I h\u00f8st bes\u00f8kte dronningen og jeg Aremark kommune i \u00d8stfold, n\u00e6r svenskegrensen. Da vi satte oss i bilen for \u00e5 kj\u00f8re hjem igjen, s\u00e5 vi p\u00e5 hverandre og smilte. Det hadde v\u00e6rt et godt og hyggelig bes\u00f8k. Men det var noe mer. Noe som varmet langt inni oss.<\/p>\n
Det tok ikke s\u00e5 lang tid f\u00f8r vi fant ut hva det handlet om. For det var nemlig noe vi kjente igjen. Som vi ogs\u00e5 hadde m\u00f8tt i Kv\u00e6nangen, i Balsfjord og p\u00e5 Svalbard tidligere i \u00e5r. Og som Kronprinsparet m\u00f8tte p\u00e5 sin reise i Hallingdal i september.<\/p>\n
Det var dette: Gleden over \u00e5 v\u00e6re sammen med mennesker som f\u00e5r til noe bra i fellesskap og som tar vare p\u00e5 hverandre.<\/p>\n
Derfor reiste vi oppl\u00f8ftet hjemover etter en god dag. Og kanskje traff det oss litt ekstra godt i hjertet fordi det var s\u00e5 annerledes enn mye av det som ellers preger v\u00e5r verden for tiden. Det kjentes som noe dyrebart, noe vi m\u00e5 passe godt p\u00e5.<\/p>\n
Denne positive kraften har dronningen og jeg v\u00e6rt s\u00e5 heldige \u00e5 f\u00e5 oppleve p\u00e5 v\u00e5re mange reiser over hele landet gjennom de 57 \u00e5rene vi har v\u00e6rt gift. Det er ren vitamininnspr\u00f8ytning.<\/p>\n
Bare se for dere:
\nEt mannskor ytterst p\u00e5 en kaikant \u2013 syngende av full hals i stiv kuling.
\nEt idrettslag der treningen gir barna b\u00e5de glede, mestring og vennskap.
\nEn spr\u00e5kcaf\u00e9 i en liten bygd der latteren runger blant mennesker fra forskjellige land som har funnet seg et nytt hjem her hos oss.<\/p>\n
S\u00e5nne opplevelser er til \u00e5 bli ordentlig glad av.<\/p>\n
Vi er selvsagt klar over at alle gj\u00f8r seg ekstra flid n\u00e5r vi skal komme p\u00e5 bes\u00f8k. Men alt fins der jo fra f\u00f8r. Klubber, kor, korps og folk, de finnes ikke opp fordi vi kommer. Alt dette holdes levende hver dag, over hele landet.<\/p>\n
For oss er dette en effektiv kur mot mismot, og er en sterk motivasjon for \u00e5 g\u00e5 l\u00f8s p\u00e5 en ny dag.<\/p>\n
Neste \u00e5r har vi alle noe stort \u00e5 se frem til n\u00e5r ogs\u00e5 det norske herrelandslaget har kvalifisert seg til fotball-VM, for f\u00f8rste gang p\u00e5 28 \u00e5r. Lag\u00e5nden til landslaget er et fantastisk eksempel p\u00e5 det \u00e5 f\u00e5 til noe sammen. Vi kan v\u00e6re ordentlig stolte av dem. Jeg gleder meg!<\/p>\n
Samtidig er det lett \u00e5 forst\u00e5 at mange kan bli b\u00e5de urolige og nedfor s\u00e5nn som verden ser ut i dag. Den kjente verdensordenen som vi har fulgt i mange ti\u00e5r er i omveltning. Daglig ser vi eksempler p\u00e5 at demokratiske prinsipper vakler og minoriteters rettigheter svekkes, ogs\u00e5 i v\u00e5r del av verden.<\/p>\n
Her hjemme sliter mange med \u00e5 f\u00e5 hverdagen til \u00e5 henge sammen.<\/p>\n
Vi lider med v\u00e5re medmennesker i Gaza, Ukraina, Sudan. Og vi blir oppr\u00f8rt over mangelen p\u00e5 enighet om rettferdige, varige l\u00f8sninger. Det gjelder ogs\u00e5 i arbeidet med \u00e5 beskytte kloden v\u00e5r og naturmangfoldet mot klimaendringene. De har i \u00e5r igjen f\u00e5tt katastrofale f\u00f8lger for mennesker som er ekstra utsatt.<\/p>\n
Viljen til \u00e5 ta skikkelig grep ser fremdeles ikke ut til \u00e5 v\u00e6re sterk nok.<\/p>\n
Allikevel: Vi har s\u00e5 mye godt og viktig \u00e5 ta vare p\u00e5. Som vi har bygd opp sammen, som vi m\u00e5 bevare sammen, og som vi fortsetter \u00e5 skape sammen.<\/p>\n
Vi m\u00e5 bidra der vi kan. B\u00e5de i det store og det lille.<\/p>\n
I det store bildet gjelder det fremfor alt \u00e5 holde fast ved internasjonalt samarbeid, for vi har ingen gode alternativer. Jeg vil i kveld takke alle som st\u00e5r p\u00e5 hver dag for fred, utvikling og samhandling i verden. Gjennom diplomati og humanit\u00e6rt arbeid, gjennom forsvar og handel. Vi trenger hver og en av dere. Ikke mist troen p\u00e5 at det dere gj\u00f8r har verdi.<\/p>\n
Og s\u00e5 m\u00e5 vi ikke bli immune, men fortsette \u00e5 la oss ber\u00f8re av andres skjebne. Vi kan kanskje tenke, n\u00e5r krig og konflikt p\u00e5g\u00e5r \u00e5r etter \u00e5r, at det n\u00e6rmest er s\u00e5nn det skal v\u00e6re. Men det er ikke det. Det er riv ruskende galt. Bildene vi ser, historiene vi h\u00f8rer, tenk om det var v\u00e5rt eget barn. V\u00e5r mor. V\u00e5r bror.<\/p>\n
Det \u00e5 kunne sette seg inn i andre menneskers situasjon og f\u00f8le med hverandre er helt avgj\u00f8rende for veien fra et jeg til et vi. Og det er dit vi m\u00e5, det er der vi skal v\u00e6re. B\u00e5de i internasjonal solidaritet og i hverdagen v\u00e5r, i alle slags m\u00f8ter med mennesker.<\/p>\n
