\n USA har lenge v\u00e6rt en stormakt i tr\u00f8bbel. Angrepet p\u00e5 Capitol Hill 6. januar 2021 er et av mange eksempler p\u00e5 det.
\n FOTO: Andrew Caballero-Reynolds \/ NTB\n <\/p>\n
Kommentar<\/p>\n
USAs krise begynte ikke med Donald Trump. Han er et resultat av langvarig nedgang.<\/p>\n
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten st\u00e5r for skribentens regning.<\/p>\n
USA er et Nedgangen Presidentvalget i 2016 var et klart tegn p\u00e5 at noe var skikkelig galt i USA.<\/p>\n \u00c5tte \u00e5r \u00c5tte \u00e5r Presidentvalget Nominasjonsvalgene Make Da Joe USAs nye
\nland i en perfekt storm. Fra euforien over \u00e5 ikke bare ha vunnet Den kalde
\nkrigen (som de jo sier i USA, der de ikke vurderer hvorvidt Sovjetunionen eller
\nGorbatsjov hadde noe med det \u00e5 gj\u00f8re), men ogs\u00e5 \u00e5 ha vunnet kampen om ideologiene<\/a> (det amerikanske politiske
\neksperimentet hadde jo overvunnet keiserriker, nazisme, fascisme og kommunisme
\n\u2013 ikke lite, bare det), har USA blitt en skygge av seg selv. <\/p>\n
\nstartet, ikke overraskende, da USA var p\u00e5 topp. En solfylt morgen tirsdag 11.
\nseptember 2001 ble USAs f\u00f8lelse av geografisk sikkerhet knust. Selvbildet som
\nen elsket og \u00f8nsket stormakt kunne ogs\u00e5 f\u00e5tt seg noen skudd for baugen. President
\nGeorge W. Bush tolket derimot ikke angrepet som en kritikk av USAs
\nMidt\u00f8sten-politikk, men som et kompliment: Vi ble angrepet fordi terroristene
\nhater demokrati og frihet, sa Bush til Kongressen<\/a> 20. september, 2001. M\u00e5let med
\nkrigen mot terror var intet mindre enn \u00e5 bekjempe \u00abondskap\u00bb<\/a> i denne verden, lovte Bush. <\/p>\n
\nsenere valgte et utmattet, \u00f8konomisk ruinert<\/a> og skadeskutt land inn den f\u00f8rste
\nikke-hvite presidenten i sin historie. Barack Obama var den eneste av de
\npolitiske kandidatene i 2008 som ikke hadde st\u00f8ttet Irak-krigen (han hadde kalt den \u00abdum\u00bb)<\/a> og lovte at USA igjen skulle
\nbegynne \u00e5 ta vare p\u00e5 sine egne borgere (s\u00e6rlig i form av en stor helsereform
\nsom skulle gi helseforsikring til de svakeste gruppene i samfunnet). Han skulle
\nf\u00e5 den amerikanske \u00f8konomien p\u00e5 rett kj\u00f8l igjen, etter at Bush overlot til ham
\nden st\u00f8rste \u00f8konomiske katastrofen siden Den store depresjonen i 1929. Obama
\nskulle ogs\u00e5 avslutte Irak-krigen og kanskje til og med Afghanistan-krigen. Han
\nskulle, med andre ord, sette USA f\u00f8rst.<\/a> <\/p>\n
\nsenere var Irak-krigen over for lengst, men krigen mot Den islamske stat var
\nderimot p\u00e5g\u00e5ende og Afghanistan-krigen var fortsatt ikke over. \u00d8konomien var
\nigjen p\u00e5 rett vei, men den \u00f8konomiske ulikheten hadde \u00f8kt drastisk. \u00abOccupy Wall Street\u00bb<\/a> \u2013 venstresidens protest mot at staten
\nskulle hjelpe Big Business etter finanskrisen, men ikke hvermannsen \u2013 rettet
\nskyts mot Obama-regjeringen og den demokratiske partieliten. Helsereformen \u2013
\nden st\u00f8rste siden 1965 \u2013 kom til \u00e5 bli en meget popul\u00e6r forbedring av det
\namerikanske velferdssystemet, men det visste man ikke da. I dag sier 64 prosent<\/a> av amerikanere at de er for
\nObamaCare. Ved valget i november 2016 var det kun 43 prosent<\/a> som var for. <\/p>\n
\ni 2016 var et klart tegn p\u00e5 at noe var skikkelig galt i USA. For f\u00f8rste gang p\u00e5
\nlenge m\u00e5lbar h\u00f8yresiden og venstresiden den samme \u00f8konomiske kritikken: USA var
\nikke lenger et land der \u00abden amerikanske dr\u00f8mmen\u00bb kunne bli til virkelighet.
