{"id":124830,"date":"2025-12-30T15:04:59","date_gmt":"2025-12-30T15:04:59","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/124830\/"},"modified":"2025-12-30T15:04:59","modified_gmt":"2025-12-30T15:04:59","slug":"innovasjonsevne-er-kampkraft","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/124830\/","title":{"rendered":"Innovasjonsevne er kampkraft"},"content":{"rendered":"

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens meninger.
Send inn kronikker og debattinnlegg til Forsvarets forum her<\/a>.<\/p>\n

De menneskelige kostnadene av Ukraina-krigen er brutale. Utmattelseskrigen
\nmedf\u00f8rer tapstall som det er vanskelig \u00e5 ta innover seg her hjemme.<\/p>\n

Krigen er ogs\u00e5 en kamp om \u00f8konomi. Det asymmetriske
\nforholdet mellom dyre forsvarsv\u00e5pen og billige angrepsv\u00e5pen har v\u00e6rt mye omtalt, ofte eksemplifisert ved bruken av kostbare luftvernmissiler som benyttes mot
\nbillige angrepsdroner, eller hvordan droner til noen f\u00e5 tusenlapper kan sette
\nstridsvogner ut av spill.\u00a0<\/p>\n

Videre har Ukraina klart \u00e5 gj\u00f8re den russiske Svartehavsfl\u00e5ten
\ntiln\u00e6rmet irrelevant ved hjelp av blant annet autonome systemer\u00a0og sj\u00f8droner som har
\ntvunget fart\u00f8yene til kai.\u00a0<\/p>\n

En fellesnevner er at tradisjonelle v\u00e5pen er
\nkostbare, mens nye og innovative l\u00f8sningene er langt billigere. Mengde og
\nlavkost blir derfor stadig viktigere.<\/p>\n

Kostnadskurven<\/p>\n

Teknologisk forsprang har v\u00e6rt en viktig faktor i Vestens
\navskrekking under den kalde krigen. Men avanserte plattformer er kostbare.\u00a0<\/p>\n

Strategen Peter Singer underbygger i artikkelen \u00abThe awful arithmetic of our
\nwars\u00bb<\/a> i Defense One 1. desember hvor viktig det er \u00e5 tenke p\u00e5 kost-nytte
\nforholdet i krigf\u00f8ring: <\/p>\n

\u00ab\u2026 hvis vi ikke behersker den nye slagmarkens matematikk, vil vi ikke ha r\u00e5d til \u00e5 vinne et eneste slag.\u00bb<\/p>\n

Singer viser til flere operasjoner der kostnadsforholdet
\ner sv\u00e6rt asymmetrisk. Det er behov for \u00e5 bryte kostnadskurven b\u00e5de med hensyn
\ntil fremtidige anskaffelser og i operasjoner.<\/p>\n

Dette er ikke bare en amerikansk utfordring.\u00a0<\/p>\n

Forsvarssjefen skrev i Forsvarets forum 20. oktober<\/a> at l\u00f8sningen ikke er mer
\npenger og at: <\/p>\n

\u00abHvis\u00a0Forsvaret
\nfortsetter som f\u00f8r, med fokus p\u00e5 plattformer fremfor effekt, vil
\nikke\u00a0bevilgningene strekke til. Fremover har vi midlene som skal til for \u00e5
\nsikre tilstrekkelig\u00a0forsvarsevne.\u00a0Forutsetningen er at vi i
\nforsvarssektoren evner \u00e5 tenke nytt og handle\u00a0deretter, og at det er
\npolitisk st\u00f8tte til endringer.\u00bb<\/p>\n

Selv med Stortingets historiske satsing p\u00e5 Forsvaret i
\nlangtidsplanen er ikke bevilgningene store nok til \u00e5 finansiere den strukturen
\nsom er vedtatt.\u00a0<\/p>\n

Vi m\u00e5 tenke nytt. <\/p>\n

Utvid horisonten: Tenk nytt og dristig <\/p>\n

Etter den kalde krigen har vi kontinuerlig bygget ned
\nForsvaret. Samtidig har vi brukt tiden p\u00e5 utredninger, tiltaksplaner,
\nomstillinger og tverr-etatlige prosesser.\u00a0<\/p>\n

Det har selvf\u00f8lgelig ogs\u00e5 v\u00e6rt
\ngjennomf\u00f8rt noen store investeringer, selv om langtidsplanene kontinuerlig har
\nv\u00e6rt underfinansiert.\u00a0<\/p>\n

P\u00e5 enkelte omr\u00e5der er vi ogs\u00e5 sv\u00e6rt langt fremme
\nteknologisk, men som organisasjon
\ni en tid med h\u00f8y utviklingstakt har vi sakket akterut i forhold til sivil
\nsektor. Kanskje mest tydelig n\u00e5r det gjelder digitalisering og det \u00e5 ta i bruk
\nflerbruksteknologi.\u00a0<\/p>\n

Opplevelsen er at vi fortsatt bruker mye tid p\u00e5
\nskriving og lite tid p\u00e5 handling. Vi fortsetter med det vi har 30 \u00e5rs erfaring
\nmed \u2013 og etter hvert har blitt sv\u00e6rt gode p\u00e5: \u00c5 produsere utredninger og planer. Konsekvensen
\ner at det g\u00e5r ut over den endrings- og oppbyggingstakten som Stortinget
\nforventer gjennom den vedtatte Langtidsplanen.<\/p>\n

