sikkerhet, men innenfor rammene av NATO-dominert tenkning. NATO t\u00e5ler ikke konkurranse, selv fra sine egne medlemmer. Resultatet er en dragkamp der europeiske interesser underordnes amerikanske prioriteringer, og der milit\u00e6r opprustning presenteres som eneste mulige vei.<\/p>\n<p>For Norge er dette s\u00e6rlig alvorlig. Vi st\u00e5r utenfor EU, men er bundet til unionen gjennom E\u00d8S-avtalen. Vi er fullt medlem av NATO og blant de mest lojale deltakerne. Dermed havner Norge i en situasjon der vi b\u00e5de f\u00f8lger EUs politiske kurs og NATOs milit\u00e6re strategi, uten reell innflytelse over utviklingen i EU og med begrenset vilje til \u00e5 utfordre NATO.<\/p>\n<p>N\u00e5r EU presses til \u00e5 tilpasse seg NATO, blir Norge automatisk med p\u00e5 lasset. \u00d8kte forsvarsbudsjetter, amerikanske baser p\u00e5 norsk jord og dypere milit\u00e6r integrasjon skjer n\u00e6rmest uten offentlig debatt. Samtidig \u00f8ker risikoen for at Norge blir et framskutt milit\u00e6rt m\u00e5l i en konflikt mellom stormakter.<\/p>\n<p>Dette representerer et dramatisk brudd med norsk sikkerhetspolitisk tradisjon. Etter krigen bygget Norge sin trygghet p\u00e5 balanse, lavspenning og forutsigbarhet, s\u00e6rlig i nordomr\u00e5dene. Alliansemedlemskap ble kombinert med tilbakeholdenhet. Denne linjen er i ferd med \u00e5 bli forlatt til fordel for en mer konfronterende og risikofylt kurs.<\/p>\n<p>L\u00f8sningen for Norge m\u00e5 starte med \u00e5 gjenvinne politisk kontroll. Norge m\u00e5 si nei til ytterligere militarisering av eget territorium og gjenreise prinsippet om selvp\u00e5lagt begrensning i milit\u00e6r tilstedev\u00e6relse. Det handler ikke om isolasjon, men om ansvar.<\/p>\n<p>Videre m\u00e5 E\u00d8S-avtalen vurderes i lys av den sikkerhetspolitiske utviklingen i EU. N\u00e5r unionen beveger seg bort fra sitt opprinnelige fredsprosjekt og inn i milit\u00e6r blokkpolitikk, kan ikke Norge late som om dette kun er et sp\u00f8rsm\u00e5l om handel.<\/p>\n<p>Norge b\u00f8r ogs\u00e5 ta initiativ til regionalt samarbeid i Norden og nordomr\u00e5dene, basert p\u00e5 dialog og stabilitet, ikke milit\u00e6r eskalering. Sikkerhet skapes gjennom forutsigbarhet, ikke gjennom stadig nye v\u00e5pensystemer.<\/p>\n<p>B\u00e5de EU og NATO har mistet retningen. De har glemt hvorfor de ble etablert. Norge m\u00e5 ikke gj\u00f8re den samme feilen. \u00c5 gjenvinne selvstendig tenkning i sikkerhetspolitikken er ikke naivt. Det er en forutsetning for fred.<\/p>\n<p>Dan Viggo Bergtun er veteran og tidligere nasjonal og internasjonal tillitsmann for veteraner. Han har lang erfaring fra arbeid for veteraner og fred mellom nasjoner. Han har tjenestegjort i FN-operasjon i Midt\u00f8sten allerede i 1978 og har inng\u00e5ende kjennskap til United Nations-systemet som tidligere FN-ambassad\u00f8r for The World Veterans Federation (WVF), Han har v\u00e6rt President og Generalsekret\u00e6r for (WVF), og er i dag Honorary President i f\u00f8derasjonen. Helt siden 1978 har han arbeidet nasjonalt og internasjonalt for veteraners rettigheter, internasjonalt samarbeid, og er en engasjert skribent i internasjonal politikk- og sikkerhetssp\u00f8rsm\u00e5l.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Ursula von der Leyen og Mark Rutte. N\u00e5r NATOs generalsekret\u00e6r n\u00e5 advarer mot at EU utvikler en mer&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":123402,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-123401","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115797228858532069","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/123401","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=123401"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/123401\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/123402"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=123401"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=123401"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=123401"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}