![\"\"](\"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/Motorsykkel+%28003%29.jpg\")
<\/p>\nDet er med sorg og vemod vi mottok meldingen om Knut-Petters bortgang den 03.12. 2025. Troms\u00f8 By har mistet en av sine mest markante og spennende personligheter i v\u00e5r tid.<\/p>\n
Teksten i d\u00f8dsannonsen var formet akkurat slik han \u00f8nsket og erkl\u00e6rte seg selv som, \u2013 \u00abv\u00e5r alles kj\u00e6re bygutt og propell \u2013 sukkert\u00f8yhandler Knut-Petter Tessem\u00bb.<\/p>\n
Knut-Petter var meget stolt av sin egen morsomme erkl\u00e6rte kj\u00f8pmannsstatus, som \u00absukkert\u00f8yhandler\u00bb. Det var akkurat denne varegruppen han likte best i starten. Og slik ble det i 1962, da han og hans kone Unn startet kiosk i Sj\u00f8gata 4. S\u00e5 overtok de deretter forretningen i Storgata 88 i 1965, etter hans mor og far.<\/p>\n
Uformell og fryktl\u00f8s var han hele sitt liv. Men han var jo ogs\u00e5 en vellykket forretningsmann. Men i det sjiktet betraktet han seg selv aldri. Han var rett og slett en lekende jordn\u00e6r \u00abarbeidskraum\u00bb, som f\u00e5 kunne sl\u00e5 f\u00f8lge med i tanker og gjerning.<\/p>\n
Han var f\u00f8dt med uro i kropp og sinn. Mor Magnhild (Nergaard ifra Lysnes) og far Kaare nede i Gr\u00f8nnegata hadde nok sin fulle hyre med \u00e5 t\u00f8yle den livlige krabaten. Da de flyttet til Idrettsveien 8, med eget g\u00e5rdstun og garasje str\u00f8mmet det nye venner til for \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 moroa med motorsykler og biler. Noen av oss vil kanskje sammenlikne hans ut\u00e5lmodighet og hurtigspirende id\u00e9rikdom med v\u00e5r kjente Troms\u00f8palme. Som kjent ikke lar seg p\u00e5virke av begrensninger etter som \u00e5rene g\u00e5r.<\/p>\n
<\/p>\n
Knut-Petter under ferdighetsl\u00f8pet p\u00e5 Valhalla i 1958. Han uttalte at \u00e5 kj\u00f8re over oljefat, planker og jordhauger med et egg i ei spiseskje i munnen var mest vanskelig, – \u00abmeinn \u00e6 klarte det\u00bb.
\n Foto: Privat\n <\/p>\n
Og slik var det ogs\u00e5 med Knut-Petter.<\/p>\n
I l\u00f8pet av 87 levde \u00e5r ble det skapt historier om hendelser og prosjekter. Som kanskje til og med har blitt gjenfortalt s\u00e5 mange ganger at sannheten kan ha blitt noe overdrevet. Akkurat slik historien ble presentert av journalist Knut Smistad. Han beskrev hum\u00f8rfylt da guttungen Knut-Petter hadde funnet en stor kveitekasse ved Fryserikaia. En passe farkost for \u00e5 ta seg ut til det kjente turistskipet \u00abStella Polaris, som l\u00e5 i s\u00f8ndre ytterhavn. Han ble heldigvis berget i siste liten av mannskapet p\u00e5 skipet, og satt i land \u2013 sier historien.<\/p>\n
Kanskje var det den hendelsen som l\u00f8ste ut hans evigvarende dr\u00f8m om \u00e5 f\u00e5 reise til sj\u00f8s. Han pr\u00f8vde det ogs\u00e5, fortalte han.<\/p>\n
Hvor den st\u00f8rste opplevelsen var at han fikk pr\u00f8vekj\u00f8re motorsykkelen sin p\u00e5 den store lasteluka. Han nevnte aldri at sj\u00f8syken overmannet han, til at han ble sendt hjem ifra sj\u00f8en for alltid.<\/p>\n
Men hjemme i Troms\u00f8 ventet i stedet plass p\u00e5 Heimly ungdomsskole p\u00e5 Finnsnes. N\u00e5r kompiser fleipet om at deres utdannelse var \u00ab2 netter p\u00e5 s\u00f8sterhjemmet\u00bb, ble de raskt tause. For han holdt i stedet frem om hans hele \u00e5r p\u00e5 \u00abHeimly\u00bb. Knut-Petter satte i alle fall spor etter seg der, da det i disse dager er noen eldre damer ifra s\u00f8rfylket som har meldt seg p\u00e5 minnesiden.<\/p>\n
