F\u00f8r han demonstrerer at det virker, forklarer han at dette er noe annet enn andre fjernkrefter. N\u00e5r fly flyr, fungerer det p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Teknologien han n\u00e5 skal vise, er overraskende ukjent for andre enn Youtubes robotentusiaster.<\/p>\n
![\"Her](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/sveverobot-5-1920.jpg\")
Her svever en liten robot under taket. Avstanden til taket er sv\u00e6rt liten, derfor ser det ut som at den er limt til himlingen. I realiteten svever den. Foto: \u00a0Elina Melteig\/UiO <\/p>\n
I h\u00e5nden har han en liten plastplate, om lag tre centimenter i diameter. Midt p\u00e5 platen er det festet en liten motor og et batteri. N\u00e5r motoren sl\u00e5s p\u00e5, begynner platen \u00e5 vibrere. Bevegelsene er knapt synlige, selv om duren fra motoren h\u00f8res godt.<\/p>\n
Deretter holder han den opp mot en metallplate. Den lille dingsen begynner straks \u00e5 surre rundt over platen. Det ser ut som den sitter fast, for avstanden til platen er sv\u00e6rt liten. I realiteten svever den. Den er nemlig ikke i fysisk kontakt med verken taket over den eller gulvet under. Idet motoren skrus av, deiser den ned.<\/p>\n
Hvordan kan noe sveve?<\/p>\n
Det minner om det som skjer n\u00e5r du setter fra deg noe p\u00e5 et lag med vann. Hvis du har noen dr\u00e5per med vann p\u00e5 kj\u00f8kkenbenken hjemme og s\u00e5 legger noe p\u00e5, s\u00e5 vil du kjenne at vannet n\u00e6rmest limer det mot benken.<\/p>\n
Carlson forklarer at denne limeeffekten avhenger av flere ting: Fart, st\u00f8rrelse og viskositet.<\/p>\n
Motoren i roboten vibrerer. Vibrasjonene f\u00e5r plastmaterialet til \u00e5 bevege seg som en b\u00f8lge. N\u00e5r avstanden mellom plastlaget og metallet er tilstrekkelig liten, det er snakk om mikrometer, gj\u00f8r b\u00f8lgebevegelsen at luften mellom overflatene oppf\u00f8rer seg som en v\u00e6ske. Det vil si at gassen f\u00e5r en viskositet. Viskositet sier noe om hvordan v\u00e6ske beveger seg. Sirup og vann har for eksempel ulik viskositet.<\/p>\n
Dermed oppst\u00e5r en limeeffekt, akkurat som vann vil lime ting til kj\u00f8kkenbenken hjemme.<\/p>\n
![\"Dette](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/sveverobot-3-1920.jpg\")
Dette er gruppen som jobber sammen p\u00e5 Lubribot-prosjektet: Rishabh Nain (t.v.), Stephane Poulain, Ilyes Jalisse og Andreas Carlson. Foto: \u00a0Elina Melteig\/UiO <\/p>\n
\u2013 I fysikk har det v\u00e6rt utfordrende \u00e5 forst\u00e5 hvordan ting beveger seg n\u00e5r det er snakk om sm\u00e5 skalaer, forklarer Carlson. Vi forst\u00e5r hvordan en fisk sv\u00f8mmer, men en bakterie sv\u00f8mmer p\u00e5 en helt annen m\u00e5te. Fysikken p\u00e5 liten skala er lite intuitiv for oss.<\/p>\n
Det tynne luftlaget mellom roboten og taket er et eksempel p\u00e5 at n\u00e5r st\u00f8rrelser endrer seg, skjer det rare ting. I dette st\u00f8rrelsesomr\u00e5det finner forskere rare fenomener, som den omtalte kraften.<\/p>\n
Hva med st\u00f8rre roboter?<\/p>\n
Carlson drar fram en stor plastplate. Midt p\u00e5 platen st\u00e5r det en buttkicker.<\/p>\n
\u2013 Dette er en maskin som brukes av gamere, forklarer Poulain. \u2013 Den blir brukt av folk som spiller, for \u00e5 skape vibrasjoner som imiterer det som skjer i spillet. Vi bruker den til \u00e5 skape vibrasjoner i platen.<\/p>\n
Han og resten av gruppa er i ferd med \u00e5 teste hvordan teknologien fungerer. Derfor vil de ogs\u00e5 teste det p\u00e5 st\u00f8rre systemer. Forel\u00f8pig har privatpersoner p\u00e5 Youtube demonstrert prinsippet. Til n\u00e5 har Carlson og gjengen gjort dette p\u00e5 en rekke mindre roboter. S\u00e5 langt har de ikke sparket i gang buttkickeren, men de har sett p\u00e5 ulike varianter av sm\u00e5 roboter ved \u00e5 variere ulike materialer.<\/p>\n
