Over lang tid har jeg lagt merke til et m\u00f8nster i debatten om integrering \u2013 og det uroer meg. Debatten f\u00f8res altfor ofte i et spr\u00e5k som aldri lander i virkeligheten.<\/p>\n
Vi f\u00e5r innlegg som fremst\u00e5r intetsigende, uten reelt innhold. Runder og runder med floskler og selvf\u00f8lgeligheter, uten \u00e5 konkretisere eller adressere problemer som faktisk eksisterer i Norge i dag.<\/p>\n
Dette er ikke bare frustrerende, det er en del av problemet i integreringsdebatten. <\/b><\/p>\n
Stille krav tilbake<\/p>\n
Jeg har selv opplevd rasisme i Norge, og disse erfaringene skal ikke undersl\u00e5s. De finnes, og de kan v\u00e6re b\u00e5de s\u00e5re og alvorlige. Samtidig m\u00e5 vi erkjenne at Norge p\u00e5 det strukturelle niv\u00e5et er et samfunn som i stor grad heier frem minoriteter.<\/p>\n
Vi har en sjener\u00f8s velferdsstat, en inkluderende offentlighet og institusjoner som \u00f8nsker \u00e5 se alle som en del av fellesskapet.<\/p>\n
Almir Martin<\/p>\n
Almir Martin er statsviter med bakgrunn fra UDI, IMDi, barnevern og kommune og har lang erfaring med integreringsarbeid, s\u00e6rlig knyttet til negativ sosial kontroll, ungdomskriminalitet og kulturforskjeller. Martin er ogs\u00e5 nestleder i LIM (Likestilling, integrering, mangfold).<\/p>\n
Norge har ogs\u00e5 tatt tydelige oppgj\u00f8r med tidligere urett, fra fornorskningspolitikken til behandlingen av samer, j\u00f8der, romfolk og homofile.<\/p>\n
I et globalt perspektiv<\/a> er Skandinavia blant de minst rasistiske og mest tolerante regionene i verden. Nettopp derfor er det viktig \u00e5 stille krav tilbake om deltakelse, ansvar og verdimessig integrering.<\/p>\n Les ogs\u00e5: Hvis Norge er en blodlinje, er jeg en trussel<\/a><\/b><\/p>\n VG-kommentator Shazia Madjid, som i likhet med meg har muslimsk bakgrunn, har helt rett n\u00e5r hun peker p\u00e5 at begrepet \u00abikke vestlig innvandring\u00bb ofte fungerer som en eufemisme for innvandring fra muslimske land. Det er ikke alltid jeg er enig med henne, men akkurat her treffer hun presist. For det er nettopp i disse milj\u00f8ene mange av de mest krevende integreringsutfordringene oppst\u00e5r.<\/p>\n N\u00e5r dette pakkes inn i uklare og tekniske begreper, blir det vanskeligere \u00e5 f\u00f8re en \u00e6rlig debatt om verdier, sosial kontroll og samfunnsdeltakelse.<\/p>\n S\u00e5rbar velferdsstat<\/p>\n Allerede i 2011 advarte<\/a> Brochmann-utvalget om at h\u00f8y innvandring fra lavt utdannede grupper kunne utfordre velferdsstaten. Brochmann II <\/a>i 2017 fulgte opp med en tydelig advarsel om svekket tillit og sosialt samhold dersom integreringen ikke lykkes. Begge utvalgene understreket at en sjener\u00f8s velferdsstat er s\u00e5rbar n\u00e5r mange st\u00e5r utenfor arbeidslivet, og at konsekvensene handler like mye om tillit som om \u00f8konomi.<\/p>\n Samtidig utgj\u00f8r innvandrere en stadig st\u00f8rre andel av sosialhjelpsmottakerne<\/a>.<\/p>\n Norskf\u00f8dte utgj\u00f8r dermed en mindre del av mottakerne totalt, uten at dette n\u00f8dvendigvis betyr at f\u00e6rre norskf\u00f8dte mottar sosialhjelp. Utviklingen merkes i skole, helse og Nav: skolene bruker mer ressurser p\u00e5 spr\u00e5kst\u00f8tte og spesialundervisning, helsevesenet p\u00e5 tolketjenester og kroniske helseutfordringer, og Nav p\u00e5 mer omfattende oppf\u00f8lging av personer som st\u00e5r utenfor arbeidslivet.<\/p>\n Det er heller ikke riktig at dette g\u00e5r seg til over tid. Enkelte av gruppene som sliter mest har ogs\u00e5 hatt lengst botid. Statistikken peker i samme retning \u00e5r etter \u00e5r.<\/p>\n Likevel hevdes det ofte at de som \u00f8nsker en strammere innvandrings og integreringspolitikk er ute etter enkle svar. <\/p>\n De som peker p\u00e5 realitetene, blir gjerne fremstilt som lite kloke, ubalanserte eller p\u00e5 vei mot ytre h\u00f8yre, bare fordi de forholder seg til fakta. Dette er en myte. Det er snarere den sterke trangen til \u00e5 overkomplisere situasjonen som har bidratt til at vi st\u00e5r der vi st\u00e5r. <\/p>\n Konkrete poenger drukner i et vell av forklaringer og patos. Noen ganger er ting rett og slett som de er, uten behov for innpakning.<\/p>\n