{"id":124472,"date":"2025-12-30T07:07:09","date_gmt":"2025-12-30T07:07:09","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/124472\/"},"modified":"2025-12-30T07:07:09","modified_gmt":"2025-12-30T07:07:09","slug":"fn-er-under-hardt-press","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/124472\/","title":{"rendered":"FN er under hardt press"},"content":{"rendered":"

I september samlet verdens ledere seg i New York for FNs hovedforsamling. Men i en tid som preges av krig i verden, er FNs og andre internasjonale organisasjoner under sterkt press.<\/p>\n

Under hovedforsamlingen i september var blant annet Norges utenriksminister Espen Barth Eide ganske klar p\u00e5 at FN st\u00e5r overfor utfordringer<\/a>.<\/p>\n

\u2013 FN st\u00e5r i en \u00f8konomisk og politisk krise, der man ser medlemsland som bryter med helt grunnleggende regler. Russlands angrep mot Ukraina bryter med den mest grunnleggende regelen om at man ikke skal angripe andre land, og Israel bryter menneskerettigheter i Palestina hver dag, sa han den gang if\u00f8lge NTB.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Ukraina-krigen har hatt store ringvirkninger p\u00e5 FNs oppgaver.
\n Charly Triballeau \/ AFP \/ NTB\n <\/p>\n

Seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, Vegard Heggelund T\u00f8rstad, er klar p\u00e5 at FNs status har endret seg de siste \u00e5rene.<\/p>\n

\u2013 Dette har helt klart endret seg til det negative, spesielt etter Russlands invasjon av Ukraina og valget av Trump i 2024, sier han til ABC Nyheter.<\/p>\n

\u2013 Ikke tvil<\/p>\n

T\u00f8rstad p\u00e5peker at FN fortsatt oppfattes som politisk relevant fra medlemslandene, og at FN fortsatt er sentrale i sp\u00f8rsm\u00e5l rundt humanit\u00e6r hjelp og vaksinasjonsprogrammer. Og ogs\u00e5 arenaen for klima-, natur- og utviklingsforhandlinger.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FN st\u00e5r i en vanskelig situasjon i dag.
\n Angela Weiss \/ AFP \/ NTB\n <\/p>\n

\u2013 Likevel er det ikke tvil om at FNs status og evne til \u00e5 l\u00f8se mange viktige globale problemer er under hardt press, sier T\u00f8rstad og fortsetter:<\/p>\n

\u2013 Hovedgrunnen er at FN avhenger i stor grad av st\u00f8tte fra de mektigste landene, og flere av disse forholder seg ikke lenger til FN-traktaten eller vanlige diplomatiske spilleregler. I korte trekk har Russlands invasjon av Ukraina, Kinas st\u00f8tte til Russland, og USAs sikkerhetspolitiske og \u00f8konomiske isolasjonisme, store negative ringvirkninger p\u00e5 alt som foreg\u00e5r i FN.<\/p>\n

Den kalde krigen<\/p>\n

N\u00e5r det oppst\u00e5r trusler mot internasjonal fred og sikkerhet, er det FNs sikkerhetsr\u00e5d sin oppgave \u00e5 hindre at det bryter ut en v\u00e6pnet konflikt.<\/p>\n

\u00a0\u2013 FNs viktigste organ, Sikkerhetsr\u00e5det, er lammet p\u00e5 et niv\u00e5 man ikke har sett siden den kalde krigen, sier T\u00f8rstad. <\/p>\n

Hvis Sikkerhetsr\u00e5det ikke lykkes med sin oppgave, kan de vedta at FN skal gripe inn i konflikten \u2013 enten ved sanksjoner, eller ved bruk av milit\u00e6r makt. Noe de ikke har gjort i verken Ukraina-krigen eller i konflikten mellom Israel og Hamas.<\/p>\n

T\u00f8rstad sier at FNs h\u00e5ndtering av Israel og Gaza-konflikten har hatt en negativ p\u00e5virkning av organisasjonen.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Konflikten mellom Israel og Hamas har f\u00e5tt stor oppmerksomhet i flere av FNs organer.
\n Jack Guez \/ AFP \/ NTB\n <\/p>\n

\u2013 En lang rekke av FNs medlemmer har fors\u00f8kt \u00e5 forhindre Israels grusomheter, men fordi de fem faste medlemmene i Sikkerhetsr\u00e5det har vetorett er det sv\u00e6rt begrenset hva FN kan gj\u00f8re n\u00e5r USA tilsynelatende gir Israel ubetinget st\u00f8tte. Dessverre f\u00f8yer Gaza seg inn i rekken av historiske tilfeller der FN har sviktet i de m\u00f8rkeste \u00f8yeblikk \u2013 fra folkemordene i Srebrenica og Rwanda til borgerkrigen i Syria, sier han.<\/p>\n

\u2013 Det er sv\u00e6rt vanskelig<\/p>\n

F\u00f8rsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, Ellen Jenny Torgersen Ravndal, sier til ABC Nyheter at FN som ide og visjon ikke er utdatert.<\/p>\n

\u2013 Men noen av strukturene i FN er utdatert, sier hun og fortsetter:<\/p>\n

\u2013 Sikkerhetsr\u00e5det f\u00e5r kritikk fordi det speiler verden som den var i 1945 og ikke realitetene i dag. I Sikkerhetsr\u00e5det sitter USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike med fast plass og vetorett fordi de var seierherrene fra andre verdenskrig. Det har v\u00e6rt flere forslag om \u00e5 gj\u00f8re endringer i sammensetningen i Sikkerhetsr\u00e5det for \u00e5 gj\u00f8re det mer representativt og dermed ogs\u00e5 gi r\u00e5det mer legitimitet.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Ant\u00f3nio Guterres er i dag generalsekret\u00e6r i FN.
\n Michael M. Santiago \/ AFP \/ NTB\n <\/p>\n

