Om noen timer sl\u00e5r klokken tolv. N\u00e5r vi g\u00e5r inn i 2026, har jeg bodd i Norge i nesten 30 \u00e5r.<\/p>\n
Jeg kom hit som syv\u00e5ring fra Iran sommeren 1996. Det er hele min bevisste tilv\u00e6relse.<\/p>\n
I dag er jeg 36 \u00e5r og fastlege. Kolleger har beskrevet meg som en viktig stemme for legestanden i Norge og jeg kjemper daglig for et bedre helsevesen i Norge.<\/p>\n
Jeg har behandlet flere pasienter enn jeg kan telle. Men skal vi f\u00f8lge Asle Tojes logikk, er jeg likevel et symptom p\u00e5 Norges forfall.<\/a><\/p>\n Les ogs\u00e5: <\/b>Vil Norge overleve det som kommer?<\/a><\/p>\n Sliten av \u00e5 svare for meg<\/p>\n La meg fortelle hvordan dette \u00abforfallet\u00bb ser ut fra min side av stetoskopet.<\/p>\n Tre ti\u00e5r med norskhet: 30 \u00e5r er ikke bare et tall. Det er barneskole, studier, turnus og spesialisering. Det er tusenvis av konsultasjoner. Det er \u00e5 beherske et spr\u00e5k s\u00e5 presist at jeg kan bruke det som verkt\u00f8y i livskritiske samtaler. Det er \u00e5 betale skatt, krangle med Nav, irritere seg over \u00d8stlandssendingen og heie p\u00e5 Norge i ski-VM.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Jeg blir paff over uttalelsene<\/a> <\/b><\/p>\n Likevel har disse tre ti\u00e5rene v\u00e6rt preget av en debatt som g\u00e5r i sirkler. Fra Carl I. Hagens advarsler om \u00absnikislamisering\u00bb til Tojes akademiske ferniss over de samme gamle sp\u00f8rsm\u00e5lene: H\u00f8rer de egentlig til? Er de egentlig norske?<\/p>\n Etter 30 \u00e5r er jeg sliten av \u00e5 svare. Men jeg svarer likevel. For alternativet er \u00e5 la mistanken st\u00e5 uimotsagt.<\/p>\n Tallene mot teorien: Toje hevder at \u00absv\u00e6rt mange ikke er norske i kulturell forstand\u00bb. P\u00e5standen er pakket inn i akademisk n\u00f8ytralitet, men den mangler empiri. La oss se p\u00e5 fakta.<\/p>\n Integreringsbarometeret viser at nordmenn flest er langt mer pragmatiske enn Toje. Hva skal til for \u00e5 regnes som godt integrert? Svaret er arbeid og spr\u00e5k. Ikke blodlinjer, ikke antall generasjoner, og ikke en udefinerbar \u00abkulturell essens\u00bb. Det norske folk ser p\u00e5 norskhet som en prosess. Toje fors\u00f8ker \u00e5 gj\u00f8re det til en uoppn\u00e5elig terskel. Hvem skal forsvare oss?<\/p>\n Kulturell norsk nok til \u00e5 ofre seg<\/p>\n I sitt tilsvar skriver Toje om offervilje som en mangelvare. Han sp\u00f8r hva ungdommen skal kjempe for hvis staten krever deres liv. Det er et hult sp\u00f8rsm\u00e5l fra en mann som samtidig s\u00e5r tvil om lojaliteten til en million av oss.<\/p>\n For la oss v\u00e6re konkrete: Hvis krigen kommer, hvem skal forsvare Finnmark? Skal det v\u00e6re den litauiske fiskeren i Gamvik som holder lokalsamfunnet g\u00e5ende? Den syriske legen som tar vaktene ingen andre vil ha? Den thailandske helsearbeideren som pleier v\u00e5re eldre? Eller skal de st\u00e5 i d\u00f8r\u00e5pningen og vente p\u00e5 at Toje avgj\u00f8r om de er \u00abkulturelt norske\u00bb nok til \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 ofre seg?<\/p>\n Les ogs\u00e5: <\/b>\u00c5ndelighet som maktpolitikk \u2013 eller forkledning<\/b><\/a><\/p>\n Hver morgen klokken halv \u00e5tte m\u00f8ter jeg min f\u00f8rste pasient. Ofte er det en nordmann som er redd. Han\/hun bryr seg ikke om at legen hans heter Mozzafar og har r\u00f8tter i Iran. Hen bryr seg om \u00e5 bli lyttet til, forst\u00e5tt og helbredet. Dette gjentar seg tredve ganger om dagen. Det er dette som er Norge: Et fellesskap levert av folk som, if\u00f8lge Toje, kanskje aldri kan bli helt \u00abnorske\u00bb.<\/p>\n Toje hevder han bare \u00abbeskriver fellesskapet\u00bb. Men hans tekster tilbyr ikke klarhet; de tilbyr en kronisk mistanke opph\u00f8yd til samfunnsanalyse. Han skaper en k\u00f8 hvor vi som st\u00e5r i den aldri f\u00e5r vite n\u00e5r vi faktisk har passert grensen.<\/p>\n Fellesskap er en driftstilstand: Nordmenn flest er klokere enn dommedagsprofetene. De ser at naboen jobber, at kollegaen bidrar, og at distriktene holdes i live av folk med fremmedklingende navn.<\/p>\n