{"id":125296,"date":"2025-12-31T07:32:14","date_gmt":"2025-12-31T07:32:14","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/125296\/"},"modified":"2025-12-31T07:32:14","modified_gmt":"2025-12-31T07:32:14","slug":"plass-til-alle-innbyggerne-under-bakken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/125296\/","title":{"rendered":"Plass til alle innbyggerne under bakken"},"content":{"rendered":"\n

Dypt under bakken, i sentrum av den finske hovedstaden, klatrer barna i stativer, hopper p\u00e5 trampoliner og nyter en is p\u00e5 kafeen. <\/p>\n

Vi befinner oss under Hakaniemi-plassen sentralt i hovedstaden. <\/strong>Dette er stedet befolkningen skal r\u00f8mme til om en krise skulle oppst\u00e5. Det gigantiske tilfluktsrommettilfluktsrommetEt beskyttet sted hvor folk kan s\u00f8ke tilflukt i tilfelle krig eller annen krise kan huse flere tusen. N\u00e5 brukes de enorme fjellhallene til alt fra treningssentre til gokart og lekeland. <\/p>\n

\n

\u00abDet kjennes helt naturlig\u00bb<\/p>\n

Helsinki-beboer Patrik Huber<\/p>\n<\/blockquote>\n

Overalt i Helsinki<\/a> er det slike bomberom, 5500 i tallet. Plass til flere enn samtlige av de 750.000 innbyggerne i den finske hovedstaden. <\/p>\n

Tilfluktsrommene er steder for rekreasjon og hygge s\u00e5 lenge det er fred. <\/p>\n

Gledeshyl runger mellom de grove veggene n\u00e5r lille Mila (3) tar l\u00f8pefart mot trampolinen. <\/p>\n

Pappa Iiro Isohanni liker godt \u00e5 ta med datteren hit, 20 meter under bakken. P\u00e5 lekelandet Leikkiluola f\u00e5r de et fargerikt avbrekk i en ellers vinterm\u00f8rk desemberdag.<\/p>\n

\u2013 At det er under bakken, tenker vi ikke over, sier Isohanni. <\/p>\n

Kompisen hans, Patrik Huber, har ogs\u00e5 med barnet sitt til vilter lek. <\/p>\n

\u2013 Hit har jeg g\u00e5tt siden jeg selv var barn, p\u00e5 innebandy, eller gymtimer p\u00e5 skolen, forteller Huber til VG. <\/p>\n

For mange innbyggere i Helsinki har hele oppveksten bokstavelig talt foreg\u00e5tt i \u00abbyen under bakken\u00bb: Gymtimer, barneidrett og bursdager skjer i rom som ved alarm blir til bomberom.<\/p>\n

\n

\u00abVi har planlagt for dette i 80 \u00e5r.\u00bb<\/p>\n

Nina J\u00e4rvenkyl\u00e4, informasjonsmedarbeider for Helsingfors by<\/p>\n<\/blockquote>\n

Tilfluktsstedet Nina J\u00e4rvenkyl\u00e4 viser oss, ble bygget i 2003 \u2013 samtidig som den generelle holdningen til Russland var en av optimisme, \u00f8nske om fred og samarbeid. <\/p>\n

Til sammenligning ble Norges tilfluktsrom bygget mellom 1948 og 1998, if\u00f8lge Sivilforsvaret. <\/p>\n

Det er ikke bygget tilfluktsrom i Norge de siste dr\u00f8ye 25 \u00e5rene. <\/strong><\/p>\n

Men finnene holdt p\u00e5 linjen, og fortsatte jevnt og trutt \u00e5 bygge opp en beredskapberedskapForberedelser og tiltak som gj\u00f8res for \u00e5 h\u00e5ndtere kriser eller n\u00f8dsituasjoner.<\/p>\n

mot den store naboen i \u00f8st.<\/p>\n

Norge har plass til rundt 2,5 millioner <\/a>mennesker i tilfluktsrom, alts\u00e5 under halvparten av Norges befolkning. <\/p>\n

VG har spurt Oslo kommune hvor mange personer hovedstadens tilfluktsrom kan huse, uten at de kunne svare p\u00e5 det.<\/p>\n