I tillegg til de fem landene sitter ogs\u00e5 ti ekstra land, som g\u00e5r p\u00e5 rullering. I dag er det Algerie, Danmark, Guyana, Hellas, Pakistan, Panama, Sierra Leone, Slovenia, Somalia og S\u00f8r korea.<\/p>\n

\u2013 Det er sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 gj\u00f8re noe med vetoretten fordi vetomaktene i praksis har vetorett over endringer, sier Ravndal.<\/p>\n

Fortsatt viktig<\/p>\n

F\u00f8rsteamanuensisen p\u00e5peker at generalforsamlingen fortsatt ogs\u00e5 er viktig.<\/p>\n

\u2013 Til tross for utfordringer er FN likevel fortsatt viktig som samlingsplass for hele verden. Her m\u00f8tes alle verdens land. Selv om vedtak fra generalforsamlingen ikke er bindende, kun r\u00e5dgivende, er de ikke dermed uviktige, p\u00e5peker hun.<\/p>\n

Ravndal er klar p\u00e5 at FN trengs i verden i dag.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n FN-flagg.
\n Ted Shaffrey \/ AP \/ NTB\n <\/p>\n

\u2013 Det er en klisje, men b\u00e6rer likevel en sannhet i seg: dersom FN ikke fantes, hadde vi v\u00e6rt n\u00f8dt \u00e5 finne det opp p\u00e5 ny. Verden trenger FN, eller en organisasjon som den. En m\u00f8teplass for alle verdens land. Et sted der stormaktene jevnlig kommer sammen og kan bli kjent med hverandre og ha uformelle samtaler i bakganger og utenfor medias s\u00f8kelys, og kanskje ogs\u00e5 l\u00f8se konflikter f\u00f8r de f\u00e5r vokse seg store.\u00a0<\/p>\n

\u2013 FN er ikke perfekt, men gitt konfliktene i verdenspolitikken i dag er det vanskelig \u00e5 se for seg hva landene kunne klare \u00e5 bli enige om som en erstatning for FN, sier hun.<\/p>\n

Etterlysninger av Putin og Netanyahu<\/p>\n

B\u00e5de den internasjonale domstolen (ICJ) og den internasjonale straffedomstolen (ICC) har begge v\u00e6rt i fokus de siste \u00e5rene. Spesielt p\u00e5 grunn av krigen mellom Israel og Hamas, og krigen i Ukraina.<\/p>\n

ICC har etterlyst b\u00e5de Russlands president Vladimir Putin og Israels statsminister Benjamin Netanyahu.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n Benjamin Netanyahu er etterlyst av ICC.
\n Timothy A. Clary \/ AFP \/ NTB\n <\/p>\n

Flere land har valgt \u00e5 ikke f\u00f8lge etterlysningene, blant annet Ungarn og Viktor Orban<\/a>, som har meldt at de trekker seg fra ICC, men er formelt medlem frem til juni 2026.<\/p>\n

Heller ikke USA f\u00f8lger ICCs bestemmelser, og Netanyahu og Putin har begge v\u00e6rt p\u00e5 bes\u00f8k i USA i l\u00f8pet av 2025.ICJ har ogs\u00e5 kommet med flere avgj\u00f8relser rundt krigen mellom Israel og Hamas. Senest i oktober slo de fast at at Israel ikke kan nekte n\u00f8dhjelp til Gaza.<\/a><\/p>\n

Ganske nytt<\/p>\n

F\u00f8rsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett p\u00e5 UiO, Stian \u00d8by Johansen, sier de internasjonale domstolene ikke er noe mindre aktive eller relevante i dag, snarere tvert imot.\u00a0<\/p>\n

\u2013 Dommene er like bindene og traktatene gjelder fortsatt, sier han til ABC Nyheter.<\/p>\n

Johansen sier han ikke har noe inntrykk av at dommene har d\u00e5rligere etterlevelse. Men n\u00e5r det gjelder ICJ sier Johansen at det har skjedd noe nytt.<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n International Court of Justice (ICJ), eller den internasjonale domstolen p\u00e5 norsk.
\n Nick Gammon \/ AFP \/ NTB\n <\/p>\n

\u2013 Det er ganske nytt at statene midt i en konflikt s\u00f8ker til den internasjonale domstolen, sier han og p\u00e5peker at det har v\u00e6rt tre avgj\u00f8relser om Israel og Palestina de siste \u00e5rene.<\/p>\n

\u2013 Det tror jeg knapt har skjedd f\u00f8r, sier Johansen.<\/p>\n

I tillegg har Ukraina og Russland hatt flere runder i ICJ, samtidig som konflikten har p\u00e5g\u00e5tt.<\/p>\n

\u2013 ICJ blir brukt mer, sier Johansen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I september samlet verdens ledere seg i New York for FNs hovedforsamling. Men i en tid som preges…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":124473,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[12],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27,42,43,44,45],"class_list":{"0":"post-124472","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-verden","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories","23":"tag-verden","24":"tag-world","25":"tag-world-news","26":"tag-worldnews"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115807259424002758","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/124472","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=124472"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/124472\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/124473"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=124472"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=124472"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=124472"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}