>> \u00c5rets beste spill k\u00e5ret av Gamer.no<\/a><\/strong><\/p>\n
\u00c5rv\u00e5kne lesere vil kanskje notere seg \u00d8ystein Fureviks<\/strong> favoritt fra 2025, et spill som ikke var representert p\u00e5 Gamer.nos liste over \u00e5rets beste spill. Tenk om godeste Furevik hadde hatt mulighet til \u00e5 bli med p\u00e5 diskusjonen, hvor annerledes ting kunne sett ut (i kommentarfeltet*) da. <\/p>\n Nu vel, heder og \u00e6re skal fortsatt deles ut en siste gang f\u00f8r vi snakker om det som ligger foran oss de neste 365 dagene. Og vi starter med v\u00e5r st\u00f8rste forkjemper for bybyggerspill og \u00abmindre spill som ikke trenger \u00e5 koste en skjorte og en arm\u00bb \u2013 Oda.<\/p>\n Oda Rygh <\/a><\/p>\n Coatsink Software\n <\/p>\n Mitt \u00e5rets spill<\/b>: Islanders: New Shores<\/p>\n Grunnlag<\/b>: Jadda jadda, det kom ut noen bangers i \u00e5r, alle kommer til \u00e5 si noe om Blue Prince eller Clair Obscur. Men det jeg har kommet tilbake til i time etter time mellom stressende greier, har v\u00e6rt Islanders: New Shores. En liten perle av en avslappende bybygger. Konseptet er besn\u00e6rende enkelt: Du har begrenset plass, og byggene har interaksjoner med hverandre som gir eller trekker fra poeng om de er innenfor hverandres radius. Det blir fort ikke s\u00e5 enkelt som det ser ut n\u00e5r du m\u00e5 huske \u00e5 sette av plass og legge bygg i riktig rekkef\u00f8lge. I tillegg er det ganske pent. Spillet har dessuten den funksjonen mobilspill har i nedetider: Ta det opp, pusle i et kvarter, og legg det vekk igjen.<\/p>\n J\u00f8rgen Bordal Andersen<\/b> <\/a><\/p>\n Kepler Interactive\n <\/p>\n Mitt \u00e5rets spill<\/b>: Clair Obscur: Expedition 33<\/p>\n Grunnlag<\/b>: Det er garantert ikke bare meg som har latt meg begeistre av denne fantastiske fargeklatten av et spill i denne redaksjonen, men i \u00e5r var det ingenting som kom i n\u00e6rheten av \u00e5 treffe s\u00e5 hardt som Clair Obscur gjorde for meg. Jeg kan nesten ikke huske \u00e5 ha opplevd at et spill leverer s\u00e5 sterkt p\u00e5 s\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter, fra den fantastiske verdenen til det fengslende og velspilte rollegalleriet. P\u00e5 toppen av det har du i tillegg et ekstremt tilfredsstillende og avhengighetsskapende turbasert kampsystem, og en oppriktig hjerteskj\u00e6rende historie om sorg og tap. Jeg beundrer s\u00e5 \u00e5 si alt Clair Obscur gj\u00f8r, og kommer til \u00e5 tenke p\u00e5 spillet i lang tid fremover.<\/p>\n Andreas Klebo-Espe <\/a><\/p>\n Landfall Games\n <\/p>\n Mitt \u00e5rets spill<\/b>: Peak<\/p>\n Grunnlag<\/b>: \u00c5 velge kun ett favorittspill i 2025 er neimen ingen enkel oppgave. \u00c5ret startet med herlig hjernetrim i The Roottrees are Dead og avsluttet med knakende god flerspilleraction i Arc Raiders. Innimellom var det ogs\u00e5 Blue Prince og Clair Obscur, som jeg ikke fikk s\u00e5 mye tid med takket v\u00e6re en utidig tommelskade. Alle fire, og enda noen, kunne raskt ha endt som min nummer \u00e9n. Til slutt landet jeg imidlertid p\u00e5 Peak, et spill jeg n\u00f8t hvert bidige sekund jeg spilte det. Det er noe magisk med et spill som skaper moro enten man jobber sammen eller pr\u00f8ver \u00e5 \u00f8delegge for hverandre. Ingen blir sure. Alle har det g\u00f8y, uansett om man kommer seg til fjelltoppen eller ikke. S\u00e5nn var det i hvert fall i min vennegjeng. Timesvis med latter og moro. Er det ikke det dataspill egentlig handler om?