{"id":124348,"date":"2025-12-29T23:10:06","date_gmt":"2025-12-29T23:10:06","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/124348\/"},"modified":"2025-12-29T23:10:06","modified_gmt":"2025-12-29T23:10:06","slug":"slik-far-henrik-leiligheten-pa-56-kvadratmeter-til-a-foles-storre","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/124348\/","title":{"rendered":"Slik f\u00e5r Henrik leiligheten p\u00e5 56 kvadratmeter til \u00e5 f\u00f8les st\u00f8rre"},"content":{"rendered":"

Her bor<\/p>\n

Henrik Paninder (41),
\nsom er en svensk
\narkitekt og skuespiller.
\nBor i en leilighet p\u00e5
\nS\u00f6der i Stockholm.<\/p>\n

Vis mer
\n Vis mindre<\/p>\n

Henrik Paninder m\u00e5 ha Stockholms mest storsl\u00e5tte solnedganger. I alle fall p\u00e5 vinterhalv\u00e5ret, n\u00e5r himmelen i vest kan brenne og gl\u00f8de og H\u00f6galidskyrkans to t\u00e5rn spidder fargemassene. En solnedgang kan nesten v\u00e6re latterlig vakker, men her i Henriks leilighet blir vi sittende forhekset av lyset.<\/p>\n

\u2013 Jeg er s\u00e5 glad for at disse vinduene med trerammer er bevart, sier Henrik og ser utover mot kirket\u00e5rnene.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Fra soverommet mot stuen. Det
\ngr\u00e5 bildet har Henrik selv malt med
\neggoljetempera p\u00e5 huntonitt. Den
\ngule stolen heter \u00abPastil\u00bb og er
\ndesignet av finske Eero Aarnio for
\nAsko. Ved- og avisholderen er fra
\nDesigntorget. Bordlampen b\u00e6rer
\nnavnet \u00abKarl\u00bb og er fra Zlamp,
\nNorrgavel. Kommoden er fra Bolia. Tips! En liten vedstabel gir en
\nvarm, rustikk f\u00f8lelse og
\ntilf\u00f8rer tekstur til et rom. FOTO: Mike Karlsson Lundgren\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Den svartbeisede
\ntresk\u00e5len er fra Skj\u00f8de
\nDanmark. Rund boks i
\nmarmor er fra H\u00f6torgsloppisen, mens vasen i
\nsteingods, som Henrik har
\narvet, er av den sk\u00e5nske
\nskulpt\u00f8ren Alf Ekberg. FOTO: Mike Karlsson Lundgren\n <\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

– Vi ville gj\u00f8re alt for at huset skulle bli v\u00e5rt<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Han er b\u00e5de arkitekt og skuespiller, en ganske uvanlig yrkeskombinasjon.<\/p>\n

\u2013 I begge jobbene skaper vi sammen. Det er ikke bare jeg som tegner arkitektur \u2013 jeg gj\u00f8r det sammen med oppdragsgiveren. Det samme gjelder skuespill. Jeg er der for mine medspillere, og de er der for meg. Vi b\u00e6rer hverandre.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Askebegrene i
\nkrystallglass er fra
\nBohemia glass. Brett i
\nmessing fra Hay.
\nMagasinet er \u00abAlaska
\nedition 2 2009\u00bb fra
\nKonst-ig kunstbokhandel. FOTO: Mike Karlsson Lundgren\n <\/p>\n

Skuespill er mer her og n\u00e5, mens arkitektur handler mer om planlegging og lange tidsspenn. \u00c5 f\u00f8le p\u00e5 et sted eller en rolle og la det vokse frem \u2013 kanskje er det en fin balanse? N\u00e5 tegner Henrik p\u00e5 en tilbygg til et hus i en sk\u00e5nsk gruveby, innreder private hjem, leser inn voice-over for Malm\u00f6 museum og medvirker i\u00a0b\u00e5de kortfilmer og reklamefilmer.<\/p>\n