S\u00e5 ble det eksersis p\u00e5 Helgelandsmoen. Han fortalte om en uforglemmelig og l\u00e6rerik tid, hvor han fikk tilgang p\u00e5 b\u00e5de verkt\u00f8y og solide kj\u00f8ret\u00f8y \u00e5 \u00f8ve seg p\u00e5. Den altomfattende interessen ble f\u00f8dt, om at det meste kunne \u00abskrues og mekkes\u00bb p\u00e5\u00bb.<\/p>\n
I sin mor og fars forretning i Storgata, \u2013 \u00abTessem Frukt og Tobakk\u00bb var det imellom \u00e5 hjelpe til for den unge Knut-Petter. Men han fikk ogs\u00e5 jobb som betongarbeider p\u00e5 Troms\u00f8brua. En historie blir fortalt om da han s\u00e5 \u00abKongeskipet\u00bb i ferd med \u00e5 passere.<\/p>\n
Impulsivt fant han p\u00e5 \u00e5 la seg fire ned ifra midtspennet for \u00e5 hilse p\u00e5 selveste kong Olav. Med viftende hender ble han i alle fall oppdaget av et forskrekket mannskap. De s\u00e5 at Knut-Petter ble berget opp av kollegaene ifra Nils Meland a\/s. En ulykke var n\u00e6re p\u00e5 den gangen.<\/p>\n
Det ble ogs\u00e5 tid til ungdomstid med venner, hvor de ofte m\u00f8ttes p\u00e5 Cafe N\u00f8den i Sj\u00f8gata. Noen venner undret seg over hans interesse for akkurat den kafeen. Knut-Petter drakk aldri verken \u00f8l, kaffe eller r\u00f8kte. De velkjente patentsm\u00f8rbr\u00f8dene til fru Michalsen tiltrakk heller ikke, men derimot blikket til den flotte og nye servitrisen som het Unn Hope.<\/p>\n
Da hun fikk ny jobb borte hos han Birger Hansen p\u00e5 \u00abAveny\u00bb, fulgte Knut Petter etter. Det ble utallige tekopper med hele sjarm\u00f8rregisteret eksponert ovenfor henne. Andre mange beundrerinner ble selvf\u00f8lgelig veldig skuffet. Slik ble det endelig han og Unn.<\/p>\n
Gifterm\u00e5l fulgte, og de etablerte bolig i Severin Ytrebergsgate. S\u00e5 kom Petter og Tone til verden. Sammen utviklet de betydelig n\u00e6ringsvirksomhet, og skapte begrepet \u00abKPT \u2013 Best og billigst midt i byen\u00bb.<\/p>\n
Hele byen fulgte med i annonser med morsomme temaer og ordvalg, med tilbud man ikke var vant til. Det var ikke alle \u00f8vrige kj\u00f8pmenn i byen like glade for. Unn og Knut-Petter overrasket b\u00e5de leverand\u00f8rer og konkurrenter, utvidet butikken og lykkes med stadig nye kunder.<\/p>\n
Mange husker enn\u00e5 episoden dagen etter at v\u00e5r kronprins H\u00e5kon Magnus ble f\u00f8dt (20. juli 1973). Langs hele Storgata ble det spent ut et banner i 1 meters bredde p\u00e5tegnet store norske flagg. Her var budskapet: \u00abVi gratulerer hele Norge med v\u00e5r nye kronprins, \u2013 i dag alle gr\u00f8nnsaker kun kr 2,95\u00bb. Avisene omtalte p\u00e5funnet med helsider og hum\u00f8rfylte kommentarer ifra kundene.<\/p>\n
Knut-Petter ble oppfattet av barn og ungdom som lekende, spennende og morsom \u00e5 v\u00e6re sammen med. N\u00e5r varer skulle kj\u00f8res ut eller det skulle deles ut noen passende oppgaver, vrimlet det rundt han. Vi h\u00f8rte ofte p\u00e5 barnelatter og god stemning ifra bakg\u00e5rden hos \u00abKPT, \u2013 best og billigst midt i byen\u00bb.<\/p>\n
Ogs\u00e5 den gang var \u00abdet tid for alt\u00bb, og ny virksomhet ble skapt. Alle husker vi suksessen \u00abGrillKnuten\u00bb p\u00e5 Stortorget. Kreativiteten og arbeidsinnsatsen gikk d\u00f8gnet rundt. Hvor bygningen ble konstruert og sveiset sammen av st\u00e5lbjelker og plater for egen h\u00e5nd. Selveste \u00abStabbur Nilsen\u00bb m\u00f8tte opp, og begeistringen han viste var nok en av de aller beste attestene Knut-Petter noen gang fikk.<\/p>\n