\u2013 Den enkleste sveveroboten best\u00e5r av et stykke papir og en motor. Vi skal ogs\u00e5 fors\u00f8ke med andre b\u00e6rekraftige materialer, som kitin, som alternativer til plast.. Selve roboten er det ikke s\u00e5 lett \u00e5 gj\u00f8re noe med, sier Carlson.<\/p>\n
S\u00e5 langt virker det som The Force ikke krever s\u00e5 mye av materialene.<\/p>\n
Kontaktfri l\u00f8fting<\/p>\n
Carlson forklarer at det er mange mulige bruksomr\u00e5der for robotteknologien.<\/p>\n
\u2013 Sveveroboter kan bevege seg p\u00e5 alle glatte overflater, oppover vegger og i alle retninger p\u00e5 et tak, sier han.<\/p>\n
\u2013 I tillegg kan den brukes motsatt, alts\u00e5 at roboten l\u00f8fter noe uten \u00e5 v\u00e6re i kontakt med overflaten.<\/p>\n
Det er et eget felt innen robotikk som kalles for soft robotics. Det handler om \u00e5 lage materialer som kan l\u00f8fte noe uten \u00e5 \u00f8delegge det.<\/p>\n
\u2013 Roboter er ikke s\u00e5 flinke til \u00e5 l\u00f8fte skj\u00f8re ting, som for eksempel et egg, forklarer han. Derfor er det interesse innenfor robotikk for \u00e5 lage teknologier som kan bidra til \u00e5 l\u00f8fte skj\u00f8re gjenstander. Med denne teknologien kan vi l\u00f8fte noe ber\u00f8ringsfritt.<\/p>\n
![\"Andreas](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/sveverobot-4-1920.jpg\")
Andreas Carlson har en sverm av sm\u00e5 roboter i laboratoriet. Forskerne veksler mellom st\u00f8rrelser og materialer for \u00e5 l\u00e6re mest mulig om hvordan de kan brukes. Forel\u00f8pig er de fleste av robotene sm\u00e5. Foto: \u00a0Elina Melteig\/UiO <\/p>\n
I tillegg til det nevnte eksempelet forklarer Carlson at teknologien kan l\u00f8fte ting som er glatte eller som ikke b\u00f8r ber\u00f8res fordi de kan kontamineres (forurenses). I sistnevnte kategori er alt fra avansert teknologi til biologisk materiale som ikke m\u00e5 kontamineres av ber\u00f8ring.<\/p>\n
Se for deg et kirurgisk implantat som lett kan f\u00e5 bakterievekst. Implantatet skal inn i kroppen. I fremtiden kan det kanskje l\u00f8ftes rett inn i pasienten uten at noen har tatt p\u00e5 det.<\/p>\n
Flere sp\u00f8rsm\u00e5l m\u00e5 testes<\/p>\n
Selv om robotene fungerer og kraften er forklart, er det flere sp\u00f8rsm\u00e5l Carlson \u00f8nsker \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5:<\/p>\n
\u2013 Vi vet at roboten kan l\u00f8fte uten \u00e5 v\u00e6re i kontakt, men det ser ogs\u00e5 ut som den kan v\u00e6re det. Da m\u00e5 vi vite mer om n\u00e5r det skjer og hvordan. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 vite hva som skjer n\u00e5r limeeffekten slutter \u00e5 virke. Er det for eksempel bedre med mange sm\u00e5 roboter eller \u00e9n stor? Kan vi bruke kunstig intelligens til \u00e5 utvikle nytt design og tilbakekoblingssl\u00f8yfe for motoren, slik at den blir robust?<\/p>\n
I tillegg til dette er Carlson nysgjerrig p\u00e5 hvordan roboten virker i vann:<\/p>\n
\u2013 I prinsippet skulle dette fungere i vann. Det er litt vanskeligere \u00e5 f\u00e5 til, s\u00e6rlig med tanke p\u00e5 elektronikken, men det burde v\u00e6re mulig. Dette er et forskningsfelt som er helt nytt, men det ville v\u00e6re utrolig spennende \u00e5 utvikle det.<\/p>\n
Artikkelen ble f\u00f8rst publisert p\u00e5 Titan.uio.no<\/a><\/p>\n
![\"Det](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/gpsibilfoto_annesmidling.jpg\")
<\/p>\n