Dermed kan medlemmer av en fagforening f\u00e5 1.914 kroner i skattelette for inntekts\u00e5ret 2026. <\/p>\n
Valgl\u00f8ftet til regjeringen er \u00e5 jekke opp fradraget til minst 10.000 kroner innen 2029.<\/p>\n
Et slikt fradrag senker skatten og gj\u00f8r det billigere \u00e5 v\u00e6re organisert.<\/p>\n
Pendlerne f\u00e5r skattelette<\/p>\n
Er du avhengig av bil, buss, ferge eller tog for \u00e5 komme deg til og fra jobb? Da f\u00e5r du mer i skattelette i 2026<\/a>.<\/p>\n \u2022 Bunnfradraget reduseres med 3.250 kroner \u2013 fra 15.250 kroner til 12.000 kroner.<\/p>\n \u2022 Satsen \u00f8ker fra 1,83 kroner per kilometer til 1,90 kroner per kilometer<\/p>\n \u2022 \u00d8vre bel\u00f8psgrense \u00f8ker fra 100.880 kroner til 120.000 kroner<\/p>\n \u2022 Rundt 310.000 arbeidstakere fikk reisefradrag i 2023. Med lavere nedre grense vil omfanget \u00f8ke markant.<\/p>\n Nesten alle pendlere f\u00e5r minst 800 kroner i skattelette. Mange f\u00e5r mye mer.<\/p>\n Her ett eksempel: En pendler fra Ski i Akershus til Oslo, som reiser p\u00e5 jobb alle arbeidsdager, vil f\u00e5 2.552 kroner i redusert skatt i 2026. Det er 870 kroner mer enn i 2025.<\/p>\n Mer tilbake i diett og kj\u00f8regodtgj\u00f8relse<\/p>\n Mange ansatte f\u00e5r dekket reiseutgiftene sine etter statens satser. Disse satsene blir justert opp i 2026<\/a>.<\/p>\n Det skjer etter at forhandlingene om statens satser for kostnader p\u00e5 reise ble ferdige f\u00f8r jul. <\/p>\n Dette er satsene fra 1. januar:<\/p>\n \u2022 Kj\u00f8regodtgj\u00f8relse: 5,30 kroner per kilometer (opp fra 5,00 kroner)<\/p>\n \u2022 Kost for reiser over 12 timer med overnatting: 1012 kroner (opp fra 977 kroner)<\/p>\n \u2022 Kost for reiser mellom 6 og 12 timer: 397 kroner (opp fra 384 kroner)<\/p>\n \u2022 Kost for reiser over 12 timer uten overnatting: 736 kroner (opp fra 713 kroner)<\/p>\n \u2022 Overnatting p\u00e5 hotell dekkes etter regning, mens ulegitimert nattillegg (som privat overnatting) fortsatt dekkes med 452 kroner per d\u00f8gn.<\/p>\n For utenlandsreiser, \u00f8kes kompensasjonstillegget til 674 kroner per d\u00f8gn, opp fra 646 kroner. <\/p>\n Diettsatsene p\u00e5 utenlandsreiser er ogs\u00e5 justert og fastsettes for det enkelte land, etter en egen liste.<\/p>\n Flere st\u00f8nadssatser justeres\u00a0\u00a0<\/p>\n Fra 1. januar 2026 blir satsene for barnetillegg til dagpenger, arbeidsavklaringspenger (AAP) og kvalifiseringsst\u00f8nad justert opp<\/a>.<\/p>\n Det samme gjelder satsene for tiltakspenger, barnetillegget til tiltakspengene og de ulike tilleggsst\u00f8nadene, if\u00f8lge Arbeids- og inkluderingsdepartementet.<\/p>\n Titusenvis til heldige vinnere<\/p>\n Det gjennomf\u00f8res en fors\u00f8ksordning med arbeidsfradrag for unge fra 1. januar.<\/p>\n N\u00e5r skattelotteriet <\/a>g\u00e5r av stabelen, skal rundt 100.000 unge arbeidstakere trekkes ut. Det utgj\u00f8r cirka 8 prosent av befolkningen mellom 20 og 35 \u00e5r.<\/p>\n \u2022 Bare de med inntekt mellom 125.000 og 657.500 kroner kan bli med i trekningen.<\/p>\n \u2022 De vil f\u00e5 rett til skattefradrag som gir opptil 27.500 kroner i lavere skatteregning.<\/p>\n \u2022 Bare rundt 42.000 av dem som trekkes ut, vil faktisk f\u00e5 lavere skatt, med i gjennomsnitt 12.500 kroner.<\/p>\n \u2022 De som blir trukket ut, informeres direkte.<\/p>\n \u2022 Ordningen trer i kraft fra og med inntekts\u00e5ret 2026, det vil si allerede fra nytt\u00e5r.