Kommunen har ikke \u00abnoen tall, oversikt over standard eller plassering p\u00e5 private tilfluktsrom\u00bb, svarer Oslo kommunes beredskapssjef Eirik Steinsli i en e-post til VG.<\/p>\n

Norge har i dag if\u00f8lge NRK<\/a> plass til 46 prosent av landets innbyggere i tilfluktsrom. Det er et betydelig fall fra 55 prosent for 10 \u00e5r siden. <\/p>\n

Finlands sterke fokus p\u00e5 beredskap er formet av historien: Krigene mot Sovjetunionen og ti\u00e5r med n\u00f8ytralitet tvang landet til \u00e5 planlegge for \u00e5 st\u00e5 alene, mens Norge i st\u00f8rre grad kunne stole p\u00e5 Nato og allierte<\/p>\n

\u2013 Tidlig 2000-tallet vurderte parlamentet om vi virkelig trengte \u00e5 bygge s\u00e5 mange tilfluktsrom. Men vi hadde noen skeptikere, og de fortsatte \u00e5 si: \u2018V\u00e6r s\u00e5 snill, ikke stopp.\u2019 Etter februar 2022 var det ikke noe sp\u00f8rsm\u00e5l lenger, forteller finske J\u00e4rvenkyl\u00e4 til VG.<\/p>\n

\n

\u00abDet var i ferd med \u00e5 skje her ogs\u00e5.\u00bb<\/p>\n

Nina J\u00e4rvenkyl\u00e4 om Norges nedbygging av tilfluktsrom<\/p>\n<\/blockquote>\n

Fra en enorm fjellhall \u00f8st i Helsinki h\u00f8res motorduren oppover i tunnelen som f\u00f8rer ned under bakken. Ogs\u00e5 dette en tilfluktshall. Den ligger midt i et omr\u00e5de med store boligblokker, og er dermed et naturlig tilfluktssted for blokkens beboere. <\/p>\n

De ru granittveggene er sprayet med hvit betong for \u00e5 gj\u00f8re rommene lysere og lettere \u00e5 holde rene. Hver eneste dag i fredstid har Helsinkis befolkning glede av at rommene kan anvendes til rekreasjon. <\/p>\n

Vedlikeholdsutgiftene til tilfluktsrommene dekkes av selskapene som tilbyr aktiviteter. P\u00e5 den m\u00e5ten forblir de i god stand.<\/p>\n

I leieavtalen st\u00e5r det at de m\u00e5 kunne t\u00f8mme rommene innen 72 timer.<\/strong><\/p>\n

Gangene her 20 meter under jorden bukter seg i sikksakk fremover, for \u00e5 ta av trykket for en eventuell eksplosjon. <\/p>\n

Beredskap har lenge v\u00e6rt en viktig del av den finske m\u00e5ten \u00e5 leve p\u00e5. Men etter 2022 har interessen for beredskapstrening virkelig eksplodert. <\/p>\n

\n

\u00abDet er s\u00e5 mange som vil delta p\u00e5 kommunens beredskapskurs at vi rekker ikke \u00e5 svare alle\u00bb<\/p>\n

Nina J\u00e4rvenkyl\u00e4<\/p>\n<\/blockquote>\n

Hovedstadens 40.000 offentlig ansatte tar alle minst ett grunnkurs i sivilforsvarsivilforsvarEn organisasjon eller tiltak som beskytter sivile i krig eller katastrofer., og vet hva de skal gj\u00f8re i tilfelle n\u00f8d. Flere tusen frivillige g\u00e5r hver uke p\u00e5 kurs for \u00e5 l\u00e6re hvordan de kan bidra om det trengs.<\/p>\n

F\u00f8rste mandag i hver m\u00e5ned testes n\u00f8dsirenenen\u00f8dsireneneAlarmanlegg som brukes for \u00e5 varsle befolkningen om fare eller krise. klokken 12.<\/p>\n

Helsinkis metrostasjoner kan gj\u00f8res om til tilfluktsrom n\u00e5r tunge d\u00f8rer kommer opp fra gulvet eller heises ned fra taket.<\/p>\n

