{"id":126576,"date":"2026-01-01T21:07:19","date_gmt":"2026-01-01T21:07:19","guid":{"rendered":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/126576\/"},"modified":"2026-01-01T21:07:19","modified_gmt":"2026-01-01T21:07:19","slug":"alt-er-under-press","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/126576\/","title":{"rendered":"– Alt er under press"},"content":{"rendered":"

– Disse protestene skiller seg f\u00f8rst og fremst gjennom varighet, form og symbolske uttrykk. Tidligere protestb\u00f8lger – som i 1999<\/a>, 2009<\/a>, 2017-2018<\/a> og 2019<\/a> – var i stor grad episodiske. De ble utl\u00f8st av konkrete hendelser og ble enten sl\u00e5tt raskt ned eller ebbet ut etter en periode med massiv represjon, sier Ardavan Khoshnood til Dagbladet. <\/p>\n

Han er f\u00f8dt i Teheran, men flyttet til Norge og seinere til Sverige. <\/p>\n

Han er i dag forsker ved Lunds universitet og spesialiserer seg blant annet i den iranske revolusjonsgarden, departementet for indre sikkerhet og etterretning, og landets utenrikspolitikk. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n ANGREP REGJERINGSBYGG: If\u00f8lge myndighetene ble et regjeringsbygg s\u00f8r i Iran angrepet onsdag. Foto: Handout \/ Fars News Agency \/ AFP \/ NTB\n <\/p>\n

Sentralbanksjefen har g\u00e5tt av \t<\/p>\n

Bakteppet for protestene som har brutt ut de siste dagene, er valutaen rials dramatiske kollaps s\u00f8ndag. Da m\u00e5tte man ut med hele 1,42 millioner rial for en amerikansk dollar. <\/p>\n

Da sentralbanksjefen Mohammad Reza Farzin inntok stillingen i 2022, l\u00e5 valutaen p\u00e5 430 000 mot dollaren. <\/p>\n

Allerede da hadde den steget voldsomt siden atomavtalen kom p\u00e5 plass i 2015. Da l\u00e5 den p\u00e5 32 000 mot dollaren. <\/p>\n

Farzin har n\u00e5 forlatt stillingen. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n \u00d8KONOMISK KRISE: Iran sliter med skyh\u00f8y inflasjon og prisvekst. Sanksjoner kommer p\u00e5 toppen av det hele. Foto: Fatemeh Bahrami \/ Anadolu \/ Abacapress.com \/ NTB\n <\/p>\n

– Vanskelig \u00e5 isolere og knuse \t<\/p>\n

Protestene har spredt seg til flere byer, inkludert Teheran. Butikkeiere har stengt d\u00f8rene i protest, og studenter har sluttet seg til. <\/p>\n

En video av en mann som sitter p\u00e5 bakken foran sikkerhetsstyrker<\/a> i hovedstaden, har g\u00e5tt viralt. <\/p>\n

If\u00f8lge lokale medier er seks mennesker drept i sammenst\u00f8t mellom demonstranter og sikkerhetsstyrker p\u00e5 \u00e5rets f\u00f8rste dag. <\/p>\n

If\u00f8lge Khoshnood har protester i landet – som de vi n\u00e5 ser – endret karakter, s\u00e6rlig etter Mahsa Aminis d\u00f8d i 2022. <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

Arrestert i Iran: D\u00f8de<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Protestene har n\u00e5 utviklet seg til en langvarig og desentralisert mobilisering. Selv n\u00e5r store demonstrasjoner sl\u00e5s ned, fortsetter motstanden i andre former: Gjennom slagord, symbolhandlinger, streiker, kulturelle uttrykk og hverdagslig ulydighet, sier han. <\/p>\n

– Dette gj\u00f8r bevegelsen langt vanskeligere \u00e5 isolere og knuse, fortsetter eksperten, om det som i dag utspiller seg i Iran.\u00a0<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n IRAN-EKSPERT: Ardavan Khoshnood, forsker ved Lunds universitet, har en mastergrad i statsvitenskap fra Malm\u00f6 University og en grad i etterretningsanalyse fra Lund University. Han har god innsikt i det iranske samfunnet og landets revolusjonsgarde og departement for indre sikkerhet og etterretning. Foto: Patrick Persson \/ www.pppress.se\n <\/p>\n

Regimekritikk \u00aboveralt\u00bb \t<\/p>\n

Khoshnood sier at en annen viktig forskjell med dagens protester, er hvor de kommer til uttrykk. <\/p>\n

– Regimekritiske slagord h\u00f8res ikke lenger bare i gatene, men ogs\u00e5 p\u00e5 arbeidsplasser, universiteter, under idrettsarrangementer, p\u00e5 T-baner og p\u00e5 basarer, sier han. <\/p>\n

Dette alts\u00e5 mot et vanligvis sv\u00e6rt undertrykkende regime som ikke er fremmed for \u00e5 sl\u00e5 ned kritikk og ulydighet. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n HANDELS- OG M\u00d8TEPUNKT: Iranere p\u00e5 en basar i Teheran denne uken. Foto: Atta Kenare \/ AFP \/ NTB\n <\/p>\n