Midt p\u00e5 Stortorget stoppet Gunnar opp med f\u00f8lgende uttalelse, \u2013 \u00abden gutten hadde den riktige innstillinga, \u2013 her var det gode ideer og fart, \u2013 han m\u00e5 vi f\u00f8lge med og bes\u00f8ke neste gang\u00bb. Ett nytt grunnlaget var lagt for \u00f8konomisk fremgang for Knut-Petter og Unn. Og slik gikk det \u00abslag i slag\u00bb over \u00e5rene. Med bl.a. \u00abRestaurant Arkaden\u00bb, \u00abGr\u00f8nnegata nr. 100 a\/s\u00bb, og det store livsprosjektet til Knut-Petter \u2013 \u00abTEBA\u00bb g\u00e5rden oppe p\u00e5 Storgatebakken.<\/p>\n
Han ervervet hele kvartalet imellom Storgata og Rektor Steens gate. Ingen utbyggere i denne byen har verken f\u00f8r eller siden hatt slikt p\u00e5gangsmot med tro p\u00e5 egen ferdighet. Vi s\u00e5 Knut- Petter antrukket i skitten kjeledress med opptil 16 timers arbeids\u00f8kter i egen innkj\u00f8pt gravemaskin og lastebil.<\/p>\n
Det ble det br\u00e5k av. I avissidene fulgte det stadige historier om den stridige Knut-Petter, som hoppet bukk over det meste av formaliteter. Om naboer som mistet vann, og str\u00f8m som ble borte.<\/p>\n
S\u00e5 minnes vi den sanne historien om da \u00abrampen\u00bb inntok den aller siste g\u00e5rden i nord f\u00f8r rivning, og hadde fyrt opp i ovnen.<\/p>\n
Knut-Petter svingte gravemaskinen og kj\u00f8rte den store skufla inn igjennom loftsvinduet, og ristet det lille huset. Okkupantene forsvant vettskremt nedover imot \u00abNansens Plass\u00bb, fortalte forbipasserende. Men nabofruen \u00abvegg i vegg\u00bb, kom ut sjokkskadd og illsint. Knut-Petter fikk en reprimande han aldri glemte, fordi alle familiebildene hennes hadde falt ned av veggen.<\/p>\n
Ikke nok med det. En tidlig s\u00f8ndag morgen l\u00e5 et kumlokk midt i gata oppe p\u00e5 Storgatebakken, og opp av hullet som tilh\u00f8rte lokket dukket Knut-Petter opp. Hva i all verden utbr\u00f8t jeg forskrekket, \u2013 hva foreg\u00e5r? \u00abDu Rotvold, \u2013 \u00e6 m\u00e5 st\u00e6nge f\u00f8rr det l\u00e6k i tomta, kjerringen har mesta vainne, \u00e5 e f\u00f8rrbainna\u00bb.<\/p>\n
\u00abTeBa\u00bb g\u00e5rden ble selvf\u00f8lgelig ferdig, og alle lokalene ble umiddelbart leiet ut. Knut-Petter med Unn tett ved sin side hadde nok en gang \u00abskutt gullfuglen, og alle stridighetene ble raskt glemt.<\/p>\n
Underveis ble den store nye boligen i Tromsdalen bygget. Selvf\u00f8lgelig ble alt grunnarbeidet utf\u00f8rt for egen h\u00e5nd, og da dukket det opp Nord-Norges st\u00f8rste underjordiske private garasje. Endelig skulle hans store interesse for veteranbiler og motorsykler pleies en gang for alle. Bil og motorinteresserte str\u00f8mmet til, og lot seg imponere.<\/p>\n
Vi husker Knut-Petters deltakelse i ferdighetsl\u00f8p for motorsykler p\u00e5 \u00abValhalla\u00bb i 1957 med forbildet hans som stimulans. Hvem andre enn den ber\u00f8mte norske nordiske mester i speedway og banekj\u00f8ring, Basse Veem. Knut-Petter endte sin utfordrende motorsykkelkarriere til alles forskrekkelse, med \u00e5 teste ut \u00e5 kj\u00f8re over det fristende buede taket p\u00e5 nye Fokus Kino.<\/p>\n
Fisketurer ble det ikke s\u00e5 mange av, men derimot turer ut over hele fylket for \u00e5 se og kj\u00f8pe gamle biler og alt annet som kunne bli til noe. Uansett eventyrlige prosjekter, \u2013 Knut-Petter og Unn samlet seg alltid om at familielivet var viktigst. Akkurat som den godv\u00e6rs ettermiddagen i 1975, da han impulsivt invitere sine og nabounger med, for \u00e5 pr\u00f8ve ut hans nylakkerte oransje Willys Jeep 1942 modell. Opp over Turistveien i full fart s\u00e5 vi bilen fare forbi full av unger med skr\u00e5l og vinkende hender.<\/p>\n