<\/p>\n

\nKronikk\n<\/p>\n

L\u00f8sningen er ikke mer penger<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

Utfordret det tradisjonelle<\/p>\n

Andrew W. Marshall ledet Pentagons Office of Net
\nAssessment \u2013 Pentagons interne tenketank \u2013 i perioden 1973 til 2015. Marshall
\nutfordret tradisjonell tenkning. I 1993 skrev han noe som er like relevant i
\ndag, i\u00a0\u00abSome Thoughts on Military Revolutions \u2013 Second Version\u00bb<\/a>, side 2:<\/p>\n

\u00ab…den viktigste konkurransen er ikke den teknologiske konkurransen, selv om man selvsagt \u00f8nsker \u00e5 ha overlegen teknologi dersom man kan. Det viktigste m\u00e5let er \u00e5 v\u00e6re f\u00f8rst og best i den intellektuelle oppgaven med \u00e5 identifisere de mest hensiktsmessige innovasjonene i operative konsepter, og \u00e5 gjennomf\u00f8re organisatoriske endringer som fullt ut utnytter teknologiene som allerede er tilgjengelige, samt dem som vil bli tilgjengelige i l\u00f8pet av det neste ti\u00e5ret eller s\u00e5.\u00bb<\/p>\n

Vi m\u00e5 fortsatt forske p\u00e5 fremtidige disruptive
\nteknologier, men Marshall konkluderer at v\u00e5r evne til \u00e5 utnytte tilgjengelig
\nteknologi \u2013 og gj\u00f8re de n\u00f8dvendige prosessuelle og organisatoriske tilpasninger
\n\u2013 er viktigere enn ensidig teknologifokus.<\/p>\n

Definere sluttresultatet<\/p>\n

Dagens trusselbilde er et kompleks preget av eksponentiell
\nteknologisk utvikling og digitalisering. Tradisjonelt har vi ofte latt organisasjon
\nog prosess diktere valget av teknologi.\u00a0<\/p>\n

Det tvinger nyvinninger inn i gamle,
\netablerte strukturer og dermed mister teknologien sin reelle effekt. I den
\ndigitale tidsalder m\u00e5 denne rekkef\u00f8lgen snus.\u00a0<\/p>\n

Vi m\u00e5 starte med \u00e5 definere det
\n\u00f8nskede sluttresultatet \u2013 hva vi skal levere \u2013 og la potensialet i teknologien v\u00e6re
\nutgangspunktet for problemsett som strategi og planverk fastsl\u00e5r vi skal l\u00f8se.\u00a0<\/p>\n

N\u00e5r
\nman har identifisert hvilken teknologi som muliggj\u00f8r en dramatisk forbedring
\neller en helt ny effekt, kan man utforme og optimalisere de n\u00f8dvendige prosessene
\nfor \u00e5 utnytte teknologien fullt ut.\u00a0<\/p>\n

Neste steg blir \u00e5 designe en smidig og
\neffektiv organisasjon som st\u00f8tter b\u00e5de de nye prosessene og teknologien. F\u00f8rst
\nslik kan vi sikre at man oppn\u00e5r full effekt og tar ut potensialet av
\nteknologi-investeringene. Dette krever innovasjonsevne.\u00a0<\/p>\n

Innovasjonsevne er kampkraft <\/p>\n

Innovasjonsevne er ingen magi, men organisasjonskultur og
\nendringsvilje korrelerer. P\u00e5 80-tallet presenterte Robert E. Quinn og John
\nRohrbaugh Competing Values Framework (CVF)<\/a>\u00a0som et verkt\u00f8y for \u00e5 forst\u00e5
\norganisatorisk effektivitet.<\/p>\n

CVF
\nbygger p\u00e5 to underliggende dimensjoner: fleksibilitet versus stabilitet og
\nkontroll, samt intern versus ekstern orientering.\u00a0<\/p>\n

Kombinasjonen av disse
\ndimensjonene danner fire idealtypiske organisasjonsformer: clan, adhocracy,
\nmarket og hierarchy.\u00a0<\/p>\n

Senere videreutviklet Cameron og Quinn CVF til et
\ndiagnoseverkt\u00f8y for organisasjonskultur\u00a0(kilde)<\/a>.\u00a0Her
\nknyttes s\u00e6rlig adhocracy-kulturen til innovasjon, kreativitet og
\nendringsorientering, mens hierarkisk kultur forbindes med kontroll,
\nforutsigbarhet og stabilitet.\u00a0<\/p>\n

Fremtredende faktorer som kjennetegner en
\nhierarkisk organisasjonskultur, er diametralt motsatt av en innovasjonskultur.<\/p>\n

Innovasjons- og endringsvilje korrelerer alts\u00e5 med den fremtredende
\norganisasjonskulturen. CVF gir dermed et teoretisk grunnlag for \u00e5 forst\u00e5
\nhvordan kulturelle verdier kan p\u00e5virke organisasjoners endringsvilje og
\ninnovasjonsevne.\u00a0<\/p>\n

Vilje til endring<\/p>\n

Det finnes selvsagt milj\u00f8er i Forsvarssektoren med stor
\nendringsvilje og kreativitet. Likevel, den fremtredende kulturen er preget av
\nstyring og kontroll. En byr\u00e5kratisk praksis som hemmer innovasjon. Hva m\u00e5
\ngj\u00f8res?<\/p>\n

Jeg vil p\u00e5st\u00e5 at innovasjonsevne er summen av de tre
\nfaktorene: <\/p>\n