I perioden<\/strong> da innvandringspolitikken var som strengest, s\u00e6rlig fra 2013 og noen \u00e5r fremover, ble livet vanskelig for mange innvandrere. Bak ethvert politiske slagord og statistikk skjuler det seg historier om mennesker som kjemper for trygghet, verdighet og et sted \u00e5 h\u00f8re hjemme.<\/p>\n For mange av oss med innvandrerbakgrunn er reisen til Norge bare begynnelsen. Vi b\u00e6rer med oss tunge erfaringer som traumer fra krig, vold, flukt, negativ sosial kontroll, ford\u00f8mmelser og et konstant press om \u00e5 \u00abpasse inn\u00bb. Alt dette p\u00e5virker hvordan vi bygger relasjoner, deltar i samfunnet og ser p\u00e5 oss selv.<\/p>\n N\u00e5r politikken m\u00f8ter oss med skepsis eller stengte d\u00f8rer, forsterkes utenforskapet. En streng innvandringspolitikk p\u00e5virker derfor mer enn tall i et budsjett. Den p\u00e5virker barns selvtillit, ungdommers sosiale ferdigheter og voksnes evne til \u00e5 bygge et nytt liv.<\/p>\n N\u00e5r politikken bygger murer i stedet for bruer, mister vi ikke bare menneskelige ressurser. Vi mister ogs\u00e5 tillit.<\/p>\n<\/blockquote>\n Tayebe Abbasi <\/p>\n Jeg husker <\/strong>da jeg kom til Norge og ble m\u00f8tt av et system som var mer opptatt av papirene mine enn av historien min. Det var som om mennesket forsvant bak dokumentene. Det l\u00e6rte meg tidlig at integrering handler om mer enn spr\u00e5k og arbeid. Det handler om \u00e5 bli sett som et helt menneske.<\/p>\n Mange ungdommer med minoritetsbakgrunn f\u00f8ler at de m\u00e5 jobbe dobbelt s\u00e5 hardt for \u00e5 bli trodd p\u00e5 at de er \u00abnorsk nok\u00bb. Noen dropper ut av skolen fordi de mister troen p\u00e5 at innsatsen vil bli verdsatt. Andre blir sittende passive p\u00e5 asylmottak i flere \u00e5r uten mulighet til \u00e5 jobbe eller studere, mens livet st\u00e5r p\u00e5 vent. Vi ser hvordan politikk former liv. De strenge familiegjenforeningsreglene f\u00f8rte i flere \u00e5r til at mange barn vokste opp uten foreldre. Og mange foreldre levde med konstant bekymring for barna de m\u00e5tte forlate. Slike politiske valg skaper dype s\u00e5r. Ikke bare i familier, men i tilliten til hele systemet.<\/p>\n I mitt eget liv<\/strong> m\u00f8ter jeg ofte et annet eksempel p\u00e5 hvordan kultur og forventninger p\u00e5virker integrering. Jeg blir ofte blir spurt om yrket mitt, og jeg forteller at jeg jobber som bioingeni\u00f8r innen patologi, alts\u00e5 kreftdiagnostikk. Da f\u00e5r jeg gjerne skeptiske reaksjoner eller sp\u00f8rsm\u00e5l om hvordan jeg \u00abt\u00f8r\u00bb \u00e5 jobbe med noe s\u00e5 alvorlig. Slike reaksjoner opplever jeg s\u00e6rlig fra folk med innvandrerbakgrunn. Det er fortsatt tabu \u00e5 snakke om sykdom, s\u00e6rlig kreft, for mange med innvandrerbakgrunn.<\/p>\n Men for meg<\/strong> er jobben min en kilde til stolthet. Jeg vet hvilken n\u00f8kkelrolle vi bioingeni\u00f8rer har i laboratoriet, og hvor avgj\u00f8rende v\u00e5rt arbeid er for diagnostikk og pasientens videre behandling. Likevel er dette ofte usynlig for omverdenen. Derfor \u00f8nsker jeg \u00e5 bruke min erfaring til \u00e5 oppfordre alle med innvandrerbakgrunn til \u00e5 v\u00e6re mer \u00e5pne, b\u00e5de om fysisk sykdom og psykisk helse.