\u2013 De ulike jobbene er like morsomme. Jeg m\u00f8ter mennesker som inspirerer meg med forskjellig energi. Hva vi enn jobber med, handler det om vilje. Den viljen vil jeg ta med meg videre, b\u00e5de n\u00e5r jeg tegner for folk og n\u00e5r jeg spiller teater. Kommunikasjon er fundamentet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Det svarte bildet over sofaen har Henrik
\nmalt med oksidsvart eggoljetempera
\np\u00e5 huntonitt. Skinnsofaen er en
\ndansk variant fra 1960-tallet. Lampen
\n\u00abCandela\u00bb er designet av Per Sundstedt
\nfor Kosta lampan. Det lille drivhuset
\ner fra Lagerhaus. Glassk\u00e5len heter
\n\u00abNorrsken\u00bb og er designet av Tauno
\nWirkkala (1972). Pinnsvin-askebegeret av
\nWalter Bosse er arvegods. FOTO: Mike Karlsson Lundgren\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Her skal ingenting rives eller
\nkastes ut. Originalkj\u00f8kken i
\nlakkert bj\u00f8rk. Sk\u00e5ler i glass
\nfra Reda. Kokeb\u00f8ker med
\nbokst\u00f8tte i r\u00e5messing. FOTO: Mike Karlsson Lundgren\n <\/p>\n

Henrik har innredet rommene sine med ulike energier. 1940-tallets solide grunn m\u00f8ter dagens materialer og design. En dempet sofa st\u00e5r i kontrast til Eero Arnios poppete Pastill-stol i knalloransje plast og et kullsvart maleri. En svart skinnsofa vender seg mot den \u00e5pne peisen og er et sted for lange kvelder. Et rolig soverom er malt med perlegr\u00e5 eggoljetempera helt opp i\u00a0taket. Samlingene hans ligger som sm\u00e5 \u00f8yer rundt om i hjemmet: messinglysestaker, prismer, keramikkfugler. Innerst glitrer hundre glassvaser som en installasjon i n\u00f8ye avstemte farger.<\/p>\n

Det er som om leiligheten er skapt for lys. Solen maler rommene, stryker over de hvite og gr\u00e5 veggene, smyger seg p\u00e5 skr\u00e5 inn i uventede hj\u00f8rner og legger seg som stille varme p\u00e5 alt her inne. Overalt ser man lakkert treverk. I mer enn 80 \u00e5r har solen gitt det et ravdypt skj\u00e6r \u2013 p\u00e5 garderober, d\u00f8rer, kj\u00f8kkenfronter, karmer og lister \u2013 som gamle instrumenter med patina. Alt er gjennomtenkt.\u00a0<\/p>\n

Leilighetens 56 kvadratmeter f\u00f8les st\u00f8rre nettopp fordi arealet er delt inn i gang, kj\u00f8kken, stue, spisestue og soverom, med passasjer imellom som danner sm\u00e5 stasjoner i hverdagen. \u00c5 rive ut et velfungerende kj\u00f8kken og \u00e5pne opp for mye mellom rom er en moderne sykdom.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Hele kj\u00f8kkenet er godt bevart \u2013 ogs\u00e5 benkeplaten. FOTO: Mike Karlsson Lundgren\n <\/p>\n

Denne leiligheten f\u00e5r vise vei tilbake til \u00abold school\u00bb-planlegging. S\u00e5 bra kan det bli. Men hva gjorde den s\u00e5 bra? Svaret: omsorg i helhet og detaljer, og beinhardt kvalitetstankesett. Nettopp det hvisker Kolm\u00e5rdsmarmoren i trappeoppgangen, jernet i rekkverkene, treverket i listene, teglsteinen i fasaden …<\/p>\n

