Senterpartiet foresl\u00e5r \u00f8kt elavgiften bare for datasentre, mens\u00a0H\u00f8yre vil<\/a>\u00a0utrede krav om at datasentre skal produsere sin egen kraft, slik industrien gjorde i gamle dager.<\/p>\n Vil ha\u00a0\u00abrekkef\u00f8lgekrav\u00bb<\/p>\n Hvis vi definerer \u00abgamle dager\u00bb til f\u00f8r 1991, hadde nettselskapene plikt til \u00e5 bygge ut like mye kraft som det ble brukt i deres omr\u00e5de.\u00a0<\/p>\n Siden har Norge stort sett hatt kraftoverskudd, og det har ikke v\u00e6rt noe rop om \u00e5 f\u00e5\u00a0oppdekningsplikten tilbake.\u00a0F\u00f8r n\u00e5.<\/p>\n N\u00e5 foresl\u00e5r Elkem en\u00a0modernisert versjon av den gamle plikten, som de\u00a0kaller \u00abrekkef\u00f8lgekravet\u00bb. Det inneb\u00e6rer at\u00a0alle kommuner som sier ja til nytt stort forbruk, for eksempel et datasenter, f\u00f8rst m\u00e5 legge til rette for like mye ny kraftproduksjon.<\/p>\n Nekte en hel n\u00e6ring?<\/p>\n Vi kjenner igjen debatten fra elektrifisering av oljeplattformer. Det kommer stadig krav om at oljebransjen m\u00e5 s\u00f8rge for egen str\u00f8m.<\/p>\n Plattformene har historisk v\u00e6rt selvforsynt med str\u00f8m fra egne gassturbiner, men n\u00e5 har 39 plattformer<\/a>\u00a0f\u00e5tt kraft fra land. Det kutter store utslipp, men n\u00e5 har de fleste partiene p\u00e5 Stortinget blitt imot elektrifisering.<\/p>\n I februar skal R\u00f8dt, SV og Sp gj\u00f8re et nytt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 stoppe elektrifisering av b\u00e5de Melk\u00f8ya-anlegget og gjenv\u00e6rende plattformer.<\/p>\n \u2013 \u00c9n ting \u00e5 v\u00e6re mot elektrifisering, men en annen sak er \u00e5 nekte en hel n\u00e6ring tilgang til det norske kraftsystemet, sa\u00a0Konkrafts talsperson i stortingsh\u00f8ringen om\u00a0Melk\u00f8ya i november.<\/p>\n Finansierer kjernekraft<\/p>\n Det samme kunne v\u00e6rt sagt om datasentre. Skal man velge ut enkeltbransjer som m\u00e5 lage sin egen str\u00f8m, mens andre slipper? Likebehandling av n\u00e6ringer veier tungt b\u00e5de for Norge og EU.<\/p>\n P\u00e5 den andre siden:\u00a0De m\u00e5 jo betale for str\u00f8mmen uansett, s\u00e5 hvorfor ikke eie den selv?\u00a0B\u00e5de olje- og datasentern\u00e6ringen har rygg til \u00e5 b\u00e6re investeringer i ny kraft.<\/p>\n Hydro bygger fortsatt egne kraftverk, ganske enkelt for \u00e5 sikre seg store nok, lange nok og billige nok kontrakter.\u00a0Amerikanske tech-giganter finansierer utvikling av kjernekraft for \u00e5 sikre eget kraftbehov.\u00a0<\/p>\n KI og skylagring<\/p>\n Det er ikke bare industrien som har begynt \u00e5 pirke i tilknytningsplikten.\u00a0Ogs\u00e5 Statnett<\/a> vil oftere s\u00f8ke fritak fra plikten hvis samfunns\u00f8konomien i prosjektet er lav eller usikker.<\/p>\n Regjeringen har latt to utvalg vurdere om politikerne skal prioritere i str\u00f8mnett-k\u00f8en. Begge har sagt nei. Faren for\u00a0forskjellsbehandling og feilvurderinger er for stor.<\/p>\n For ti \u00e5r siden var elektrifisering kjempepopul\u00e6rt, og Norge satte ned elavgiften for \u00e5 tiltrekke seg datasentre. Stemningen kan snu fort.<\/p>\n Det kan ogs\u00e5 markedet. For bare et par \u00e5r siden trodde man at hydrogen skulle sluke all str\u00f8mmen. N\u00e5 er det kunstig intelligens (KI) og skylagring for alle penga.<\/p>\n Derfor er det ingen dristig sp\u00e5dom at debatten om prioriteringer og tilknytningsplikten dukker opp p\u00e5 nytt i \u00e5ret vi g\u00e5r inn i.<\/p>\n
![\"Trond](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2025\/12\/NTB_LK59jP8lNrI%20-%20lite.jpg\")
<\/p>\n