<\/p>\n \u00c5penhet er ikke et tegn p\u00e5 svakhet. Tvert imot, det er en styrke som gj\u00f8r oss bedre rustet til \u00e5 forst\u00e5 hverandre, st\u00f8tte hverandre og finne v\u00e5r plass i samfunnet. N\u00e5r vi t\u00f8r \u00e5 bryte tabuer, bidrar vi til et mangfoldig fellesskap der kunnskap, trygghet og respekt f\u00e5r vokse.<\/p>\n Det er slike realiteter vi m\u00e5 v\u00e5ge \u00e5 se. For integrering handler ikke f\u00f8rst og fremst om tiltak, programmer og rapporter. Men vi m\u00e5 snakke om mennesker som pr\u00f8ver \u00e5 bygge seg et liv midt i et system som ofte m\u00f8ter dem med byr\u00e5krati og mistenksomhet.<\/p>\n Samtidig finnes det<\/strong> en annen side. Mange av oss har l\u00e6rt \u00e5 vokse midt i motgang. Vi har l\u00e6rt \u00e5 navigere mellom to kulturer, finne balansen mellom ulike verdier og bygge v\u00e5r egen identitet i et landskap av b\u00e5de utfordringer og muligheter. Denne prosessen, som jeg kaller integrering midt i usikkerhet, skaper ogs\u00e5 styrke, innsikt og empati. Samtidig m\u00e5 vi som samfunn forst\u00e5 at det er politikken som bygger systemene. Og det er systemene som former rammene for menneskers liv. Tilliten mellom enkeltmennesket og det politiske systemet er avgj\u00f8rende for god integrering. N\u00e5r politikken bygger murer i stedet for bruer, mister vi ikke bare menneskelige ressurser. Vi mister ogs\u00e5 tillit. Og uten tillit kan ingen integrering virkelig lykkes.<\/p>\n Et mangfoldig samfunn trenger derfor en politikk som bygger opp mennesker, ikke mistenkeliggj\u00f8r dem. Et system som ser potensialet i individet, ikke bare utfordringene. Inkludering handler ikke om veldedighet, men om rettferdighet, om troen p\u00e5 at alle mennesker kan bidra hvis de f\u00e5r muligheten.<\/p>\n Vi m\u00e5 v\u00e5ge<\/strong> \u00e5 se at bak hvert politisk vedtak og hver forskrift st\u00e5r mennesker som fors\u00f8ker \u00e5 finne sin plass i fellesskapet. Mangfold handler ikke om hvor mange land vi representerer, men om hvordan vi klarer \u00e5 bygge et samfunn der tillit, respekt og menneskeverd st\u00e5r i sentrum.<\/p>\n N\u00e5r vi g\u00e5r inn i ett nytt \u00e5r, h\u00e5per jeg at vi beveger oss n\u00e6rmere et samfunn der vi m\u00f8ter hverandre med mer \u00e5penhet enn mistenksomhet. Et \u00e5r det vi setter mennesket foran tallene og lar integrering begynne med \u00e5 se hverandre som likeverdige.<\/p>\n
\n For meg er jobben min en kilde til stolthet. Jeg vet hvilken n\u00f8kkelrolle vi bioingeni\u00f8rer har i laboratoriet, og hvor avgj\u00f8rende v\u00e5rt arbeid er for diagnostikk og pasientens videre behandling. <\/p>\n\n
M\u00e5 jeg rive av meg hijaben for deg? <\/a>
Det er ikke jeg som er for norsk, det er du som ikke er norsk nok <\/a>
Kj\u00e6re Gud, hvorfor m\u00e5tte du gj\u00f8re meg svart? <\/a> <\/p>\n
\n Mange av oss har l\u00e6rt \u00e5 vokse midt i motgang. Vi har l\u00e6rt \u00e5 navigere mellom to kulturer, finne balansen mellom ulike verdier og bygge v\u00e5r egen identitet i et landskap av b\u00e5de utfordringer og muligheter.<\/p>\n
\n Det er politikken som bygger systemene. Og det er systemene som former rammene for menneskers liv, skriver Tayebe Abbasi.<\/p>\n