– Hva kan disse protestene f\u00f8re til p\u00e5 sikt – hvilket potensial ser du for mobilisering og politisk endring? <\/p>\n

– P\u00e5 kort sikt er det lite som tyder p\u00e5 en umiddelbar politisk omveltning. Regimet har fortsatt betydelig represjonskapasitet og institusjonell kontroll. <\/p>\n

Samtidig peker utviklingen mot en langsiktig erosjon av regimets legitimitet, snarere enn et kortvarig oppr\u00f8r, tror Khoshnood.<\/p>\n

– N\u00e5r misn\u00f8yen normaliseres i hverdagslivet og ikke lenger er begrenset til spesifikke protest\u00f8yeblikk, blir styringen av samfunnet b\u00e5de dyrere og mer ustabil for myndighetene. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n P\u00c5 VEIENE: Demonstranter p\u00e5 veiene i Teheran denne uka. Butikkeiere og studenter er blant dem som deltar. Foto: Handout \/ Fars News Agency \/ AFP \/ NTB\n <\/p>\n

– Misn\u00f8yen vil best\u00e5 \t<\/p>\n

Samtidig utgj\u00f8r ogs\u00e5 den \u00f8konomiske situasjonen en grunnleggende og strukturell utfordring for myndighetene. <\/p>\n

– Kraftig inflasjon, stigende priser, svekket valuta og fallende kj\u00f8pekraft rammer brede lag av befolkningen og undergraver regimets gjenv\u00e6rende sosiale kontrakt, sier Khoshnood.<\/p>\n

If\u00f8lge ham kobles \u00f8konomisk misn\u00f8ye n\u00e5 i \u00f8kende grad direkte til politisk ansvar. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KRISEM\u00d8TER: Irans president Masoud Pezeshkian under et regjeringsm\u00f8te om den \u00f8konomiske situasjonen denne uka. Bak ham henger et bilde av landets \u00f8verste og religi\u00f8se leder, ayatollah Ali Khamenei. Foto: Det iranske presidentkontoret \/ Zuma Press Wire \/ NTB\n <\/p>\n

– Det er ikke lenger mulig \u00e5 forklare krisen som et midlertidig problem eller utelukkende skylde p\u00e5 ytre faktorer. For mange iranere fremst\u00e5r \u00f8konomisk sammenbrudd, politisk undertrykkelse og manglende framtidsutsikter som deler av samme systemkrise, sier Khoshnood.<\/p>\n

– Dette betyr at selv om protestene kan variere i intensitet, vil misn\u00f8yen best\u00e5. <\/p>\n

If\u00f8lge eksperten presses det iranske regimet n\u00e5 p\u00e5 tre fronter samtidig:<\/p>\n

– Regimet st\u00e5r derfor overfor en situasjon der \u00f8konomisk styring, politisk legitimitet og sikkerhetskontroll alle er under samtidig press, noe som historisk sett \u00f8ker risikoen for feilvurderinger og ustabilitet over tid. <\/p>\n

STRENGE LOVER: En kvinnelig student i den iranske hovedstaden Teheran skal ha blitt arrestert etter \u00e5 ha kledd av seg p\u00e5 universitetsomr\u00e5det, angivelig i protest mot strenge kleskoder. Reporter: Jostein Sletten \/ Dagbladet<\/p>\n

H\u00f8y risiko \t<\/p>\n

– Hvordan vurderer du risikoen demonstranter n\u00e5 utsetter seg for, og hvor langt tror du regimet vil la dette utvikle seg f\u00f8r de eventuelt sl\u00e5r det ned? <\/p>\n

– Risikoen for demonstranter er h\u00f8y og reell. Protester mot myndighetene i Iran kan f\u00f8re til arrestasjoner, fengsling, tortur og mange henrettelser, sier Khoshnood. <\/p>\n

Khoshnood beskriver myndighetenes forel\u00f8pige respons som m\u00e5lrettet og kalkulert, med selektive arrestasjoner fremfor kontinuerlig massevold. <\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/p>\n

– Strammer grepet<\/p>\n

<\/a><\/p>\n

– Dette skyldes trolig et \u00f8nske om \u00e5 unng\u00e5 hendelser som kan fungere som nye katalysatorer for mobilisering. <\/p>\n

Hvor langt regimet vil la dette utvikle seg, avhenger ogs\u00e5 av om protestene begynner \u00e5 true regimets kjerneinteresser: <\/p>\n

– For eksempel gjennom omfattende streiker i n\u00f8kkelsektorer eller tegn til splittelser i sikkerhetsapparatet. F\u00f8r slike terskler n\u00e5s, er det sannsynlig at myndighetene vil fortsette med punktvis, men hard, undertrykkelse, sier Khoshnood. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n D\u00d8DSSTRAFF: Bruken av d\u00f8dsstraff i politiske saker har blitt et stadig tydeligere virkemiddel for \u00e5 skremme befolkningen til taushet i Iran, if\u00f8lge Khoshnood. Foto: Morteza Nikoubazl \/ Reuters \/ NTB\n <\/p>\n

