Det er mandag ettermiddag i desember. Elevene p\u00e5 Lakselv ungdomsskole i Porsanger kommune str\u00f8mmer ut i det kalde, t\u00f8rre vinterm\u00f8rket.<\/p>\n
\u2013 Der oppe er klasserommet v\u00e5rt, forteller \u00e5ttendeklassing Alma Ovedie \u00d8ien Gran (13) mens hun peker.<\/p>\n
\u2013 Og der borte f\u00e5r vi kvenskundervisning.<\/p>\n
To ganger i uken blir hun og fire andre elever i \u00e5ttendeklasse i Lakselv tatt ut av norsktimene for \u00e5 f\u00e5 undervisning i kvensk som andrespr\u00e5k.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
Forrige skole\u00e5r var det i hele landet 60 stykker som fikk dette tilbudet i grunnskolen.<\/p>\n
Men \u00e5 l\u00e6re et helt nytt spr\u00e5k krever enorm innsats.<\/p>\n
Hvordan greier du det, n\u00e5r du egentlig ikke har noen \u00e5 snakke spr\u00e5ket med?<\/p>\n
<\/p>\n
Kvensk er et av Europas mest truede spr\u00e5k.<\/p>\n
For noen \u00e5r siden var anslaget cirka 2000 mennesker.<\/p>\n
I dag er det f\u00e5 som t\u00f8r gjette hvor mange i Norge som bruker det.<\/p>\n
I \u00e5rhundrer har spr\u00e5ket levd, overlevert fra en generasjon til neste.<\/p>\n
Men fra midten av 1800-tallet f\u00f8rte norske myndigheter en aktiv fornorskningspolitikk overfor kvener, samer og skogfinner.<\/p>\n
Bit for bit ble spr\u00e5kene og kulturene skj\u00f8vet bort, og erstattet av krav om norsk tale og norske skikker.<\/p>\n
I v\u00e5r tid strever kvener med \u00e5 ta tilbake det tapte. Uten omfattende innsats kan spr\u00e5ket d\u00f8 ut i l\u00f8pet av kort tid.<\/p>\n
Ord p\u00e5 pappas fang<\/p>\n
Yksi, kaksi, kolme.<\/p>\n
Reidun sitter p\u00e5 pappas fang. Han teller p\u00e5 fingrene hennes med ord hun ikke kan.<\/p>\n
Leken er noe av det f\u00f8rste Reidun (94) kan huske.<\/p>\n
Den var p\u00e5 spr\u00e5ket faren l\u00e6rte og snakket mens det nye \u00e5rhundret fortsatt var helt ferskt.<\/p>\n
Reidun vokste opp p\u00e5 midten av 30-tallet, i bygda Elvevoll i Storfjord kommune.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
Her m\u00f8ttes det kvenske, norske og samiske og smeltet sammen. De voksne brukte ord fra tre ulike spr\u00e5k, og skiftet litt etter hvem de snakket med.<\/p>\n
Men i l\u00f8pet av \u00e5rene mellom farens barndom og Reiduns egen, forsvant kvensk som dagligspr\u00e5k.<\/p>\n
Hjemme gikk det i norsk. Unntaket var n\u00e5r ungene ikke skulle forst\u00e5 hva de voksne snakket om.<\/p>\n
Reiduns forfedre var blant de mange som s\u00f8kte mot kysten for flere hundre \u00e5r siden, over det som i dag er landegrenser, men som f\u00f8r 1751 ikke var det.<\/p>\n
I 1936, da Reidun var fem \u00e5r gammel, ble det forbudt \u00e5 bruke kvensk i skolen. Ikke f\u00f8r 1980 ble forbudet opphevet.<\/p>\n
F\u00f8rst som voksen forsto Reidun at spr\u00e5ket og kulturen hennes er fors\u00f8kt viska bort av den norske stat.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
Forsiktig h\u00e5p<\/p>\n
Kan et spr\u00e5k som har s\u00e5 f\u00e5 naturlige spr\u00e5kbrukere overleve?<\/p>\n
Kanskje finnes det et momentum, akkurat n\u00e5, for \u00e5 redde det kvenske spr\u00e5ket.<\/p>\n
Leena Maria Heikkola, professor i kvensk og finsk spr\u00e5kvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, er h\u00e5pefull.<\/p>\n
UiT er det eneste stedet som tilbyr utdanning i kvensk. Her har antall s\u00f8kere \u00f8kt kraftig de siste \u00e5rene.<\/p>\n