<\/p>\n \u00d8ystein Furevik <\/a><\/p>\n Bandai Namco\n <\/p>\n Mitt \u00e5rets spill<\/b>: Elden Ring Nightreign <\/p>\n Grunnlag<\/b>: 2025 har v\u00e6rt et typisk tettpakket spill\u00e5r, og tradisjonen tro har jeg vondt for \u00e5 trekke fram kun ett spill blant mine mange favoritter. N\u00e5r de h\u00f8ye herrer likevel stiller meg til veggs, m\u00e5 b\u00e5de Clair Obscur, Ball X Pit og Silent Hill f vike \u2013 for i \u00e5r har ingen spill kunnet m\u00e5le seg med Elden Ring Nightreign. Det usedvanlige flerspillerspillet tok meg med storm allerede fra start, og har egentlig bare fortsatt \u00e5 levere ekstraordin\u00e6re spillopplevelser gjennom \u00e5ret. F\u00f8rst i form av en s\u00e6regent brutal anmelderprosess, hvor alt var nytt, skummelt og ute etter \u00e5 ta meg av dage. Dernest har resten av \u00e5ret g\u00e5tt med p\u00e5 uregelmessige spill\u00f8kter med en god venn, og sammen har vi st\u00e5tt ansikt til ansikt med overmakta utallige ganger. Innimellom har vi kommet seirende ut, og desto flere ganger har det g\u00e5tt helt p\u00e5 tverke. Felles for hver eneste utflukt er den helt unike utforskertrangen og det enorme tempoet. Resultatet er mye frustrasjon, men ogs\u00e5 en uendelig mengde livsbejaende heiarop i m\u00f8te med makel\u00f8se monstre og sensasjonelle spesialangrep \u2013 og da t\u00e5ler man litt motgang i ny og ne.<\/p>\n Sofia Hariz <\/a><\/p>\n 11 bit studios\n <\/p>\n Mitt \u00e5rets spill<\/b>: The Alters<\/p>\n Grunnlag<\/b>: Som mange andre hadde jeg det g\u00f8y med popul\u00e6re titler som Clair Obscur: Expedition 33, Silent Hill f, Blue Prince og Arc Raiders. Det er vanskelig \u00e5 velge ett spill iblant s\u00e5 mange forskjellige sjangre, s\u00e5 jeg har valgt \u00e5 lande p\u00e5 det spillet som gav meg den mest unike opplevelsen i \u00e5r, og for meg var det The Alters. Ja, Gen KI-bruken er sykt kjipt, men ser man bort fra det (noe som vi har alle gjort med mange andre GOTY-deltagerne\/vinnere i \u00e5r) s\u00e5 gav The Alters meg en helt unik opplevelse jeg koste meg masse med. The Alters er et sci-fi eventyr som kommer til livet takket v\u00e6re Alex Jordans fantastiske stemmeskuespill, med en gripende og velskrevet historie og med en gameplay-loop ulik noe annet jeg har spilt i \u00e5r. En sjangerbrytende indie-perle med viktig tematikk rundt identitet og teknologi.<\/p>\n Mikkjell L\u00f8nning <\/a><\/p>\n Team Cherry\n <\/p>\n Mitt \u00e5rets spill<\/b>: Hollow Knight: Silksong<\/p>\n Grunnlag<\/b>: Egentlig hadde jeg tenkt \u00e5 svare DOOM: The Dark Ages p\u00e5 dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Men etter \u00e5 ha kjent dypt i hjertet, m\u00e5 jeg nok likevel si at det er Silksong som tar prisen for meg i \u00e5r. Til tross for at jeg ikke har maktet \u00e5 fullf\u00f8re det (enn\u00e5), er dette et spill som har gjort varig inntrykk p\u00e5 meg. Silksong har sendt meg p\u00e5 en emosjonell berg-og-dalbane. Fra frustrasjon og fortvilelse til eufori og stolthet. Det er helt dust hvor vanskelig dette spillet er til tider, men f\u00f8lelsen av \u00e5 beseire en sjef man har slitt med i halvannen time er n\u00e6rmest ubeskrivelig. Jeg har st\u00e5tt fast p\u00e5 tampen av andre akt en stund, men \u00e9n dag snart skal jeg finne mot og motivasjon til \u00e5 komme meg videre. Poshanka!<\/p>\n Fredrik Olimb <\/a><\/p>\n AdHoc Studio\n <\/p>\n Mitt \u00e5rets spill<\/b>:Dispatch<\/p>\n Grunnlag<\/b>: Jeg kunne svart Clair Obscur: Expedition 33 eller Blue Prince, men fordi begge har blitt grundig dekket i v\u00e5r egen liste over \u00e5rets beste spill, s\u00e5 vil jeg benytte en siste anledning til \u00e5 snakke litt om det velregisserte mesterverket som er Dispatch. En genuint morsom interaktiv historie med rollefigurer som ikke ligner noen andre \u2013 selv om protagonisten Robert Robertson III ironisk nok har utseende til en hvilken som helst Marvel-figur i en robotdrakt. Tid er en mangelvare for en sm\u00e5barnsfar, og jeg f\u00f8ler meg heldig som har f\u00e5tt oppleve et s\u00e5pass stramt og godt skrevet verk som Dispatch i en ellers sv\u00e6rt travel