<\/p>\n Grunnen til at Finansdepartementet mener at ikke alle som plukkes ut faktisk vil f\u00e5 lavere skatt, er at fradraget trappes gradvis ned n\u00e5r inntekt kommer over 335.000 kroner. <\/p>\n Ingen med inntekt over 657.500 kroner f\u00e5r rett til det spesielle fradraget. <\/p>\n Jens Stoltenberg legger 500 millioner kroner \u00e5rlig i premiepotten og lover titusenvis av kroner til noen heldige vinnere.<\/p>\n Ole Palmstr\u00f8m<\/p>\n Avgiftshopp fra nytt\u00e5r<\/p>\n Nordmenn m\u00e5 fra 1. januar betale 25 prosent moms p\u00e5 nye elbiler<\/a> som koster over 300.000 kroner. <\/p>\n Eksempelvis vil en elbil som koster 500.000 kroner, bli 50.000 kroner dyrere.<\/p>\n Det skjer etter regjeringens statsbudsjettforslag som fikk flertall med Sp, SV, R\u00f8dt og MDG.<\/p>\n I budsjettet var det ogs\u00e5 lagt opp til at resten av fordelen skulle forsvinne i 2027. Da ville det alts\u00e5 ha blitt full moms for hele bel\u00f8pet for en elbil.<\/p>\n Budsjettpartnerne ble, sammen med Ap, i stedet enige om at toppmomsgrensen senkes til 150.000 kroner i 2027, og at momsfritaket for elbil f\u00f8rst fjernes fullstendig i 2028.<\/p>\n Personfradrag<\/p>\n Personfradraget<\/a> \u00f8kes fra 108.550 kroner i 2025 til 114.540 kroner i 2026. <\/p>\n Endringene gjelder fra og med inntekts\u00e5ret 2026.<\/p>\n Personfradrag er et fast, \u00e5rlig fribel\u00f8p i skattesystemet som gj\u00f8r at en del av inntekten din er skattefri.<\/p>\n Minstefradrag<\/p>\n \u00d8vre grense for minstefradraget i l\u00f8nn\/trygd og pensjon \u00f8kes fra henholdsvis 92.000 kroner og 73.150 kroner i 2025, til 95.700 kroner og 75.400 kroner i 2026. Endringene gjelder fra og med inntekts\u00e5ret 2026.<\/p>\n Minstefradrag er et standardfradrag l\u00f8nnstakere og pensjonister f\u00e5r, som skal dekke vanlige jobbutgifter.<\/p>\n Trygdeavgift<\/p>\n Satsene for trygdeavgift for l\u00f8nn\/trygd og n\u00e6ringsinntekt reduseres med 0,1 prosentenhet, til henholdsvis 7,6 og 10,8 prosent. Satsen for pensjon videref\u00f8res p\u00e5 5,1 prosent. Endringene gjelder fra og med inntekts\u00e5ret 2026.<\/p>\n Trygdeavgift er en del av skatten p\u00e5 inntekten din som g\u00e5r direkte til \u00e5 finansiere folketrygden, alts\u00e5 ordninger som pensjon, sykepenger, uf\u00f8retrygd og andre trygdeytelser.\u00a0<\/p>\n Fiskere og sj\u00f8folk<\/p>\n Det maksimale fradraget for fiskere og fangstfolk \u00f8kes fra 154.000 kroner til 160.000 kroner. <\/p>\n Det maksimale fradraget for sj\u00f8folk \u00f8kes fra 80.000 til 86.300 kroner. Endringene gjelder fra og med inntekts\u00e5ret 2026.<\/p>\n Redusert foreldrefradrag<\/p>\n Grensen i foreldrefradraget reduseres fra 25.000 kroner til 15.000 kroner for ett barn, og fra 15.000 kroner til 10.000 kroner for hvert barn utover det f\u00f8rste. <\/p>\n Dette m\u00e5 ses i sammenheng med at prisene for \u00e5 ha barn i barnehage og SFO har blitt kraftig redusert de siste \u00e5rene, skriver Finansdepartementet<\/a>. <\/p>\n Bel\u00f8psgrensene p\u00e5 25.000 kroner for ett barn og 15.000 kroner for hvert ytterligere barn, videref\u00f8res for foreldre med hjemmeboende barn over 11 \u00e5r med s\u00e6rskilt behov for omsorg og pleie.\u00a0<\/p>\n 70-\u00e5ringer kan ikke bli sagt opp<\/p>\n Vi lever lenger enn f\u00f8r, og arbeidslivet trenger flere folk. Fra 2026 skal derfor \u00e9n felles \u00f8vre aldersgrense <\/a>i hovedsak gjelde i hele arbeidslivet.<\/p>\n Dermed kan arbeidsglade 70-\u00e5ringer fortsette i jobb et par \u00e5r til med loven i h\u00e5nd.<\/p>\n Bedrifter, kommuner og fylkeskommuner kan nemlig ikke lenger ha en intern aldersgrense som er lavere enn 72 \u00e5r. Hittil har mange virksomheter hatt en s\u00e5kalt bedriftsintern aldersgrense p\u00e5 70 \u00e5r. Det har arbeidsmilj\u00f8loven gitt dem mulighet til.