Da gikk ferden inn i \u00abDalen\u00bb \u2013 opp fjellveien og videre imot Fjellheisen, hvor m\u00e5let intet mindre var \u00abFl\u00f8ya\u00bb. I ett v\u00e5tt myrhull like ved \u00abB\u00f8nntua\u00bb var moroa over. Dagen etter sto Knut-Petter i butikken og pekte opp imot den oransje prikken alle kunne se, som sto fast p\u00e5 fjellet.<\/p>\n
Butikken ble fylt med vantro og h\u00f8ylytt latter. Men det de ikke visste var at den samme kvelden sto Jeep\u2019en i kjellergarasjen i Severin Ytrebergsgate, nyvasket og klar for neste \u00abmilit\u00e6r\u00f8velse\u00bb.<\/p>\n
Utfordringer og sorg i livet hadde Knut-Petter erfaring med. Hans mor gikk bort altfor tidlig i 1960, og den gamle butikken i Storgata gikk konkurs. Familien Tessem ble satt p\u00e5 pr\u00f8ve, fortalte han. I deres eget liv m\u00e5tte de over mange \u00e5r ogs\u00e5 h\u00e5ndtere livssituasjonen til s\u00f8nnen Petter, som endte med tidlig d\u00f8d.<\/p>\n
S\u00e5 ble Unn kreftsyk og gikk bort i 2008, og som forandret aktiviteten og fremtiden til familien. Knut-Petters egen helsesituasjon forverret seg \u00e5rene etter, og i 2018 fikk han n\u00f8dvendig opphold p\u00e5 Mortensnes Sykehjem. Han ga uttrykk for stort savn etter Unn. Men fortalte ofte om sin takknemlighet overfor datteren Tone, til at han kunne ha det s\u00e5 bra som mulig. Ikke minst var han glad for bes\u00f8kene til vennene Leif Erik og Alf Roar, som senest i h\u00f8st tok han med p\u00e5 \u00abmimretur\u00bb med en staselig og passende engelsk \u00abBentley\u00bb.<\/p>\n
Han klaget aldri, og roste betjeningen for god omsorg. Derimot var han klar p\u00e5 at et liv var levd, og at tiden var kommet. Vi som bes\u00f8kte han, fant alltid avisene ligge ved stolen hans. Hver gang helt til det aller siste, var han engasjert omkring sin kj\u00e6reby Troms\u00f8. Den gode gamle og velkjente Knut-Petter fant vi frem til hver gang. Han som holdt hele byen i \u00e5nde med sin uendelige kreativitet og arbeidsinnsats, som beriket oss alle her i byen.<\/p>\n
Kj\u00e6re Knut-Petter, vi takker deg for din store samfunnsgjerning med p\u00e5gangsmotet og kj\u00e6rligheten du ga, som motiverte mange andre. Som ogs\u00e5 beriket oss med mye underholdning og moro i hverdagen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Det er med sorg og vemod vi mottok meldingen om Knut-Petters bortgang den 03.12. 2025. Troms\u00f8 By har…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":126607,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[5],"tags":[36,20,21,2445,24,25,15,19,22,23,17,18,692,13,30,28,29,14,1533,16,26,27,263],"class_list":{"0":"post-126606","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-overskrifter","8":"tag-art","9":"tag-breaking-news","10":"tag-breakingnews","11":"tag-byhistorie","12":"tag-featured-news","13":"tag-featurednews","14":"tag-headlines","15":"tag-hovedoppslag","16":"tag-latest-news","17":"tag-latestnews","18":"tag-main-news","19":"tag-mainnews","20":"tag-minneord","21":"tag-news","22":"tag-no","23":"tag-norge","24":"tag-norway","25":"tag-nyheter","26":"tag-opinion","27":"tag-overskrifter","28":"tag-top-stories","29":"tag-topstories","30":"tag-tromso"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115822119027364963","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/126606","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=126606"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/126606\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/126607"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=126606"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=126606"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=126606"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}