I 2025 var det 21 stykker som s\u00f8kte p\u00e5 \u00e5rsstudium i kvensk spr\u00e5k og kultur, som har opptak hvert andre \u00e5r. I 2019 var det bare tre.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
Heikkola merker seg at flere \u00f8nsker \u00e5 ta spr\u00e5ket tilbake. Noen studenter sier ogs\u00e5 at de vil ta det med tilbake til barna sine.<\/p>\n
Professoren skulle gjerne \u00f8nske at det var enda flere som gjorde det.<\/p>\n
\u2013 Men det \u00e5 bytte spr\u00e5k i familien er en kjempestor endring, som krever enorm innsats, sier Heikkola.<\/p>\n
En ny generasjon<\/p>\n
\u2013 Hvor er koira?<\/p>\n
Egil Sundelin titter bort p\u00e5 den lille lekehunden p\u00e5 gulvet og tilbake til oldebarnet Linnea (2).<\/p>\n
Linnea plukker opp leken.<\/p>\n
\u2013 Hund!, sier hun.<\/p>\n
Hun vet at koira og hund er det samme.<\/p>\n
Egil bruker det kvenske spr\u00e5ket i lek med barna, slik Reiduns pappa gjorde for 90 \u00e5r siden.<\/p>\n
<\/p>\n
Han ble f\u00f8dt i freds\u00e5ret 1945 og vokste opp i Skallelv, ytterst p\u00e5 Varangerhalv\u00f8ya, hvor kvensk fortsatt ble brukt av mange p\u00e5 40-tallet.<\/p>\n
Hos besteforeldrene p\u00e5 morssiden snakket de bare kvensk, og alt fysisk arbeid ble gjort p\u00e5 kvensk.<\/p>\n
Slik l\u00e6rte ogs\u00e5 Egil kvensk, selv om de snakket norsk hjemme og spr\u00e5ket var forbudt p\u00e5 skolen.<\/p>\n
I barnehagen til Linnea i Alta arrangeres det eventyrstund p\u00e5 kvensk, og barna l\u00e6rer noen kvenske ord, for eksempel hva m\u00e5nedene heter.<\/p>\n
Desemperikuu. Desember.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ulrik Widala Haug \/ NRK<\/p>\n
Mamma Kaisa sitter med lilles\u00f8ster Vilja (8 md.) p\u00e5 fanget.<\/p>\n
\u2013 Linnea l\u00e6rte f\u00f8rst \u00e5 si kukka, f\u00f8r hun l\u00e6rte ordet p\u00e5 norsk, alts\u00e5 blomst. Med s\u00e5nne ord bruker hun automatisk kvensk.<\/p>\n
Da Linnea var baby, tok Kaisa og s\u00f8steren \u00e5rsstudium i kvensk p\u00e5 UiT.<\/p>\n
Hjemme pr\u00f8ver Kaisa og samboeren \u00e5 bruke litt kvensk sammen med d\u00f8trene, slik at spr\u00e5ket kanskje skal bli litt deres en dag.<\/p>\n
Men det er ogs\u00e5 vanskelig for Kaisa \u00e5 bruke spr\u00e5ket med d\u00f8trene. De er s\u00e5 n\u00e6re p\u00e5 henne.<\/p>\n
Det er s\u00e5 mye hun ikke kan formidle til dem p\u00e5 kvensk.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ulrik Widala Haug \/ NRK<\/p>\n
Politisk oppv\u00e5kning<\/p>\n
P\u00e5 begynnelsen av 80-tallet vokste det frem et politisk engasjement blant kvener.<\/p>\n
Alta-aksjonen, hvor demonstranter kjempet for \u00e5 stoppe utbyggingen av et vannkraftverk i Altaelva, vekket mange.<\/p>\n
Kampen handlet om \u00e5 verne naturen, men ogs\u00e5 om frykt for at deler av samisk kultur, identitet og livsgrunnlag skulle g\u00e5 tapt.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: SCANPIX<\/p>\n
Fra Troms\u00f8 fulgte en gruppe kvenske l\u00e6rere med p\u00e5 det som skjedde i Alta. Blant dem var Reidun Mellem og ektemannen \u00c5ge.<\/p>\n
N\u00e5 m\u00e5tte ogs\u00e5 kvenene g\u00e5 p\u00e5 barrikadene, tenkte Reidun. Hvis ikke, ville tiden g\u00e5 fra dem.<\/p>\n
\u2013 Da ville det v\u00e6rt slutt p\u00e5 oss som folk, sier Reidun.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
Kvenene organiserte seg. F\u00f8rst i lokale foreninger. S\u00e5, i 1987, ble Norske kveners forbund \u2013 Ruijan kv\u00e4\u00e4niliitto etablert.<\/p>\n
