{"id":125197,"date":"2025-12-31T00:43:16","date_gmt":"2025-12-31T00:43:16","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/125197\/"},"modified":"2025-12-31T00:43:16","modified_gmt":"2025-12-31T00:43:16","slug":"vi-som-bygger-landet-l-a-no","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/125197\/","title":{"rendered":"Vi som bygger landet &#8211; l-a.no"},"content":{"rendered":"<p><strong>Nytt\u00e5rshilsen av Kristin Antonsen<\/strong><\/p>\n<p>Tid er et forunderlig fenomen. Dess eldre en blir, dess fortere ser dagene ut til \u00e5 suse av g\u00e5rde. F\u00f8r tok det et helt \u00e5r \u00e5 gjennomf\u00f8re ett; n\u00e5 kjennes det som et nytt nytt\u00e5r kommer minst to ganger i \u00e5ret.<\/p>\n<p>Det har n\u00e5 g\u00e5tt nesten tre ti\u00e5r siden jeg kom som klimaflyktning fra nord, og over to ti\u00e5r siden jeg \u00e5pnet Keramikkverkstedet p\u00e5 Kulturfabrikken, som \u00e5pnet samtidig. Jeg har enn\u00e5 ikke gjort s\u00f8rlending av meg, men kjenner at jeg f\u00e5r stadig lengre r\u00f8tter inn i s\u00f8rlandsk jordsmonn. Venner, bekjente og historiske referansepunkt hviler stadig tyngre i byen jeg har blitt glad i. Jeg har sett nye mennesker komme inn i tiden, og sett andre ha g\u00e5tt ut, og det f\u00e5r meg stadig til \u00e5 tenke mer p\u00e5 selve tiden.<\/p>\n<p>De som kjenner meg, vet at jeg ikke er god p\u00e5 datoer. Jeg lar meg stadig overraske. \u00abH\u00e6, allerede n\u00e5?\u00bb Jeg refererer stadig til \u00abher om dagen\u00bb, som kan bety alt ifra tre-fire dager siden, til en god m\u00e5ned, som kan strekke seg til halvannen. \u00abHer om \u00e5ret\u00bb strekker seg glatt tilbake til \u00e5ret jeg ankom byen i 1997. Den gang det enn\u00e5 var lenge til \u00e5r 2000.<\/p>\n<p>Overgangen viste seg \u00e5 ikke v\u00e6re mer dramatisk enn et hav av ekstra nytt\u00e5rsraketter, og s\u00e5 gikk tiden sin vante, slentrende gang. Et kvart \u00e5rhundre senere skal vi takke av 2025. Et nytt \u00e5r st\u00e5r p\u00e5 trappene og tripper klar til \u00e5 romme b\u00e5de velpr\u00f8vde gr\u00e5 hverdager og bemerkelsesverdige fargerike s\u00e6rdager. At hverdagene kommer til \u00e5 komme i flertall, er jeg ganske s\u00e5 sikker p\u00e5, men hva med de s\u00e6re? De som vi husker tilbake til og nesten kan ta p\u00e5, hva med de? Dager med klare farger som skiller seg ut. Er det ikke de som binder oss fast til tiden, til hverandre og fellesskapet?<\/p>\n<p>Vi blir stadig minnet p\u00e5, gjerne med en lett anklagende tone i bakgrunnen, at vi m\u00e5 huske de som bygde landet, som om det er noe som ligger langt tilbake, gjort av noen andre i en annen tid. Men er det ikke nettopp vi, i v\u00e5r tid, som stadig har ansvar for \u00e5 bygge? Bygge et sammenfungerende samfunn, hvor hver is\u00e6r sin byggeevne blir tatt med i det store byggverket Norge? Verden endrer seg raskt, og byggverket v\u00e5rt m\u00e5 stadig rehabiliteres, bygges ut og bygges p\u00e5.<\/p>\n<p>Som kunstner er jeg opptatt av \u00e5 gripe tak i sm\u00e5 hendelser, huke meg fast i spr\u00e5klige tverrsprang og gi det form og farge i h\u00e5ndgripelig keramikk. Jeg er blant de privilegerte f\u00e5 som kan vie tiden til et verksted, hvor livet flyter som en sakte elv, uten \u00e5 m\u00e5tte halse mellom det jeg liker best og det som gir meg ei l\u00f8nn \u00e5 leve av. Det har krevd sin tid, og det har krevd sine timer. Det er godt \u00e5 kjenne p\u00e5 trygg grunn og sikre hverdager. Likevel er det s\u00e6rdagene som er drivende. De dagene hvor nye tanker og ideer finner sin form, basert p\u00e5 etablert kunnskap, og det kjennes som man har tatt ett skritt forover uten \u00e5 falle.<\/p>\n<p>Kan hende er det her, i dette kjernepunktet av kreativitet, vi finner byggeklossene vi trenger framover: kjenne trygghet i kunnskap, men ikke la det statisk st\u00e5 som sannhet. Det er n\u00e5r vi slipper nye tanker til og lar s\u00e6rdagene blomstre, vi sammen bygger landet. Og med det \u00f8nsker jeg alle et godt og fargerikt nytt \u00e5r!<\/p>\n<p><a href=\"https:\/\/www.l-a.no\/kultur\/n\/8qyGGA\/lokal-fiskestim-skal-pryde-tysk-cruiseskip\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"> <img decoding=\"async\" src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhEAAJAIAAAP\/\/\/wAAACH5BAEAAAAALAAAAAAQAAkAAAIKhI+py+0Po5yUFQA7\" alt=\"\"\/>   Lokal fiskestim skal pryde tysk cruiseskip  <\/a> <a href=\"https:\/\/www.l-a.no\/kultur\/n\/nQ2JKm\/keramiker-fra-mandal-i-selskap-med-cartier-og-gucci\" rel=\"nofollow noopener\" target=\"_blank\"> <img decoding=\"async\" src=\"data:image\/gif;base64,R0lGODlhEAAJAIAAAP\/\/\/wAAACH5BAEAAAAALAAAAAAQAAkAAAIKhI+py+0Po5yUFQA7\" alt=\"\"\/>   Keramiker fra Mandal i selskap med Cartier og Gucci  <\/a> <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Nytt\u00e5rshilsen av Kristin Antonsen Tid er et forunderlig fenomen. Dess eldre en blir, dess fortere ser dagene ut&hellip;\n","protected":false},"author":2,"featured_media":125198,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,14656,16,26,27],"class_list":{"0":"post-125197","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-nyttarshilsen","21":"tag-overskrifter","22":"tag-top-stories","23":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115811411737292655","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/125197","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=125197"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/125197\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/125198"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=125197"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=125197"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=125197"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}