Huset ble bygget i 1941\u201342 som Kollektivhuset Lundag\u00e5rden. Bygger var den legendariske Olle Engkvist (1889\u20131969), en av de store byggmestrene under oppbyggingen av Sverige. Engkvists hus er som regel solide og p\u00e5 et vis forankret i mennesket. Engkvist hadde sine r\u00f8tter i arbeiderbevegelsen. Som ung murer og aktivist forkynte han sosialdemokratiets idealer \u2013 og den demokratiske tanken forlot ham aldri, heller ikke da han ble b\u00e5de kjent og velst\u00e5ende.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Lys kommer rett inn p\u00e5
\nkj\u00f8kkenbenken fra vinduene
\nsom er i samme h\u00f8yde. FOTO: Mike Karlsson Lundgren\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Kj\u00f8kkenets lakkerte
\nfronter har f\u00e5tt en flott
\npatina etter 80 \u00e5r i
\nsolen. Sitruspressen
\np\u00e5 kj\u00f8kkenbenken er
\nPhilippe Starcks ikoniske
\n\u00abJuicy Salif\u00bb. Tips! Tilf\u00f8r stramme
\nmaterialer som st\u00e5l,
\nbetong eller marmor for
\nen spennende kontrast
\ntil varmt treverk. FOTO: Mike Karlsson Lundgren\n <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Er du p\u00e5 jakt etter gode bruktfunn, anbefaler vi \u00e5 se etter dette<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Det var noe spesielt med Engkvist. I en bok han ga ut til sin 60-\u00e5rsdag i 1949, uttrykte han det tydelig: \u00abKj\u00e6rligheten til pengene m\u00e5 aldri g\u00e5 foran kj\u00e6rligheten til oppgaven\u00bb, skrev han.<\/p>\n

Det handler i bunn og grunn om moral p\u00e5 alle plan. En byggmester m\u00e5 ha en sosial forst\u00e5else av yrket sitt og reagere mot alt som er vrangt og tullete i samfunnet. Selv om Engkvist utviklet byggingen til en storindustri, beholdt han fokuset p\u00e5 h\u00e5ndverket \u2013 hos murere, betongarbeidere, konstrukt\u00f8rer og arkitekter.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n I hyllene st\u00e5r alle Henriks Isi-vaser (1956\u2013
\n1961) av Lennart Andersson for Gullaskruf.
\nP\u00e5 bordet fra Habitat st\u00e5r lyslyktene \u00abKivi\u00bb
\nav Heikki Orvola for Iittala. Stolene i oljet
\neik heter \u00abBas\u00bb, er fra Norrgavel og er
\ndesignet av Nirvan Richter. FOTO: Mike Karlsson Lundgren\n <\/p>\n

Det skulle g\u00e5 rettferdig for seg. I en tid preget av sosiale velferdsordninger, ville han skape helhetsl\u00f8sninger for hverdagslivet. S\u00e6rlig fascinert var han av ideen om s\u00e5kalte kollektivhus for dem som trengte det, som enslige kvinner, pensjonister og unge akademikerpar. Byggene skulle gj\u00f8re hverdagen enklere. Huset der Henrik bor, er ett av dem. Det ble bygget for yrkesaktive kvinner, b\u00e5de ugifte og gifte. Huset i gul teglstein ble tegnet av arkitekt Albin Stark og plassert p\u00e5 en tomt ved H\u00f6galid p\u00e5 S\u00f6der. Det ble utstyrt med restaurant og vareheiser, to butikker, damefris\u00f8r, spedbarnsavdeling, portvakt og tre leiligheter for hushjelper. Men kanskje kom denne typen totall\u00f8sninger litt for sent.<\/p>\n

Det moderne livet fulgte ikke planlagte ruter og rutiner. Restauranten gikk ikke rundt, og ble bygget om til kontor og senere leiligheter. Men den f\u00f8rsteklasses arkitekturen og Engkvists sans for kvalitet best\u00e5r. I dag er huset blitt klassifisert som s\u00e6rlig verneverdig.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n P\u00e5 hyller flere steder i
\nleiligheten har Henrik satt
\nfrem sine samlerfunn. FOTO: Mike Karlsson Lundgren\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Serveringsvogn fra
\nJH-fabrikkene i S\u00e4vsj\u00f6.
\nAskebeger i krystallglass
\nav Flavio Poli, Murano.
\nH\u00f8yttalere Bang & Olufsen.
\nMessingstake, Jens H. Quistgaard for Dansk Designs. FOTO: Mike Karlsson Lundgren\n <\/p>\n