Siden start var kampen for spr\u00e5ket og retten til \u00e5 f\u00e5 l\u00e6re det blant de viktigste politiske sakene.<\/p>\n
Siden 2005 har kvensk v\u00e6rt anerkjent som minoritetsspr\u00e5k i Norge.<\/p>\n
Ingen \u00e5 snakke med<\/p>\n
\u2013 Jeg sier av og til \u00e4iti til mamma, og jeg har lagret henne som det i kontaktlista p\u00e5 telefonen. Bestemor er lagret som \u00e4mmi, forteller \u00e5ttendeklassing Alma Ovedie \u00d8ien Gran i Lakselv.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
Hun kan enkeltord p\u00e5 kvensk, og hun forst\u00e5r mye n\u00e5r hun leser eller h\u00f8rer kvensk.<\/p>\n
I undervisningen p\u00e5 skolen sitter elevene ofte og l\u00f8ser oppgaver skriftlig, forteller Alma.<\/p>\n
Hun skulle \u00f8nske de brukte spr\u00e5ket mer aktivt ogs\u00e5 muntlig.<\/p>\n
\u2013 Men s\u00e5 m\u00e5 vi jo kanskje kunne spr\u00e5k ganske godt f\u00f8r vi kan snakke det.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
For \u00e5 l\u00e6re et helt nytt spr\u00e5k, trenger mennesker et fellesskap der de kan bruke spr\u00e5ket, forklarer Leena Maria Heikkola, professor i kvensk og finsk spr\u00e5kvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.<\/p>\n
\u2013 Og s\u00e5 trenger vi mange, mange muligheter til \u00e5 bruke det, sier hun.<\/p>\n
I dag er det vanskelig \u00e5 skape slike fellesskap. Det finnes lokale spr\u00e5k- og kultursenter i noen kommuner i Nord-Troms og Finnmark. Kvensk Institutt tilbyr ogs\u00e5 muligheter til \u00e5 l\u00e6re og bruke spr\u00e5ket.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
Det finnes noe litteratur p\u00e5 kvensk, men det er s\u00e6rlig mangel p\u00e5 barnelitteratur.<\/p>\n
Og s\u00e5 finnes det noen andre steder hvor kvensk kan h\u00f8res, leses og brukes. For eksempel tilbyr Aftenposten Junior opplesning av nyhetsartikler p\u00e5 kvensk.<\/p>\n
\u2013 Det hjelper at man kan h\u00f8re spr\u00e5ket p\u00e5 slike m\u00e5ter og ikke bare fra for eksempel en l\u00e6rer, tror professoren.<\/p>\n
Moren til Alma, Kine Anette \u00d8ien Gran, vokste opp i B\u00f8rselv, fire mil unna Lakselv. Faren hennes snakket kvensk til daglig, med venner, s\u00f8sken og moren sin.<\/p>\n
Men han brukte ikke spr\u00e5ket til barna, og de l\u00e6rte det heller aldri ordentlig.<\/p>\n
Mamma Kine kjenner selv p\u00e5 at hun kanskje burde gjort mer for \u00e5 bevare familiespr\u00e5ket.<\/p>\n
Hun tenker over hvor ulikt det var for faren hennes \u00e5 vokse opp som kvensk, sammenlignet med hvordan det er for barna hennes i dag.<\/p>\n
\u2013 Pappa fikk ikke lov til \u00e5 snakke kvensk. Alma f\u00e5r lov, men hun har nesten ingen muligheter til \u00e5 praktisere spr\u00e5ket. Det er s\u00e5 f\u00e5 som kan det.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
Mer enn spr\u00e5k<\/p>\n
\u2013 Dette er en riukkulakki.<\/p>\n
Kulturarbeider ved Kvensk Institutt Riinakaisa Laitila viser frem hodeplagget, som f\u00f8r andre verdenskrig var vanlig \u00e5 bruke for kvenske kvinner.<\/p>\n
Dette er et av revitaliseringsprosjektene hun har jobbet med de siste \u00e5rene.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
M\u00e5let er \u00e5 synliggj\u00f8re den kvenske kulturarven og tradisjonskunnskapen.<\/p>\n
B\u00e5de fornorskningen og brenningen av Nord-Troms og Finnmark under andre verdenskrig har bidratt til at mye av den materielle kvenske kulturarven er utslettet.<\/p>\n
