Deretter f\u00f8lger Etiopia (1800), Somalia (1700), Syria (1400), Jemen (1300) og Burkina Faso (1200).<\/p>\n
Ukraina er ventet \u00e5 bli verdens d\u00f8deligste konflikt neste \u00e5r. Av de ti d\u00f8deligste er fem i Afrika, mens tre er i Midt\u00f8sten.<\/p>\n
Listen er blant annet laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI), data fra Uppsala-universitetet og informasjon fra ulike nyhetskilder.<\/p>\n
\u2013 Den er en p\u00e5minnelse om at konfliktene som p\u00e5g\u00e5r, kommer til \u00e5 fortsette, med mindre noe radikalt skjer, sier Hegre. <\/strong><\/p>\n Feltpresten Mykola (til venstre) bes\u00f8kte ukrainske soldater ved fronten i forbindelse med julefeiringen 25. desember. D\u00f8dstallene i Ukraina kan falle kraftig neste \u00e5r.<\/p>\n Foto: UKRAINIAN ARMED FORCES \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n Plukker opp nye utviklinger<\/p>\n Men beregningene til Uppsala-universitetets konfliktdata-program er sv\u00e6rt konservative, understreker Prio-forskeren.<\/p>\n De reelle d\u00f8dstallene kan v\u00e6re s\u00e5 mye som dobbelt s\u00e5 h\u00f8ye.<\/strong><\/p>\n \u2013 De rapporterer bare vold som de kan dokumentere, og er sikre p\u00e5, sier Hegre.<\/p>\n Det er ogs\u00e5 vanskelig \u00e5 beregne antallet drepte i nye kriger og konflikter, eller i de som utvikler seg raskt.<\/p>\n \u2013 Sudan er, ikke overraskende, en konflikt som har eskalert i det siste, og som det er tydelig at vil fortsette \u00e5 eskalere, sier Hegre.<\/strong><\/p>\n Inkluderingen av ulike nyhetskilder gj\u00f8r at forskernes modell relativt raskt kan oppdage nye utviklinger.<\/p>\n B\u00f8nn p\u00e5 1. juledag i Omdurman-kirken i Sudans hovedstad Khartoum. H\u00e5vard Hegre i Prio er bekymret for at konflikten skal eskalere raskt.<\/p>\n Foto: Marwan Ali \/ AP \/ NTB<\/p>\n \u2013 N\u00e5r konflikter er i ferd med \u00e5 eskalere, s\u00e5 ser modellen det bare i l\u00f8pet av noen f\u00e5 m\u00e5neder, sier Hegre.<\/p>\n \u2013 Men det kommer helt sikkert til \u00e5 komme en konflikt i 2026 som ikke er p\u00e5 listen her.<\/strong><\/p>\n Ukraina<\/p>\n Russlands storkrig mot Ukraina er i slutten av sitt fjerde \u00e5r.<\/p>\n B\u00e5de Russland og Ukraina holder tallet p\u00e5 drepte hemmelig. Men konfliktdata-programmet til Uppsala-universitetet ansl\u00e5r at 236.000 mennesker ble drept i de tre f\u00f8rste \u00e5rene, med rundt 60.000 i \u00e5r.<\/p>\n Arbeidere jobbet 28. desember med \u00e5 reparere skadene etter et russisk angrep p\u00e5 hovedstaden Kyiv.<\/p>\n Foto: TETIANA DZHAFAROVA \/ AFP \/ NTB<\/p>\n Prio sp\u00e5r dermed en halvering av tallet p\u00e5 drepte i 2026, selv om det er en fare for at det er et konservativt anslag.<\/strong><\/p>\n I h\u00f8st har USAs president Donald Trump lagt press p\u00e5 Ukraina og Russland for \u00e5 f\u00e5 en slutt p\u00e5 konflikten. Russland vurderer for tiden et nytt forslag til en fredsavtale p\u00e5 20. punkter, selv om store sp\u00f8rsm\u00e5l om territorium st\u00e5r ul\u00f8st.<\/p>\n Ukraina-krigen preges av bitre kamper p\u00e5 bakken i \u00f8st og store russiske drone- og missilangrep i resten av landet.