– Presidenten er moderat og har forst\u00e5else\t<\/p>\n

Dagbladet har ogs\u00e5 snakket med seniorforsker emeritus og tidligere direkt\u00f8r ved Nupi, Sverre Lodgaard. <\/p>\n

Han peker ogs\u00e5 p\u00e5 den store uforutsigbarheten om den \u00f8konomiske utviklingen som myndighetene og befolkningen i Iran n\u00e5 st\u00e5r overfor. <\/p>\n

– Generelt er den iranske \u00f8konomien i sv\u00e6rt d\u00e5rlig forfatning, og sanksjonene fra utlandet kommer p\u00e5 toppen av det hele, sier Lodgaard. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n SENIORFORSKER: Sverre Lodgaard, seniorforsker emeritus og tidligere direkt\u00f8r ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi). Han er ogs\u00e5 spent p\u00e5 hva USA og Israel kan komme til \u00e5 gj\u00f8re ut av situasjonen. Foto: John T. Pedersen \/ Dagbladet\n <\/p>\n

Han trekker paralleller til urolighetene i 2019. Da var det ogs\u00e5 \u00f8konomien som var bakgrunnen, og store demonstrasjoner spredte seg til en rekke byer og landsbyer. <\/p>\n

– Da ba ledelsen revolusjonsgarden om \u00e5 gj\u00f8re det som m\u00e5tte gj\u00f8res, sier Lodgaard. <\/p>\n

– Kan regimet bruke makt n\u00e5? <\/p>\n

– Presidenten er en moderat politiker som har sagt at det er forst\u00e5elig at folk er oppr\u00f8rt. Han n\u00f8rer ikke opp under oppr\u00f8ret ved \u00e5 v\u00e6re tverr. <\/p>\n

Masoud Pezeshkian er blitt omtalt som en mer reformvennlig president etter at hans forrgjenger, Ebrahim Raisi, d\u00f8de i en helikopterulykke i 2024<\/a>.<\/p>\n

ANGRIPES: Her angripes den statlige iranske TV-stasjonen IRIB under en nyhetssending. Reporter: Anabelle Bruun \/ Dagbladet<\/p>\n

Kronprins-alternativ: – \u00d8nsker dem bedre\t<\/p>\n

Khoshnood og Lodgaard trekker frem alternativer til dagens regime. <\/p>\n

– Det som har blitt stadig tydeligere, er at slagord til st\u00f8tte for monarkiet og kronprins Reza Pahlavi n\u00e5 h\u00f8res over hele landet, i sv\u00e6rt ulike sosiale og geografiske sammenhenger, sier Khoshnood. <\/p>\n

Dette betyr, if\u00f8lge eksperten, ikke at det finnes en samlet politisk enighet, men det signaliserer en tydelig ideologisk bruddlinje: <\/p>\n

Stadig flere uttrykker \u00e5pent st\u00f8tte til alternativer som ligger helt utenfor regimets egen politiske og historiske rammeverk. <\/p>\n

\"\"<\/p>\n

\n KEISER-S\u00d8NN: Irans siste sjah, eller keiser, Muhammed Reza Pahlavi, flyktet i 1979 under den iranske revolusjonen. Han d\u00f8de i Egypt \u00e5ret etter. Hans arving, s\u00f8nnen Reza Pahlavi, bor n\u00e5 i eksil i USA. Derfra oppfordrer han sine tilhengere til \u00e5 kjempe for regimeskifte gjennom ikkevoldelig sivil ulydighet. Foto: Abdul Saboor \/ Reuters \/ NTB\n <\/p>\n

Lodgaard viser ogs\u00e5 til s\u00f8nnen til Sjah Palavi, Reza Pahlavi, men legger til at han ikke har stor st\u00f8tte i Iran. <\/p>\n

– Det er en akt\u00f8r som ikke har all verdens st\u00f8tte i landet. Jeg \u00f8nsker det iranske folket bedre enn gjeninnsettelse av sjahen, sier han. <\/p>\n

\u00a0<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"– Disse protestene skiller seg f\u00f8rst og fremst gjennom varighet, form og symbolske uttrykk. Tidligere protestb\u00f8lger – som…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":126577,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[20,21,24,25,15,19,3228,22,23,17,18,13,30,28,29,14,16,1250,14870,26,27,412,5770],"class_list":{"0":"post-126576","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-breaking-news","9":"tag-breakingnews","10":"tag-featured-news","11":"tag-featurednews","12":"tag-headlines","13":"tag-hovedoppslag","14":"tag-iran","15":"tag-latest-news","16":"tag-latestnews","17":"tag-main-news","18":"tag-mainnews","19":"tag-news","20":"tag-no","21":"tag-norge","22":"tag-norway","23":"tag-nyheter","24":"tag-overskrifter","25":"tag-protest","26":"tag-regime","27":"tag-top-stories","28":"tag-topstories","29":"tag-utenriks","30":"tag-valuta"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115821887104743070","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/126576","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=126576"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/126576\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/126577"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=126576"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=126576"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=126576"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}