Henrik Paninder vokste opp i Helsingborg. I dag er sk\u00e5nskdialekten hans skjult under rikssvensk, men den kan hentes frem n\u00e5r han vil. Vi formes i barndommen, og han ble tidlig interessert i \u00e5 tegne hus og \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 scenen. Teater dukket opp tidlig, i 8\u201312-\u00e5rsalderen.<\/p>\n

\u2013 Det handlet kanskje om oppmerksomhet, men ogs\u00e5 fellesskap \u2013 \u00e5 bli enige om en fortelling, det er sterkt.<\/p>\n

Han gikk p\u00e5 teaterkurs under konserthuset i Helsingborg, satte opp stykker og spilte for publikum. P\u00e5 Helsingborgs bibliotek, nabo til hjemmet hans, jobbet en som het Margareta, og hun hadde et stort gult skap fylt med hobbyting. Der ble grunnlaget lagt for arkitekten Henrik Paninder.<\/p>\n

\u2013 Vi kunne l\u00e5ne nesten hva det skulle v\u00e6re av materialer. Det fantes store ressurser p\u00e5 den tiden.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n P\u00e5 veggen over sofaen
\nhar Henrik hengt en
\ngammel skoleplansje
\nmed hav\u00f8rn. FOTO: Mike Karlsson Lundgren\n <\/p>\n

Henrik bygde hus av papp og innredet dem. Andre barn kunne le og kalle det \u00abdokkehus\u00bb. De tok feil \u2013 det var modellhus.<\/p>\n

\u2013 Det handlet allerede da om rom og \u00e5 skape verdener, sier han.<\/p>\n

Lidia, moren til en bestevenn, var arkitekt, og Henrik leste heller hennes arkitekturb\u00f8ker enn \u00e5 spille fotball.<\/p>\n

Somrene tilbrakte familien Paninder i en bitte liten hytte ved havet i Viken rett nord for Helsingborg. Der var det trange rom med k\u00f8yesenger og sovesofa, men med mye tid ble tilbrakt utend\u00f8rs.<\/p>\n

\u2013 Det l\u00e6rte meg allerede som barn betydningen av hvordan en familie kan leve og fungere i ulike skalaer.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Aldrende treverk gir
\natmosf\u00e6re i soverommet \u2013 i passasjen mot bad og
\ngarderobeskap. Vegglampen
\ni messing er funnet p\u00e5
\nloppemarked. FOTO: Mike Karlsson Lundgren\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Henrik har flott utsikt mot H\u00f6galidskyrkan.
\nBauhaus-lampen \u00abWG24\u00bb i vunduskarmen er
\ndesignet av Wilhelm Wagenfeld. Stolen \u00abLa
\nMarie\u00bb er desginet av Philippe Starck for Kartell.
\nBokhyllen er en eldre String-modell. Ullpleddet
\ner fra Klippan yllefabrik. FOTO: Mike Karlsson Lundgren\n <\/p>\n

Etter videreg\u00e5ende flyttet Henrik til Stockholm og begynte p\u00e5 arkitekturlinjen ved Kungliga Tekniska h\u00f6gskolan (KTH).<\/p>\n

\u2013 Jeg var ivrig. Den gamle arkitekturskolen var et kreativt kaos de luxe.<\/p>\n

Han flyttet mellom ulike bosteder, bodde hos andre og p\u00e5 studentboliger \u2013 f\u00f8r han fikk sin egen f\u00f8rste leilighet \u2013 20 kvadrat med balkong p\u00e5 \u00d6stermalm \u2013 og gjorde den til sitt eget hjem:<\/p>\n

\u2013 Jeg landet der, sier han.<\/p>\n

Senere gikk flyttelasset til bydelen G\u00e4rdet, deretter til Kungsholmen, mens Henrik jobbet p\u00e5 ulike arkitektkontorer.<\/p>\n