Ikke alt er brent bort. Mye spr\u00e5k og kultur forsvant fordi fornorskningspolitikken knyttet en f\u00f8lelse av skam til det \u00e5 v\u00e6re kvensk.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
\u2013 Det f\u00f8rte til at mange ikke ville l\u00e6re barna sine spr\u00e5ket. Vi fikk en tapt generasjon, sier Laitila.<\/p>\n
Men n\u00e5 ser Laitila at stadig flere finner sine kvenske r\u00f8tter gjennom slektsgransking.<\/p>\n
\u2013 De \u00f8nsker \u00e5 l\u00e6re mer. Og kanskje l\u00e6rer de ogs\u00e5 spr\u00e5ket.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
H\u00e5p i barna<\/p>\n
Ved Kvensk Institutt i B\u00f8rselv jobber de for \u00e5 skape flere muligheter til \u00e5 bruke kvensk spr\u00e5k og kultur.<\/p>\n
I dag er kvensk som dagligtale for barn og unge n\u00e6rmest ikke-eksisterende, med noen unntak, forklarer daglig leder Hilde Skanke.<\/p>\n
Instituttets m\u00e5l er at flere skal oppn\u00e5 en tospr\u00e5klighet, at de kan beherske b\u00e5de norsk og kvensk.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
Og kanskje greier de \u00e5 rekruttere flere medelever til dem som har kvensk p\u00e5 skolen.<\/p>\n
I flere \u00e5r har de arrangert spr\u00e5kreir for barnehagebarn.<\/p>\n
\u2013 Det har veldig stor betydning for antall barn som velger kvensk n\u00e5r de begynner p\u00e5 skolen, sier daglig leder Hilde Skanke.<\/p>\n
Tidligere arrangerte de ukentlige aktiviteter for spr\u00e5kreirbarna. N\u00e5 har de fire st\u00f8rre samlinger i \u00e5ret.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
\u2013 Meningen var at vi skulle holde p\u00e5 en stund, og s\u00e5 skulle de fortsette i sine egne barnehager, forklarer spr\u00e5k- og kulturmedarbeider Karin Evelyn Larsen.<\/p>\n
Hun og kolleger har samlet erfaringer og materiale fra \u00e5rene med spr\u00e5kreir, og tilgjengeliggj\u00f8r det p\u00e5 nettsidene sine.<\/p>\n
Slik kan kvenske barn i hele landet f\u00e5 muligheten til \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 spr\u00e5kaktivitetene.<\/p>\n
Spr\u00e5kreirbarna gir Larsen h\u00e5p for spr\u00e5kets fremtid. Det hjelper at barn og unge engasjerer seg.<\/p>\n
\u2013 Det er ikke lenger bare opp til de gamle kvenene \u00e5 holde liv i det kvenske, sier hun.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
Spr\u00e5k trenger folk<\/p>\n
Hva betyr det at et spr\u00e5k er d\u00f8dt eller levende?<\/p>\n
Hvis kvensk skulle forsvinne som levende spr\u00e5k om ti, tjue eller femti \u00e5r, vil materialet om spr\u00e5ket fortsatt eksistere i tekster og digitale ordb\u00f8ker.<\/p>\n
\u2013 Hvis noen skulle finne disse dokumentene om 200 \u00e5r, vil de kunne l\u00e6re seg \u00e5 snakke kvensk, forklarer professor Heikkola ved UiT.<\/p>\n
Slik er det for eksempel med latin i dag. Mennesker over hele verden l\u00e6rer fortsatt latin, men ingen bruker det til daglig.<\/p>\n
Og spr\u00e5k trenger mennesker som snakker det for at det skal fortsette \u00e5 utvikle seg.<\/p>\n
\u2013 Vi trenger hele tiden nye ord, slik at vi kan snakke om de tingene som er viktige i v\u00e5re liv, sier Heikkola.<\/p>\n
En praktisk tiln\u00e6rming<\/p>\n
Kaisa har minner fra barndommen av at bestefar, is\u00e4, l\u00e6rer henne kvenske ord.<\/p>\n
De er p\u00e5 tur ved hytta i Kv\u00e6nangen. Kaisa vet akkurat hvilken sti de g\u00e5r p\u00e5 n\u00e5r is\u00e4 peker opp p\u00e5 himmelen.<\/p>\n
Aurinko. Sol.<\/p>\n
Det er ord hun aldri kommer til \u00e5 glemme.<\/p>\n