<\/p>\n Ukraina svarer med drone- og missilangrep mot Russland, s\u00e6rlig knyttet til oljeeksport. De angriper ogs\u00e5 skip i \u00abskyggefl\u00e5ten\u00bb, som mistenkes \u00e5 smugle russisk olje.<\/p>\n Ukrainske rekruttsoldater trener i en skyttergrav i Zaporizjzja-regionen 27. desember.<\/p>\n Foto: ANDRIY ANDRIYENKO \/ AFP \/ NTB<\/p>\n Selv om Russland sakte rykker frem p\u00e5 slagmarken, kontrollerer de fortsatt bare rundt 20 prosent av Ukrainas territorium.<\/p>\n Palestina\/Israel<\/p>\n Prio-forskerne sp\u00e5r ogs\u00e5 en halvering av antallet drepte i Israel og Palestina. <\/strong><\/p>\n Fra rundt 14.000 registrert i \u00e5rets ti f\u00f8rste m\u00e5neder, til 7700 drepte for hele neste \u00e5r.<\/p>\n Det \u00abreflekterer delvis Gaza-v\u00e5penhvilen som ble inng\u00e5tt i oktober\u00bb, skriver de.<\/p>\n 28. desember var det surfere \u00e5 se i b\u00f8lgene ved Gaza by. I bakgrunnen er utbombede ruiner.<\/p>\n Foto: Jehad Alshrafi \/ AP \/ NTB<\/p>\n V\u00e5penhvilen tr\u00e5dte i kraft etter to \u00e5r med storkrig mellom Israel og Hamas i Gazastripen. For tiden har israelske soldater trukket seg tilbake til den s\u00e5kalte gule linjen, et tjukt belte av areal langs grensen mot Israel.<\/p>\n Gazastripen er s\u00f8nderbombet. Mange palestinere lever i teltleirer i omr\u00e5dene mot kysten og er avhengige av n\u00f8dhjelp.<\/p>\n Det er store usikkerheter knyttet til hvordan man skal iverksette Donald Trumps fredsplan for Gaza.<\/strong><\/p>\n Den inneb\u00e6rer blant annet en internasjonal styringskomit\u00e9, etableringen av en internasjonal styrke og avv\u00e6pning av Hamas.<\/p>\n Omar Qutay sitter p\u00e5 en seng plassert p\u00e5 balkongen av det delvis \u00f8delagte hjemmet sitt i Gaza by 24. november.<\/p>\n Foto: Jehad Alshrafi \/ AP \/ NTB<\/p>\n Krigen i Gaza startet etter at Hamas’ overraskelsesangrep p\u00e5 Israel 7. oktober 2023. Rundt 1200 mennesker ble drept og over 250 tatt som gisler.<\/p>\n Israel svarte med \u00abden mest destruktive bombekampanjen i moderne historie\u00bb, if\u00f8lge Uppsala-universitetet, og en bakkeinvasjon av Gazastripen.<\/p>\n Israelske styrker kontrollerer territorium frem til Den gule linjen. Det utgj\u00f8r omtrent halvparten av Gazastripen.<\/p>\n Rundt 70.000 palestinere har blitt drept i krigen, if\u00f8lge tall fra Gazas helsemyndigheter, gjengitt av FN.<\/p>\n Sudan<\/p>\n Forel\u00f8pig ansl\u00e5r forskernes modell en nedgang i antall drepte i Sudan neste \u00e5r. Fra over 7000 til 4300. Men borgerkrigen mellom h\u00e6ren og oppr\u00f8rerne i RSF, som har vart i to og et halvt \u00e5r, utvikler seg raskt. D\u00f8dstallene kan \u00f8ke.<\/p>\n \u2013 Gjennom hele 2025 har konflikten blitt konsolidert. Landet har mer og mer blitt delt i to, sier historiker Maren S\u00e6b\u00f8, som i mange \u00e5r har jobbet med Afrika.<\/p>\n Historiker og journalist med fokus p\u00e5 Afrika<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n Hun forteller at oppr\u00f8rerne har tatt kontroll over store territorier i \u00f8st, Darfur, og i s\u00f8r, i Khordofan. I slutten av oktober vakte det gru da RSF-militsen p\u00e5 brutalt vis tok kontroll over byen Al Fashir i Darfur.