<\/p>\n Lovendringene betyr at arbeidsgiver ikke lenger kan si opp ansatte p\u00e5 grunn av alder f\u00f8r de fyller 72.<\/p>\n Samtidig heves ogs\u00e5 den alminnelige aldersgrensen i staten fra 70 til 72 \u00e5r, s\u00e5nn at aldersgrensen blir lik i hele arbeidslivet.<\/p>\n Psykososialt arbeidsmilj\u00f8<\/p>\n Fra 1. januar 2026 blir kravene til det psykososiale arbeidsmilj\u00f8et<\/a> tydeligere.<\/p>\n Rett f\u00f8r sommerferien vedtok Stortinget endringer i arbeidsmilj\u00f8lovens paragraf 4-3, som handler om krav til det psykososiale arbeidsmilj\u00f8et.\u00a0<\/p>\n Arbeidsmilj\u00f8loven stiller et grunnleggende krav om at alle arbeidstakere skal ha \u00abet fullt forsvarlig arbeidsmilj\u00f8\u00bb. Dette gjelder b\u00e5de det fysiske og det psykososiale arbeidsmilj\u00f8et.\u00a0<\/p>\n Slik var det med den gamle lovteksten, og slik er det med den nye. Den nye loven inneb\u00e6rer derfor ingen nye rettigheter for arbeidstakere.<\/p>\n LO mener lovendringen er viktig fordi den nye lovteksten gj\u00f8r det enklere for ledere, tillitsvalgte og verneombud \u00e5 forst\u00e5 hva psykososialt arbeidsmilj\u00f8 egentlig er.<\/p>\n Klare regler for dagpenger\u00a0\u00a0<\/p>\n Fra 1. januar 2026 blir det tydeligere at personer som b\u00e5de oppfyller vilk\u00e5rene for ordin\u00e6re dagpenger og for dagpenger etter s\u00e6rreglene for tidligere vernepliktige, m\u00e5 velge hvilket regelverk de vil f\u00f8lge, if\u00f8lge Arbeids- og inkluderingsdepartementet<\/a>. <\/p>\n Sykepenger til frilansere\u00a0\u00a0<\/p>\n Folketrygdloven er endret for \u00e5 gi frilansere bedre rett til sykepenger<\/a>. <\/p>\n Endringene gjelder frilansere som er uten oppdrag og f\u00e5r sluttvederlag eller etterl\u00f8nn etter at et frilansoppdrag har opph\u00f8rt. <\/p>\n I slike tilfeller skal frilansere n\u00e5 ha samme rett til sykepenger som arbeidstakere i tilsvarende situasjon.<\/p>\n Varebilsj\u00e5f\u00f8rer m\u00e5 ha HMS-kort<\/p>\n Fra 1. januar 2026 blir det krav om at sj\u00e5f\u00f8rer som kj\u00f8rer varebil, m\u00e5 ha HMS-kort<\/a>. <\/p>\n Et slikt kort viser at b\u00e5de arbeidstakeren og virksomheten er registrert i offentlige registre.\u00a0<\/p>\n Hensikten med HMS-kortet er \u00e5 f\u00e5 bedre kontroll med hvem som utf\u00f8rer jobben, og gj\u00f8re det lettere \u00e5 skille seri\u00f8se fra useri\u00f8se akt\u00f8rer.<\/p>\n Nasjonalt l\u00f8yve for varebil<\/p>\n Varebiler som transporterer gods mot vederlag innenfor Norge og har tillatt totalvekt mellom 2,5 og 3,5 tonn, skal ha et nasjonalt varebill\u00f8yve<\/a> fra 1. januar 2026. Det vil v\u00e6re krav om ett l\u00f8yve per kj\u00f8ret\u00f8y.<\/p>\n Andre typer virksomheter f\u00e5r ikke krav til nasjonalt l\u00f8yve. For eksempel vil h\u00e5ndverkere fortsatt kunne benytte varebiler til og fra oppdrag uten l\u00f8yve.<\/p>\n Fellesskapsl\u00f8yve for godstransport over 3,5 tonn og fellesskapsl\u00f8yve for varebil, kan ogs\u00e5 benyttes til nasjonal godstransport med varebil.<\/p>\n Nye pensjonsregler<\/p>\n Det er vedtatt endringer i lov om Statens pensjonskasse og flere andre lover. <\/p>\n Endringene<\/a> f\u00f8lger opp avtalene mellom regjeringen og arbeidstakerorganisasjonene om nye pensjonsregler for personer med s\u00e6raldersgrense f\u00f8dt i 1963 eller senere. <\/p>\n Endringene gjennomf\u00f8rer ogs\u00e5 avtalen om h\u00f8yere fribel\u00f8p for dem som skal ha ny tidligpensjon.<\/p>\n Endringer i statsansatteloven<\/p>\n<\/p>\n