\u00c5 l\u00e6re kvensk er et aktivt valg Kaisa m\u00e5tte ta, og som hun fortsatt jobber hardt for.<\/p>\n
Hun og de andre barnebarna og oldebarna til Egil Sundelin vokser opp i et vakuum n\u00e5r det gjelder \u00e5 kunne bruke det kvenske spr\u00e5ket.<\/p>\n
De kan studere kvensk og best\u00e5 eksamen med glans, men det er ikke noe spr\u00e5kmilj\u00f8 rundt dem.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ulrik Widala Haug \/ NRK<\/p>\n
Kanskje utvikler spr\u00e5ket seg p\u00e5 samme m\u00e5te som at blomster vokser i et drivhus?<\/p>\n
Mange friske blomster vil f\u00f8re til enda mer blomstring.<\/p>\n
\u2013 S\u00e5nn er det kanskje ogs\u00e5 med spr\u00e5k. Man m\u00e5 v\u00e6re mange, sier Egil.<\/p>\n
Linnea er i en fase hvor spr\u00e5ket utvikler seg i et rasende tempo. Og det er bare g\u00f8y \u00e5 leke med spr\u00e5k.<\/p>\n
Men Kaisa er bekymret for hvordan det vil bli n\u00e5r hun blir eldre og lekenheten blir borte.<\/p>\n
Kanskje har is\u00e4 Egil en metode som kan hjelpe?<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ulrik Widala Haug \/ NRK<\/p>\n
Den har han brukt p\u00e5 det yngste barnebarnet, som n\u00e5 er ten\u00e5ring.<\/p>\n
Du m\u00e5 gj\u00f8re spr\u00e5ket, gjennom handling.<\/p>\n
Egil og barnebarnet hogger ved p\u00e5 kvensk. De g\u00e5r p\u00e5 turer i marka p\u00e5 kvensk. De fisker p\u00e5 kvensk.<\/p>\n
Spr\u00e5ket blir en del av det de holder p\u00e5 med.<\/p>\n
En slik tiln\u00e6rming er n\u00f8dvendig for barn som l\u00e6rer spr\u00e5k, tror Egil.<\/p>\n
\u2013 Du kan ikke bare be dem sette seg ned og pugge gloser og b\u00f8yningsformer. Da l\u00e6rer de seg ikke \u00e5 kommunisere.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ulrik Widala Haug \/ NRK<\/p>\n
Som \u00e5 vokse opp i et mysterium<\/p>\n
Reidun Mellem, som har sine f\u00f8rste minner fra \u00e5 telle p\u00e5 kvensk p\u00e5 pappas fang, ledet Norske kveners forbund i to perioder, sist p\u00e5 starten av 2000-tallet.<\/p>\n
I dag er det datteren hennes, Kristin Mellem, som leder den st\u00f8rste organisasjonen for kvener i Norge.<\/p>\n
Som barn trodde Kristin at de rare ordene i dialekten til slektningene i Elvevoll var et slags hemmelig spr\u00e5k.<\/p>\n
Et r\u00f8verspr\u00e5k.<\/p>\n
\u2013 Det var som \u00e5 vokse opp i et slags mysterium hvor du ikke slipper helt inn til kunnskapen. Men samtidig var jeg midt oppi den.<\/p>\n
F\u00f8rst mange \u00e5r etter forsto hun at de rare ordene h\u00f8rte til spr\u00e5kene som ble holdt skjult.<\/p>\n
Kristin forst\u00e5r delvis kvensk, og har et n\u00e6rt forhold til spr\u00e5ket gjennom arbeidet sitt som musiker.<\/p>\n
Men hun kan ikke selv snakke spr\u00e5ket.<\/p>\n
Kvensk identitet rommer b\u00e5de spr\u00e5k og kultur, mener hun, og n\u00e5 m\u00e5 det skje store ting hvis spr\u00e5ket skal overleve.<\/p>\n
\u2013 Vi har en generasjon eldre spr\u00e5kb\u00e6rere, som m\u00e5 settes i kontakt med de unge som skal l\u00f8fte spr\u00e5ket videre. Da trengs det arenaer der de kan m\u00f8tes.<\/p>\n
Derfor er det s\u00e5 viktig at det kommer flere spr\u00e5k- og kultursentre, og at det skjer n\u00e5, mener Kristin.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
Nye kamper for neste generasjon<\/p>\n
Det var aldri Kristins plan \u00e5 f\u00f8lge s\u00e5 direkte i morens fotspor.<\/p>\n
Inngangen hennes til \u00e5 l\u00e6re mer om kulturarven sin, var musikken. Og jo mer hun l\u00e6rte, jo mer forsto hun av hvor lite kunnskap det er om det kvenske i offentligheten.<\/p>\n