Kj\u00e6re alle sammen,<\/p>\n
En R\u00f8de Kors-medarbeider som hadde jobbet som barnelege i krigsomr\u00e5der, sa i et intervju: \u00abVi m\u00e5 heie p\u00e5 de gode kreftene og velge det gode n\u00e5r vi f\u00e5r den muligheten.\u00bb<\/p>\n
Og den muligheten f\u00e5r vi jo egentlig daglig. For selv om vi har folkevalgte som ivaretar styre og stell av landet, s\u00e5 er alle som bor her del av hverdagsdemokratiet v\u00e5rt. Og det er verdt \u00e5 forsvare, hver dag.<\/p>\n
Det gj\u00f8r vi ved \u00e5 delta. Ved \u00e5 m\u00f8te opp, og bli regnet med. Ved \u00e5 bruke stemmen \u2013 ved valg og i m\u00f8ter; som i foreldreutvalget, borettslaget eller i vennegjengen.<\/p>\n
Det er ikke helt gratis. For det koster \u00e5 forplikte seg. Det koster \u00e5 si fra. Ja, bare \u00e5 komme seg opp av sofaen kan koste litt.<\/p>\n
Det mest behagelige er kanskje \u00e5 sitte hjemme og regne med at andre skal ordne opp. Men det holder ikke. Pilen peker p\u00e5 hver og en av oss. For hver og en betyr noe. Uansett hva du m\u00e5tte streve med: Det er behov for akkurat deg.<\/p>\n
Skal vi bevare et levende samfunn med et mylder av ulike mennesker og meninger, m\u00e5 vi ogs\u00e5 \u00f8nske de utradisjonelle synspunktene og annerledes sp\u00f8rsm\u00e5lene velkommen. Det gj\u00f8r vi ved \u00e5 lytte til hverandre, ta hverandre i beste mening \u2013 og diskutere med respekt.<\/p>\n
Som sagt, alt dette kan koste. Men det er verdt det. For historien viser oss gang p\u00e5 gang at det kan v\u00e6re skremmende kort vei fra \u00e5 ha, til \u00e5 miste. Og s\u00e5 lenge vi er bevisste p\u00e5 hva vi har og er villig til \u00e5 forsvare det, mister vi ikke denne kvaliteten ved samfunnet v\u00e5rt.<\/p>\n
2026 er totalforsvars\u00e5ret. V\u00e5rt beste sivile vern b\u00e5de i fred, krise og i verste fall krig, er en befolkning som st\u00e5r sammen, og som er villig til \u00e5 bidra, hver p\u00e5 sin m\u00e5te. B\u00e5de med hode, hjerte og hender. Med tid og med krefter. Velkommen p\u00e5 laget, hver og en.<\/p>\n
Kj\u00e6re alle sammen,<\/p>\n
Da dronningen og jeg kj\u00f8rte hjem fra Aremark i h\u00f8st, var det enda en f\u00f8lelse vi satt igjen med, og som kanskje var den aller sterkeste: Takknemlighet.<\/p>\n
Og det vi er takknemlige for, det gj\u00f8r vi gjerne en ekstra innsats for \u00e5 ta godt vare p\u00e5. Vel og merke n\u00e5r vi ikke tar det for gitt.<\/p>\n
S\u00e5 hva om vi henger dette sp\u00f8rsm\u00e5let over inngangen til 2026:
\nHva er jeg takknemlig for?<\/p>\n
Ja, kanskje vi skulle begynne hver dag med \u00e5 stille oss det sp\u00f8rsm\u00e5let.<\/p>\n
Svarene blir nok like mange og forskjellige som vi er mennesker i dette landet. Men \u00e9n ting h\u00e5per jeg vi deler: Takknemligheten for hverdagsdemokratiet v\u00e5rt. Og at vi sammen vil gj\u00f8re v\u00e5rt beste for \u00e5 ta vare p\u00e5 det, og velge det gode n\u00e5r vi kan.<\/p>\n
Jeg \u00f8nsker alle et godt nytt \u00e5r.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"I h\u00f8st bes\u00f8kte dronningen og jeg Aremark kommune i \u00d8stfold, n\u00e6r svenskegrensen. Da vi satte oss i bilen…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":125790,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,55,24,25,15,19,179,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,188,26,27,489,412,186],"class_list":{"0":"post-125789","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-donald-trump","11":"tag-featured-news","12":"tag-featurednews","13":"tag-headlines","14":"tag-hovedoppslag","15":"tag-krigen-i-ukraina","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-main-news","19":"tag-mainnews","20":"tag-news","21":"tag-no","22":"tag-norge","23":"tag-norway","24":"tag-nyheter","25":"tag-overskrifter","26":"tag-russland","27":"tag-top-stories","28":"tag-topstories","29":"tag-ukraina","30":"tag-utenriks","31":"tag-vladimir-putin"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115816209014166631","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/125789","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=125789"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/125789\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/125790"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=125789"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=125789"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=125789"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}