\u2013 Det var fantastiske ti \u00e5r, jeg l\u00e6rte masse, sier han.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n P\u00e5 den gamle kommoden p\u00e5 soverommet
\nst\u00e5r en retro-tv-modell fra 1970-tallet fra
\nJVC, ofte kalt \u00abSpace helmet\u00bb fordi den
\nser ut som en romhjelm. Den ble solgt
\nfrem til starten av 1980-tallet. FOTO: Mike Karlsson Lundgren\n <\/p>\n

S\u00e5 startet han for seg selv og trives med fleksibiliteten. Teaterinteressen v\u00e5knet igjen, og han gikk to \u00e5r p\u00e5 Calle Flygares teaterskole. Skuespilleryrket er variert, med blant annet kortfilmer og reklamefilmer. Forrige sommer spilte han i Ark\u00f6sunds friluftsteater.<\/p>\n

\u2013 Jeg var en skrudd, fisefin og selvh\u00f8ytidelig storbonde p\u00e5 1930-tallet \u2013 det var dritg\u00f8y.<\/p>\n

Da annonsen om Lundag\u00e5rd-leiligheten dukket opp, dro han p\u00e5 visning.<\/p>\n

\u2013 Det var en mystisk visning. Ilden brant i peisen. Alle var stille og andektige.<\/p>\n

Henrik minnes et par som tok m\u00e5l i kj\u00f8kkenet og sa at det kunne rives ut og bli soverom.<\/p>\n

\u2013 Megleren s\u00e5 p\u00e5 meg og hvisket: \u00abDe er ikke kloke.\u00bb<\/p>\n

Henrik fikk leiligheten. Det er ni \u00e5r siden. N\u00e5 har han sl\u00e5tt seg skikkelig ned her, med sine samlinger, minner, malerier \u2013 og de fantastiske solnedgangene.<\/p>\n

\u2013 N\u00e5 begynner det \u00e5 sette seg. Variasjon i forskjellige rom er viktig for oss mennesker, tror jeg, avslutter han.<\/p>\n

<\/p>\n

<\/p>\n

Josefine og kj\u00e6resten brukte alt de hadde p\u00e5 \u00e5 kj\u00f8pe sommerhuset<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

F\u00e5 stilen<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u00abAnton\u00bb vegglampe (kr 1500, PR Home).\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u00abGaloa\u00bb medium blomsterpotte (kr 2400, Nordal).\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u00abWest Coast\u00bb trillebord (kr 4200, Kare Design).\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Sk\u00e5l i krystall (kr 1600, Nachtmann).\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u00abFireglobe\u00bb vedholder (kr 1250, Eva Solo).\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Vintage kommode i teak (kr 2850, F\u00f8rnitur).\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u00abIanto\u00bb displayboks (kr 500, Bloomingville).\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u00abMonte Viso\u00bb ullteppe (kr 2600, H\u00f8ie).\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u00abArbour\u00bb 3-seter sofa i svart skinn og valn\u00f8tt
\n(kr 93 300, Hay).\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Liten \u00abKarl\u00bb bordlampe (kr 3400, Zlamp)\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Sidebord (kr 6000, Ligne Roset hos Milla Lab).\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u00abDyvlinge\u00bb svingstol (kr 2495, Ikea).\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u00abPrimula\u00bb vase (kr 800, Holmegaard).\n <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u00abWhooping Crane\u00bb plakat (kr 360, Desenio).\n <\/p>\n

Av: Mathilde Walberg Hofseth<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Her bor Henrik Paninder (41), som er en svensk arkitekt og skuespiller. Bor i en leilighet p\u00e5 S\u00f6der…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":124349,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[58],"tags":[237,4698,71,4699,4700,30,28,29,72],"class_list":{"0":"post-124348","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-underholdning","8":"tag-bolig","9":"tag-dekor","10":"tag-entertainment","11":"tag-innredning","12":"tag-interior","13":"tag-no","14":"tag-norge","15":"tag-norway","16":"tag-underholdning"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115805384010222437","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/124348","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=124348"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/124348\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/124349"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=124348"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=124348"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=124348"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}