\nSosial mobilitet var nedadg\u00e5ende, \u00f8konomisk ulikhet var p\u00e5 vei opp og de gamle,
\ngode industrijobbene var p\u00e5 sotteseng.<\/p>\n
\ni 2016 handlet i stor grad om hvem som egentlig snakket p\u00e5 vegne av \u00abfolket\u00bb \u2013
\nog hvem \u00abfolket\u00bb faktisk var. Der Hillary Clinton til slutt vant nominasjonen
\netter en overraskende vanskelig kamp mot Bernie Sanders, kapitulerte derimot
\nDet republikanske partiet raskt i m\u00f8te med deres egen h\u00f8yrepopulist Donald
\nTrump. Dette klarte Trump ved \u00e5 ramme sitt \u00f8konomiske budskap inn i et st\u00f8rre
\nog farligere et: nemlig at de som hadde skylda for alt som hadde g\u00e5tt galt i
\nUSA ikke var de p\u00e5 toppen, men de p\u00e5 bunnen. Innvandrerne, mexicanerne og ikke
\nminst muslimene. Ved \u00e5 bygge en mur mot Mexico, igangsette innreiseforbud for
\nmennesker fra muslimske land og drastisk redusere innvandring fra \u00abshithole
\ncountries\u00bb kunne USA igjen bli storsl\u00e5tt. USA m\u00e5tte trekke i n\u00f8dbremsen<\/a>, ellers kom de ikke lenger til \u00e5
\nkjenne igjen sitt eget land. <\/p>\n
\nAmerica Great Again var klagesangen til de som var vant til \u00e5 besitte politisk,
\n\u00f8konomisk og kulturell makt: hvite, kristne menn. De som f\u00f8lte at de hadde tapt
\nstatus etter 1990-tallets globalisering, frihandel og masseinnvandring. Den
\nutenrikspolitiske versjonen av dette, America First<\/a>, var en hevnkampanje mot \u00abden
\nliberale verdensorden\u00bb som Trump & co. mente hadde f\u00f8rt USA inn i
\nfortapelsen. Da Trump ble innsatt i 2017 hadde USA rundet seg selv \u2013 fra Bush
\nsin tale om USAs misjon for \u00e5 utrydde ondskap og kjempe for frihet, til Trumps
\ntale om \u00abAmerican Carnage\u00bb.<\/a> Fra n\u00e5 av skulle USA bli en
\nilliberal stormakt som var mest opptatt av \u00f8konomisk gevinst for seg selv og
\nsin autokrat. <\/p>\n
\nBiden fire \u00e5r senere insisterte p\u00e5 at \u00abAmerica is back\u00bb<\/a> var ikke akkurat dette et l\u00f8fte vi
\nkunne stole p\u00e5<\/a> i det lange l\u00f8p. Og det skulle
\nbare ta knappe fire \u00e5r f\u00f8r Trump igjen inntok Det ovale kontor, denne gangen
\nlaserfokusert p\u00e5 USAs st\u00f8rste fiende: liberalt demokrati. USAs kanskje
\nsterkeste kort i kampen om den kommende verdensordenen \u2013 at USA, til tross for
\nalle mangler, er et liberalt demokrati som til tider ogs\u00e5 kjemper for liberalt
\ndemokrati ute i verden \u2013 er kastet.<\/p>\n
\nfiende, if\u00f8lge deres nye sikkerhetsstrategi<\/a>, er ikke kinesisk eller russisk
\nautokrati. Det er EU og europeisk liberalt demokrati. Trump-regjeringen avvikler n\u00e5 \u00abden
\nliberale verdensorden\u00bb<\/a>
\ni rekordfart. I kulissene venter Kina t\u00e5lmodig.<\/p>\n