hverdag. Spillingen er minimal, og valgene bare delvis av betydning, men som en opplevelse, som noe som tar tiden din i l\u00f8pet av dagen i konkurranse med alt annet, er dette spillet helt der oppe i toppen av glede-per-minutt fra det siste \u00e5ret. <\/p>\n G\u00f8ran Solbakken<\/b> <\/a><\/p>\n Mitt \u00e5rets spill<\/b>: Hades II \/ Death Stranding 2<\/p>\n Grunnlag<\/b>: Det er nesten helt umulig for meg \u00e5 velge mellom to spill. Og det er ganske sjukt at spill som Clair Obscur og Blue Prince ikke n\u00e5r helt opp. Men n\u00e5r jeg oppsummerer spill\u00e5ret 2025 er de to spill som st\u00e5r over alle andre, og p\u00e5 helt forskjellig m\u00e5te. Hades II er en perfeksjonert oppf\u00f8lger, og det eneste \u00abnegative\u00bb jeg har \u00e5 si om spillet er at det er en oppf\u00f8lger. Her f\u00e5r du alt originalen gjorde s\u00e5 bra, bare mer, bedre og med meningsfulle forbedringer. I tillegg m\u00e5 jeg ha med Death Stranding 2, som ikke er et perfekt spill, men som uten tvil er den sterkeste spillopplevelsen jeg har hatt, ikke bare i \u00e5ret som har g\u00e5tt, men som st\u00e5r blant de aller beste gjennom mange \u00e5r med dataspill.<\/p>\n Josephine Le Berre <\/a><\/p>\n Fellow Traveller\n <\/p>\n Mitt \u00e5rets spill<\/b>: Citizen Sleeper 2: Starward Vector<\/p>\n Grunnlag<\/b>: Spill\u00e5ret mitt startet i skyene (til og med helt oppe i verdensrommet), noe som var litt synd, fordi da kan det jo i grunnen bare g\u00e5 nedover derfra. Jeg spilte sci-fi rollespillet Citizen Sleeper og oppf\u00f8lgeren Citizen Sleeper 2: Starward Vector rett etter hverandre p\u00e5 starten av \u00e5ret og ble s\u00e5 sjarmert at det inspirerte en av mine f\u00f8rste kronikker (\u00abN\u00e5r frihet er en illusjon\u00bb<\/a>). Citizen Sleeper: Starward Vector er et lite spill skrevet av \u00e9n person og traff en viktig nerve for meg med sin samfunnskritikk og genuine utforskning av utenforskap, kropp og samhold. Det er rett og slett bra mat for tankene, det er litt \u00e5 tygge p\u00e5 metaforisk og tematisk og det digger jeg. Sammen med atmosf\u00e6risk musikk, sjarmerende tegnestil og en tilfredsstillende \u00abgameplay-loop\u00bb var dette midt i blinken for meg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Som en siste prikk over i-en som har v\u00e6rt Gamer.nos dekning av \u00e5rets beste spill, avslutter vi med…\n","protected":false},"author":2,"featured_media":126797,"comment_status":"","ping_status":"","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[57],"tags":[30,28,29,65,63,64,66,70,69,67,68],"class_list":{"0":"post-126796","1":"post","2":"type-post","3":"status-publish","4":"format-standard","5":"has-post-thumbnail","7":"category-vitenskap-og-teknologi","8":"tag-no","9":"tag-norge","10":"tag-norway","11":"tag-science","12":"tag-science-and-technology","13":"tag-scienceandtechnology","14":"tag-technology","15":"tag-teknologi","16":"tag-vitenskap","17":"tag-vitenskap-og-teknologi","18":"tag-vitenskapteknologi"},"share_on_mastodon":{"url":"https:\/\/pubeurope.com\/@no\/115824407705612759","error":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/126796","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=126796"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/126796\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/126797"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=126796"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=126796"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/www.europesays.com\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=126796"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n <\/p>\n<\/p>\n
\n <\/p>\n<\/p>\n
\n <\/p>\n<\/p>\n
\n <\/p>\n<\/p>\n
\n <\/p>\n<\/p>\n
\n <\/p>\n<\/p>\n
\n <\/p>\n<\/p>\n
\n <\/p>\n<\/p>\n
\n <\/p>\n<\/p>\n