N\u00e5 kjenner hun p\u00e5 ansvar for \u00e5 spre denne kunnskapen.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
\u2013 Hver generasjon har sitt fokus. Det forandrer seg med hvilke erfaringer en har, sier Kristin.<\/p>\n
For dem som var med \u00e5 stifte organisasjonen, tok den politiske rettighetskampen all tid og oppmerksomhet.<\/p>\n
Deres seire skapte rom for andre kampsaker for dem som kom etter.<\/p>\n
For Kristin er det viktig \u00e5 skape fellesskap gjennom kunst og kultur, og at dette ses i sammenheng med spr\u00e5ket.<\/p>\n
<\/p>\n
Foto: Ingvild Vik \/ NRK<\/p>\n
Hva blir viktig for neste generasjon?<\/p>\n
Det hviler stort ansvar p\u00e5 den enkelte kvenungdom i dag, som selv m\u00e5 investere mye for \u00e5 skaffe seg kunnskap om egen identitet og spr\u00e5k, mener Kristin.<\/p>\n
\u2013 Det blir et personlig ansvar fordi myndighetene ikke har tatt ansvar, sier Kristin.<\/p>\n
\u2013 Ungdommene er heldigvis dyktige p\u00e5 \u00e5 kombinere spr\u00e5kaktivisme og kulturarbeid. Men det gjenst\u00e5r mye arbeid f\u00f8r kvensk representasjon og medvirkning er p\u00e5 plass.<\/p>\n
Da myndighetene fors\u00f8kte \u00e5 fornorske bort det kvenske, krevde det store ressurser. N\u00e5 m\u00e5 de bruke like store krefter p\u00e5 \u00e5 gi tilbake igjen, mener Kristin.<\/p>\n
\u2013 Da er det ingen tvil om at vi hadde greid \u00e5 berge spr\u00e5ket. Men myndighetene m\u00e5 forst\u00e5 at dette haster.<\/p>\n
Gir ikke opp<\/p>\n
Da Alma var yngre, h\u00e5pet hun at hun en dag skulle l\u00e6re spr\u00e5ket s\u00e5 godt at hun og bestefaren kunne snakke p\u00e5 kvensk sammen.<\/p>\n
Det rakk hun aldri f\u00f8r han gikk bort.<\/p>\n
Alma er ikke sikker p\u00e5 om hun noen gang kommer til \u00e5 l\u00e6re seg flytende kvensk.<\/p>\n
\u2013 Jeg h\u00e5per, men det er ikke sikkert at jeg f\u00e5r det til. Det skal s\u00e5 mye til, sier hun, og tar en kort pause.<\/p>\n
\u2013 Men jeg gir ikke opp.<\/p>\n
Hei!<\/p>\n
Har du innspill eller tanker etter \u00e5 ha lest saken? Eller har du kanskje noe du brenner for, en god historie eller et artig tips? Send meg gjerne en e-post!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det er mandag ettermiddag i desember. Elevene p\u00e5 Lakselv ungdomsskole i Porsanger kommune str\u00f8mmer ut i det kalde,…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":126514,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[10],"tags":[20,21,24,25,15,22,23,13,30,28,29,14,16,26,27],"class_list":{"0":"post-126513","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-norge","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-latest-news","14":"tag-latestnews","15":"tag-news","16":"tag-no","17":"tag-norge","18":"tag-norway","19":"tag-nyheter","20":"tag-overskrifter","21":"tag-top-stories","22":"tag-topstories"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115821548949988078","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/126513","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=126513"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/126513\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/126514"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=126513"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=126513"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=126513"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}