Mange av Helsinkis innbyggere i leiligheter trenger ikke engang g\u00e5 ut for \u00e5 komme til tilfluktsrommet: De kan bare g\u00e5 ned trappene i bygget der de bor. For hvis er bygget er st\u00f8rre enn 1200 kvadratmeter, er det lovp\u00e5lagt \u00e5 ha et tilfluktsrom.<\/p>\n

Tobarnsmor Jenni H\u00e4yrinen (44) er ikke bekymret for aggresjon fra naboen Russland. <\/p>\n

Hun er forberedt. <\/p>\n

\u2013 For meg er det sinnsro. Og ogs\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re min del. For samfunnet og for landet. Hvis det skjer noe, er det min plikt \u00e5 v\u00e6re litt forberedt, s\u00e5 jeg kan ta vare p\u00e5 meg selv. Og kanskje n\u00e5r jeg har mat og vann, kan jeg ogs\u00e5 hjelpe andre.<\/p>\n

Det begynner \u00e5 bli noen \u00e5r siden Jenni, som lever som matblogger og influencer, satt opp et Excel-ark med alt hun ville kunne trenge for \u00e5 v\u00e6re selvforsynt hjemme i flere dager. Hun bygde opp lageret under covid-pandemien, men etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina ble \u00abberedskapslageretberedskapslageretEt lager av n\u00f8dvendige forsyninger som mat og vann, som folk oppbevarer for \u00e5 klare seg i en krisesituasjon. 2.0\u00bb til. <\/p>\n

N\u00e5 st\u00e5r store vanndunker, n\u00f8dradio, jodtabletter, matrasjoner og kontanter klare. <\/p>\n

\n

\u00abSom forelder er jeg ansvarlig for \u00e5 ha en plan for familien min\u00bb<\/p>\n

Tobarnsmor Jenni H\u00e4yrinen<\/p>\n<\/blockquote>\n

Finske myndigheter anbefaler alle husholdninger \u00e5 ha et beredskapslager for \u00e5 klare seg selv i minst 72 timer. Jenni har s\u00f8rget for seg selv og to ten\u00e5ringsbarn, pluss to katter. <\/p>\n

Hun minner om at utenfor byene har det alltid v\u00e6rt vanlig \u00e5 ha det finnene kaller \u00ab kotivara\u00bb\u00ab kotivara\u00bbEt finsk begrep for et hjemmelager av n\u00f8dvendige forsyninger, spesielt i omr\u00e5der langt fra butikker.: Et hjemmelager, fordi det er langt til butikken og str\u00f8mmen kan g\u00e5. <\/p>\n

N\u00e5 m\u00e5 bare byfolk l\u00e6re seg \u00e5 tenke likt, mener hun. <\/p>\n

I tilfelle problemer med vann og kloakk, har hun ekstra vann, i tillegg til drikkevann, p\u00e5 lager. Og et par b\u00f8tter med lokk.<\/p>\n

\u2013 Folk burde ikke bare stole p\u00e5 at noen kommer og redder dem med en gang. Man m\u00e5 ogs\u00e5 v\u00e6re forberedt selv, kunne ta vare p\u00e5 seg selv og sine, hvert fall de f\u00f8rste dagene etter at krisen inntreffer. Ellers fungerer det ikke.<\/p>\n

Nora Thorp Bj\u00f8rnstad<\/p>\n

Journalist<\/p>\n

\"NoraKontakt Nora Thorp Bj\u00f8rnstadEspen Rasmussen<\/p>\n

Journalist<\/p>\n

\"Espen <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Dypt under bakken, i sentrum av den finske hovedstaden, klatrer barna i stativer, hopper p\u00e5 trampoliner og nyter…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":125297,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[3851,20,21,24,25,15,14773,22,23,13,30,28,29,14,16,188,26,27,412],"class_list":{"0":"post-125296","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-beredskap","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-helsinki","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-news","18":"tag-no","19":"tag-norge","20":"tag-norway","21":"tag-nyheter","22":"tag-overskrifter","23":"tag-russland","24":"tag-top-stories","25":"tag-topstories","26":"tag-utenriks"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115813020009199293","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/125296","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=125296"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/125296\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/125297"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=125296"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=125296"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=125296"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}