<\/p>\n Myndighetene kontrollerer p\u00e5 sin side storbyen Khartoum lenger \u00f8st og havnebyen Port Sudan ved kysten.<\/p>\n <\/p>\n <\/a><\/p>\n \u2013 Jeg tror vi kommer til \u00e5 se en ytterligere sementering av frontlinjen, som g\u00e5r tvers over landet. En slags splittelse som blir mer permanent, sier S\u00e6b\u00f8.<\/p>\n Samtidig er situasjonen sv\u00e6rt ustabil. Mange grupper er involvert i konflikten, inkludert soldater fra nabolandet S\u00f8r-Sudan.<\/p>\n Awadeya var fra Al Fashir og ble tatt til fange av RSP. Her var hun i en flyktningleir i Tawila nord for Al Fashir i november.<\/p>\n Foto: Mohammed Jamal \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n S\u00e6b\u00f8 mener dette betyr to ting for verdenssamfunnet:<\/p>\n \u2013 Man m\u00e5 forberede seg p\u00e5 at det g\u00e5r fra vondt til verre, sier S\u00e6b\u00f8.<\/p>\n Hun mener store bistandskutt forverrer situasjonen, samtidig som man ikke har reagert p\u00e5 advarslene som har kommet.<\/p>\n \u2013 Vi har flere parter som ikke har spesielt stor respekt for folkeretten og en alvorlig humanit\u00e6r situasjon som ikke har f\u00e5tt oppmerksomhet. Det gj\u00f8r at lidelsene blir st\u00f8rre enn de beh\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re.<\/p>\n Pakistan<\/p>\n Det er flere ting som f\u00f8rer til uro og vold i Pakistan. Det forteller Elisabeth Eide, professor emerita ved Oslo Met og medforfatter av en bok om Pakistan.<\/p>\n Tilhengere av Pakistans fengslede ekspresident Imran Khan demonstrerte i Rawalpindi 2. desember.<\/p>\n Foto: Salahuddin \/ Reuters \/ NTB<\/p>\n \u2013 Pakistan er ogs\u00e5 et land hvor ingen kan styre uten milit\u00e6rets n\u00e5de. I garnisonene sitter egentlig en stor del av makten, sier Eide til NRK.<\/p>\n \u2013 Det er en krutt\u00f8nne at milit\u00e6ret har s\u00e5 stor makt, sier hun.<\/strong><\/p>\n Professor emerita ved OsloMet og medforfatter av boka\u00a0\u00abPakistan \u2013 midt i verden\u00bb<\/p>\n<\/li>\n<\/ul>\n I tillegg er det flere religi\u00f8se og ekstremistiske grupper i Pakistan. I oktober bombet Pakistan den pakistanske delen av Taliban, som holder til i Afghanistan. Afghanistan svarte med angrep p\u00e5 pakistanske milit\u00e6re anlegg ved grensen.<\/p>\n Politifolk og avsperringer i gatene etter et terrorangrep i Pakistans hovedstad Islamabad 11. november. Pakistansk Taliban tok p\u00e5 seg skylden for angrepet der 12 personer ble drept.<\/p>\n Foto: ZAIN ZAMAN JANJUA \/ AFP \/ NTB<\/p>\n I v\u00e5r f\u00f8rte et terrorangrep i den indiskkontrollerte delen av Kashmir til en st\u00f8rre milit\u00e6r konfrontasjon mellom landene. De angrep hverandre med bomber, raketter og droner.<\/p>\n Pakistan har inng\u00e5tt v\u00e5penhvile med b\u00e5de India og Afghanistan. Men Elisabeth Eide p\u00e5peker at konfliktene ikke er l\u00f8st.<\/p>\n<\/p>\n
\n
H\u00e5vard Hegre<\/li>\n<\/ul>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\n
Maren S\u00e6b\u00f8\n
<\/p>\n
<\/p>\n
\n
\n
<\/p>\n
\n
Elisabeth Eide\n
<\/p>\n